Gratulerer med
dagen alle sammen.
20 år er gått siden teatret
ble åpnet med det som av en usedvanlig ondskapsfull Gunvald Opstad
ble kalt "En strålende aften i det nye komediehus", nemlig
Det Dramatiske Selskabs oppførelse av "Baldevins Bryllup"
anno 1976.
På mange måter kan man si at de dystre spådommer som
lå til grunn for Gunvalds sarkastiske velkomst av "theater"
i Kristiansand er blitt gjort til skamme. Det har vært spilt veldig
mye teater i denne bygningen, og av veldig forskjellig karakter. Amatører
og profesjonelle, operaer og monologer, revyer og kabareter - ja, så
mange forestillinger har rullet over scenene her på huset i årenes
løp at teatret vårt nå først og fremst trenger
en skikkelig oppussing, for all denne aktiviteten har rett og slett slitt
det ut!! Og det er vel ikke dårlig, eller hva, Gunvald?
Oppussing kan vel også være et stikkord for hva som har vederfart
salig Vilhelm Krag og hans "Idyl" "Baldevins Bryllup".
Nedpussing vil kanskje noen si etter å ha sett forestillingen
ikveld, - for jeg ser slett ingen idyll i Baldevins tilværelse -
på fylla i Kragerø, stort sett nere på brygga, slåssing
og dårlig sprit, og så noen turer på vann og brød
innimellom. Idyll?!
Og desto mer elendig han fremstår, desto mer godhet får jeg
for ham. Han er jo bare en stakkar, han også. Og håpet om en
god, varm seng og en god, varm madam med graud i blikket og sølvtøy
i skuffen kan vel få selv en forvorpen slubbert som Baldevin på
bedre tanker!
Og kanskje nettopp det er Krags idyll, - om ikke en kan være
noe, så kan en da i det minste være noe.
For de strever sånn. madamene, med å fylle de skarve kubikkmetere
med tilværelse de flytter rundt på, med noe som i hvertfall
kan passere. Det er ikke lett, med en vaktsom brigade av
sladrespeil i alle vinduer og liksom-døve ører på iltre
stilker til nær sagt ethvert tidspunkt...
Å ja, madam...
Så, kjære publikum - la Baldevin, den forhutlede sjel fra Kragerø,
stå som et sinnbilde på teaterkunstens kår på Agder
i jubileumsåret 1996: en lutfattig stakkar som takker for grauden
med lua i handa, men som likevel har hjertet på rette stedet.
Til lykke og god fornøyelse.
Alex Scherpf
-instruktør-
|