Velkommen til den nye spalten her på Filmbloggen. Den heter enkelt og greit bare: «Film for faen» og skrives av Marthe. Til sin første film har hun valgt Sønner av Norge. Filmen er like sjokkerende som 70- og 80-tallet var i seg selv. Publikum ler seg gjennom scener som vi bare kunne drømme om – helt til de nå faktisk er å se på lerretet.

Hippie møter punk

Originaltittel: Sønner av Norge Sjanger: Drama Spilletid: 1 t 27 min Regissør: Jens Lien Manus: Nikolaj Frobenius Med: Sven Nordin, Asmund Høeg, Sonja Richter og Trond Nilssen

Vi møter Sven Nordin i farsrollen som Magnus, hippipappaen, der han i første scene kjører Norges verste hippibuss, med selvsnekra hustak for å handle enorme mengder banan til julemiddagen. Denne julen skal handle om banan. De pynter juletre, border, tak og vegger med banan, dessuten skal banan stå sentralt på julemenyen, sammen med kalkun.

Eldste sønnen Nicolai er på dette tidspunkt en uskyldig gutt, med en noe ut grodd bolleklipp. Ettersom vi blir kjent med rollefigurene endrer Nicolai stilen helt etter at moren dør i en bilulykke. Han er i ferd med å bli punker, for de gir faen i alt. Han pircer hull i øret og i kjaken med en sikkerhetsnål, hjemmefarger håret mørkt og brenner det norske flagg som han fester til sitt nye skinnantrekk. Sex Pistols går igjen, og blir fort Nikolais nye forbilde. Fetteren til Nikolais så og si eneste venn, spiller i band som disse to får delta i. Det er om å gjøre å spille så jævlig som over hodet mulig.

Etter den ekstreme forvandlingen disse to guttene gjennomgår, gjør de opprør mot alt. De er i mot skolen, samfunnet og ikke minst hippier.

Denne sommeren tar Magnus med seg Nicolai på ferie med en selvsnekra motorsykkel, hvor de har snekra et lite lasteplan med sete til Nicolai. Etter mye kjøring innover til Sverige, havner de på en nudistleir. Nicolai synes selvsagt dette er pinlig, og nekter å strippe mer enn ned til badebuksa.

Det er opptil flere scener i filmen hvor publikum får flere overraskelser, vi skvetter, vi uffer oss, vi skrattler og blir lett emosjonelle. Dette er absolutt Norges tøffeste film. Norge elsker Sven Nordin. Det gjør vi her også. Det er ufattelige skuespillprestasjoner som er verdt å få med seg! Aldri har et norsk produksjonsselskap skapt en så sinnssykt morsom, ekkel, sjokkerende og emosjonelt rørende film! Det er dessuten en viktig historisk film, der dagens ungdom kan se tilbake til foreldregenerasjonens barndom, og skjønne hvorfor de voksne er som de er i dag.