lørdag 1. mai 2010

Gorgeously Green...




For fem år siden da jeg fikk diagnosen svulst på hjernen var jeg knapt 24 år gammel og hadde en relativt lite utbredt diagnose alderen tatt i betraktning. Nå i dag virker det som om diagnosen har eksplodert og rammer bare flere og flere i alle kreftvarianter og i desto yngre aldersgrupper enn tidligere. Er det bare jeg som synes det er fryktelig skremmende? Etter at svulsten ble hentet ut har jeg sakte men sikkert vært gjennom en prosess der jeg har begynt å bry meg mer og mer om den livsstilen jeg har har og har hatt. Den har til tider desverre ikke vært av den sunneste kostholdsmessig, selv om jeg ikke røyker, snuser eller knapt nok drikker alkohol. Den dagen jeg fikk den raumatiske diagnosen i tillegg fant jeg ut at nå har jeg rett og slett ikke råd til å ikke endre på livsstilen min lengre. For selv om raumatismen neppe kunne vært unngått uansett så trenger ikke kroppen min en eller flere livsstilsykdommer på toppen av alt den har hatt og sliter med. Samtidig ble jeg veldig opptatt av å forsøke å finne ut om jeg selv kunne være årsak til at jeg fikk den sykdommen som jeg fikk, men jeg har innsett nå at et entydig svar på det spørsmålet vil jeg aldri få for det blir jo bare synsing. Men etter å ha begynt å sette meg inn i måten jeg har levd kontra måten jeg vil leve så ser jeg hvertfall hva slags sykdommer jeg i fremtiden ikke vil pådra meg bare fordi jeg ikke gadd å gjøre en innsats for det. Det krever litt men hvis jeg kan få en friskere kropp av det så er det uansett verdt prisen jeg må betale. Dessuten tror jeg det er på høy tid for oss mennesker å ta en titt på måten vi lever. Vi spiser oss tykke, sitter oss late og drukner i søppel. Alt for bekvemmelighetens skyld.




Frem til nå har denne livsstilsendringen min bestått i å få kroppen i en god treningsrutine for å holde raumatismen i sjakk og et sunnere kosthold. De siste månedene har jeg begynt å lese mer og mer om det vi tilfører kroppen både gjennom kostholdet og via skjønnhetspreparater, og det er ikke annet enn fryktelig skremmende å se alle de kjemikaliene vi får i oss. I denne månedens Elle er det et intervju med danske Andrea Rudolph som i 2006 ble med i en forsøksgruppe i regi av Green Peace der blodet til åtte personer ble testet for giftstoffer. I Andreas blod ble det funnet 6 fthalater (finnes i skjønnhetsprodukter), 1 overflatebehandlingsstoff, 2 tungmetaller, 4 flammehemmere, 2 kunstige parfymestoffer og 3 pesticider. Det som er desto mer skremmende å tenke på er at Andrea Rudolph var gravid da testene ble gjennomført på henne. Men at det ufødte barnet får i seg såpass mange kjemikalier allerede i mors liv er kanskje en grei forberedelse på det som skal komme med tanke på at babyproduktene man kjøper på butikken i dag er av værstingene når det gjelder kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer? Og dette er bare kjemikalier vi påfører huden vår, jeg skal ikke en gang starte med de som tilsettes maten vi kjøper på butikken. Når man først har satt seg litt inn i disse tingene og ser overskrifter i avisen om vår kjære statsminister som sitter på det fancy kontoret sitt og klager over sykefravær, sykepenger og syke landsmenn får jeg rett og slett lyst til å filleriste hele gubben. Er det rart folk er syke med alle de tillatte miljøgiftene som proppes i alt fra mat til klær og skjønnhetsprodukter?




For noen år siden så jeg Oprah Winfreys Earth Day med blandt annet Julia Roberts, Sandra Bullock og Sophie Uliano, dama bak boken Gorgeously Green, som gjester og jeg husker programmet fasinerte meg veldig. Likevel tok det meg to år før jeg faktisk kjøpte meg boken. Jeg er nå godt inn i den og lysten til å bli grønn og skjønn blir bare større og større for hver side jeg leser i den. Boken er en trinn for trinn guide som viser hvordan du kan bli mer bevisst og leve miljøvennlig innen skjønnhet, hjem, trening, stil, mat, reise og hage. Jeg velger å heller lese den helt gjennom før jeg begynner forfra igjen og fullfører øvelsene. Det skal innrømmes at jeg har vært ganske slapp siden jul når raumatismen begynte å blusse opp igjen så jeg har en litt større dørstokkmil å forsere enn om jeg hadde holdt den grønne og skjønne linja fra i fjor. Men noe som motiverer meg desto mer er at de fysiske PMS symptomene jeg har slitt med i så mange år forsvant utover mot sommeren i fjor og er kommet tilbake i full mundur nå som jeg er blitt litt slack på kosthold, snop og brus igjen. Det er en stor tankevekker og sier en del om hvor mye kroppen faktisk blir påvirket av det vi putter i oss. Jeg synes 1. mai er en fin dag å fortsette på det jeg påbegynte våren i fjor, livet som grønn & skjønn. Det første jeg kommer til å gjøre er å gjennomgå produktene jeg har i baderomsskapet mitt. Jeg vet at ansiktskremen min (apotekets A-Creme) skal i søpla så jeg har funnet et substitutt ved å blande en egen olje etter oppskrift fra Ole Henriksen. Jeg kommer til å fortsette å lage egne skjønnhetspreparater og har tatt i bruk den fine notisboken fra Cornelias Hus til oppskrifter, noen som jeg også kommer til å dele her på bloggen min. Jeg legger ut oppskriften på Ole Henriksens ansiktsolje i morgen. Jeg har testet den ut på den tynne huden på underarmen for å se om jeg reagerer på de eteriske oljene, men så langt er huden bare deilig babymyk og lukter himmelsk.


Håper alle sammen får en fin 1.mai












Boken Gorgeously Green (Grønn & Skjønn) får du kjøpt hos Capris.
ISBN nr 978-82-02-29620-9