Canon SX200 IS

Svein Eriksen

Publisert 15. juni 2009

Overblikk

Canon SX200 IS er tredje kamera i kompakt ultrazoomklassen vi tester i denne runden. Testene av Olympus Mju-9000 og Samsung WB500 er publisert allerede, men testen av Panasonic TZ6 kommer snart.

Canon har hatt ultrazoomer lenge, men først og fremst litt større modeller i S-serien frem til S5 IS som kom i 2007. Høsten 2008 døpte Canon om denne serien til SX og lanserte modellene SX1 IS og SX10 IS som vi har testet her.

SX100 IS var det første av de kompakte ultrazoomene fra Canon, og selv om det bare er et drøyt år siden det kom på markedet har Canon allerede oppgradert det til SX110 IS. SX200 IS er ikke direkte beslektet med SX100 IS og SX110 IS (som fortsatt selges). Disse kameraene er laget vesentlig i plast mens SX200 IS er noe slankere, er laget i metall, bruker et kompakt Li-Ion-batterier i stedet for to AA-batterier, har større zoomområde og bedre vidvinkel.

Se detaljerte spesifikasjoner for SX200 IS her.

Kort sagt er SX200 IS en ny konstruksjon som er en mer direkte konkurrent til Panasonics TZ-serie som har dominert denne klassen de siste årene. Vil du vite hvor bra det har blitt så fortsetter testen her.

Canon SX200 IS er et kompakt superzoomkamera med 12x optisk zoom og kamerahus i metall. Objektiv som trekkes helt inn i når kameraet skrus av er positivt, men lysstyrken er dårlig på full tele. Kamerhuset er buet ut på høyre for å gi et lite grep, men det kunne gjerne hatt belegg med mer friksjon. Knappene er stort sett noe større enn hos konkurrentene, men fireveiskontrolleren og kontrollhjulet på baksiden er i minste laget.

Tretommers LCD er positivt selv om skjermoppløsningne ikke er spesielt høy. Søker mangler og skjermbildet er vanskelig å se i kraftig sollys. Batterilevetiden er middels og kunne gjerne vært ennå bedre.

SX200 IS har stort sett alt en 2009-modell kan tenkes å ha av automatikk, men det har de fleste konkurrentene også. Det som gjør at SX200 IS skiller seg ut i denne klassen er lukkerprioritert og blenderprioritert automatikk samt full manuell eksponeringskontroll. Bildeparametere kan justeres både indirekte via motivprogram eller ved å stille oppskarping, fargemetning og kontrast direkte.

SX200 IS gjorde det bra på hurtighetstestene. Autofokusen var blant de raskeste mens bilde-til-bilde hastigheten var mer middels. Brukervennligheten er bra uten være i noen særklasse. Canons menysystem fungerer godt, og ergonomien var også bra for et kamera i denne størrelsen, men her synes vi Canon kunne gjort det ennå bedre med enkle tiltak som bedre utforming av grepet og større fireveiskontroller.

Canon har gjerne bra farger, god hvitbalanse og generelt bra bildekvalitet og SX200 IS er intet unntak. Det blir imidlertid ingen toppkarakter for SX200 IS har også noen svakheter. Vi fant både feilbrytningsproblemer og relativt dårlige egneskaper ved høy Iso. Det er lett å få utbrente høylys i kontrastrike motiv, men det gjelder for de fleste kompaktkameraer.

Canon SX200 IS er et ganske kompakt ultrazoom og går greit i en jakkelomme. Det er likevel et av de større kameraene i denne klassen, merkbart større enn Olympus Mju-9000 og omtrent like stort og tungt som Samsung WB500.

SX200 IS virker solid med kamerahus i metall og objektiv som trekkes helt inn når det er skrudd av.

I tillegg til det røde kameraet vi fikk låne av Canon finnes SX200 IS også i sort og blått så her er det litt å velge i. De neste bildene er Canons produktbilder og viser alle varianter, men hvordan fikk de egentlig den løven til å sitte så rolig?.

SX200 IS har blits som ligger skjult i kamerahuset når det er skrudd av.

Det er ikke så uvanlig, men hver gang kamerat skrus på så slås blitsen opp. Det er første gang jeg har sett en slik løsning og på meg virket det veldig irriterende. Selv hvis blitsen er satt til av, heves den, og kameraet får en utvekst som det er lett å komme borti. Jeg opplevde imidlertid ingen problemer med at den hektet seg fast og blitsen har en ganske svak fjærbelastning og lot seg skyve ned selv om kameraet var på uten å ta noe skade av det. Den spretter opp igjen så fort den slippes, men her er det opplagt en ekstra del som slites hver gang kameraet skrus av og på.

SX200 IS har Canons vanlige løsning med en fireveiskontroller som er kombinert med et kontrollhjul. Dessverre er hjulet både lite og upresist i bruk, og mye dårligere enn på Canon G10 som vi testet tidligere i år. Det er også fare for å trykke en av knappene når man egentlig vil scrolle i en liste med hjulet. Mange av konkurrentene har imidlertid ikke noe hjul (eller tilsvarende løsning) for scrolling, og det er ennå verre. Knappene er litt større en på de fleste konkurrentene og fungerer greit.

Canon har ikke plassert noe på sidene av kameraet bortsett fra luken for som dekker USB og HDMI-porten. USB-porten er forøvrig kombinert med A/V-utgang..

SX200 IS har modusrattet på toppen. Zoombryteren er plassert foran utløserknappen, og høyre side av kameraet er litt buet for å gi et litt bedre grep. Canon har ikke kostet på en gummiert eller ruglete overflate på forsiden og materialet er ganske glatt. På baksiden er det derimot et ruglete felt der tommelen plasseres. Bildet av undersiden viser at stativfestet er veldig langt ut mot siden så kameraet havner ganske usentrert på et stativ. Til gjengjeld lar batteriluken seg åpne selv med en liten hurtigkobling for stativ montert. Kortplassen for SD/SDHC-kort er plassert under batteriluken.

SX200 IS virker velbygd med kamerahus av metall, et lite grep og litt større knapper enn konkurrentene. Totalt sett gir det bra ergonomi for et kamera i denne klassen uten å imponere spesielt på noe område. Vekten er blant de høyeste i klassen.

Canon SX200 IS har ingen direkte forgjenger, men minner mest om SX110 IS når det gjelder finesser. I forhold til dette er zoomomfanget øket fra 10x til 12x, men samtidig er blenderen blitt litt dårligere. Sammenlignet med de andre i denne klassen er spesifikasjonene til SX200 IS ganske typiske med F3.4-F5.4 som største blender.

Brennviddeområdet er 28-336mm i 35mm ekvivalente mål, det vil si middels vidvinkel til relativt lang tele. Reell brennvidde er 5.0-60.0mm og objektivet har innebygd bildestabilisator. Det stikker ganske langt ut ved full tele, men det var i hvert fall ikke noe særlig slark på vårt testeksemplar.

Canon SX200 IS, 28mm / Canon SX200 IS, 336mm

SX200 IS mangler i likehet med andre modeller i denne klassen søker så LCD-skjermen bør helst fungere i under alle mulige lysforhold.

Skjermen til SX200 IS som er tre tommer diagonalt er en av de største som brukes i dag, men oppløsningen er bare middels med 230000 punkter. Innsynsvinkel var bra, og skjermen fungerer selv i ganske kraftig lys med unntak av sol rett i mot hvor det lett blir mye reflekser. Her var skjermen til Olympus Mju-9000 klart bedre, mens skjermen til SX200 IS var marginalt bedre enn Samsung WB500 og Panasonic TZ6. Totalt sett bedømmer vi skjermen til SX200 IS som en av de bedre i klassen.

Canon SX200 IS har batterikapasitet oppgitt til 280 bilder, og det er typisk for kompakte ultrazoomer. Vi skulle gjerne ønsket oss litt bedre kapasitet, men i praksis er knappe 300 bilder greit nok for et kamera som ikke er rettet mot veldig kravstore brukere. Batterieliminator finnes som ekstrautstyr, mens et Li-Ion batteri og ekstern lader følger med som standard.

Canon SX200 IS har en av de mest komplette settene av funksjoner i denne klassen.

Nesten alle konkurrentene har strippet vekk det meste av manuelle og halvautomatiske funksjoner som lukkerprioritert og blenderprioritert automatikk. Eneste unntak er Samsung WB500 som gir mulighet for helmanuell eksponeringskontroll, men med en begrensing på to blendere er ikke den veldig nyttig. SX200 IS har derimot alle vanlige eksponeringsprogram fra full auto til full manuell kontroll av tid og blender. Den grønne Auto-innstillingen velger motivprogram selv, og finner for eksempel ut når makro bør brukes.

Bildeparametere kan også justeres, enten ved å velge forhåndsdefinerte program som Vivid, Nøytral, Sort-Hvit osv, eller ved å stille kontrast, fargemetning og oppskarping individuelt.

Kameraet lagrer filer i JPG-format, med to valgfrie komprimeringsgrader. Filstørrelsen varierer uvanlig mye med motivet, men vi kunne likevel tenkt oss en Superfine innstilling slik Canons mest avanserte kameraer har.

Lysmåleren har matrisemåling, sentrumskonsentrert gjennomsnitt og spot. Det er mulighet for blitskompensasjon og eksponeringskompensasjon, men bracketing mangler.

Autofokusen bruker enten ett senterpunkt eller ansiktsgjenkjenning i P/A/S/M-modus, men kameraet velger selv AF-punkt ved bruk av full auto. Manuell fokus med forstørret senter av bildet er også mulig. Både følgefokus og kontinuerlig fokus kan velges i menyen.

Iso går fra 80 til 1600, mens 3200 finnes i motivprogram og da med maks 3 megapiksler.

Canon har hatt mulighet for automatisk kontrastoptimalisering (i-Contrast) siden Digic IV prosessoren kom sist sommer, og denne funksjonen kan enten brukes mens du tar bilder eller i etterkant mens bildene redigeres i kameraet. Det finnes også en del andre editeringsfunksjoner som kan brukes i avspillingsmodus.

Bildene under viser ett eksempel med og uten bruk av i-Contrast (under opptak).

Stabilisator

Canon bruker stabilisator som er plassert i objektivet og regnes gjerne som en av de beste på markedet. Vi tok to testserier med full tele på 1/20 sekund og plukket ut det beste med og uten stabilisator. 1/20 sekund og 336mm (ekvivalent) tele er det ikke så enkelt å håndholde, og selv med stabilisator kunne bildet vært litt skarpere. Merk at bildene er tatt med Iso 200 og det reduserer også inntrykket av skarphet noe, men det er uansett ganske tydelig at bildet tatt med bruk av stabilisator er vesentlig skarpere.

Makro

Canon oppgir nærgrensen til 0cm i super-makromodus for SX200 IS - og det stemte. Bildet til høyre viser en linjal som ligger helt inntil fronten av objektivet. Ulempen med å være så nærme er at det er lett å komme borti frontlinsen, og lett å skygge for motivet. SX200 IS har vanlig makromodus i tillegg hvor det er mulig å zoome, mens supermakro er låst til full vidvinkel. Med vanlig makro varierer nærgrensen fra knappe 2cm til omtrent 90cm avhengig av brennvidden. Minste område SX200 IS kan ta bilde av er ca. 20x26mm, og som bildet over viser er det da en del fortegning, og skarpheten synker ut mot hjørnene.

Video

SX200 IS tar opp video med 1280x720 punkter, 30 biler per sekund og mono lyd. Det finnes også flere lavere kvaliteter. Stabilisatoren fungerer i videomodus, men ikke den optiske zoomen.

Bildevisning

SX200 IS både analog utgang og Hdmi.

Canons kompaktkameraer har gjerne hatt relativ rask fokusering. Det gjelder SX200IS også som scorer jevnt bra i fokustestene.

Ved 100mm er det delt førsteplass med Olympus.

På full tele er SX200 IS også blant de beste i klassen.

Autofokustestene gjøres med bra lysnivå til å være innebilder og SX200 IS var både rask og presis i fokuseringen. I dårlig lys blir autofokusen tregere, og SX200 IS hadde i noen få tilfeller problemer med å finne fokus i lite lys og med lavkontrast motiver. SX200 IS har hjelpelys for fokusering i mørket, men klarer å fokusere med i ganske lite lys selv om det er skrudd av.

To sekunder på å starte og ta et bilde er tregt, men litt bedre enn snittet for ultrazoomer som har mye optikk som skal skyves ut før kameraet er klart.

Utløserforsinkelse måles med kameraet prefokusert og uten blits var forsinkelsen nesten ikke målbar. Med blits var resultatet på omtrent to tideler, noe som er ganske gjennomsnittelig for kompaktkameraer.

Bilde-til-bilde hastighetene er målt med 4GB Sandisk Extreme III SD-kort. Seks bilder på ti sekunder gir en ventetid på drøyt et sekund mellom hvert bilde.

Seriebildetesten utføres uten autofokus mellom hvert bilde. SX200 IS var raskere enn med enkeltbilde, men ganske langt bak Panasonic TZ6 og Samsung WB500.

Ladetiden for blits var ganske lang og SX200 IS greide bare tre bilder i løpet av ti sekunder.

Filoverføringshastigheten med USB-tilkobling var ganske typisk for USB2 med knappe 5MB/sekund.

Canon har et velprøvd brukergrensesnitt som stort sett fungerer meget bra. Hovedmenyen er oversiktelig og grei, mens hurtigmenyen som kommer frem når Func-knappen trykkes inn gir mulighet for å endre de viktigste innstillingen som Iso, bildekvalitet, hvitbalanse osv. Canon har forøvrig justert litt på hurtigmenyen siden sist og selv om den forrige versjonen var litt raskere i bruk er forskjellene ikke store. Menysystemet kan vises i en rekke språk, inklusiv norsk.

SX200 IS har litt større knapper enn de nærmeste konkurrentene og det er en fordel, men hjulet rundt fireveiskontrolleren er både lite og litt upresist. Grepet på høyre side er bare en fortykning av kamerahuset og ikke min favoritt. Samsung WB500 hadde en tilsvarende konstruksjon, men det var mer forseggjort med gummiert felt som gjorde at kameraet satt bedre i hånden. SX200 IS virker ganske raskt i de fleste situasjoner og LCD-skjermen er rimelig bra og en av de største i klassen.

Canons programvarepakke er en av de mest komplette standardpakkene som følger med kompaktkameraer, men vi har ikke gjort noen testet av den her.

SX200 IS fortjener opplagt en god karakter for Betjening og Brukervennlighet, men selv om det er lite å trekke for er det heller ikke mye som imponerer i forhold til konkurrentene.

Se bilder i full størrelse i galleriet.

SX200 IS har 12MP og 12x zoom, ganske imponerende spesifikasjoner for et så lite kamera, men det betyr også moderat lysstyrke for objektivet og veldig høy pikseltetthet som stiller store krav til optisk kvalitet. Optimal bildekvalitet er neppe det viktigste for de som velger kameraer i superzoomklassen, men vi oppfatter likevel bildekvalitet som en veldig viktig egenskap.

Oppløsning

I oppløsningstesten sammenligner vi med Olympus Mju-9000 som har tilnærmet samme antall piksler og Panasonic TZ6 som har 10MP. SX200 IS gjør det bra i denne testen med et bilde uten artefakter og litt høyere oppløsning enn konkurrentene.

Canon har gjerne vært en av de bedre ved høy Iso, men vi forstår ikke helt hva de tenkte på da de justerte støyreduksjonen til SX200 IS. Det er riktignok svært lite støy og det er detaljer igjen i bildet som er tatt med Iso 1600, men hele bildet virker diffust på grunn av den kraftige støyfjerningen.

Diffraksjon

Diffraksjon reduserer oppløsningen på alle kameraer når objektivet blendes ned og problemet blir større jo mindre pikslene er (på samme blender). 12MP fra en 1/2.3 tommers sensor gir diffraksjonsproblemer og redusert oppløsningen allerede ved F5.6, og med F8.0 er effekten veldig tydelig.

Imatest

Mens SX200 IS fikk ga ganske høy oppløsning ganske nærme senter av bildet bruker Imatest et utsnitt som er hentet mye nærmere kanten av bildet og SX200 IS gir et klart dårligere resultat der enn i senter.

Canon SX200 IS / Samsung WB500 / Panasonic TZ6 / Olympus Mju-9000

Hovedkort

Bildene under er tatt med kameraene innstilt på laveste Iso og SX200 IS gjengir bra med detaljer i senter av bildet. Hjørnet er derimot dårligere og litt softere. Ikke like ille som Olympus Mju-9000, men dårligere enn de beste superzoomene.

Rådhuset

Rådhusbildene er de samme som ble vist i testen av Olympus Mju-9000.

Canon SX200 IS / Samsung WB500 / Olympus Mju-9000 / Panasonic TZ6 / Canon SX1 IS

Med utsnitt i 100% er det tydelig forskjeller på bildene. SX200 IS klarer seg bra i konkurransen og gjengir klart mer detaljer enn Mju-9000 og WB-500. Forskjellen til TZ6 og SX1 IS er derimot mindre til tross for at SX200 IS har 2MP mer enn disse kameraene.

Akershusbildene er tatt med de samme fem kameraene som ble brukt i sammenligningen over.

Canon SX200 IS / Samsung WB500 / Olympus Mju-9000 / Panasonic TZ6 / Canon SX1 IS

Resultatene er veldig like forrige serie når det gjelder detaljgjengivelse med Olympus som dårligst, fulgt av Samsung i midten og SX200 IS, TZ6 og SX1 IS som gir ganske like resultat. Dette bildet inneholder både høylys og ganske mørke områder og SX200 IS har helt utbrente høylys på båten til venstre, mens både WB500 og SX1 IS har greid å bevare litt tegning i disse områdene. I skyggeområdene er det antydning til støy på SX200 IS-bildet til tross for at dette er tatt med laveste Iso, men det er så lite at det ikke vil være synlig på kopier i ”normal” størrelse.

Feilbrytning

Feilbrytning er spesielt synlig i overgangen mellom mørke og lyse områder og gir misfargede piksler. Lampestolpen mot lys himmel til høyre i bildet av Stortinget gir ofte den effekten hvis det er noe problem. Vi viser først bildene skalert til 560 pikslers bredde og det er variasjoner både i hvitbalanse og eksponering. SX200 IS skiller seg mest ut med enn litt lysere eksponering enn de andre og himmelen har mistet nesten all tegning.

Canon SX200 IS / Samsung WB500 / Olympus Mju-9000 / Panasonic TZ6

SX200IS har en blålilla stripe i overgangen mellom lyse og mørke områder og feilbrytning var synlig på en del bilder med høy kontrast ut mot kantene. Vi ser det ikke som noe stort problem, men både WB-500 og TZ6 er bedre på dette området.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.

Bildekvalitet ved høy ISO

I tabellen under viser vi utnitt fra senter av hovedkortet med høy Iso-innstilling. SX200 IS klarer seg middels bra, men spesielt bildet på Iso 1600 er diffust og ødelagt av mye støyfjerning.

Bildene under inneholder et utsnitt av bildet til høyre for Iso-verdier fra 80-1600. Utsnittet er valgt på et område som var relativt mørkt for å illustrere hva som skjer med bildekvaliteten i "skyggeområder" når Iso økes.

Som på hovedkortbildene over er det lett å se at mye detaljer er borte ved de høyeste Iso-verdiene, men siden orkideen ikke har like fine dtaljer og brå overganger som hovedkortet er ikke kvalitetstapet fullt så synlig.

Canon tok virkelig i da de justerte støyreduksjonen for SX200 IS. Kurven er ekstremt flat og som bildeksemplene vi har vist illustrerer forsvinner det mye detaljer og det ser nesten ut som det har vært dugg på frontlinsen ved Iso 1600.

Canon SX200 IS
Samsung WB500
Panasonic TZ6
Olympus Mju-9000

Eksponering og dynamisk omfang

Figuren under viser resultat fra testen av dynamisk omfang i Imatest. SX200 IS er OK på lav kvalitet, men ligger dessverre under snittet i store deler av Iso-området med høy kvalitet.

Grafen under viser en sammenligning med en del av konkurrentene for høy kvalitet.

Farger/Hvitbalanse

Fargegjengivelsen er testet med Imatest og det er en del avvik fra idealet både med manuell og automatisk hvitbalanse. Resultatet er imidlertid ikke avskrekkende på noen måte og helt på høyde med konkurrenten. Hvitbalansen fungerte forøvrig bra på bildene som ble tatt i testperioden.

Manuell hvitbalanse Canon SX200 IS / Automatisk hvitbalanse Canon SX200 IS

Oppsummering bildekvalitet

Med 12MP gir SX200 IS ganske bra oppløsning under ideelle forhold og er en av de beste i klassen på dette området. Fargegjengivelse og hvitbalanse var også bra, men dynamisk omfang var bare middels. Det er stor fare for utbrente høylys i kontrastrike motiv, men det er et generelt problem for denne typen kameraer. SX200 IS har noen feilbrytningsproblmer og det gjør at skarpheten er litt dårligere ut mot hjørnet enn i senter av bildet. Ved Iso 400 var detaljnivået allerede redusert, men bildene bra fortsatt OK for vanlig bruk på skjerm og små til middels kopier, men på Iso 800 og spesielt 1600 var kvaliteten dårlig, også i forhold til de beste konkurrentene.

Bra kamerhus i metall, litt lite grep og kronglete fireveiskontroller.

Lengste tele i klassen for kompakte ultrazoomer, men beskjeden lysstyrke.

Søker mangler. Skjermen er relativt stor og fungerer bra, men det kan være vanskelig å se søkerbildet i sterkt lys.

Oppladbart Li-Ion batteri og lader følger med. Kapasiteten er bare middels og det hadde vært god plass til et større batteri.

Klassens beste manuell muligheter samt full pakke med automatiske funksjoner.

Autofokusen fungerte raskt og presist.

Bra bilde-til-bilde hastighet og generelt rask respons. Seriebildefrekvensen var lavere enn hos de beste konkurrentene.

Bra menyssytem, litt større knapper enn det som er vanlig i denne klassen trekker opp. Grepet er lite og burde hatt belegg med bedre friksjon.

Generelt bra bildekvalitet, men litt feilbrytning og dårlig kvalitet ved høy Iso gjør at enkelt konkurrenter er et hakk bedre.

Da jeg skrudde på Canon SX200 IS første gangen trodde jeg at det var noe galt med kameraet fordi blitsen poppet opp idet kameraet ble skrudd på. Etter å ha sjekket alle innstillinger uten å få stoppet elendigheten var jeg klar til å returnere kameraet, men leste heldigvis bruksanvisningen først – og oppdaget at det skulle være slik. Etter noen ukers bruk har jeg begynt å venne meg til denne finessen, men jeg vil anbefale potensielle kjøpere om å sjekke at de liker dette designet.

Det er mulig blitsløsningen har påvirket helhetsinntrykket av kameraet for jeg synes ofte at Canon gjør en veldig god jobb med sine kompakte modeller, men SX200 IS klarte aldri å overbevise helt til tross for at det har mange sterke sider. 12x zoom imponerer selv om lysstyrken gjerne kunne vært litt bedre. SX200 IS er velbygget, har en av de største skjermene i klassen og er ett av de få kompakte ultrazoomene som gir full manuell kontroll over eksponeringen.

SX200 IS gir mange muligheter for å justere bildeparametre, men vi skulle gjerne sett en ekstra JPG-kvalitet med lavere komprimering. I bruk er SX200 IS rimelig raskt til å fokusere og bilde-til-bilde hastigheten er også bra.

Menyene fungerer godt, men forrige generasjon var litt raskere i bruk. Selv om SX200 IS ikke er større enn at det går i en jakkelomme er det en av de største modellene i denne klassen. Ergonomien er OK, men grepet er ganske lite og mangler et gummiert eller ruglete område.

Prismessig lå SX200 IS ganske midt på treet da jeg sjekket priser i juni 2009. Samsung WB500 og Olympus Mju-9000 var noe rimeligere, mens Panasonic TZ6 var marginalt dyrere. Alle disse modellene har sterke og svake sider så det er umulig å si at ett er best, men for den som ønsker mulighet for blenderprioritert eller lukkerprioritert automatikk er SX200 IS eneste alternativ i øyeblikket.

Les også

Fire kompakte ultrazoomer