Harald N. Røstvik skriver i et leserinnlegg i Rogalands avis:
Det store problem i dagens arkitektur er den uvettige bruk av glass som arkitekter beskriver. Det reises fremdeles glassbygg hvor ytterveggene er glass fra gulv til tak. Aftenbladets nybygg er et slik eksempel som er pussig å observere i en miljøbevisst tid. Hvilken signaleffekt! Det fører til kaldtras og i kalde perioder til et enormt oppvarmingsbehov. I isolasjonsverdi er en glassveggflate, sammenlignet med en godt isolert veggflate, omtrent som et hull i veggen i varmetapsforstand. Det er såpass ille at det på sikt kan skade glassets renommé når det fører til store energiregninger i en tid med økende oppmerksomhet omkring klimaendringer og krav til mer rasjonell energibruk og redusert kjølebehov.
Utfordringen i dag går mer og mer i retning av å designe nybygg som er så energieffektive at de knapt trenger tilført energi utover det maskiner og mennesker tilfører. Det er fullt mulig med dagens teknologi. Det er dette som da også undervises i de arkitektskoler i verden som ligger i fremste rekke her. Med denne type bygg blir det meningsløst å montere lyssystemer som skal avgi varme.
I et femårig EU prosjekt – BRITA, som inkluderte 23 avanserte fagmiljøer i åtte europeiske land og som avsluttes våren 2008, har vi avdekket et betydelig potensial for å halvere behovet for kjøpt energi gjennom rimelige tiltak i eksisterende offentlige bygg. Byggtypene vi har studert og bygd om er; universitet, rådhus, skole, kirke og kontor. Resultatet ble oppnådd med enkle, rimelige midler; bedre isolasjon, bedre vinduer, nattsenking, bevegelsessensorer, annen automatisk styring og solvarme. Resultatene fra prosjektet skal nå spres til framtidens arkitekter via et EU støttet prosjekt som utvikler nye læremidler for en rekke av de mest framtidstenkende arkitektskolene i Europa. Vi har i dette prosjektet i tillegg til de norske arkitektskolene i Trondheim (NTNU), Bergen (BAS) og Stavanger (fiuni) satt i gang kurs ved arkitektskolene i Milano, Stuttgart og Athen og vi er i forhandlinger med en rekke andre, blant annet i London.
Lærebøkene skrives altså nå om. De gamle var utgått på dato. De nye er basert på ny kunnskap vitenskapelig basert og bygd på forskning og demonstrasjonsbygging som etterprøves, måles og dokumenteres. I disse nye lærebøkene spiller elektrisk lys som varmeenergikilde en minimal birolle.
Er lysbruk strømsløsing eller varme? - Rogalands Avis
Det store problem i dagens arkitektur er den uvettige bruk av glass som arkitekter beskriver. Det reises fremdeles glassbygg hvor ytterveggene er glass fra gulv til tak. Aftenbladets nybygg er et slik eksempel som er pussig å observere i en miljøbevisst tid. Hvilken signaleffekt! Det fører til kaldtras og i kalde perioder til et enormt oppvarmingsbehov. I isolasjonsverdi er en glassveggflate, sammenlignet med en godt isolert veggflate, omtrent som et hull i veggen i varmetapsforstand. Det er såpass ille at det på sikt kan skade glassets renommé når det fører til store energiregninger i en tid med økende oppmerksomhet omkring klimaendringer og krav til mer rasjonell energibruk og redusert kjølebehov.
Utfordringen i dag går mer og mer i retning av å designe nybygg som er så energieffektive at de knapt trenger tilført energi utover det maskiner og mennesker tilfører. Det er fullt mulig med dagens teknologi. Det er dette som da også undervises i de arkitektskoler i verden som ligger i fremste rekke her. Med denne type bygg blir det meningsløst å montere lyssystemer som skal avgi varme.
I et femårig EU prosjekt – BRITA, som inkluderte 23 avanserte fagmiljøer i åtte europeiske land og som avsluttes våren 2008, har vi avdekket et betydelig potensial for å halvere behovet for kjøpt energi gjennom rimelige tiltak i eksisterende offentlige bygg. Byggtypene vi har studert og bygd om er; universitet, rådhus, skole, kirke og kontor. Resultatet ble oppnådd med enkle, rimelige midler; bedre isolasjon, bedre vinduer, nattsenking, bevegelsessensorer, annen automatisk styring og solvarme. Resultatene fra prosjektet skal nå spres til framtidens arkitekter via et EU støttet prosjekt som utvikler nye læremidler for en rekke av de mest framtidstenkende arkitektskolene i Europa. Vi har i dette prosjektet i tillegg til de norske arkitektskolene i Trondheim (NTNU), Bergen (BAS) og Stavanger (fiuni) satt i gang kurs ved arkitektskolene i Milano, Stuttgart og Athen og vi er i forhandlinger med en rekke andre, blant annet i London.
Lærebøkene skrives altså nå om. De gamle var utgått på dato. De nye er basert på ny kunnskap vitenskapelig basert og bygd på forskning og demonstrasjonsbygging som etterprøves, måles og dokumenteres. I disse nye lærebøkene spiller elektrisk lys som varmeenergikilde en minimal birolle.
Er lysbruk strømsløsing eller varme? - Rogalands Avis
Strømsløsing eller varme?
19:48
Energisparing
Norsk gjenvinningsindustri bidrar til å redusere norske klimagassutslipp med ca. sju prosent. Dette kommer frem gjennom en rapport som Norsk Industri har lagt fram og som tar for seg klimavirkninger av eksisterende og fremtidig gjenvinning. 
Miljøverndepartementet har, i samarbeid med Deltasenteret, gjennomført en bred prosess med sikte på å avklare noen sentrale sider ved begrepet universell utforming. Konklusjonene er nedfelt i et sluttdokument som vil danne grunnlag for videre arbeid med universell utforming på ulike sektorer. Universell utforming som rettslig standard vil det bli arbeidet videre med i forbindelse med ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov. 
Innlegg
