Til glede for alle Twilight-fans, kommer nå Edward Cullen, jeg mener, Robert Pattinson på lerretet igjen. Denne gangen er han veterinær, ikke vampyr, men ikke en hvilken som helst veterinær – nei, en veterinær som jobber på sirkus! Dette er en kjærlighetshistorie fra sirkusmiljøet på 30-tallet i USA; togvogner, elefanter, hester, en ung, sjarmerende veterinær, en vakker sirkusprinsesse og hennes onde dyrepasser-ektemann, dverger, skjeggete damer, spåkoner og slangemennesker. Alt skal med!

Jeg har ikke sett filmen, for den har ikke premiere før 15. april, men jeg har lest boka og det bør du også gjøre før du ser filmen. Boken er utgitt på Bazar forlag, og utkom på norsk i 2008. Selv om Bazar utgir Paulo Coelho og Dan Brown og derfor ikke er favorittforlaget mitt, plukka jeg med meg Vann til elefantene da den utkom, og godt var det. Dette er et eventyr av en bok. Den har alt en underholdningsroman skal ha- kjærlighet, drama, morsomme karakterer, mystikk og spenning.

Hovedpersonen Jacob skal ta sin siste eksamen for å bli veterinær, men alt går ikke som planlagt. Plutselig er han ikke lenger veterinærstudent, men dyrepasser for et av USAs største, omreisende sirkus. Sara Gruen gjorde stor research før hun skrev sirkusromanen, og noe av det mest interessante ved boka er nettopp sirkuset og beskrivelsene av det. Alt som skjer, både bak kulissene og i manesjen. Alle dyrene, menneskene, arbeiderne, publikum. At boka så ble film, er ingen stor overraskelse, jeg tror den vil egne seg godt på det store lerretet. Jeg håper på en slags Carnivale-feeling over filmen, det var i hvert fall referanserammen min da jeg leste boka. Selv om Carnivale er mystisk og overnaturlig der Water for elephants skildrer et realistisk sirkusmiljø, så er mye av stemningen allikevel lik.

Selvfølgelig er mange av karakterene stereotyper, vi har den onde dyrepasseren og hans kone; den vakre sirkusprinsessen som stjeler hjertet til vår unge og sympatiske veterinær-helt, men resten av historien er så rar og full av overraskelser, så det plaget meg ikke nevneverdig. At mange av sirkushistoriene er hentet fra virkeligheten, gjør det enda bedre.

Jeg kan ikke skrive om Water for elephants uten å nevne bokas sjarmtroll, Rosie, elefanten som opptar svært mye av historien og gjør hele leseropplevelsen til en rørende og morsom opplevelse. Hun er på mange måter bokas største heltinne (pun intended). At Jacob forteller hele historien som en gammel og sarkastisk mann på slutten av sitt liv gir heller ikke boka minuspoeng. Alt i alt er dette en av de bedre underholdningsromanene jeg har lest, og jeg håper filmen klarer å ivareta noe av sjarmen. Utifra traileren ser det i hvert fall ut som at romantikken og dramatikken er i boks.