Refleksjonsnotat

Nå er første året på HSH nesten over, og jeg må si at det har gått utrolig fort. Jeg husker første dagen som om at det var i går, så det føles nesten ut som om at jeg bare har gått noen få dager. Faget pedagogikk var det faget jeg var mest nysgjerrig på, siden jeg aldri hadde vært borti det før. Jeg hadde ganske store forventninger til faget, noe som har vist seg å være rett, for det er et utrolig spennende fag. Da vi fikk vite at vi skulle føre blogg etter hver økt, var godt innstilt til det, for jeg liker slike tema veldig godt. Jeg var utrolig flittig det første semesteret, og fikk utrolig mye igjen for det, men det siste semesteret har jeg dessverre ikke vært så flink, og jeg vet selv at det bare er meg selv å legge skylden på. Det å skrive bloggen tar ikke alverdens tid, og det er utrolig interessant og lærerikt når man sitter i gang, men problemet er nettopp det å sette i gang. Det er noe jeg angrer på, og som jeg håper at jeg får en sjanse til å gjøre bedre til neste år.

Tidlig i studiet ble vi introdusert for de forskjellige teoriene. Konstruktivismen, behaviorismen, sosiokulturell teori, kognitivsime, MI – teorien osv. Jeg hadde tenkt meg at det var noen teorier innenfor faget, men at det var så mange, hadde jeg ingen anelse om. Vi fikk i oppgave innenfor praksisgruppene å presentere en av teoriene for resten av kullet, og min gruppe ble enige om MI – teorien. Vi valgte den teorien fordi vi synes den var interessant, og vi tror at det er en teori som kommer til å bli mer kjent innenfor skolene i løpet av årene som kommer. MI – teorien går ut i fra hva barn kan fra før og hva de kan lære videre, med fokus på deres sterke sider. MI – teorien er utviklet av Howard Gardner, som ønsker å utvide omfanget av det menneskelige potensial utover grensene som IQ – skåren setter.

Gardner har påvist at mennesket har minst 8 forskjellige intelligenser, og at alle mennesker blir født med de samme, men videreutvikler forskjellig utover i livet.

De 8 intelligensene er:

- Språklig, følsomhet for hva ord betyr og ords rekkefølge.
- Logisk – matematisk, evnen til å håndtere resonnementsrekker og til å kjenne igjen mønstre og rekkefølge
- Musikalsk, følsomhet overfor toneleie, melodi, rytme og klang.
- Kropps – kinestetisk, evnen til å være flink til og bruke kroppen og til å kunne behandle gjenstander på en smidig måte.
- Romlig, evnen til å oppfatte verden nøyaktig og til å gjenskape eller forandre sider av denne verdenen.
- Naturalistisk, evnen til å gjenkjenne og klassifisere mange forskjellige arter innenfor flora og fauna i et miljø.
- Sosial/interpersonal, evnen til å forstå mennesker og relasjoner mennesker mellom.
- Personlig/intrapersonal, tilgang til sitt eget følelsesliv som et middel til å forstå seg selv og andre.

Man kan utvide de forskjellige intelligensene på forskjellige måter, og MI – teorien mener at man skal legge opp undervisningen til dette.

I ettertid har jeg også funnet ut av at det er en annen mann som jeg mener mye av det samme som, nettopp pedagogen John Dewey. Han mener, i motsetning til for eksempel behaviorismen, at voksne eller lærere ikke kan ”putte inn” kunnskap i hodene til barna eller elevene. Dewey beregnes som grunnleggeren av aktivitetspedagogikken og blir ofte assosiert med ordtaket ”learning by doing” eller som han egentlig sa: ”Learn to do by knowing and to know by doing”. Elevens aktivitet er svært viktig for Dewey, og relasjonen mellom kunnskap og handling er et sterkt fokus. Det vil si at elevene må aktiveres selv for å lære best mulig.

Selv om det er disse to personene jeg har støttet meg mest til i år, betyr ikke det at jeg ikke er enig med det andre pedagoger sier. For eksempel Vygotski med hans speilegg, er jeg også enig med, og jeg mener at han har noen veldig gode poeng i mye av det han sier.

Gjennom året har vi fått forskjellige oppgaver. Vi har hatt en oppgave i matematikk og pedagogikk, der vi skulle lage ett undervisningsopplegg i matematikk med fokus på undersøkelseslandskap. Det synes jeg var utrolig utfordrende, for jeg hadde INGEN anelse om hva et undersøkelseslandskap var. Det er viktig at elevene blir engasjerte, og det er lærerens jobb å få de til å bli det. Når det gjelder undersøkelseslandskap er kreativitet viktig, og elevene må prøve så godt de kan å være kreative problemløsere. Noen fraser som er mye brukt for å engasjere elevene er: ”Hva skjer hvis..” og ”Hvorfor det, tro?”. Selv om jeg prøvde å lage til ett undersøkelseslandskap, så tror jeg dessverre ikke at det gikk så altfor bra, men i den siste praksisperioden var jeg mer fokusert på de viktige spørsmålene, og prøvde å bruke de så mye som mulig. Selve oppgaven vi hadde, skulle også bli skrevet ned, og levert inn. Den oppgaven var min første store oppgave her på høyskolen, så jeg visste egentlig ikke helt hvordan det skulle gjøres, men jeg prøvde så godt jeg kan, og følte at jeg fikk bedre innsikt i de forskjellige teoriene og teoretikerne. Det jeg synes var veldig bra med denne oppgaven, var at lærerne våre, Birgit og Gry, gav oss veldig gode tilbakemeldinger, slik at vi kunne se hva vi hadde gjort rett, og hva vi burde jobbe mer på.

En annen oppgave vi hadde var den sammensatte teksten. Når det gjelder temaer som Movie Maker og lignende har jeg vært mye borti det, siden jeg har hatt media som valgfag i to år på videregående. Denne oppgaven synes jeg var veldig kjekk å jobbe med, for det var noe annet enn å sitte med bøker hele tiden. Dette var en oppgave der man trengte kreativitet og oppfinnsomhet. Den oppgaven synes jeg gikk veldig bra, og ble fornøyd med resultatet.

Siste oppgaven vi hadde i pedagogikk var en motivasjonsoppgave, der vi fikk en case om en gutt som het Mons, som hadde litt problemer på skolen. Dette var en oppgave der det var utrolig mye interessant teori, der jeg følte at jeg lærte mye. Det jeg synes var vanskelig, var å definere hvordan man kunne hjelpe Mons, for jeg synes at det var mange tiltak man kunne ta seg til, men jeg så egentlig ikke på problemet som et veldig stort problem. Etter diskusjoner med Franny, kom vi frem til ett par punkt, og jeg føler at vi fikk med det vi ville ha med. Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Motivasjon står derfor helt sentralt når det gjelder å forstå menneskelig atferd. Det er antydet at motivasjon er et begrep vi ofte bruker når det handler om forholdsvis målrettede handlinger. Årsakene kan være av ”ytre” natur, der det er noe bestemt en ønsker å oppnå, eller av ”indre” av natur ved at det er visse personlighetsegenskaper som ligger til grunn.

Undervisningen i år har vært veldig lærerik, og jeg føler at alle temaene har vært viktige. Det var vært et tungt fag, med tanke på at det er ganske mye teori å lese, men det er så absolutt interessant. Vi har hatt mye gruppearbeid gjennom dette året, og gruppearbeid er en av de formene jeg liker å jobbe med. Når man jobber i grupper, får man flere synspunkt på sakene, enn man hadde hatt dersom man bare hadde sittet med oppgaven selv. Jeg tror og håper at det stoffet jeg har lært i år, kommer til å sitte hos meg lenge.

En annen ting som har vært veldig aktuell i vårt studie er LK06. Vi har basert oppgavene våres på mål fra læreplanen, vi har jobbet ut i fra kunnskapen elevene skal kunne osv. Dette er en plan som har hjulpet meg ganske mye, både i mitt eget studie og i praksis. Når vi har vært i praksis, har vi laget mål for uken ut i fra hvilke mål som står i læreplanen.

Når det gjelder praksis, har det vært helt fantastisk. Som Dewey sier: “Learning by doing”, så føler jeg at jeg har fått enormt mye ut av å være ute i skolen. Det er først når man er i praksis man får testet hvordan man faktisk er med elever. Man kan kunne så mye teori man bare vil, men dersom man ikke er god med personer, så bør man heller ikke satse på å bli lærer, for det er en veldig viktig faktor innenfor læreryrket. I praksis fikk jeg se hvordan en lærers hverdag var, og det var da jeg virkelig fikk følelsen av at jeg har valgt rett. (Takk pappa, som fikk meg inn på ideen til å velge dette studiet!)

Helt til slutt vil jeg bare si takk til Birgit, for at du har vært en av de beste lærerne jeg har hatt, og jeg håper virkelig at vi får beholde deg til neste år. Du er helt fantastisk!

Oppsummeringa av året

Vi har nå hatt en felles frokost med B – klassen på Børtveit, noe jeg synes var en fantastisk måte å avslutte året på. Etter vi(eller i alle fall jeg) hadde spist meg ALTFOR mett på rundstykker, gikk vi bort på ”lille aud” og så på de sammensatte tekstene vi hadde laget. Rimelig flaut å høre min egen stemme, men det var verdt det for å se de andre sine. Her var det utrolig mye bra, og ikke minst morsomt.

I løpet av dette året har jeg lært mye, både på skolen, og om meg selv. Det jeg har lært i pedagogikk kan du se gjennom hele bloggen, og det er en del. Jeg synes dette med blogg er en fantastisk bra ting, og jeg har lært mye mer av det enn det jeg hadde lært dersom jeg bare skulle hatt en hjemme eksamen på slutten av året, for nå er vi nødt til å gå gjennom stoffet etter hver økt. Jeg som mange andre, kan vel innrømme at jeg har vært litt for sløv dette siste semesteret med bloggen, noe jeg ikke helt skjønner, for når jeg først har satt meg ned det stoffet så går det unna i en fei, noe jeg håper at jeg har sjanse til å endre på til neste år(Hint, hint, vi vil ha blogg, og vi VIL ha Birgit!).

Ellers vil jeg bare takke Birgit for at hun har vært en fantastisk lærer for oss, og ikke minst inspirator. Hun hjelper oss med alt det hun kan hjelpe oss med, og om hun ikke kan, så sørger hun for at vi får hjelp av noen andre. Jeg, og alle andre, setter stor pris på Birgit.

Ellers vil jeg si takk for i år til mine medstudenter, jeg gleder meg til å se dere igjen etter sommeren.

Lykke til med eksamen!

Peace out

Praksis uke 9,10 & 11

Denne praksisperioden var den praksisperioden jeg likte best. Jeg har hatt det utrolig kjekt med både medstudenter, lærere og elever. Jeg føler at jeg har lært mye, for eksempel at det kan oppstå endringer bare noen få minutter før du egentlig har ett planlagt opplegg, slik at du må forandre. Man må alltid være godt forberedt, uansett hvordan økt du skal ha. Noe av det viktigste jeg har lært er at mitt humør som lærer smitter over på elevene, altså, dersom jeg har en dårlig dag så må jeg ikke vise det til elevene, for da blir deres humør også dårligere.
Siden siste praksisperiode har vår praksisgruppe blitt kraftig redusert, der to av fire har enten sluttet eller er ferdig med praksis, så Franny og jeg slo oss sammen med praksisgruppen i paralellklassen til vår praksisklasse. Det samarbeidet har gått veldig bra, og det har vært svært få problemer. Dersom en av oss trenger hjelp til noe, så stiller alle opp for hverandre. En for alle, og alle for en.

Vi studenter har fått ett veldig stort ansvar, noe jeg mener har gitt oss alle en utvikling i rett vei. Vi har planlagt alle timene sammen, vi har lagt opp time- og lekseplan, og vi har hatt et veldig stort ansvar når det gjelder solidaritetsdagen. Solidaritetsdagen er en dag Langeland Skule har hvert år der de lager ting i klassene, som de selger på en dag der alle er inviterte. Vårt trinn lagde drops, gelelys og små påskekyllinger. Det var utrolig kjekt å undervise elevene i noe annet enn de vanlige fagene, både fordi det er en ting vi må klare videre i livet, og fordi du lærer å kjenne elevene på en annen måte.

Selv hadde jeg mest ansvar for matematikktimene, men hadde også litt andre fag. Det å ha matematikktimene var noe jeg likte veldig godt med tanke på at jeg er veldig glad i faget selv, pluss at det ble litt sånn på ”teamet” i løpet av de tre ukene at vi fikk noen fag vi hadde mer av. I mine timer prøvde jeg å ha god variasjon, der jeg hadde noen timer med oppgaver, noen med datamaskiner(excel) og noen der jeg fortalte for eksempel fortelling. Jeg passet også på å ha med så mange konkretiseringsmidler som mulig, slik at elevene så hva som var poenget, og ikke bare fikk høre det. Det var også mange timer der jeg var ”vikar” i en annen student sin time, og da fikk jeg bedre tid til å gå rundt å hjelpe elevene. Den største utfordringen jeg har fått hittil er å finne på forskjellige motivasjonsmåter for å få elevene motiverte. Da takker jeg bare praksislærerne våre, som gav oss flere forskjellige metoder. Som skrevet i forrige innlegg er ett eksempel på det: ”når du har gjort tre oppgaver, kan du komme å skrive navnet ditt på tavlen.”. Ett annet eksempel er å ha en lek på slutten av timen, for eksempel ”hangman” eller ”kongen befaler”.

Vi har også brukt IKT i andre fag, som KRL og norsk. I KRL gjorde elevene oppgaver på internett som hadde med påske å gjøre, og i norsk brukte vi et av programmene som vi selv har fått vist på høyskolen, nemlig cartoonist.

Mitt mål for perioden var å være like komfortabel med å undervise i alle fag, noe jeg føler at jeg er til tross for at det ble mest matematikk for meg.

For å gjøre noe litt annerledes med elevene, tok vi de med på skøyter. Det gledet alle seg til, men når dagen kom, var det nærmest snøstorm. Da ble i alle fall jeg litt nervøs for at elevene skulle bli negative, men det ble de ikke, og vi hadde en utrolig kjekk dag.

Nå er uheldigvis praksisperioden slutt for i år, og jeg tror vi alle gleder oss til neste gang, selv om det kommer til å bli rart å komme inn i en annen klasse.

Observasjonsdag – planlegging – punktpraksis

9. januar var vi på Langeland for å se eksempler på hvordan de brukte IKT i skolen. IKT er en voksende interesse i dagens samfunn, og det er derfor veldig viktig å integrere det i skolehverdagen. Elevene fikk i oppgave å gjøre KRL oppgaver på datamaskiner, noe det så ut som om at de likte. Etterpå var vi på møte med IKT ansvarlig på skolen, der vi gikk gjennom Langeland sine IKT planer.

14. og 21. januar satt praksisgruppene på vårt trinn seg ned for å finne ut av hva vi hadde lyst til å gjøre i punktpraksis. Vi tenkte på flere ting, for eksempel å snakke om chatting, msn osv., men det hadde de allerede hatt ganske mye om, så vi la det på hyllen. Skolen har bare ett visst antall maskiner på hver trinn, og på dette trinnet var det 17 maskiner på 51 elever, så det var en utfordring å få kabalen til å gå opp. Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at vi skulle lære elevene Power Point, hvordan de skal lage en fremvisning. Vi lagde en ”oppskrift” for dagen, der det stod hva de skulle gjøre, slik at vi ikke skulle få spørsmål om det hele tiden. Vi hadde finnet to temaer, sport og dyr. Vi hadde funnet bilder, slik at de ikke skulle sitte å surfe inne på internett hele dagen. Vi hadde så tenkt at elevene skulle vise frem sin presentasjon, i alle fall de som hadde lyst. Vi tenkte at dette kanskje kom til å ta litt liten tid, så vi hadde i bakhånd at vi skulle snakke litt med de om hvordan de kunne bli gode nettjegre.

22. januar var dagen vi skulle gjennomføre dette opplegget, og jeg tror at vi alle var litt spent på hvordan det kom til å gå, det var i alle fall jeg. Tenk om datamaskinene hadde sviktet oss, eller om batteriene ikke holdt? Hva om internett streiket? Dette var problemer jeg ikke trengte å tenke på, for hele dagen gikk utrolig fint. Det så ut som om at elevene likte opplegget, og selv om det var få datamaskiner og de måtte sitte i grupper, så gikk det aller meste etter planen. Timene gikk fortere enn vi trodde, og akkurat da siste gruppe hadde vist frem presentasjonen sin, ringte klokken, og skoledagen var over.

Vi studenter var lettet over at dagen hadde gått så godt som den hadde, og gledet oss utrolig mye til å komme ut i praksis igjen om ikke så lenge.

Praksis veke 46 og 47

Etter de to ukene var gått, satt jeg igjen med mye mer enn jeg hadde trodd. Det var da jeg virkelig følte at det var dette jeg ville! Det å undervise en hel klasse alene trodde jeg kom til å bli en utrolig stor utfordring, men det gikk i grunnen ganske av seg selv, og det ble bare bedre og bedre etter hver gang.

Vår praksisgruppe jobbet ikke så veldig godt den første uken, og det er ingen andre sin feil enn vår egen. Det var en del uenigheter, men etter at praksislæreren vår tok litt tak i det, så gikk det utrolig bra resten av tiden. Likt med den første praksisperioden samles vi etter hver dag for å snakke om dagen. Denne gangen fikk vi beskjed om hva som var bra, hva vi kunne gjøre bedre, og andre ting som hjalp oss videre. Vi fikk utrolig god tilbakemelding, noe jeg tror er bra, men ville gjerne hatt noe konkret å jobbe videre med også.

Disse to ukene var vi med praksislæreren vår så å si over alt, og det var for det meste ganske interessant. Vi fikk være med på teammøter der time- og lekseplan skulle gjøres ferdig, noe som var mer arbeid enn det jeg hadde trodd.

Det å lage egne undervisningøkter var ganske utfordrende i starten, for det var mye som måtte klaffe. Man har jo ikke mer tid enn det man har, men etter hvert gikk dette også ganske bra. Det er viktig å være godt forberedt til alle timer, og det har jeg følelsen av at de fleste studentene hadde. Det som var mest utfordrende var å finne en måte for å motivere elevene, men det fikk vi heldigvis godt hjelp av praksislæreren vår til.

Alt i alt synes jeg de to ukene var utrolig kjekke.

Observasjonspraksis

Mandag uke 38 var grusom, helt til jeg kom inn i klasserommet. Jeg tenkte bare på om vi kom til å komme i en klasse som ikke kunne holde seg rolig. Men slik var det så absolutt ikke. Vi kom inn i ett tyst stille klasserom med 25 smilende elever, og det var en god følelse. Etter noen dager var det fortsatt like stille, og jeg begynte å lure: Var elevene bare så stille av natur, eller var det av frykt for læreren? Da vi nevnte dette for øvingslæreren vår, sa hun at hun også hadde lurt på det samme, og lurte på om vi hadde ett svar. Etter denne korte perioden er det vanskelig å finne ut av svaret, men jeg har en liten tanke om at elevene respekterer læreren, på den gode måten, slik at de ikke trenger å være urolige.

Med dette må jeg si at klassen ikke er helt perfekt selv om de er rolige. Når det gjelder nivået på de forskjellige elevene, er ikke det alltid like bra. Noen elever regner syv oppgaver mens andre bare regner en. Dette er noe som forekommer over alt, men det kan ikke være lett for læreren å gi ut oppgaver til alle.

Noe jeg likte veldig godt i denne klassen, var hvordan læreren(e) fikk ro på klassen. De hadde forskjellige metoder, men for eksempel klappet læreren(e) tre ganger i hendene, ganske sakte, og når hun var ferdig med det, skulle det være ro i klassen. Dette fungerte også veldig bra. En annen metode de hadde for å styre unne bråk var å sette på musikk nå elvene skulle ha sceneskifte, hente andre bøker fra hyllen og lignende. Lærerne hadde også en utrolig bra måte til å motivere elevene på. De gav elevene noen oppgaver de skulle gjøre, så sa de for eksempel at etter oppgave 3, så kunne de komme frem for å skrive navnet sitt på tavlen. Dette fikk elevene til å jobbe ekstra godt.

På slutten av hver dag samlet praksislæreren oss for å snakke om dagen. Vi fikk spørre våre spørsmål, og hun fikk spørre oss dersom det var noe.

Da vi fikk vite at vi skulle ha observasjon i en uke, var jeg litt negativ, men nå i ettertid er jeg utrolig glad for at vi fikk så på de andre lærerne og hvordan de la opp timene. Det har hjulpet meg mye i de neste praksisperiodene.

Etter denne uken, gledet jeg meg til å komme tilbake til klassen for å undervise. Det føltes utrolig deilig å stå der fremme å undervise.

Veiledning og vurdering – to sider av samme sak

For å være en god veileder, må man ha ett tillitsforhold med den man skal veilede. Man skal være utforskende sammen med den man skal veilede og stille de gode spørsmålene. Det er viktig at man gir råd, og korrigerer.
Vi har to typer vurdering, formativ vurdering og summativ vurdering. Formativ vurdering er når eleven får tilbakemelding gjennom hele året hvordan hun/han ligger ann i forhold til målene i de forskjellige fagene, og hvordan hun/han kan jobbe videre. Summativ vurdering er for eksempel karakterboken på slutten av året, der eleven får vite hvordan hun/han har gjort det gjennom året. Det finnes flere forskjellige nivåer av vurdering. Bl.a. internasjonale tester, nasjonale prøver, eksamen, vitnemål og kartleggingsprøver.

Vurdering er utrolig viktig fordi det fremmer motivasjon, læring og utvikling. Det gir elev og foresatte en pekepinn på hvor eleven ligger og hva eleven bør jobbe mer med. Gjennom nasjonale prøver og lignende gir vurderingen av eleven informasjon til resten av samfunnet ang hvordan for eksempel skolen ligger ann i forhold til resten av skolene. Det gir også videre utdanning informasjon om eleven, og hvordan den eleven har gjort det tidligere.
Boken til Helle har en del synspunkter på hvordan tilbakemelding skal være, og jeg må si meg enig med de fleste. Boken sier at tilbakemeldingen:

- Må være spontan
- Må være ekte
- Skal være konkret og grunngitt
- Skal ta utgangspunkt i tidligere prestasjoner
- Skal signalisere at lignende mestring kan ventes i fremtiden
- Må være med opptatt av det eleven mestrer enn ikke mestrer

Innunder vurdering kommer også tilpasset opplæring sterkt frem. De to temaene går ganske bra sammen synes eg. For at en elev skal ha sjanse til å få for eksempel best mulig karakterer på ungdomskolen, må undervisningen også være tilpasset slik at eleven kan yte sitt beste. Men skal alle vurderes likt? Dette er ett spørsmål jeg tenker mye på. Altså dersom en flink elev og en mindre flink elev har gjort det samme arbeidet, der begge prestasjonene er gode for den eleven det gjelder, skal begge da få tilbakemelding om at det er godt arbeid? Jeg mener det er greit å få eleven bevisst på hvor de ligger, og at på ungdomskolen så er kanskje en 4’er utrolig bra for en elev, men mindre bra for en elev. Det blir feil dersom en elev får utrolig gode tilbakemeldinger gjennom året, for så å gå ut med 3 i snitt i karakterboken, men hva om det er en utrolig god prestasjon for den eleven? For å være helt ærlig, så vet jeg faktisk ikke.

Frugård har satt opp noen punkt for hva som er god og konstruktiv tilbakemelding er. Du skal bare gi tilbakemeldingen til den eleven det gjelder, og du skal ikke sammenligne med andre. Du skal ikke kritisere mens det er andre tilstede. Pek på det som kan forandres, og bare ta opp en sak av gangen. Du skal unngå ord som ”alltid” og ”aldri”. Ikke gjenta det selv, og ikke bruk ironi, det er ikke alle som forstår det. Du skal gi empati, og gi ros dersom det er grunnlag for det.

Vurdering er noe jeg synes kommer til å bli vanskelig å gi. Kanskje ikke så vanskelig i barneskolen, for der skal man ikke sette karakter. Karakterer er noe man tar med seg videre i utdanningen, det er karakterene som ”bestemmer” hvilke linje du kan komme inn på videre i utdanningen, og derfor gruer jeg meg til å muligens måtte sette karakterer senere i livet. Selv har jeg vært innom de fleste type lærere når det gjelder karakterer, noen som gir god karakter fordi de liker deg, mens noen som er utrolig strenge.

På slutten av denne økten satt vi oss sammen i grupper der vi fikk i oppgave å vurdere en elevtekst. Det er greit å sitte i grupper når man gjør slike oppgaver, for da får man andre synspunkt som man kanskje ikke har tenkt på selv. Eleven hadde skrevet ett eventyr, og etter noen diskusjoner ble vi enige om at eventyret var bra, med ett par feil innenfor rettskrivning og tegnsetting. Det var lett å si det vi mente om teksten, men det var vanskeligere å skrive en tilbakemelding ned på arket. Det gikk til slutt, og jeg synes vår tilbakemelding var fin og konstruktiv.

Tilpasset opplæring

I denne økten var jeg bare tilstede i 1 time, noe jeg synes er veldig synd, for jeg synes dette er ett veldig interessant tema. På grunn av dette var jeg ikke med på gruppearbeidet.

Det hele startet med Johan Amos Comenius, som mente at alle kunne lære alt. Tilpasset opplæring vil si at skoleeier, opplæringsstedets ledelse og personale har en plikt til å gi en god og forsvarlig opplærning ut ifra den enkeltes evner og forutsetninger. Det er noen begrep som er sentrale i forhold til tilpasset opplæring, nemlig likeverdig opplæring, inkluderende opplæring og spesialundervisning. Likeverdig opplæring betyr ikke at alle skal få lik behandling, men nettopp det motsatte. Det er ikke alle som har behov for lik behandling i skolen, så likeverdig opplæring betyr nemlig at det kreves forskjellsbehandling, og ikke lik behandling. Inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte, både faglig, sosialt og kulturelt. Spesialundervisning er ett ord jeg alltid har trodd var det samme som tilpasset opplæring, men det viser seg å være noe ganske annet. Spesialundervisning er nemlig en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller ikke kan få, tilfredstillende utbytte av den ordinære opplæringen. De elevene som trenger spesialundervisning, kaller vi ofte ”paragrafelever”. Det å bli en ”paragrafelev” er ikke alltid like lett, for det er lang vei dit, men LK06 har lagt stor vekt på tilpasset opplæring, så jeg håper at det blir lettere fremover.

Alle lærere er pålagt å ha tilpasset opplæring, noe som ganske enkelt vil si at hver enkelt elev skal bli sett, og de skal få oppgaver som er tilpasset deres nivå. I dag er det mer tilpasset opplæring i skolen enn det var når jeg gikk på for eksempel barneskolen. Det var for eksempel ikke mange i min klasse som fikk spesialundervisning, til tross for at de mest sannsynlig hadde hatt behov for det. Selv om det er mer tilpasset opplæring nå enn før, betyr ikke det at det er nært nok tilpasset til alle elever, noe jeg håper det blir i fremtiden.

I opplæringsloven er det mange eksempler som gjelder tilpasset opplæring. Noen eksempler er:

§ 1-2 (5.avsnitt) Opplæringen skal tilpasses evnene og foresetningene hos den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten


§ 4-2 (5.avsnitt) Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5

§ 4A-2 (1.avnitt) Voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, har rett til spesialundervisning

§ 4A-3 (Rett til videregående opplæring - del av 1.avnitt) Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte

Dette er bare noen få av MANGE paragrafer som gjelder tilpasset opplæring i opplæringsloven. LK06 har også paragrafer ang temaet. (Linker ligger på bunnen av innlegget)

I LK06 er det fem grunnleggende ferdigheter som er veldig viktige:

Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne lese
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy

Disse ferdighetene skal være synlig i alle fag, og de er integrert i kompetansemålene.

Det er et par tiltak som må til for å gjennomføre tilpasset opplæring. For eksempel må kompetansemålene omformuleres slik at elevene har mulighet til å vite at de faktisk har nådd målet når de har det. Eksempel på det er å lage nivåer, med for eksempel tre forskjellige nivåer, slik at alle elever har mulighet til å nå det målet de trenger.

Det er en annen faktor som spiller inn dersom tilpasset opplæring skal være mulig, og det er nettopp læreren. Lærerne må være innstilt til å variere undervisningen, og da er sjansen også større for at man får flere elever til å jobbe. Dersom man bare har samme undervisningen, er det en stor mulighet for at elevene blir lei og slutter å jobbe. Men det er et problem, og det er det at når det er EN lærer på 25 – 29 elever, så blir det utrolig mye arbeid for å få undervisningen tilpasset alle, så jeg mener at det bør være flere timer i uken der man er mer enn en lærer i klasserommet.

Jeg tror, håper og oppfordrer de av oss på mitt kull som blir lærere kommer til å tenke på dette når de begynner å jobbe.

Opplæringsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Forskrift til opplæringsloven: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060623-0724.html
Utdanningsdirektoratet LK06 – grep: http://www.udir.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103

Yrkesetisk seminar

Med en gang etter påske begynte vi med ett yrkesetisk seminar. Noe jeg ikke hadde noen anelse om hva var, men det fant jeg fort ut av. Det er ett tema som er helt utrolig viktig for lærere. Som lærer kommer man stadig opp i ubehaglige situasjoner der man ikke helt hva man skal gjøre. Selv har jeg vært så ”heldig” at jeg har fått være med i ett par slike situasjoner allerede i praksis. Første gangen var jeg inne med praksislærer og så hva hun sa og gjorde, så etter det tok jeg utfordringen på strak arm og kastet meg inn i det. Jeg må innrømme at det hadde vært kjekt å ha dette seminaret før jeg var i de situasjonene, men jeg lærte utrolig mye av det uansett, og jeg er glad for at jeg har opplevd det.

På dette seminaret ble vi delt inn i grupper på tvers av klassene, noe jeg synes var bra, for da fikk vi sjanse til å bli bedre kjent med noen i den andre klassen. Vi fikk fire caser som vi skulle jobbe med og løse så godt vi kunne. Samarbeidet fungerte godt, selv om det ble ett par diskusjoner underveis.

På hver av casene skulle vi finne det vi synes var det grunnleggende problemet og finne handlingsalternativer. Det var det lette på oppgavene. Videre skulle vi finne plikt- og konsekvensetikk som passet til våre handlingsalternativer. Det var litt vanskeligere for det var lett å bli overengasjert og ”lage” sin egen historie ved siden av casen. Når det gjelder pliktetikk, skal man se hvilke regler og normer som passer til de forskjellige handlingsalternativene. I konsekvensetikk er det resultatene som gjelder. En handling blir etter denne her vurdert ut ifra hva en kan oppnå gjennom å handle på en bestemt måte.

Det å jobbe med caser slik som dette, har jeg lært veldig mye av. I alle fall med tanke på at vi som lærere kan komme opp i lignende situasjoner.

En annen oppgave vi fikk, var å skrive ned ”10 bud for lærere”. Her er min gruppe sine bud:
1. Læreren skal møte elevene med et åpent sinn.
2. Læreren skal holda taushetsplikten sin.
3. Læreren skal være et godt forbilde.
4. Læreren skal respektere sine elever.
5. Læreren skal vise omsorg og interesse for elevene.
6. Læreren skal legge opp til tilpasset opplæring.
7. Læreren skal ha et godt samarbeid med elevens foreldre/ foresatte.
8. Læreren skal alltid komme forberedt til timene.
9. Læreren skal være aktiv og engasjert i sitt arbeid.
10. Læreren skal væra imøtekommende i forhold til sine kollegaer.

Den siste dagen av seminaret gikk til å gå gjennom casene med de andre gruppene, noe jeg fikk veldig mye ut av, for det er ikke alle som tenker likt. Vi fikk ikke vite hvilke case vi skulle legge frem før vi kom til timen, noe jeg synes var bra, for da måtte alle forberede seg til alle casene. Det meste av det de andre sa var jeg enig i, men det var også noen punkt der jeg ikke helt skjønte hva de hadde tenkt på i det hele tatt. Men sånn er det alltid, alle kan ikke tenke likt, og takk Gud for det.

Ønskeøkt: Spesialpedagogikk

Spesialpedagogikk er en form for tilpasset opplæring som gjelder elever med en eller annen form for funksjonssvikt. Funksjonssvikt kan for eksempel være:
- Fysisk (rullestol bruker, hørselshemmet, synshemmet)
- Kognitiv (lese- og skrivevansker, ADHD)
- Følelsesmessig (omsorgssvikt, vansker hjemme, psykiske problemer, mobbing)

For å finne ut av om barn har funksjonssvikt, er det mange tester man kan ta. For eksempel er det noen tester man kan ta på skolen eller man kan gå til legen. Men har man funksjonssvikt for eksempel dersom man ikke er like flink på skolen som de andre elevene? Det er mange som tror at en elev har lese- og skrivevansker bare fordi eleven ikke lærer ting like fort som alle andre, men det kan også være folk som sier: ”Han lærer bare litt sakte” til bekymrede foreldre når eleven faktisk har problemer. Jeg mener at dersom man er i tvil, så er det like greit å ta en test. Man trenger ikke å fortelle eleven at han/hun skal bli testet for lese- og skrivevansker. På den måten får man enkelt ett svar. Som skrevet tidligere finnes det mange forskjellige versjoner av funksjonssvikt, men jeg har tenkt å holde meg mest til ADHD og lese- og skrivevansker, siden det er to svært voksende problem i dagens skoler.

Tilstanden som nå betegnes "ADHD", som er en forkortelse for Attention Deficit/Hyper-activity Disorder, ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Siden den gang har det vært forsket mye på ytringsformer, årsaksfaktorer, avvik i hjernens fungering, forløp, behandling og mye annet. Det er ingen faglig uenighet om at ADHD er kjennetegnet av konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. Minst halvparten av dem som har ADHD i barnealder har fortsatt lidelsen som voksen.(Hentet fra http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26001)

Det er mange foreldre som sliter med tanken på om de skal gi barna sine ADHD medisiner eller ikke, men det finnes nesten ingen annen behandling av problemet. Dersom ett barn har ADHD, betyr ikke det at ham/hun ikke kan være rundt andre barn. Det er ikke noe alvorlig i veien med barnet, men det har problemer med å for eksempel konsentrere seg. Da jeg var liten, og noen i klassen var urolige, lo vi alltid og sa: ”haha, har du ADHD eller?”. På den tiden visste jeg ikke hva ADHD var, og jeg visste ikke at det ikke var noe å tulle med. Jeg tror ikke at man kan forestille seg hvordan personer med ADHD har det, med mindre man har det selv.

Det å lese og skrive er en prosess som krever at alle sanser fungerer. Lese- og skrivevansker er ett allment problem som vil si at et barn av ulike grunner ikke har den skriftspråklige ferdigheten som man forventer ut i fra alder og klasse. Det er i gjennomsnitt 1- 2 elever i en klasse på 25 som har dette problemet, og det er flertall gutter. Selv vet jeg ikke hvordan det er å ha dette problemet, men noen av mine beste venner har det, og det virker ikke spesielt kjekt. Som alle andre sykdommer finnes det forskjellige grader. Noen kan ha problemer med å skrive eller lese i det hele tatt, mens andre kan bare ha problemer med dobbelkonsonant. Som jeg skrev tidligere ville jeg ha testet barnet, for å se om det faktisk er ett problem. Det er folk som ikke vet om at de har lese- og skrivevansker før de kommer i opptil 10. klasse, noe som er ALTFOR sent. En annen type lese- og skrivevansker er dyskalkuli. Selv visste jeg ikke hva dette var før Grete forklarte det for meg. Jeg har aldri tenkt over at det var noe som fantes i det hele tatt, men det går ut på at man ikke skjønner hva tall er. De skjønner ikke hvordan man bruker tall, og ikke hva de betyr.

Det er flere måter å hjelpe elever med vansker på i skolen, som for eksempel å se i opplæringsloven §5 om eleven har rett til noe hjelp. Det er viktig at lærerne til eleven vet om problemet, og at det er ett samarbeid mellom skole og hjemmet.
Som lærer i skolen i dag, vil jeg tro det er lett å gi ”problembarna” mye oppmerksomhet, og de ”flinke barna” mindre oppmerksomhet. Noe som er helt feil. Det er ingen av barna sin feil at de er slik som de er. Som lærer må man passe på at man gir alle elevene nok oppmerksomhet til å få motivasjon til å jobbe videre selv. Klart er det elever som trenger mer oppmerksomhet, men man må ikke glemme de som ikke trenger like mye, for ALLE barn trenger oppmerksomhet!
Spesialpedagogikk er et utrolig viktig tema, og jeg mener at alle lærere bør ha ett eller annet kurs innenfor temaet.


Nyttige linker innenfor temaet:

Mer om dysleksi: http://www.dysleksiden.no
Mer om dyskalkuli: http://www.dyskalkuli.net/
Mer om AHDH: http://www.adhdnorge.no/
Om inkulderende opplæring: http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=12225&epslanguage=NO
Statlig spesialpedagogisk støttesystem: http://www.statped.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=13302&epslanguage=NO
Lære og hjelpemidler: http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=14465&epslanguage=NO
Om spesialpedagogikk: http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Publication____49165.aspx
http://www.elevsiden.no
Verdt å se!: http://statped.no/nyUpload/Moduler/Statped/Enheter/Lillegården/Dokumenter/Vi_har_provd_alt.pdf

Selvbilde og attribusjonsteori

Selvbilde er noe av det viktigste man kan ha her i verden. Dersom man ikke har ett godt selvbilde, blir hverdagen med en gang mye vanskeligere. Man begynner å danne ett selvbilde av seg selv ganske tidlig i barndommen, og det er da viktig at alle faktorene rundt barnet er med å danne ett godt et. Barna er på skolen fem ganger i uken opptil flere timer dagen, og det er da ekstra viktig at lærerne hjelper barna med å få ett godt selvbilde.

Vår personlighet består av følelser, tanker og oppførsel. Vi har også ID, som er psykiske krefter inne i oss som hjelper oss til å jobbe for det vi selv vil. I motsetning til ID har vi en kraft i oss som vi kaller for superego, som hjelper oss til å ikke være ego hele tiden. Egoet vårt skal balansere ID og superego. Egoet er det vi viser oss frem til resten av verden som.

Det jeg synes var litt mer vanskelig, var selvet, altså jeg og meg. Jeg er ett subjekt som er ubevisst, og når vi merker hva som har skjedd er det bare ett minne. For eksempel når man går. Det er ikke noe man tenker over akkurat der og da, men man kan tenke over det etterpå. Meg er ett objekt, det er bevisst og virker som observatør, slikdre og vurdere seg selv. Jeg og meg samarbeider sammen hele tiden. 90% av det man gjør er ubevisst, noe jeg synes er en god ting, for dersom jeg skulle tenkt over det hver gang jeg gikk, snakket eller lo, hadde jeg til slutt blitt gal! Utviklingen av selvet starter allerede ved løsrivningen fra mor, og små barn klarer ikke å skille sak fra person.

Det er noen personer som er viktige når det gjelder selvbilde, og en av de er lekepedagogen George Herbert Mead. Han mener at selvet blir utviklet i en samspillprosess med omgivelsene, og at barn måtte få bestemme selv. Teoretikeren Erik Homburger Erikson var mer opptatt av det som skjedde i samfunnet. Han la vekt på å tolke det ubevisste slik det kommer til syne i naturlige omgivelser, i lek og kommunikasjon.

Attribusjonsteori er at vi har et behov for å få mening i tilværelsen. Vi leter etter årsak i det som skjer rundt oss. Attribusjonsteori handler om hvordan vi trekker ulike tolkninger fra samme observasjon og hendelse. Når to personer er vitne til samme hendelse, er det ikke sikkert de vil forklare observasjonen eller utfallet på samme måte. Alt som skjer rundt oss og med oss, alt vi ser og hører; blir omhyggelig filtrert og puttet inn i vår egen forståelsesverden hvor tingene blir tillagt mening. Tolkningene våre danner grunnlaget for de forventingene vi lager oss.

Det er viktig å være klar over de mange mulighetene for ulike oppfatninger og dermed ulike reaksjoner blant elevene. Lærere formidler mange slags budskap, både åpent og skjult. Jo mer skjult formidlingen er, desto større er sjansen for mistolkninger. En lærer og en elev tolker et og samme hendelsesforløp helt forskjellig, dette kan få uheldige følge for eleven, og øydelegge forholdet mellom lærer og elev.

Attribusjonsteori er teori om hvordan vi knytter årsaksforklaringer til det som hender oss. Disse årsakene er viktige, fordi de påvirker forventningene våre.

Det jeg synes var ekstra interessant med attribusjonsteorien var hvordan jenter og gutter så forskjellig på suksess og nederlag. Guttene sin tolkning kommer at indre årsaker(evner), mens jentene sin kommer av ytre årsaker(flaks).

Albert Bandura har en interessant teori om mestringsforventninger. Han mener at vi har to typer forventninger. Enten en forventning om å klare handlingene som må til for å nå målet eller forventninger om resultatet som følger handlingen.

Motivasjon

Som mange andre synes jeg denne økten var litt forvirrende.. Vi hadde først en oppsummering av punktpraksis i praksisgruppene(i vårt tilfelle, for praksistrinnet), så ble vi delt inn på en innviklet måte i grupper. Dette var en inndelingsmåte vi kunne ta med oss ut i skolen, men det mener jeg kan bli litt vanskelig, med tanke på at det var svært få av oss studenter som skjønte det. Vi kan ikke legge all skylden på Åshild, for omtrent 98% av studentene hadde glemt å ta med seg boken, men kredit til Åshild som kopierte opp eksemplarer til oss.

Vi gikk så sammen to og to for å lese gjennom det stoffet vi fikk beskjed om å lese, for å så diskutere sammen i grupper på fire om noen punkter vi hadde fått i oppgaven. Så skulle vi lage spørsmål til teksten.

I oppgaven stod det at vi skulle skumlese teksten, noe jeg ikke helt klarer. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, og samtidig få med meg noe av det jeg skumleser, men det er sikkert som med alt annet, øvelse gjør mester!
Denne økten fikk jeg ikke så altfor mye ut av, for følte at det vi leste hørte sammen med noe annet, så jeg satt vel egentlig heller å tenkte på hva de andre hadde lest.
Til tross for at jeg ikke fikk med meg så altfor mye stoff videre fra denne økten, vet jeg at motivasjon er ett viktig tema. Etter å ha lest meg litt frem, har jeg også funnet ut av at det er mye viktigere enn det jeg faktisk trodde.

Motivasjon er, ifølge Imsen, det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like, og det som gir den mål og mening. Alt har ett grunnlag, og motivasjonens grunnlag er følelser. Når man snakker om motivasjon, snakker man i hovedsak om to ting, indre- og ytre motivasjon. Indre motivasjon er det ett individ gjør av egen vilje, for eksempel når et barn har behov for å leke eller en baby vil lære å gå.Man gjør noe fordi man har interesse for temaet, og har en god følelse når man holder på med det, eller har mestret det. Man merker det godt på barn i skolen at de har en indre motivasjon dersom de for eksempel spør: ”Er timen over allerede?” når skoleklokken ringer. Ytre motivasjon er motpolen til indre motivasjon, og er når man gjør noe for å for eksempel få en belønning eller for å unngå en straff. Eksempel på dette er når en mor sier til barnet sitt at han skal få en sjokolade til tegnefilmen dersom han spiser opp middagen sin, når en elev jobber veldig hardt på skolen for å få gode karakterer slik at han kan komme inn på ett godt studie senere eller når et barn gjør oppgaver i huset pga at dersom han ikke gjør det, får han trøbbel.

Det finnes flere syn å se motivasjon fra. For eksempel:

- Behavioristisk perspektiv; der en legger vekt på straff og belønning, med folkus på ytre belønning der ønsket adferd øker med positiv belønning, og uønsket adferd minsker dersom adferden blir straffet.
- Kognitivt perspektiv; der våre tanker skaper og former motivasjon. Her er mennesket nysgjerrig og meningssøkende, og forventinger og verdier har mye å si. Noe som påvirker motivasjonen er hvordan hver person ser på seg selv, sine evner og muligheter. Her kommer også prestasjonsmotivasjon og attribusjonsteorien inn.
- Humanistisk perspektiv; der mennesket er selvstendig og frihetssøkende. Her ønsker man å være til nytte for andre. Det menes at alle sider ved personligheten hjelper til for å skape motivasjon. Her er Maslow’s teori mest kjent.

Som lærerstudent mener jeg at det å motivere er noe av det viktigste man kan gjøre. Man må motivere elever til å jobbe med skolen, motivere de til å ville vite mer. Det som er vanskelig er nettopp hvordan man kan motivere? Hver elev trenger forskjellig motivasjon, og det er vår jobb å finne ut av hvordan man skal klare det.

I min praksisklasse hadde lærerne en fantastisk måte å motivere elevene på. Elevene fikk noen oppgaver de skulle jobbe med, så når de hadde gjort for eksempel 3 oppgaver, så skulle de frem på tavlen og skrive navnet sitt. Dette var en enormt effektiv ”motivasjonsknapp” for elevene, for de som kanskje ikke var så flinkt til vanlig, eller ikke hadde nok motivasjon til å gjøre oppgavene, de jobbet så hardt de kunne for å skrive navnet sitt på tavlen. Dette er en metode jeg garantert kommer til å ta med meg videre, men det som er viktig er å ikke bruke den altfor ofte, for da blir den fort oppbrukt, og elevene ser kanskje ikke helt vitsen i det lenger.