torsdag 4. juni 2009

Nevrasteni

Jeg kjenner det begynner allerede nede under beina. Det kiler i fotsålene og presser seg ut i mot tærne.Dirrer. Leggene, knærne, lårene, hoftene. Stråler ekstra i mageregionen, slår en salto før det eksploderer i brystet og sender tusenvis av små stjerneskudd ut i kroppen min. Kiler, tumler, kjærtegner.

Gleden. Så utrolig rart. Snudd opp og ned på hodet. Jeg gleder meg over noe som egentlig er ganske skremmende. Noe andre kanskje ville syntes var forferdelig. Jeg er syk og det hopper av glede i magen min.

Jeg har endelig fått svar. Jeg er ikke lat. Jeg er ikke giddesløs, tiltaksløs eller treig. Jeg er ikke negativ, vanskelig eller usosial. Jeg er syk. Jeg har en diagnose å slå i bordet med. Noe å svare om noen spør. Noe å følge opp og sloss mot. Og jeg er glad. Jeg er alvorlig syk, og enormt glad.

5 kommentarer:

Ulven sa...

Og DER fikk du meg til å grine en skvett...

Er så utrolig glad på dine vegne! Ikke for at du er syk, men for at du er glad, og for at du har en positiv holdning til det. Det er et godt utgangspunkt!

Glad i deg!

Den gamle sa...

Jeg vet det er krefter i deg. Gode, sterke krefter som gjør at du fikser dette også. Det er klart du må ta hesyn, planlegge, og si NEI mange flere ganger enn du bruker ordet JA. Med tolmodighet og pågangsmot, vil dette ordne seg. Du har stått i mot værre ting enn dette. Ved å lese bloggen din, ser jeg at du tross alt er heldig. Du har gode, hengivne venner som er der. Det forteller også mye om deg Silje. Det at du har disse vennene.

Daphne Sofie sa...

Silje. Vakreste. Du er glad! Det gjør godt sånn borti hele hjerteregionen å vite. Lykke til med krigen mot en fiende som endelig har turt å gi seg til kjenne <3<3<3

Når blir jeg voksen? sa...

Og når skal jeg legges til den laaange lista di over bloggere??? ;o)

Blebjo sa...

Du skriver så levende, og jeg må smile av positiviteten din. Godt å se at du beholder humøret. Følger med på bloggen din, og har akkurat opprettet blogg her selv.