Fakta og diagnose

Unødvendig bekymring er i seg selg ikke bra for helsen. Kunnskap om føflekker er derfor viktig for å kunne identifisere om en føflekk eller hudutvekst er farlig eller ufarlig. På denne siden finner du nyttig fakta og eksempler på føflekkreft og hudutvekster. Du finner også informasjon om hvordan du kan kontrollere dine egne føflekker.

Fakta om føflekker

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer som kan være medfødte/arvelige eller komme senere i livet, oftest som følge av soleksponering. 1/3 del av føflekkkreften oppstår gjennom vanlige føflekker som utvikler seg til kreft. Resten dukker opp som følge av hudtypen man har arvet, eller gjennom overdreven soleksponering kombinert med svikt i immunforsvaret som gjør at kroppen ikke klarer å reparere celler som slår seg vrange. Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt. De fleste av disse er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Med over 2222 nye tilfeller pr. år (statistikk fra 2017), er Norge blant de fem land med flest tilfeller av føflekkreft i Europa. Kvinner rammes oftere, men menn dør hyppigere av føflekkreft (menn oppsøker lege for sent). Det er svært viktig med tidlig stilt diagnose før sykdommen sprer seg med blodet eller lymfeomløpet til andre organer i kroppen.

Føflekkreft er den vanligste krefttypen hos både kvinner og menn i alderen 15 til 54 år og den krefttypen som tar mest liv i alderen 25-50 år. Føflekkreft er dessuten nummer to blant kreftformene som øker mest hos ungdommer. Forekomsten er imidlertid hyppigst hos begge kjønn over 60. På verdensbasis er føflekkreft en av de tre mest forekommende krefttyper.

Solskade/Aktinisk Keratose - Forstadiet til hudkreft

Når man har fått den dosen av soleksponering som sin medarvede hud tåler, begynner noen celler å gå ut av kontroll og blir lett eller grov skjellende. Solskader kan være røde, hudfarvet eller lysebrune.

Vanlige symptomer er en stikkende eller brennende fornemmelse og kløe med påfølgende neglskade. Solskader oppstår vanligvis i ansiktet (panne, nese, ører), hodebunnen, halsen, ryggen og armene. Personer med lys hud, rødt/blondt hår eller over 50 år er mest utsatte for solskader. Pasienter som har nedsatt immunforsvar eller behandles med medisiner som svekker immunforsvaret (organtransplanterte) er spesielt utsatt.

Solskaden bør behandles tidligst mulig for å unngå utvikling av plateepitel carsinom (se eksempler i neste avsnitt). Dersom du vil lære mer om solskade/Aktinisk Keratose anbefales nettsiden www.hudguide.no.

Eksempel på solskade:

Ulike former for hudkreft

Det finnes tre hovedtyper av hudkreft. De ulike typene er kort beskrevet her:

Basalcelle carcinom

Den vanligste typen av hudkreft er Basalcelle carcinom/Basiliom (antas å være over 20 000 nye tilfeller pr år). Den er overfladisk i huden og er godartet. Den sprer seg sjeldent, bare hvis den har stått for lenge. Basalcelle carcinom oppstår oftest på soleksponerte hudområder. Den kan også oppstå ved behandling som påvirker immunsystemet, for eksempel strålebehandling.

Eksempler:

Plateepitel carcinom

Den andre typen hudkreft er Plateepitel carcinom (2741 tilfeller i 2019 - 1485 menn og 1256 kvinner). Denne hudkrefttypen starter ofte som solskade i de mest sol eksponerte hudregioner som øre, nese og lepper. Plateepitel carcinom kan spre seg lettere da den oppstår i blodrike organer, men det skjer ikke så ofte. I eksempelet nedenfor ser vi en ubehandlet solskade med karakteristisk grov hud til venstre og utviklet Plateepitel carcinom til høyre.

Eksempel:

Malignt Melanom

Den tredje typen hudkreft kalles Malignt Melanom. I 2018 oppstod malignt melanom hos 1169 menn og 1156 kvinner. Malignt melanom er den alvorligste hudkrefttypen. Det er viktig med tidlig diagnose av denne hudkrefttypen på grunn av høy risiko for spredning når tykkelsen overstiger 1mm. Kun den overfladiske Malign Melanom typen (superficielle/in situ) som ikke har tykkelse og er en snill type. Bortsett fra den superficielle/overfladiske typen er Malign melanom veldig invasive og vokser i dypden og sprer seg fort. Det er derfor veldig viktig at den oppdages og fjernes så tidlig som mulig.

Eksempler:

Diagnose

Føflekklinikken benytter polarisert lys for diagnose av hudutvekster ("dermlite"). Lyset gjør at vi raskt kan skille mellom uskyldige flekker som ikke trenger behandling og føflekkreft som krever radikal fjerning. Vi anbefaler at du sjekker føflekkene dine årlig, enten hos oss eller hos din fastlege. I tillegg kan du også kontrollere føflekkene selv. Nedenfor beskriver vi en velkjent metode for kontroll.

Undersøk selv med "Alfabetmetoden"

Du kan benytte reglene som er beskrevet nedenfor til egenkontroll av føflekker, men er du i tvil, så er det viktig at du tar kontakt. Reglene gjelder i 85 % av tilfellene, så egenkontroll erstatter ikke behovet for årlig sjekk hos lege.

A-symmetri

Tenk deg en linje gjennom midten av føflekken. Er de to halvdelene like (symmetriske) er føflekken vanligvis ufarlig. Er de ikke like bør du få den kontrollert. Vær oppmerksom på at der det finnes hår, skapes det gjerne en hvit running rundt hårroten som skaper uregelmessighet langs kanten, men dette er normalt.

B-egrensning

Se på føflekkens avgrensning mot huden omkring. Er denne skarp og tydelig, er det et godt tegn. Er den ujevn, ruglete eller vanskelig å definere uten at det er et hår tilstede (se punkt A), bør du få den kontrollert.

C-olor

Ensfargede føflekker er som regel snille. De som er uregelmessig pigmentert/har flere fargenyanser, bør kontrolleres.

D-iameter

Føflekkreft oppstår sjeldent i føflekker som er mindre enn 5-6 mm i diamenter. De som er større bør kontrolleres.

E-levasjon

En føflekk som tidligere var flat, men som nå har hevet seg over hudens nivå bør kontrolleres.

F-eeling

En føflekk som har begynt å klø, å gjøre vondt eller å gi en rar fornemmelse/prikking bør kontrolleres.

G-rowth

En føflekk som har vokst og forandret utseende over kort tid bør kontrolleres.

Forebyggende tiltak

Barn under ett år bør ikke soleksponeres når solen er for sterk (mellom klokken 10 til 16).
Barn over ett år bør bruke solhatt, solbriller og solkrem med høy faktor, samt lyse tettvevde bomullsklær. Barn bør også unngå sol mellom kl. 11-15.
Voksne med høy risiko for føflekkkreft (pasienter som har gjennomført organtransplantasjon og går på immunsuppresjons medikamenter) bør også unngå sol mellom kl. 11-15.
Begynn med kort eksponering og øk forsiktig daglig soling slik at huden får tid til selvbeskyttelse.
Riktig valg av solkrem med både kjemiske filtre for UV-A og UV-B som er tilpasset hudtypen, og fysiske filtre som reflekterer UV-strålene.
Solkremen skal smøres inn i tilstrekkelig mengde 30 minutter før soleksponering, og må gjentas senest etter 2 timer ved fortsatt soling. Husk å ta pauser.
Betakaroten fra gulrøtter (ikke tabletter) gir god beskyttelse mot UVB i solstråler.
Bruk av After Sun eller andre avkjølende og fuktighetsbevarende kremer virker positivt på hudens tilpassing.

Ytterligere informasjon finnes på: www.kreftforeningen.no og www.euromelanoma.org.