”Hebron omtales ofte som Israel/Palestina-konflikten i et nøtteskall… I Hebron har bosetterne den palestinske befolkningen på dørstokken, og byen har blitt et sted der hele den israelsk-palestinske konflikten har blitt satt på spissen”.
Slik omtaler Hanne Eggen Røislien byen Hebron i boken ”Bosettere på hellig grunn”. I nettopp denne byen blir jeg stasjonert i tre måneder (19. februar til 16. mai) som ledsager i EAPPI-programmet. Dette var mitt førstevalg blant de seks stedene det er utplasserte team. De øvrige stedene er: Betlehem, Jerusalem, Tulkarem, Jayyous og Yanoun
 |
| Apartheid: Forbudt for palestinere å gå på høyre side. |
Bosettere og soldater
Med ca. 170 000 innbyggere, er Hebron den største byen på Vestbredden. Byen har en viktig religiøs betydning, både for muslimer, jøder og kristne – med Ibrahimi moskeen og patriarkenes hule. Det sies at Abraham og Sara, Isak og Rebekka, samt Jacob og Leah er gravlagt her. Ifølge enkelte kilder; også Esau og Josef.
Ved siden av Jerusalem er Hebron den eneste byen på Vestbredden (unntatt Jerusalem) der israelske bosettere har okkupert bygninger og slått seg til inne i selve byen – ca 500 i alt. De beskyttes av ca 2000 soldater.
En delt by
Byen ble, som følge av Oslo-avtalen, delt inn i to soner: H1, under den palestinske administrasjonens kontroll – H2, under israelsk militær og sivil kontroll. Men de fleste som bor i H2-området er palestinere, ca 40.000. De lever under et slags apartheid-styre, der det f.eks er nedlagt forbud for dem å kjøre eller gå i visse gater. For veldig mange palestinere er konsekvensen av den begrensede bevegelsesfriheten en økonomisk og sosial katastrofe. Mange titalls forretninger i det som var byens mest livlige handlegater, er nå stengt.
I områdene omkring Hebron er det anlagt flere bosettinger. Tilsamen utgjør bosetterne omkring ca 7000 og er kjent som de mest fanatiske, voldelige og uforsonlige på hele Vestbredden. De er kjent for å plage palestinske familier som bor i nærheten og for å kunne utvide sine bosettinger.
På grunn av den konstante trusselen fra bosetterne i selve bykjernen og i hele Hebron-distriktet, handler ledsageroppgavene mye om beskyttende tilstedeværelse for vanlige palestinske familier. En av oppgavene er knyttet til Cordoba-skolen, med overvåking av skoleveien for palestinske skolebarn. For å gi barna trygghet, må de følges forbi militære kontrollposter og en bosetting der barna ofte trues og blir kastet stein på når de går alene.
Da Kåre Willoch besøkte Hebron i 2004, uttalte han til Aftenposten: - Jeg må si denne kontrasten mellom der bosetningene ligger og utenfor, den kontrollen som gjennomføres, soldater i takposisjoner, denne tyranniseringen av de omliggende palestinske områdene er veldig iøynefallende.
- Jeg har jo lest om at det er bosetninger inne i den palestinske bebyggelsen, men måten der er gjort her er ekstremt provoserende. (Aftp. 25.05.04)
Med ca. 170 000 innbyggere, er Hebron den største byen på Vestbredden. Byen har en viktig religiøs betydning, både for muslimer, jøder og kristne – med Ibrahimi moskeen og patriarkenes hule. Det sies at Abraham og Sara, Isak og Rebekka, samt Jacob og Leah er gravlagt her. Ifølge enkelte kilder; også Esau og Josef.
Ved siden av Jerusalem er Hebron den eneste byen på Vestbredden (unntatt Jerusalem) der israelske bosettere har okkupert bygninger og slått seg til inne i selve byen – ca 500 i alt. De beskyttes av ca 2000 soldater.
En delt by
Byen ble, som følge av Oslo-avtalen, delt inn i to soner: H1, under den palestinske administrasjonens kontroll – H2, under israelsk militær og sivil kontroll. Men de fleste som bor i H2-området er palestinere, ca 40.000. De lever under et slags apartheid-styre, der det f.eks er nedlagt forbud for dem å kjøre eller gå i visse gater. For veldig mange palestinere er konsekvensen av den begrensede bevegelsesfriheten en økonomisk og sosial katastrofe. Mange titalls forretninger i det som var byens mest livlige handlegater, er nå stengt.
I områdene omkring Hebron er det anlagt flere bosettinger. Tilsamen utgjør bosetterne omkring ca 7000 og er kjent som de mest fanatiske, voldelige og uforsonlige på hele Vestbredden. De er kjent for å plage palestinske familier som bor i nærheten og for å kunne utvide sine bosettinger.
På grunn av den konstante trusselen fra bosetterne i selve bykjernen og i hele Hebron-distriktet, handler ledsageroppgavene mye om beskyttende tilstedeværelse for vanlige palestinske familier. En av oppgavene er knyttet til Cordoba-skolen, med overvåking av skoleveien for palestinske skolebarn. For å gi barna trygghet, må de følges forbi militære kontrollposter og en bosetting der barna ofte trues og blir kastet stein på når de går alene.
Da Kåre Willoch besøkte Hebron i 2004, uttalte han til Aftenposten: - Jeg må si denne kontrasten mellom der bosetningene ligger og utenfor, den kontrollen som gjennomføres, soldater i takposisjoner, denne tyranniseringen av de omliggende palestinske områdene er veldig iøynefallende.
- Jeg har jo lest om at det er bosetninger inne i den palestinske bebyggelsen, men måten der er gjort her er ekstremt provoserende. (Aftp. 25.05.04)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar