Er back in London, men har ikke fått skaffet meg internett enda, men oppdateringer kommer så fort vi får fiksa det. Elsker det nye huset, selvom jeg har fått "dødsrommet"!
Piis!
Sofia
mandag 29. september 2008
tirsdag 23. september 2008
søndag 21. september 2008
Where were you in 92?
I går kveld hadde jeg den store glede av å finne alle de gamle skoledagbøkene mine. Fra 1998 - 2003. Og det er det jeg kaller underholdende lesing! Husker dere hva dere holdt på med på den tiden? Hva som var hipt og hva som var kult? Tenkte jeg skulle lage en liten oversikt over hva jeg og mine venner brydde oss om på den tiden. Håper det er noen som kjenner seg igjen. Eller kanskje ikke... (Jeg skrev som regel bare i boken sommeren før jeg faktisk begynte på skoleåret, så jeg velger på skrive ned alderen deretter. Skrivefeil vil ikke bli korrigert)
97/98
Min alder: 9 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Min første skoledagbok. Jeg husker hvor stas det var. TOPP var nesten litt voksent og de andre jentene i klassen hadde helst Wendy eller Penny eller Pusur. Jeg er 1.40cm på strømpelesten og veier 35kg. Bestevenninnen min heter Era og favorittartistene er Gwen Stefani og Spise Girls. Spise Girls er forresten også favorittplata og favorittfilmen, mens jeg hater 'Mot i Brøstet' og Backstreet Boys, og for så vidt de fleste andre gutter også. Allerede på dette tidspunktet er jeg fullstendig obsessed med kjendiser og 'popp stjerner!'
Mine venner
Det er noen jenter som alltid får skrive først i skoledagbøkene. De som alltid skriver de mest pompøse og hyggelige innleggene. Det er disse jentene du egentlig ikke liker og egentlig ikke har så mye til felles med i det hele tatt, men får de ikke skrive først i boka, så blir du hetset i flere uker og deffinitivt ikke invitert i noen bursdagsfester i nærmeste fremtid. De "kule" jentene. I 97 elsker disse jentene Spice Girls, Speis Girls, ACVA, Melai C, Melai B og Jan Teigen og favorittsangen deres er "Hove sjike moven" (oversatt "Who do you think you are?" med Spice Girls). De elsker å kysse og kline og 'går gjennom ild og vann' for å møte gutter.
De ikke fullt så kule følger på med å skrive 'Speis Girls' fordi de blir ditches on de påstår at det skrives på noen annen måte, og alle har kjæreste. Bortsett i fra meg.
98/99
Alder: 10 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Alle gutter bortsett i fra Hanson brødrene er fremdeles dødsteite, så jeg har ingen drømmekjæreste, men min bestevenninne heter Era og idolet, favorittartisten- og plata er Celine Dion. S'en er blitt byttet ut med en C i Spice Girls, som fremedles ligger høyt på elsk-lista. Jeg hater derimot Leonardo diCaprio, makrell, matte og Smurfe-Lars (?). Og min beste side er definitivt at 'Jeg er nokså kul'.
Mine venner
De føler seg fine, glade, søvni og ok og jeg skal trøste dem hvis de gråter. Det som gjør verden bedre er fred, å ha det godt, at skolen ikke var og å treffe gutter. 'Småstjerner', 'Sunsus Bits' (Wild guess: Sunset Beach?) og 'MacGyver' er favorittene på skjermen, mens i de nyinnkjøpte CD-spillerne er det Aqua med 'My og my', Aaron Carter og 'Oa hela naten'. Alle hater, hater, hater øl og vin, men drikker gjerne brus og spiser pizza og grøt (say what? ukred!)
99/00
Alder: 11 år
Typ bok: Grøssernes skoledagbok
Meg om meg
Tiden da jeg er med i grøsserklubben og mine største helter er Krølle, Vampyria og R.L. Stine. Denne boken er fylt med skuffende noveller som ikke er skumle en gang, men "Meg selv" sidene er utelatt. Kjipt.
Mine venner
Den første vennesiden er allerede fylt ut av Krølle, noe som er en fryktelig nedtur for bestevenninna. Det ekleste vennenne mine har vært med på er å tisse i buksa, bli tatt som tyv, gå på ring på spring hos fru Berg og å se Krølle inn i øynene. De ønsker å bli husket for den gode seg, å drite seg ut, å rulle rett ut i grøfta med stor fart og rulleskøyter, at de er rare og feite og for å være "en helt vanlig jente". I valget mellom å bo i en gammel gymbag eller i krypten til Krølle, svarer samtlige gymbagen. Dette må være den dårligste skoledagboken i historien.
2000/2001
Alder: 12 år
Typ bok: PLYSJ skoledagbok
Meg om meg
By far den hippeste skoledagboken noen sinne. Med tittel printet inn i plysj og en hott, barmaget dame i Miss Sixty-bukser og N-sko, slengt i en übermoderne stol, på forsiden. Denne ganger er jeg ikke så åpen om musikksmaken min, men er både "snill og grei" og bruker mesteparten av tiden min på venner, data og piano. Har åpenbart litt problemer med løping og høydehopp, og er ikke særlig glad i verken skolen eller friidrett generelt. Dette er den perioden da cooper-testen tar livsgnisten fra meg to ganger i året. Når jeg blir ORDENTLIG STOR, har jeg tenkt å bli skuespiller eller motedisigner, og jeg kler meg helst i "lyse farger". På toppen av ønskelisten står verken Leonardo eller Freddie Prince Jr., men "fred i verden", og livsmotto er "Stå på!". Litt av en orginal.
Denne gangen er jeg mye flinkere til å fylle ut de månedlige spørreskjemaene og særlig i januar tar jeg litt av. Her kommer det fram at den kjedeligste dagen i januar er nyttårsaften "fordi nesten ingen var fulle" men at resten av måneden kan beskrives med ordet "Fed!". Planene mine for februar er bl. a. begynne å snakke kristiansandsk (på denne tiden flytter mamma altså til Kristiansand etter skillsmissen) og brått hoppet fra Celine til Eminem og Alice DeeJay.
Mine venner
De "kule" er blitt byttet ut med blandt andre Anja, som er den første som skriver. På fritiden stjeler vi mat fra buffeten til flyktningemottaket på flystasjonen og fyller skoledagbøkene våre med "adjektivhistorier", overloada med stygge ord som vi leser høyt på sengen. Vennene mine, som denne gangen også består av noen gutter, beskriver seg selv som glade, ville, tøffe, rare, spesielle, stygge, domme, sexsy, skjønne, pratsomme, morsomme, strenge, teite, feite og ok. Jeg blir av dem kalt bl. a. kul, humoristisk, snill, søt, sjenert, rar, dom, kjedelig og grøssete. Litt av noen inntrykk! Alle hater Barne-tv, men synger høyt til både 'American Pie' med Madonna og "sangene på A1 cden". Det beste de vet er enten å spise og være med venner, eller å kline og kysse. Jeg henger med de førstnevnte.
Det er two books to go, men de rekker jeg ikke før bussen går tilbake til Kristiansand. Tar de kanskje med, er jo morsomt å mimre litt.
Noen som kjenner seg igjen forresten?
Piis!
Sofia
97/98
Min alder: 9 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Min første skoledagbok. Jeg husker hvor stas det var. TOPP var nesten litt voksent og de andre jentene i klassen hadde helst Wendy eller Penny eller Pusur. Jeg er 1.40cm på strømpelesten og veier 35kg. Bestevenninnen min heter Era og favorittartistene er Gwen Stefani og Spise Girls. Spise Girls er forresten også favorittplata og favorittfilmen, mens jeg hater 'Mot i Brøstet' og Backstreet Boys, og for så vidt de fleste andre gutter også. Allerede på dette tidspunktet er jeg fullstendig obsessed med kjendiser og 'popp stjerner!'
Mine venner
Det er noen jenter som alltid får skrive først i skoledagbøkene. De som alltid skriver de mest pompøse og hyggelige innleggene. Det er disse jentene du egentlig ikke liker og egentlig ikke har så mye til felles med i det hele tatt, men får de ikke skrive først i boka, så blir du hetset i flere uker og deffinitivt ikke invitert i noen bursdagsfester i nærmeste fremtid. De "kule" jentene. I 97 elsker disse jentene Spice Girls, Speis Girls, ACVA, Melai C, Melai B og Jan Teigen og favorittsangen deres er "Hove sjike moven" (oversatt "Who do you think you are?" med Spice Girls). De elsker å kysse og kline og 'går gjennom ild og vann' for å møte gutter.
De ikke fullt så kule følger på med å skrive 'Speis Girls' fordi de blir ditches on de påstår at det skrives på noen annen måte, og alle har kjæreste. Bortsett i fra meg.
98/99
Alder: 10 år
Typ bok: TOPP skoledagbok
Meg om meg
Alle gutter bortsett i fra Hanson brødrene er fremdeles dødsteite, så jeg har ingen drømmekjæreste, men min bestevenninne heter Era og idolet, favorittartisten- og plata er Celine Dion. S'en er blitt byttet ut med en C i Spice Girls, som fremedles ligger høyt på elsk-lista. Jeg hater derimot Leonardo diCaprio, makrell, matte og Smurfe-Lars (?). Og min beste side er definitivt at 'Jeg er nokså kul'.
Mine venner
De føler seg fine, glade, søvni og ok og jeg skal trøste dem hvis de gråter. Det som gjør verden bedre er fred, å ha det godt, at skolen ikke var og å treffe gutter. 'Småstjerner', 'Sunsus Bits' (Wild guess: Sunset Beach?) og 'MacGyver' er favorittene på skjermen, mens i de nyinnkjøpte CD-spillerne er det Aqua med 'My og my', Aaron Carter og 'Oa hela naten'. Alle hater, hater, hater øl og vin, men drikker gjerne brus og spiser pizza og grøt (say what? ukred!)
99/00
Alder: 11 år
Typ bok: Grøssernes skoledagbok
Meg om meg
Tiden da jeg er med i grøsserklubben og mine største helter er Krølle, Vampyria og R.L. Stine. Denne boken er fylt med skuffende noveller som ikke er skumle en gang, men "Meg selv" sidene er utelatt. Kjipt.
Mine venner
Den første vennesiden er allerede fylt ut av Krølle, noe som er en fryktelig nedtur for bestevenninna. Det ekleste vennenne mine har vært med på er å tisse i buksa, bli tatt som tyv, gå på ring på spring hos fru Berg og å se Krølle inn i øynene. De ønsker å bli husket for den gode seg, å drite seg ut, å rulle rett ut i grøfta med stor fart og rulleskøyter, at de er rare og feite og for å være "en helt vanlig jente". I valget mellom å bo i en gammel gymbag eller i krypten til Krølle, svarer samtlige gymbagen. Dette må være den dårligste skoledagboken i historien.
2000/2001
Alder: 12 år
Typ bok: PLYSJ skoledagbok
Meg om meg
By far den hippeste skoledagboken noen sinne. Med tittel printet inn i plysj og en hott, barmaget dame i Miss Sixty-bukser og N-sko, slengt i en übermoderne stol, på forsiden. Denne ganger er jeg ikke så åpen om musikksmaken min, men er både "snill og grei" og bruker mesteparten av tiden min på venner, data og piano. Har åpenbart litt problemer med løping og høydehopp, og er ikke særlig glad i verken skolen eller friidrett generelt. Dette er den perioden da cooper-testen tar livsgnisten fra meg to ganger i året. Når jeg blir ORDENTLIG STOR, har jeg tenkt å bli skuespiller eller motedisigner, og jeg kler meg helst i "lyse farger". På toppen av ønskelisten står verken Leonardo eller Freddie Prince Jr., men "fred i verden", og livsmotto er "Stå på!". Litt av en orginal.
Denne gangen er jeg mye flinkere til å fylle ut de månedlige spørreskjemaene og særlig i januar tar jeg litt av. Her kommer det fram at den kjedeligste dagen i januar er nyttårsaften "fordi nesten ingen var fulle" men at resten av måneden kan beskrives med ordet "Fed!". Planene mine for februar er bl. a. begynne å snakke kristiansandsk (på denne tiden flytter mamma altså til Kristiansand etter skillsmissen) og brått hoppet fra Celine til Eminem og Alice DeeJay.
Mine venner
De "kule" er blitt byttet ut med blandt andre Anja, som er den første som skriver. På fritiden stjeler vi mat fra buffeten til flyktningemottaket på flystasjonen og fyller skoledagbøkene våre med "adjektivhistorier", overloada med stygge ord som vi leser høyt på sengen. Vennene mine, som denne gangen også består av noen gutter, beskriver seg selv som glade, ville, tøffe, rare, spesielle, stygge, domme, sexsy, skjønne, pratsomme, morsomme, strenge, teite, feite og ok. Jeg blir av dem kalt bl. a. kul, humoristisk, snill, søt, sjenert, rar, dom, kjedelig og grøssete. Litt av noen inntrykk! Alle hater Barne-tv, men synger høyt til både 'American Pie' med Madonna og "sangene på A1 cden". Det beste de vet er enten å spise og være med venner, eller å kline og kysse. Jeg henger med de førstnevnte.
Det er two books to go, men de rekker jeg ikke før bussen går tilbake til Kristiansand. Tar de kanskje med, er jo morsomt å mimre litt.
Noen som kjenner seg igjen forresten?
Piis!
Sofia
lørdag 20. september 2008
PowerBlogGirls
To innlegg på en kveld = too much. Men jeg leste et innlegg på Kathleens blogg om jentene jeg velger å kalle PowerBlogGirls og da måtte jeg bare bidra litt med mitt.
I dag kjøpte pappaen min TOPP til lillesøster, og jeg endte selvfølgelig opp med å prioritere det over mitt eget DET NYE. Og lite overaskende var det overøst med Celines småskryt (ja, vi vet at du tror at du oppdaget chinosene, har vært i L.A. og festet med Steve Aoki og møtt hele castet til High School Musical 3, men so what? Get over it), Hillevis pannebånd aka mushroomhead og fire sider med halvnakne Zac Efron og Vanessa Hudgens på stranden. Men også tre intervjuer med tre umiskjennelige bloggpiker hadde fått plass mellom bladets to glansa permer. Her er de, visstnok Norges nye it-girls og moteikoner. En av dem, hun som har 10 000 treff i uka, har vi lest om i både Spirit, Inside og flere norske aviser tidligere. Vi vet allerede hva hun elsker og hater, på skolen, musikkfronten, catwalken og i matveien. Vi vet når hun startet bloggen, hvorfor hun blogger og at hun over hode ikke liker å bli sammenliknet med Cory Kennedy og mote bryr hun seg egentlig ikke så veldig mye om. Vi har lest bloggen. For den har vi jo fått trykket opp i trynet av samtlige norske tidsskrifter det siste halve året.
Og hun er ikke den eneste. De er over alt. PowerBlogGirlsa. Hipsterbloggerne, for å være vel frekk, men den kategorien går vel de fleste bloggere, inkuldert friksol, under uansett. Det er dem som dagen derpå prioriterer å legge ut alle bildene (nei, sikkert ikke alle, for det må jo være hundrevis) fra kvelden før, i stedet for å sove ut og spise fyllemat. Det er dem vi vet hva har på seg hver dag, vi vet hvor de har vært, vi vet hva de har gjort og vi vet nøyaktig hva de mener om det. Noen ganger nyttig? Uten tvil! Men ofte lurer jeg på hvor prioteringene deres egentlig fungerer?
Og det stopper ikke her, nei. For det som forunderer meg mest er at bladene faktisk skriver om dem og spør de samme spørsmålene gang på gang. Hvorfor ikke bare sette inn en liten firkant med "Norges 10 beste blogger" og så linkene deres. (helst ikke det en gang) Vi får jo vite mer enn nok om dem ved å lese et par innlegg, om de ikke så også skal trykkes inn blant favorittkjendisene mine! De fleste har jo egne innlegg med "spørsmål fra leserne" der du kan spørre om "hva som helst bortsett fra narkotika" (wtf?).
Nå drar Kathleen og jeg på Immortal Technique konsert i Oslo, så da håper jeg ikke PowerBlogGirlsa står linet opp på rekke utenfor John Dee for å drepe oss med polaroidkameraene/drinkene/VIP-passene/tastaturene sine. Bare så dere vet det så liker jeg å lese bloggene deres. Jeg trenger bare hjelp til å forstå hva livene deres egentlig handler om?
Piis!
Sofia
I dag kjøpte pappaen min TOPP til lillesøster, og jeg endte selvfølgelig opp med å prioritere det over mitt eget DET NYE. Og lite overaskende var det overøst med Celines småskryt (ja, vi vet at du tror at du oppdaget chinosene, har vært i L.A. og festet med Steve Aoki og møtt hele castet til High School Musical 3, men so what? Get over it), Hillevis pannebånd aka mushroomhead og fire sider med halvnakne Zac Efron og Vanessa Hudgens på stranden. Men også tre intervjuer med tre umiskjennelige bloggpiker hadde fått plass mellom bladets to glansa permer. Her er de, visstnok Norges nye it-girls og moteikoner. En av dem, hun som har 10 000 treff i uka, har vi lest om i både Spirit, Inside og flere norske aviser tidligere. Vi vet allerede hva hun elsker og hater, på skolen, musikkfronten, catwalken og i matveien. Vi vet når hun startet bloggen, hvorfor hun blogger og at hun over hode ikke liker å bli sammenliknet med Cory Kennedy og mote bryr hun seg egentlig ikke så veldig mye om. Vi har lest bloggen. For den har vi jo fått trykket opp i trynet av samtlige norske tidsskrifter det siste halve året.
Og hun er ikke den eneste. De er over alt. PowerBlogGirlsa. Hipsterbloggerne, for å være vel frekk, men den kategorien går vel de fleste bloggere, inkuldert friksol, under uansett. Det er dem som dagen derpå prioriterer å legge ut alle bildene (nei, sikkert ikke alle, for det må jo være hundrevis) fra kvelden før, i stedet for å sove ut og spise fyllemat. Det er dem vi vet hva har på seg hver dag, vi vet hvor de har vært, vi vet hva de har gjort og vi vet nøyaktig hva de mener om det. Noen ganger nyttig? Uten tvil! Men ofte lurer jeg på hvor prioteringene deres egentlig fungerer?
Og det stopper ikke her, nei. For det som forunderer meg mest er at bladene faktisk skriver om dem og spør de samme spørsmålene gang på gang. Hvorfor ikke bare sette inn en liten firkant med "Norges 10 beste blogger" og så linkene deres. (helst ikke det en gang) Vi får jo vite mer enn nok om dem ved å lese et par innlegg, om de ikke så også skal trykkes inn blant favorittkjendisene mine! De fleste har jo egne innlegg med "spørsmål fra leserne" der du kan spørre om "hva som helst bortsett fra narkotika" (wtf?).
Nå drar Kathleen og jeg på Immortal Technique konsert i Oslo, så da håper jeg ikke PowerBlogGirlsa står linet opp på rekke utenfor John Dee for å drepe oss med polaroidkameraene/drinkene/VIP-passene/tastaturene sine. Bare så dere vet det så liker jeg å lese bloggene deres. Jeg trenger bare hjelp til å forstå hva livene deres egentlig handler om?
Piis!
Sofia
Jeg titter ut av vinduet og ser en...
...TRAKTOR!
Hey, dere søte små.
Noen skal i alle fall ikke ute på byen i dag!
Denne noen skal sitte hele kvelden og le av blogger og facebook-statuser, kanskje spise litt ostepop og drikke litt Cola Light (uten rom, ja) og se litt på TV3 og Fem og TV2 filmkanalen som hun vanligvis ikke har tilgang på. Høres ikke helt toppers ut? Nja, jeg vet ikke, men som dere kanskje skjønner er denne noen selveste MEG og jeg har ikke en gang sjans til å ombestemme meg i siste liten og slenge på meg mascaraen for så å styrte ned til Charlie's, for jeg er nemlig midt i verdens navle, Jølle på Lista. Her beveger ikke folk seg utenfor døra etter klokken 19.00 og ikke snakk om at det er et lys å se i et eneste vindu etter klokken 12.00 på lørdagskvelden. Jeg leste i dag i reisespalten DET NYE at Sigurd (ja, dere vet han rare fra 'Egil og Barbara'?) anbefalte Lista som et uvanlig og "kult" reisemål. Vet ikke om det er akkurat det sistnevnte jeg ville brukt for å forklare dette ingenmannsland, men sært er det i alle fall.
Ungdommen "hænge på Snaddårkiosken og ede snaddårloff" og de litt eldre drikker seg fra sans og samlig på byens eneste langåpne bule, nemlig "Pakkhiuset". Så går de ut og knuser ølflasker i "Bossgada" og kjøper fyllemat på Jafs, før de sloss om en av de tre taxiene som faktisk kjører på nattestid. Natteravner og politi har sansynligvis allerede da lagt et par fler mennesker i bakken enn de kommer til å gjøre i løpet av hele helgen i Kristiansand, og har du ikke snublet over en russ som med blodige knær har krabbet fra "Sæntåreh" til "Havnekiosken", er du garantert å i alle fall ha sett andre som har vært så uheldige.
Ok, dette er antagelser. Historier. Jeg har faktisk aldri vært så modig at jeg har turt å bevege meg ut i Farsund (nærmeste byen, ikke sant?) på en lørdags aften. Dette på tross av jeg er oppvokst her og har tilbrakt 15 år av mitt liv her. Det er ikke det at det byr meg i mot å se gamle klassekamerater snuble i sitt eget spy (nei, jeg har ikke noe i mot dem, men det er jo alltid morsomt når noen skader seg!) eller at jeg egentlig har noe imot å gjøre det samme foran dem (det er jo ikke akkurat som om jeg trenger å¨øve meg), men når jeg er på besøk hos pappa, nei, da vil jeg helst holde meg innenfor husets fire veggr. Kanskje gå en tur langs grusveien eller stranda. Kanskje bare slenge i stua hele dagen. Uansett er jeg veldig lite hypp på å møte folk når jeg er her. Dette er fristedet mitt. Rehab. Jeg sier til og med nei takk når pappa spør om jeg vil ha en øl. Her er jeg usynlig. Som regel holder jeg ikke ut i mer enn et par dager før jeg bare MÅ tilbake til sivilisasjonen. Men enn så lenge. Akkurat i dag så elsker jeg det.
Pappa og meg
Piis!
Sofia
mandag 8. september 2008
Maisungene
Neida, så klart døde vi ikke. Kathleen og jeg har laget en radioblogg om hele turen, men Windows Movie Maker er stri og vil ikke la meg redigere ferdig i dag, så dere får bare være tålmodige.
Ellers? De to-tre siste dagene har jeg ligget som en blodhund i senga med katten på den ene sida og toshiba på den andre (litt bøll har jeg også bedrevet, men ikke på dagtid da). Surfthechannel har overtatt plassen til onkel alkohol og jeg har til og med sunket så lavt at jeg har sett hele to, TO, episoder av 90210 (ja, den derre nye Beverly Hills serien)! Og ja, grunnen til at jeg ikke har sett fler er at de ikke har kommet ut enda. Jææææævli krise. Har også fått med meg sesongstart på One Tree Hill, Gossip Girl og sist, men ikke på langt nær minst, Americas Next Top Model cycle 11!!! Tar helt av denne gangen ass, jeg lover dere, det er til og med en transe med som alle disser. Hun kommer jo selvfølgelig ikke til å vinne, men likevel. Og kan sevfølgelig ikke utelte den lesbiske veganeren som egentlig bare er der for å få seg noe. Å, det er så USA! L.O.V.E. it!
Korrekt. Jeg er en loser. Men se ut av vinduet da. Det frister ikke akkurat å jogge rundt og sitte på utekafe (som for meg er den enese måten å sitte på kafe på). Å gå hjem fra byen mitt på natta er heller ikke på toppen av koselista, så da, ja... what can I say?
Hihi, I går så Kathleen og jeg 'Children of the Corn', som for så vidt er et must for alle. Ja, dere vet den Stephen King-filmen med superskumle Isaac og enda skumlere Malachi (jeg ler hver gang han kommer opp på skjermen, men egentlig blir jeg dritredd) som overbeviser barna i den lille byen Gatlin om å drepe alle voksne for å dyrke 'han som går bak rekkene' (om det er Gud eller Satan er litt uklart) og lager kors av maiskolber? Og så kommer det et ungt, fryktelig irriterende par, som er på gjennomkjøring, i skade for å kjøre over en av ungene (men han har jo allerede blitt drept av... dututu... Malachi) og prøver å finne en telefon i småbyen. Det går selvfølgelig dårlig. Filmen anbefales på det varmeste! Isaac har den kuleste stemmen noen sinne og Malachi, uten tvil, den største og styggeste kjeften. Ja, fy faen!
Hallo, jeg fant akkurat ut at han som spiller Malachi, Courtney Gains, har spilt i mange filmer etterpå? WTF??? Hvem vil caste han etter det der? Jesus. Og herregud, too much, han har myspace også.
Men en ting vi lurer på er: Filmen er, som sagt, basert på en novelle av Stephen King, ved samme navn. Hva har novellen blitt oversatt til på norsk? Barn av maisen? Maisbarna? Jeg holder en knapp på Maisungene, men hva tror dere? Alle forslag blir mottat med takk!
Piis!
Sofia
Abonner på:
Innlegg (Atom)
