Å skrive en oppgave

Før jul skrev jeg en prosjektoppgave, og nå skal jeg til å skrive en masteroppgave. Mitt institutt har bla.a. følgende å si om masteroppgaver:

Arbeidet vil omfatte følgende trinn:
– Litteraturstudier
– Problemanalyse
– Undersøkelse i felt, laboratorium og/eller ved beregninger/vurderinger
– Drøfting av resultater
– Formulering av konklusjoner
– Utarbeiding av rapport

Tydelig er det uansett at man skal utarbeide en skriftlig rapport som skal ligge til grunn for bedømmelsen. Denne skal omfatte både litteraturstudie, analyser, presentasjon av arbeid og en drøfting av resultater. I det hele tatt mye skriving. Men i løpet av 4,5 års sivilingeniørstudier har vi lært heller lite om det å skrive. I motsetning til de som studerer realfag, der leveres det 5-10 labrapporter i hvert fag, med mange tilbakemeldinger og pirk på småting.

Selv føler jeg at jeg behersker det å skrive i selv rimelig godt, jeg likte norsktimene på vgs og var spesielt glad i å skrive essayer og kåserier. Dette, kombinert med at jeg ofte har skrevet, både her i bloggen og andre steder medfører at jeg føler jeg har en viss forståelse av en skriveprosess (selv om mange er mye dyktigere enn meg). Det å skrive en akademisk tekst er dog noe litt annet, det stilles andre krav, man skal ikke være spissformulert og vittig, man skal derimot være saklig, vurderende og kritisk. Kildehenvisninger er et must, og illustrasjoner, formler og andre fremstillingsmåter er nesten essensielle. Dermed er det ikke bare det skrevne ord som utgjør en god rapport, men hele pakka.

Med dette som utgangspunkt vil jeg i denne bloggposten prøve å formulere noen av de tankene jeg har rundt det å skrive en god akademisk tekst, basert på den erfaringen jeg har gjort meg selv, det jeg har lest av tips og råd, og det jeg har lest av andre vitenskapelige artikler. Denne posten vil dermed være en rettledning for meg selv under arbeidet med masteroppgaven, samtidig som den kanskje kan være til hjelp for andre.

De som følger denne bloggen jevnlig har sikkert notert seg at jeg bruker LaTeX som verktøy når jeg skriver denne typen oppgaver, dermed vil jeg bruke dette som eksempel i det følgende. Det meste man får til i LaTeX får man nok til i OpenOffice eller Word også, uten at jeg er sikker. Jeg vil også kort beskrive hva LaTeX er og hvordan man bruker det fornuftig.

Grunntemaene i denne posten er:

  • Bruk av skriveverktøy (LaTeX)
  • Språk og skrivestil
  • Referanser og kildehåndtering
  • Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale
  • Rutiner for backup og versjonskontroll
  • Korrekturlesning og finpussing

Jeg er på langt nær noen autoritet på dette feltet, og er dermed åpen for kommentarer og forslag til endringer og forbedringer på alle temaer jeg tar opp. Kommentarfeltet er der av en grunn!

Bruk av skriveverktøy (LaTeX)

LaTeX er et markup-språk for tekstdokumenter, på samme måte som HTML. Dette i kontrast til WYSIYIG-pakker som MS-Word og OpenOffice, der det du skriver er det du ser. Med LaTeX bruker man kommandoer for å få til ting, og dokumentet kompileres for å lage en “ferdig” versjon. En nærmere beskrivelse av LaTeX og hvordan det skiller seg fra f.eks. word finnes på Wikibooks.

Jeg har publisert en mal for en prosjekt/masteroppgave, som danner basis for min skriveprosess. Kort fortalt er denne bygd opp slik at jeg har et masterdokument, og underdokumenter for hver seksjon/kapittel. Disse er organisert som beskrevet her. Dvs med kun main.tex i hovedmappa, og tex-filer i en undermappe “tex” og bilder i “img”. Dermed kan jeg referere til disse med ./tex/introduksjon eller ./img/figur.

For å skrive LaTeX bruker jeg KDE-programmet Kile. Dette støtter prinsippet med prosjekter, som har et masterdokument. Dermed kan man kompilere hele prosjektet uten å måtte stå i main fila. Denne funksjonaliteten finnes sikkert i de fleste andre LaTeX-editorer også, og er utrolig nyttig.

En annen ting man kan merke seg er \includeonly{}. For å spare tid kan man spesifikt be om at kun spesifiserte deler skal inkluderes, slik at kompileringen tar kortere tid. Ved å bruke includeonly slipper man å kommentere ut de enkelte \include{}-statements.

Mer spesifikk enn dette vil jeg ikke være når det gjelder LaTeX, men refererer heller til LaTeX på Wikibooks som har en grundig gjennomgang. I tillegg er malen jeg har publisert rimelig godt dokumentert. Imidlertid vil jeg ikke anbefale noen å la en stor, tellende oppgave være første gangen man prøver LaTeX, dette kan bli stressende.

Språk og skrivestil

En viktig vurdering er hvilket språk man skal skrive oppgaven sin på. I noen tilfeller er dette gitt, enten norsk eller engelsk, men i andre tilfeller kan man velge. Dette er på ingen måte et enkelt valg, og begge språk har sine fordeler og ulemper (for en som har norsk som førstespråk). For meg er argumentene for å skrive på norsk:

  • Jeg behersker norsk godt
  • Det er lett å lese for andre nordmenn (som skal vurdere)

Fordelene med å skrive på engelsk er:

  • Man når ut til flere
  • Man slipper å lage egne oversettelser av faguttrykk

Vurderingen må derfor gå på hvorvidt man føler seg i stand til å skrive et godt engelsk (det er bedre å skrive godt norsk som når ut til få, enn dårlig engelsk som flere ikke forstår) og hvor relevant det er å nå ut. Hvor internasjonalt fagfeltet du skriver innenfor er også noe man kan vurdere. Jeg valgte å skrive prosjektoppgaven min på engelsk, da jeg følte at jeg behersker engelsk godt og at det kunne være noe flere kunne ha interesse av å lese (selv om den ikke er tilgjengelig enda). I tillegg er IT-verdenen så full av engelske ord, uttrykk og fraser at jeg følte det var “like greit” å skrive på engelsk.

Når det gjelder skrivestil er dette viktig, uansett hvilket språk man skriver på. Et korrekt språk, dvs at man overholder grammatiske regler er viktig for å bli tatt på alvor, bruk av ordbøker er et godt supplement, men det å ha de viktigste språklige regler i fingerene hjelper på. Korrekturlesning beskrives i et eget avsnitt, men uansett er det smart å være fokusert på språket fra og med første ord som skrives for å ha et godt grunnlag.

Skrivestil er dog mer enn grammatikk, man kan si ting på mange måter som er grammatisk riktig, og synonymer finnes i store mengder. Alle har en egen skrivestil, men en akademisk oppgave er ikke stedet for å være kreativ. Velg et presist, nøkternt språk uten de store krumspringene. Instituttet mitt har publisert en rapportveiledning for masteroppgave (PDF) og i seksjonen “Tips om språk og stil” er følgende momenter nevnt:

  • Unngå substantivsyken
  • Skriv med høyretyngde
  • Bruk aktive setningskonstruksjoner
  • Bruk riktig tid

I tillegg er det viktig at man ikke skriver en “og alle var enige om at det hadde vært en fin tur”-oppgave. For å unngå dette er jeg konsekvent på å unngå å bruke “jeg” og “vi”, selv om mange vitenskaplige artikler bruker “vi”, selv om det kun er en forfatter. Dette er en smakssak, men jeg synes det ble lettere å holde et nøytralt språk ved å utelukke disse ordene totalt (med unntak av forordet). “Search and replace” er en fin funksjon her. Velger man å bruke “vi”, er det viktig å ikke skrive setninger som “vi synes at”, mens “vi fant at” er mer akseptert.

Referanser og kildehåndtering

Den største forskjellen mellom litteratur og akademiske tekster er bruken av referanser og kildehåndtering. Instituttet mitt sier følgende om saken:

Litteraturhenvisningene er en viktig del av dokumentasjonsmaterialet i rapporten, og
viser hva forfatteren har bygget på ut over generell viten og egne undersøkelser.

Min filosofi er at der jeg bruker en link på bloggen vil jeg bruke en referanse i en oppgave, selv om dette ikke er helt det samme. Poenget er å dokumentere.

Dette kan løses på forskjellige måter, men et sted må man starte. LaTeX har støtte for BibTeX som kan automatisere mye av prosessen med å lage referanselister, dette kan du lese mer om hos Wikibooks.

Det å søke opp, finne og holde rede på kilder er et stort område, men jeg har tidligere skrevet om et verktøy for å holde rede på kilder. Kombinert med søk i Google Scholar, som har støtte for BibTeX formatet (se under innstillinger) har man et kraftig verktøy.

Hvordan man fører referanser i teksten er opp til den enkelte, jeg foretrekker formen Etternavn (år) og (Etternavn, år). Dette løses i LaTeX med Natbib, som jeg har skrevet en egen post om.

Når det gjelder å peke til generelle nettadresser synes jeg i noen tilfeller en egen referanse blir overdrevent, for eksempel når jeg snakker om freshmeat.net. Da kan en fotnote være løsningen, dette bruker man \footnote{} i LaTeX til, gjerne kombinert med \url{}. En vurdering på hva som er en referanse og hva som er en fotnote må gjøres i hvert tilfelle.

Figurer, tabeller og annet ikke tekstlig materiale

I tillegg til referanser er figurer og tabeller og i noen tilfeller formler en ting som skiller en akademisk artikkel eller oppgave fra litteratur.

Generelt om alle slike objekter kan det sies at de skal nummereres og hanvises til en teksten. Klarer man ikke å vise til dem i teksten har de sannsynligvis ikke noe å gjøre i oppgaven i det hele tatt og kan fjernes. LaTeX behandler slike elementer som floats, slik at man slipper å tenke på plassering av disse selv. Man kan også enkelt referere til disse med \ref{}. Dette gjør at man kan befri seg litt fra tanken på at slike objekter må stå der og der i teksten, og heller stole på at en henvisning gjør nytten. Hvor mye tabeller og figurer som skal inkluderes i selve oppgaveteksten må vurderes, men en løsning er å putte ting som ikke er strengt nødvendig i et vedlegg.

Når det gjelder figurer er nok ikke Word-art å foretrekke, og låner man figurer fra andre må man huske på kildehenvisninger. Enkle, forståelige figurer uten for mye støy er smart, bilder må være relevante for å brukes. Jeg bruker selv paint-klonen Kolourpaint eller verktøy som Dia til å lage enkle illustrasjoner og figurer.

Tabeller brukes til å fremstille tabulare data, så som resultater og skjemaer. I noen tilfeller har jeg sett at man data skal presenteres enten som en tabell eller en graf, ikke begge. Dette er nok forskjellig fra fagfelt til fagfelt, men man må vurdere hvor mye data som er relevant for leseren. Vedlegg kan være en løsning også her.

Formler er en annen ting man kommer borti i en del fagfelt, jeg har brukt dette lite og mener derfor ikke så mye om den saken. LaTeX har uansett god støtte for formler, og henvisninger og nummerering er viktig også her.

Rutiner for backup og versjonskontroll

Når man arbeider på et prosjekt som utgjør 30 studiepoeng og x antall arbeidstimer er det å miste prosjektet på grunn av hardware-kræsj, tyveri eller andre uhell det verste som kan skje. Backup kan forhindre dette, og som hovedregel burde man lagre alt mist to steder. Jeg har beskrevet min automagiske løsning for å ta backup av en mappe, bruk gjerne denne eller andre løsninger.

I tillegg kan man benytte forskjellige systemer for versjonskontroll, for å kunne gå tilbake i historikken. Dette beskrives av wikibooks, men jeg har ingen erfaring med det selv. Det nærmeste jeg kommer er bruk av en wiki for noe av det samme formålet.

Korrekturlesning og finpussing

Som nevnt tidligere er det å ha et grammatisk riktig språk viktig for å bli tatt alvorlig (nå når jeg skriver om dette blir jeg vel rammet av Muphrys lov, men skitt au!). For å forhindre de værste trykkleifene er en slags spellcheck god å ha. Selv bruker jeg Ispell som er integrert med Kile. Det gir meg ingen røde streker, men jeg kan kjøre gjennom et dokument for å sjekke. Når jeg anser meg ferdig med en seksjon eller del kjører jeg vanligvis en slik spellcheck, før jeg kompilerer og printer ut dokumentet.

Deretter setter jeg meg ned å leser gjennom det jeg har skrevet med en rød penn og streker under alt jeg mener virker rart, feil eller mener er dårlig formulert. Jeg prøver også å skrive hva jeg mener jeg burde skrive istedenfor, slik at jeg slipper å gjøre dette når jeg skriver inn endringene senere. Et godt tips er å la teksten hvile litt fra den er ferdigskrevet til den korrekturleses.

Har man en tredjepart som har ord, tid og mulighet til å lese over det man har skrevet kan dette vært til god hjelp. Denne trenger ikke nødvendigvis være noen ekspert på fagfeltet, men kan bistå med å rette på språket mer enn det faglige.

Noen siste ord

Dette ble en meget lang post, og den kan sikkert både utvides og komprimeres. Jeg mener imidlertid at jeg har vært innom en del viktige aspekter med det å skrive en slik oppgave. For min egen del er det greit å skrive ned slikt for å bli oppmerksom på hva jeg egentlig tenker når jeg skriver som jeg gjør, og jeg håper jo at det kan være til hjelp for andre også.

Dette er kun mine personlige synspunkter, jeg vil anbefale alle å sjekke hvilke retningslinjer som gjelder der en oppgave skal leveres inn og om det finnes noen guider eller maler ment for deg. Jeg tar som sagt gjerne imot innvendinger og kommentarer i kommentarfeltet.

6 thoughts on “Å skrive en oppgave

  1. Magnus

    Det var en lang post, mye nyttig å ha i baktankene (:

    Jeg er ikke enig at man bør unngå å bruke jeg/vi. En masteroppgave bør ha en aktiv form, og det kan ofte bli søkt å komme rundt situasjoner hvor jeg/vi er det mest naturlige.

    Videre synes jeg kanskje det viktigeste å huske for en oppgave som dette er _tydelighet_. Det er utrolig lett å bli avledet av tema som ikke er direkte relevante. Aldri undervurder verdien av å være presis (:

  2. Atle

    Hyggelig å høre at noen leser den 😉

    Når det gjelder jeg /vi vet jeg at det sansynligvis ikke er noe bestemt krav, og man kan skrive en god oppgave med bruk av dette. Du har også et poeng med at det er lettere å ha en aktiv form. Imidlertid kan bruken av jeg/vi føre til en litt for personlig stil, noe jeg synes er helt feil. Dermed er det en enkel løsning å droppe dette. Men, det er en vurdering den enkelte må ta.

    Når det gjelder tydelighet burde jeg jo skrevet det med store bokstaver øverst, man kan skrive så bra man bare vil, men bommer man på temaet eller roter seg bort i irrelevante detaljer er løpet kjørt

  3. Marit

    Hei!

    Jeg fant denne siden ved å søke etter “oppgavetips” på google.
    Mange nyttige tips, takk!

  4. Øyvind Hauge

    Veldig interessant post med mange gode tips 🙂 Posten fikk meg til å tenke på et par ting som også kan være lurt. Jeg håper det er greit at jeg føyer et par ting (uten å skulle være belærende).

    I forhold til språk så sier du at “Det er lett å lese for andre nordmenn (som skal vurdere)”. Å lese norsk er kanskje lettere for familie og venner, men etter å ha vært phd-student i tre-fire år har jeg knapt lest noe på norsk. Jeg antar at situasjonen er mer eller mindre den samme for mange ansatte (inkludert sensor) på universiteter rundt om og jeg antar at mange av dem vil foretrekke en oppgave på engelsk.

    Hvis du ikke er trygg på engelsken din etter flere år på universitetet så er det jammen på tide å lære :p Masteroppgave er jo tross alt en læringssituasjon og jeg tror utbytte av å lære seg å skrive på engelsk er større en utbytte av å satse på det trygge i form av norsk.

    Når du nevner grafikk og illustrasjoner kunne du kanskje ha nevnt at det er lurt å bruke vektorgrafikk (feks svg, pdf, eps) istedenfor punktgrafikk (feks bmp, png, jpg).

    Zotero er også et fint verktøy for innhenting av bibliografiinformasjon. Jeg har brukt det litt i kombinasjon med Aigaion.

    Hvis man skriver i LaTeX kan man fint ta backup og få versjonskontroll med Subversion (SVN). Jeg synes dette fungerer utmerket da jeg har både SVN-klient og LaTeX-editor i samme program (Eclipse).

  5. Atle

    Hele poenget med et kommentarfelt er jo at folk skal kunne kommentere, komme med tilføyelser, rettelser eller kommentarer. Så kan den enkelte jo vurdere om en er enig i den opprinnelige teksten eller kommentarene eller se på kommentarene som utfyllende informasjon.

    Jeg skrev denne posten basert på egne erfaringer, men jeg kan ikke alt. Dermed synes jeg det er bra at du tar deg tid til å komme med kommentarer. Det faktum at du har mere erfaring med slike oppgaver gjør jo også at du sannsynligvis har noe å fare med. Belærende vil jeg altså ikke påstå at du virker. Opplysende kanskje?

    Når det gjelder språk har du noen gode poenger, jeg har faktisk ikke tenkt på saken på den måten før, men jeg merker at jeg synes det er helt naturlig å lese artikler på engelsk. Hva man foretrekker er vel kanskje en smakssak, men de aller fleste sensorer er vel mest vant til å lese engelsk faglitteratur ja. Dermed er det ihvertfall ingen ulempe at språket er uvant for sensor.

    Når det gjelder engelskferdigheter er jeg helt enig, jeg valgte å skrive prosjektet på engelsk nettopp for å få mer trening i å skrive engelsk (og fordi jeg hater å oversette faguttrykk, som jo IT-verdenen renner over av..) . Er det slik at man føler seg veldig utrygg på engelsken idet man skal begynne å skrive masteren (som man jo ikke burde være, det later vi til å være enige i), ville jeg nok skrevet på norsk fremfor å risikere en dårligere bedømmelse pga språket.

    Zotero har jeg ikke hørt om, det må testes! Takk for tips der.

    Når det gjelder backup er det blitt høyaktuelt for meg, sitter med en ødelagt disk nå, heldigvis er det bare noen figurer, skisser og notater som har gått med i dragsuget. SVN er nok en elegant måte å ta hånd om slikt på, tror jeg må sette meg inn i det.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *