29 april 2006

Empire State Building er oppført i Art Deco-stil, og låner sitt navn fra staten New York, som også ble kalt The Empire State.

Bygningen ligger på Fifth Avenue, mellom 33. og 34. gate på Manhattan og er et imponerende stykke ingeniørkunst, ikke minst byggetiden tatt i betraktning: 381 meter ble bygd på litt over ett år.

Bygningen stod ferdig i 1931, og har dermed 75 års jubileum i år. Dette er imidlertid også en utmerket grunn for å få vist fram noen av bildene til den amerikanske fotografen Lewis Hine. Han dokumenterte mye av byggeprosessen og mange av bildene han tok fra Empire State Building har blitt klassikere.

Det ble bygd mye i New York under jobbetiden på 1920-tallet, men etterkrakket i 1929 forsvant optimismen. Likevel sto Chrysler Building (med det karakteristiske spiret som skimtes i bakgrunnen på bildet til høyre) ferdig det året, og knapt to år senere ble Empire State Building verden høyeste bygning.

Noen fakta om Empire State Building:
  • 102 etasjer og er 381 meter høy pluss en antenne på 62 meter.
  • President Herbert Hoover innviet Empire State Building den 1. mai 1931. Byggeperioden var på ett år og 45 dager, og fremdeles er ingen bygning av tilsvarende størrelse blitt bygget hurtigere.
  • Tegnet av arkitektfirmaet Shreve, Lamb & Harmon Associates.
  • Empire State Building var verdens høyeste bygning helt til det første tårnet i World Trade Centre sto ferdig i 1972.
Les mer om Empire State Building i Wikipedia, mest på engelsk, noe på norsk.



Flere av Hines bilder finner du hos George Eastman House:
Let Children Be Children (travelling exhibit)
THUMBNAILS INDEX
Ellis Island Series
THUMBNAILS INDEX
Empire State Building Series
THUMBNAILS INDEX
Selected Prints
THUMBNAILS INDEX
Lewis Wickes Hine (negatives)
THUMBNAILS INDEX

Empire State Building, fotografert av Lewis Hine

28 april 2006

Statsbygg har besluttet å ikke videreføre prosjekteringen av vinnerutkastet fra plan- og designkonkurransen for ny Kunsthøgskole i Bergen. Prosjekteringen blir derfor stoppet og det vil bli lyst ut en ny konkurranse.

Statsbygg har avdekket en rekke kostnadskrevende løsninger underveis i prosjekteringen.

- Det har ikke vært mulig å se disse utfordringene før skisseprosjekteringen var gjennomført. Særlig har takløsningen vært problematisk, sier administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg.

I løpet av prosjekteringsprosessen har entreprisekostnadene økt med om lag 85 millioner kroner i forhold til konkurransens utgangspunkt på 330 millioner kroner. Kompleksiteten i prosjektet har bidratt til at prosjektpremissene nå avviker vesentlig fra det som lå til grunn for plan- og designkonkurransen.

Statsbygg er svært opptatt av å bevare konkurranseinstituttets seriøsitet. Det er umulig å videreføre prosjektet slik det har utviklet seg uten at Snøhettas vinnerutkast blir grunnleggende forandret.

Beslutningen åpner for å finne frem til en ny, egnet løsning for Kunsthøgskolen i Bergen. Det skal lyses ut en ny konkurranse i løpet av høsten 2006.

Oppdatering 30.04.06:

Arbeiderpartiets Anne Elisa Tryti har ledet både Statens byggeskikksutvalg og Norsk Form og sier til BT at dette vitner om at det ikke lenger eksisterer noen statlig arkitekturpolitikk:

- Det er en kulturpolitisk skandale. Åse Kleveland fikk i sin statsrådstid knesatt en statlig arkitekturpolitikk. Det ble laget egne estetiske retningslinjer for Statsbygg. Tanken var at offentlige bygg skulle være signalbygg og gode eksempler på sin tids fremste arkitektur, forteller hun.

Leder i NALs konkurransekomite, siv.ark. MNAL Niels Marius Askim, er heller ikke særlig begeistret for Statsbyggs håndtering av saken. Til Arkitektnytt sier han at Statsbygg ikke viser respekt for konkurranseinstituttets seriøsitet når de fratar Snøhetta oppdraget. Han mener Statsbygg i denne situasjonen har to alternativ:

– Enten får Statsbygg gå tilbake til Kunnskapsdepartementet og besørge økte rammer, eller så må Snøhetta få mulighet til å arbeide videre med et revidert utkast.

Dersom Statsbygg velger å gjennomføre en ny konkurranse, mener Askim at NAL ikke bør gi sin støtte til dette, og dermed heller ikke oppnevne jurymedlemmer.


Statsbyggs pressemelding.



Oppdatering 04.05.06:

PRESSEMELDING 02/05 - 2006 kl. 12:00

KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN – PROSJEKTERINGEN STOPPES

Snøhetta vant sommeren 2005 konkurransen om ny kunsthøgskole i Bergen. Statsbygg gjennomførte konkurransen på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet (nå: Kunnskapsdepartementet.) Konkurransen vakte stor internasjonal interesse og fikk usedvanlig god oppslutning. Ved fristens utløp, 17. januar 2005, hadde 63 arkitekt-kontorer fra 14 forskjellige land meldt seg på designkonkurransen om det "prestisjefulle" (Statsbyggs utsagn) bygget som etter planen skulle stå ferdig høsten 2008.

Seks utvalgte prosjekter fra internasjonalt toneangivende arkitekt-kontorer ble tatt opp til juryering. Snøhettas prosjekt ble av en samlet jury, kåret til vinner. Statsbygg hadde ledervervet i juryen. I juryens uttalelse heter det blant annet: " Vinnerutkastet er friskt og viljesterkt " og videre vurderte juryen vinnerutkastet " som det mest utviklingsdyktige plankonseptet av samtlige i konkurransen med tanke på brukerbehov og fleksibilitet. Det store taket åpner for ulike klimatiserte soner og uterom, både på bakkeplan og på terrasser dannet av underliggende plan. Med dette utkastet får kunsthøgskolen et samlende tak som spenner over bygningsmassen og store deler av tomten. Dette gir en spennende fjernvirkning og vil være interessant å se ned på fra fjellsiden."

Prosjekteringen av skisseprosjektet startet opp høsten 2005 etter kontrakts- forhandlinger med Statsbygg der konkurranseutkastet var grunnlag for forhandlingene. På grunnlag av Statsbyggs egne vurderinger av prosjektets ambisjoner og kompleksitet ble prosjektets kostnadsramme økt fra 330 mill kroner til 360 mill kroner som grunnlag for kontraktsinngåelsen.

Taket utgjør det viktigste elementet i byggets estetiske fremtoning. Det utgjør byggets gjenkjennelighet og personlighet og gjør bygget stedstilpasset i forhold til Store Lungegårdsvann og landskapsrommet for øvrig. På bakgrunn av dette forhold, samt juryens uttalelser, har bearbeiding av taket i skisseprosjektfasen vært en forutsetning for at de arkitektoniske og funksjonelle betingelsene skal kunne opprettholdes. Bearbeidelsen av taket har blitt utført i dialog med Statsbygg og Bergen kommune.

Snøhetta synes det er meget uheldig at det kun er taket som trekkes fram som kostnadsdrivende faktor. Det økonomiske helhetsbildet er svært komplekst, og det er flere viktige kostnadsdrivende faktorer som er avdekket i prosjekteringsarbeidet så langt:

• Vanskeligere grunnforhold enn forutsatt
• Mer komplisert fundamentering, som må relateres til eksisterende toglinje og framtidig bybanetrasè, enn forutsatt
• Byggets programmerte volum (etasjehøyder på over 5 meter)
• Høy grad av fleksibilitet mellom rom og funksjoner
• Byplanmessige forhold
• Manglende realitetsbehandling av byggeprogrammets kostnadsmessige konsekvenser i programfasen

Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at de grunnleggende premissene for konkurransen ikke er endret som følge av prosjekteringen. Kostnadsbildet har med andre ord først blitt realitets-behandlet i forbindelse med leveransen av skisseprosjekt.

Snøhetta har under hele prosjekteringen forutsatt at Statsbygg har hatt den nødvendige departementale forankring av prosjektet, og en kontinuerlig dialog med Kunnskapsdepartementet om prosjektets økonomiske rammer og arkitektonisk ambisjonsnivå.

Prosjekteringsgruppen og Snøhetta har, så vel fra Statsbygg som fra brukerne i KHIB, fått svært positive tilbakemeldinger gjennom hele prosjekteringsperioden og anerkjennelse for det profesjonelle nivået som leveransene er utarbeidet på. Snøhetta støtter KHIB og deres ståsted i denne situasjonen og forstår svært godt at de ikke ønsker en videre utsettelse og samtidig måtte gi avkall på den felles kunnskap som er opparbeidet av alle aktører gjennom prosjekteringsfasen så langt.

Vi vil ikke her kommentere de formelle aspekter ved avviklingen av arkitektkonkurransen, og eventuell ny arkitektkonkurranse. Vi henviser imidlertid til en pressemelding som Norske Arkitekters Landsforbund sendte ut den 28.04.06 angående disse forhold.

Snøhetta beklager at Statsbygg har valgt å stanse prosjekteringen.

Kunsthøgskolen i Bergen stoppes

27 april 2006

Kombinasjon av det historiske og det nyskapende har vært utgangspunktet for Snøhettas skisser. Å utfordre grenser og å ligge ett skritt foran er to fellesnevnere høyteknologien og jazzen favner. Den nye scenen ivaretar disse elementene, og vil bli unik i sitt slag.

Scenen er 35 meter lang og 16 meter bred, og vil ha plass til opp til 1000 publikummere under tak, og noen tusen stående ute. Den er laget av oppblåsbar plast med en åpning i den ene enden som slipper lyset ned på scenen.

Kongsberg Jazzscener as har skrevet under en produksjonsavtale med den italienske leverandøren Canobbio, en leverandør som har gjort seg bemerket med en rekke prosjekter, bl.a. til EXPO 2002 og Venafro Resarch Center i Italia.

Scenen vil åpne for nye muligheter, med større og annerledes arrangement enn tidligere, sier styreleder i Kongsberg Jazzfestival, Odd Bjørkgård. Scenen vil også kunne taes i bruk av andre aktører, til nye og spennende arrangement.

Kongsberg Jazzfestival - Den nye scenen.

Snøhettadesignet scene

25 april 2006

At arkitektbransjen må orientere seg mot utenlandske prosjekter er gammelt nytt, men ikke desto mindre har dette blitt synliggjort gjennom European 8. Alle de norske tomtene som har vært med er blitt vunnet av arkitektuer med utgangspunkt i utlandet. Norske Malarchitecture er imidlertid kåret til vinnere i Liesing i Wien med prosjektet "Suburban block".

Juryen sier dette om prosjektet:

"Of the three second-stage approaches dealing with the subject of flexible individualized housing, this project has the greatest potential for being developed further.

The proposal is both coherent and flexible in its re-invention of a type: the block as a mat – a reference to Le Corbusier's unité d'habitation, albeit in a flat form – has an important development potential regarding its programming; the mixed use is organized crosswise as in a vertical mega structure, thus the diagonal as an ascending link, with the bridge over the Südbahn railway line (realisation of which is not yet certain), seems appropriate even if the bridge is not built.

Moreover, the proposal seems to use the bridge - of which there is only a hint in the design - as a pretext for developing a new type for the local context. Its large scale fits the surrounding projects and the Südbahn railway line and hence tries to create a closed urban area with different collective areas and equipment.

The challenge of the mega structure regarding social tensions is taken up by developing a strategy of typological ruptures inherent in the proposal. In this sense, the proposal could mean a re-formulation and re-development of the mega-structural housing projects of Red Vienna. Both the patio dwellings and the dwellings with an access balcony should be revised regarding lighting and the inner spatial organization, but in view of the elasticity of the structure this should not be a problem."


Europan 8 - Austria.

"Suburban block" vinner i Wien

24 april 2006

"Harrytur til Syden" får ny mening etter å ha besøkt Tropical Island noen mil utenfor Berlin. Ta en gammel luftskip-hangar, 360 meter lang, 210 meter bred, og med 107 meter under taket. Spa inn sand, fyll opp med vann, anlegg regnskog, strender, og laguner, alt fordelt på 66.000 kvadratmeter. Deretter er det bare å skru tempen opp til 25 grader og kjøre på med tilstrekkelig mat, og ikke minst drikke. Det hele toppes med "etnisk" underholdning, og den litt svette sydenstemningen er på det nærmeste der.

Om ikke annet, stedet er et vannvittig heftig byggverk med dimensjoner som overgår alt annet jeg har vært inne i. 24/7 er forresten ikke tull, Tropical Islands er døgnåpent og du kan om du ønsker det overnatte i telt.

En nødvendig motvekt tilbys av kunstneren Sabina Jacobsson som har laget installasjonen Holiday Home/My Tropical Island research.

Ved hjelp av store foto, videoprojeksjon, skulpturer og lyd gjenskaper hun stemninger de fleste forbinder med fjorårets chartertur til Mallorca. I videoinstallasjonen My Tropical Island gir hun oss et innblikk i et av konsumkulturens konstruerte ferieparadiser. Like utenfor Berlin er en gammel flyhangar omformet til et tropisk ferieparadis for solhungrige tyskere.

Jacobsson avslører drømmen om den perfekte ferien som en utopi, et produkt uten rot i virkeligheten. Dette er bokstavelig talt en boble – i ferd med å sprekke? Hennes foto og video fra "ferieparadiser" avkler reiselivsbrosjyrenes retusjerte foto og viser med ironisk snert hvor absurd en slik ferie er.
(Jacobsson i Galleri F15)

Tropical Islands Resort Berlin-Brandenburg.

24/7 of fun - Tropical Islands

23 april 2006

Massachusetts Institute of Technologys avdelign for Architecture + Ecology + Urban Design sysler med byplanlegging i ordets videste forstand.

Skjønt prosjektet som er gjennomført i samarbedi med General Motors og Frank Gehry er i høyeste grad relevant for fremtidens bymiljø.

Designet er kanskje ikke så oppsiktsvekkende ved første øyekast, ikke helt ulike Daimler-Chryslers Smart-biler (som forøvrig ser ut til å danne utgangspunkt for et nytt norsk el-bil-konsept). Faren for å forsveksle disse konseptmodellen med Smart er imidlertid liten.

En ting er at den ene modellen er laget for å kunne stables sammen, en annen skal kunne henges opp når de ikke brukes. Fremdriften sikres ved el-motorer plassert i navet på alle fire hjul, som førovrig kan dreies i alle retninger og dermed sikre optimal fremkommelighet i trange bymiljø.

At prosjektet også har et åpenbart miljøpotensiale understrekes av at GM antyder at de vil introdusere prosjektet i Kina. Der skal det fremdeles være mulig å påvirke folks holdning til å eie og bruke bil:

The automobile and the 20th-century city co-evolved, each adapting itself to the other. The outcome of this process has been unprecedented personal mobility, but its cost has been high—measured in terms of noise, pollution, traffic jams, excessive fossil fuel consumption, road injuries and deaths, urban sprawl, and land-use patterns that do not support social interaction. Reducing personal mobility has not turned out to be an acceptable way of cutting this cost, and incremental improvements in automobile efficiency and safety have not proven to be sufficient. A more promising strategy is to change the fundamental relationship of the car and the city—to provide the 21st-century city's inhabitants with better opportunities to practice good mobile citizenship.

Good mobile citizens continually make decisions that minimize risks of injury to themselves and others, minimize unnecessary consumption of resources, and minimize waste and pollution. They act not only in their own self-interest, but also for the common good, and their public presence contributes to a sense of vibrant community.

To encourage and assist such intelligently ethical behavior, mobile citizens might be provided with automobiles that are not just dumb transportation devices, but intelligent inhabitants of their cities—wheeled robots that perceive, learn, remember, reason, and provide sophisticated, context-aware assistance and advice. Such smart city cars could combine networked, embedded intelligence with drive-by-wire driver interfaces, new propulsion systems, intelligent outer skins, and new vehicle architectures.

Alternative bybil-ideer

15 april 2006

Jonathan Ive flyttet fra England og tok en jobb hos Apple i 1992. På denne tiden hadde imidlertid selskapet gått seg vill i skyggen av konkurrentene, og ledelsen var ikke spesielt åpen for de sprø innfallene til Ive og kollegene hans.

Det var først da Steve Jobs igjen entret sjefsstolen i 1997 at Ive fikk sitt store gjennombrudd. Jobs bad Ive og teamet hans om å lage en billig og kompakt datamaskin. En oppdatert versjon av Apple sin banebrytende Macintosh, som var blitt lansert i 1984. Ifølge ryktene skal Jonathan Ive ha presentert iMac som han alt hadde utviklet, men som var blitt skrinlagt av den foregående ledelsen.

iMac-en innebar nytenkning hvor Ive i løpet av sin research gikk så langt som å konsultere med folk i sukkertøysindustrien for å finne ut hvordan han skulle klare å skape den gjennomsiktige plastikken i sine nye maskiner.
Likevel, alt har ikke vært like vellykket: Blant Ives tidlige prosjekter hos Apple var Newton, en håndholdt datamaskin som lå langt forut for sin tid men som ikke levde opp til forhåndsomtalen. En annen flopp var den lekre Cube-maskinen, som ikke levde opp til de strenge kvalitetskravene til Apple-fansen.

Ive bruker ikke tid på hva konkurrentene holder på med, samtidig som han heller ikke er særlig begeistret for buken av fokusgrupper og andre former for brukermedvirkning i designfasen. Han tilhører dermed en tradisjon hvor et produkt står og faller på sin egen funksjonalitet.

Mannen som reddet Apple - bt.no.

Apples redningsmann

13 april 2006

Valdres Tremiljø har utviklet et miljøvennlig hyttekonsept som er fritt for kunstige stoffer som plast, glassvatt og lim.

Hyttemodellene byr på moderne arkitektur i kombinasjon med bruk av lokale trevarer fra Valdres. Hyttene i massivtre er en moderne tømmerhytte, med betydelig flere variasjonsmuligheter en de tradisjonelle laftekonstruksjonene.

Materialer som skrues sammen til elementer på 36 cm bredde med not og fjær. Av miljøhensyn brukes det ikke lim i elementene. Disse elementene brukes i både gulv, vegger og tak. De bygges normalt på mellom 14 og 17 cm tykkelse og tilleggsisoleres utvendig med trefiberplater og panel. Innvendig får elementene enn glatt overflate uten synlige skruer eller spiker på gulv vegg og tak.

Hyttene produseres inne på verkstedet, og sentrale deler prøvemonteres. Elementene får tette sammenføyninger, så det kreves normalt kun belisting rundt dører og vinduer. Dette betyr at når alle elementer er på plass, er hytta nesten ferdig innvendig.

Valdres Tremiljø- Massivtre.

Hyttemodellene, tegnet av sivilarkitekt Mikael Øvergaard.

Hytter i massivtre

Bygninger står for hele 40 prosent av det totale energiforbruket og halvparten av elforbruket i Norge. Men det er faktisk mulig at en bygning kan dekke hele sitt energibehov med hjelp av doble fasader med integrerte energisystemer.

Potensialet er stort, men utfordringene mange og byggekostnadene høye. Det viser et femårig forskningsprosjekt. Målet med prosjektet har vært å få fram ny kunnskap og nye verktøy for framtidig utvikling av avanserte bygningsfasader. Slike fasader kan utnytte fornybar energi og ny teknologi slik at behovet for tilført energi reduseres, samtidig som inneklimaet forbedres. Oppdraget gikk ut på å samle inn informasjon om dobbeltfasader og formidle dette til brukerne, det vil si prosjektets industripartnere Glassbransjeforbundet og Hydro Aluminium, samt norske arkitekter.

Som et ledd i prosjektet ble brukerne av to bygninger i Norge med doble fasader intervjuet; Hamar rådhus, som sto ferdig i 2001, og en bygning på NTNU i Trondheim, som fikk ny glassfasade i 2000. I tillegg har prosjektgruppen studert erfaringer fra flere bygg i Tyskland.

Doble fasader vil øke kostnadene i et byggeprosjekt. - Akkurat nå er vi inne i en periode hvor det er stor interesse for glassfasader hos arkitekter og byggherrer. Det er nok det materialet som gir de mest prisgunstige løsningene, mener Aschehoug. Han tviler likevel på om norsk industri blir ledende på dette området: - I Norge lager vi de beste konvensjonelle vinduene i verden, men vi mangler den typen industri som kan ta tak i utviklingen av nye fasadetyper.

Norges forskningsråd.
Informasjon om prosjektet ved NTNU.

Smarte fasader kan gjøre bygninger selvforsynt med energi

09 april 2006

I bilbransjen har de noe de kaller «gliders», det vil si vanlige bilmodeller som har alt utstyr bortsett fra motor og batteri. Det er slike Miljøbil Grenland vil ta inn og montere elmotor og batteri i.

Spennende, ikke minst med tanke på Smarts øvrige modeller.

Miljøbil Grenland vil i første omgang ta utgangspunkt i en Smart For Two, som skal benytte det siste innen lithium-batterier fra et kanadisk selskap.

Batteriene krever åtte timer lading fra en vanlig stikkontakt med 16 ampere sikring. Det gir 29 kilowatt-timer, noe som er nok til å kjøre el-bilen 200 kilometer.

Produsenten har testet batteriene i 40 kuldegrader uten merkbar forringelse av effekten. Bilen vil koste nær 200.000 kroner, men dette vil bli tjent inn i form av lavere drifstkostnader og gratis bomringpasseringer.

Batteripakken veier rundt 365 kilo, og bilen blir omtrent 200 kilo tyngre enn den tilsvarende bensinmodellen. Motoren yter 55 kW (tilsvarende 75 hk), men elmotorer gir full kraft helt fra start. Toppfarten blir 110 km/t.

Produksjonskapasiteten blir på 500 biler i år, 1500 neste år. Dessuten kan det bli montering av bilen ved Norsk Hydros anlegg utenfor Shanghai i Kina.

Så er det bare å vente på en stilig fireseter. Problemet med to-seterene er jo at de utelukkende fokuserer på matpakke- og budkjøring, der avgiftsfritak i byene er det fremste salgsargumentet. Straks du skal hente to under i barnehagen og stikke innom butikken på veien kan du like godt se deg om etter noe annet. En interessant bil nummer to ville imidlertid vært Smarts firedørs-utgave. Kan den leveren til litt i overkant av 200.000 begynner vi å snakke om et potensielt massemarked, men ditto miljøgevinst.

Ny norsk el/bil

08 april 2006

Figro-bygget på Leangen, fra 1960. Foto AdressavisenAdresseavisen har undret seg over at det fremdeles står en rekke bygninger med buete skalltak i Trondheimsområdet, og at alle disse bygningene er satt opp i en meget avgrenset periode rundt 1960. Modernisering og effektivisering var stikkord for skalltakbyggene, de er selvbærende og medførte dermed at man kunne unngå trange rom med stolper og pilarer.

Skalltakene ble tatt i bruk både fordi det dannet en sterk og lett konstruksjon og fordi det hadde estetiske verdier. Arkitekter som tok denne teknologien i bruk var blant andre Herman Krag (som også tegnet Studentbyen på Moholt, Siemens, politihuset og Kunstindustrimuseet), samt Ottar Heggenhouen som avisen har intervjuet.

- Joda, jeg husker skalltakene.

- Var de et utslag av at dere arkitekter hadde gått litt lei av funksjonalismens rette linjer og ville slippe dere løs?

Sivilforsvarets beredskapslager tegnet av Arnstad og Heggenhouen i 1959. Foto Adresseavisen- Nei, dette var i høyeste grad også funksjonalisme. Utgangspunktet mitt var funksjonen, å lage en sterk konstruksjon som ga store åpne flater i bygget der man samtidig fikk inn mye lys fra glassflatene i gavlene. Men det var fint hvis det samtidig ble et pent bygg.

Sønnen Per som har tatt over arkitektfirmaet Heggenhouen, er for ung til å være «bue-arkitekt», men han leder oss til ingeniørfirmaet Harboe og Leganger der sivilingeniør Reidar Skogli har svaret på hvorfor buetakene forsvant:

- Det var sterke tak, men de var meget arbeidskrevende å bygge. Forskalingssnekkerne hadde litt av en jobb og etter hvert ble lønninger mer kostbart enn betong og armering. Senere fikk vi også nye typer betongelementer med større spenn, forteller Skogli og gjør oppmerksom på at vi har oversett skalltakbygg på Peterson på Ranheim, også fra 1959.


Da arkitektene tok bølgen.

Skalltak i Trondheim

07 april 2006

Handlingen i den franske filmen Renaissance er lagt til året 2054, ganske nøyaktig 100 år etter at den opprinnelige DSen havnet på tegnebrettet. Citroën foreslo lot sine designerne jobbe sammen med filmskaperen for å skape en tenkt DS anno 2054.



Det endelige resultatet er i tråd med Citroëns tradisjoner. Fronten har trekk fra de siste konseptbilene til Citroën, og som vanlig i Citroëns design er det en rekke detaljer som fremhever original eleganse oppi all dynamikken.

Filmen har nettopp hatt premiere i Frankrike og har fått strålende kritikker. For å se Paris i år 2054, sjekk ut filmens hjemmesider.

Ellers kan du jo nyte originalen...

En film som viser noe av prosessen finner du her: Citroën imagine la voiture de 2054

Futuristisk Citroën DS

05 april 2006

Bygning på branntomta i Nordre gate, TrondheimJuryen har etter en gjennomgang valgt ut åtte prosjekter som de spesielt vil se nærmere på. De har særlig festet seg ved prosjekter som på forskjellig og spennende vis representerer en bykultur der nye funksjoner og nytt liv etableres i eksisterende by- og bygningsstrukturer.

Så kan en jo spørre seg hva Pilestredet Park gjør på listen....

Befaring
Befaring skjer 2.- 5. mai i Tromsø, Trondheim og Oslo-området, der juryen spesielt vil se på følgende prosjekter.

2. mai Tromsø:
- Fokuskvartalet, med bibliotek, rådhus og kino
- Paul Bjørviksgt. 1-3 (to eldre industribygg i havneområdet)

3. mai Trondheim:
- St. Olavs Hospital (nervosenter, laboratoriesenter og kvinne-barnklinikk – byggefase 1)
- Branntomta (gjenoppbygging av kontor, butikk og boligbygg i sentrum)

4.- 5. mai Oslo:
- Pilestredet Park (sentralt bykvartal m/bl.a. boliger i eksisterende og ny bebyggelse)
- "H 16" (kontorer, undervisningslokaler og boliger i Hausmannsgate16)
- HovedstadsAksjonen (oppussing av byrom, plasser og gater i Oslo sentrum)
- Bislett stadion

Den endelige vinneren offentliggjøres i forbindelse med et fagarrangement i Arendal kulturhus 1. juni i år.

Over 70 forslag til byggeskikkpris 2006

04 april 2006

Kunnskapsdepartementet har stoppet videre prosjektering av Snøhettas vinnerutkast til nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen.

Statsbyggs har vært i møte med Snøhetta om en videre bearbeiding av prosjektet i samsvar med de økonomiske rammene som er gitt fra departementet.

Et mulig alternativ er også at konseptutviklingen må starte på nytt med andre arkitekter. Uansett vil den tidligere framdriftsplan med mulig innflytting i 2009 bli sterkt forskjøvet.

Departementet presiserer at Statsbygg fortsatt skal arbeide for nytt bygg for kunsthøgskolen. Skisseprosjekt som ble lagt fram i begynnelsen av mars, blir av Departementet vurdert som for dyrt.

- Avgjørelsen om å stoppe prosjektet i sin nåværende form er en stor skuffelse for kunsthøyskolen, sier rektor Nina Malterud. Avgjørelsen innebærer et formidabelt brudd med de klare målsetningene om et signalbygg som lå til grunn for arkitektkonkurransen.

- Dette er et nederlag for norsk arkitektur, for staten som byggherre og for Bergen by, sier Malterud.

- Et nederlag for norsk arkitektur

03 april 2006

Industridesigneren Per Finne (37) fikk frie tøyler da han gikk i gang med å designe Hardanger Bestikk sin nye serie «Zara».

Hardanger Bestikk gjør det godt, ikke minst fordi bedriften er flinke når det gjelder å se designet som noe mer enn visuell og praktisk form. Økonomisk produksjon er like viktig, i det minste dersom det er et mål å holde på produksjonen her i Norge, noe jo Norsk Stål har hatt problemer med.

- Alt for mange fokuserer berre på sjølve designet til bestikket. Men dei må og vera i stand til å sjå totalpakken. Vi i verksemda må vera i stand til å produsera det som vert designa, innafor dei rammene vi har. Per Finne tek omsyn til dette, seier Rune Leikvoll, dagleg leiar for verksemda i Kinsarvik.

«Zara» er den første serien Per Finne har designet helt alene. Resultatet er stilrent, et bestikk uten mønster og med runde former. Tankene går unektelig i retning av Tias Eckhoffs «Tiki», designet for Norsk Stålpress for en årrekke siden, samtidig som det også er klare forskjeller.

- Før eg tok til med arbeidet rota eg litt i gamle bestikkskuffer. «Zara» er på mange måtar inspirert av eldre bestikk. Det er mykje større enn forgjengarane, og har kanskje eit snev av kvinnekropp i seg, smiler Finne. Både gaffel og skei bøyer seg elegant opp frå bordet.

- Med «Zara» har eg vore oppteken av at forma i seg sjølv skal vera nok. Då treng ikkje bestikket ornament i tillegg. Det er mjukt, spenstig og røft, seier Finne. Storleiken på bestikket er og tilpassa utviklinga til tallerker.


«Zara» har så langt blitt godt mottatt på messer i Sverige og Norge. Samtlige norske butikker bestilte hele bestikket på direkte. Det er svært uvanlig for et nytt design.

www.hardanger-folkeblad.no.

Moderniserer Hardanger Bestikk

01 april 2006

Erich Mendelsohn har med Dobloug-gården i Oslo, en bygning som sto sentralt i Norsk Arkitekturmuseums hovedutstilling våren 2002. Nå kan de som har anledning til å ta turen til England oppleve en annen presentasjon av Mendelsohns arbeider. 8. april åpner en utstilling i De La Warr-paviljongen ved Bexhill on Sea på Englands sørøstkyst.

Erich Mendelsohn er en av de betydeligste tyske arkitekter i det 20. århundret. Han bygget i Tyskland, Sovjetunionen, Norge, England, Palestina og USA.

Mendelsohn ble født i Allenstein i Øst- Preussen og studerte arkitektur i Berlin og München. Fram til utbruddet av første verdenskrig arbeidet han som freelancearkitekt og designer med teateroppsetninger og kostymer. Etter 1. verdenskrig åpnet han et arkitektkontor i Berlin som han drev med stor suksess fram til 1933.

Med sine første bygninger, Einsteinturm (i Postdam) (1921), hattefabrikken i Luckenwalde (1921) og Mosse-huset i Berlin (1923), oppnådde Mendelsohn raskt å bli en av de ledende avant-gardearkitektene i Tyskland. Han fikk en rekke store oppdrag og utførte forretningsgårder, kontorbygninger, fabrikker, privathus og innredninger til varemagasin.

Kaufhaus-schocken-stuttgart-1930Privat var Mendelsohn-familen omgangsvenner med kunstnere, arkitekter og intellektuelle både i Tyskland og i utlandet. Den store og innflytelsesrike bekjentskapskretsen hjalp familien etter at den økende antisemittismen førte til at familien i 1933 emigrerte fra Tyskland.

Samme året som Mendelsohn emigrerte fra Tyskland, etablerte han og en kollega et nytt kontor i London. Mendelsohn ble engelsk statsborger i 1938. Fra 1935 drev han også et arkitektkontor i Jerusalem og bygget flere viktige bygninger i Palestina, blant annet villa for presidenten, universitetsbygningene på Mount Scopus og sykehus i Haifa. Til tross for stor virksomhet i Europa og Midt-Østen valgte Mendelsohn-familien å emigrere til USA i 1941. I USA foreleste han ved blant annet de kjente universitetene Yale og Harvard. Etter at han slo seg ned i San Francisco i 1945 og frem til sin død i 1953, bygget han flere synagoger, jødiske kultursentere, sykehus og privatboliger. Hans prosjekt til et monument over de seks millioner jødiske ofrene for nazismen i Riverside Park i New York, ble aldri realisert.

Gjennom hele sin karriere virket Mendelsohn som en mellommann mellom ulike kulturer. Hans biografi og bygninger manifesterer alt fra den politiske utviklingen til den tekniske, kunstneriske og økonomiske utvikling i det 20. århundret. Hans symbolske arkitektoniske språk er unikt og savner sidestykke i historien. Måten han forener form og funksjon på for hver eneste bygningstype - enten det er et privat eller offentlig bygg - er uforlignelig. Han brukte materialer på en måte som var like original som den var progressiv, han smeltet sammen stål, betong og glass til en organisk helhet.

Erich Mendelsohn.

Erich Mendelsohn

Richart Gjertsen har fått 20 000 kroner av Norsk kulturråd for å fremme kunnskap om norsk graffitikunst, samt få i stand en utstilling av graffitikunst på Hakadal stasjon i løpet av mai/juni.

Målet er å få unge graffitikunstnere til å stille ut arbeidene sine, for å vise folk at graffiti er mer enn bare hærverk.

Mens blant andre Oslo kommune har uttrykt alt annet enn glede over graffiti, gjennom nulltoleransepolitikk, ser ikke Gjertsen at graffiti vil slutte å vokse eller utvikle seg.

- Det er ikke nok steder, men det er veldig bra at vi har det her da. Men det burde ha vært flere steder.

Det sier Gjertsen også, som mener at graffitien ikke vil opphøre bare fordi det er forbudt. Alle som er interessert i å få utstilt graffitiarbeidene sine, kan ta kontakt med Richart Gjertsen på mail.

Prosjektet støttes av både Trafo.no, som er tilknyttet Fakultetet for kunstfag ved Høgskolen i Agder, og Norsk kulturråd.

Får statsstøtte til graffiti - oslopuls.no.

Statsstøtte til graffiti

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism