mandag 10. august 2009

Fele- halsen Rikard




















Siden den første uka på skolen kommer til å gå til fiksing av maskiner, laging av emner til treskjærer- kurs, Rennebumartnan, og diverse andre greier, begynner jeg med å vise noen av fjorårets arbeid. Og det er Rikard som starter showet.

Etter jul hadde vi en fri oppgave i skulptur; blant annet ble selveste Jesus og Venus fra Willendorf hugget og skjært, men jeg valgte altså å lage en hardingfele- hals (eller hææsh, som man sier på døl). Og det er jeg glad for. Fordi at jeg synes han ble ganske kjekk. Han er en blanding mellom løven på ei Frøyså- fele jeg fikk låne av Maris snille svigermor, løven på ei Helland- fele som en grei fiolinmaker sendte meg bilder av, og min egen kunstneriske frihet.


Læreren min, som kan hoste opp nesten hva som helst av underlige materialer og duppedingser, hadde selvfølgelig noen elve- perlemuslingskjell liggende, og da måtte jeg jo prøve å felle dem inn på Rikard; skal det være, så skal det være. Det er vanlig å kjøpe fabrikk- produserte perlemorsbrikker som har en viss tykkelse, lengde og bredde, og det kan jeg godt skjønne. For du verden, så mye arbeid det var å sage, pusse, file, skråskjære og tilpasse dette vanvittig harde og sprø materialet fra buede, organiske skjell- former til 31 enmillimetertykke parallellogrammer. Puh! Det er mitt første intarsia- arbeid, og tross mye tidsbruk, så likte jeg det godt.


Tennene har jeg laget av elfenben, og tunga er av buksbom, et veldig hardt treslag som har helt gul ved. Selveste halsen er i flamme- bjørk. Det er vanligst å bruke lønn, men det viktigste er at veden er hard nok til å holde stemmeskruene der de skal være.


Så til kronen på verket (bokstavelig talt... heh): Forgylling! I vår hadde vi et forgyller- kurs, og samtlige ble både blå i ansiktet og skjelven i kroppen etter ikke å ha pustet på normale tidspunkter, da faren for et kaotisk klasserom med flygende blad av gull i stor grad var til stede. Blad- gull er så tynt at når du tar i det med en finger, går det i oppløsning og på et vis fordufter. Men jeg fikk lurt det på plass på Rikards man og krone, og jeg innser at det er NÅ jeg skulle skrevet skal det være, så skal det være, for makan til sveis er det vel ikke mange andre som har.












6 kommentarer:

  1. Takk for blogginvitten! Jeg synes det er ubeskrivelig fett at du lager instrumenter, det står virkelig respekt av det. En utradisjonell (og samtidig veldig tradisjonell) yrkesvei! Har du planer om å lage elektriske instrumenter? I så fall skal jeg kommisjonere utførelse en raff bassgitar når jeg blir søkkrik.

    SvarSlett
  2. Så fint Ingrid! Jeg gleder meg til å følge med på bloggen din og til at du kommer på besøk :-D

    SvarSlett
  3. Jeg har ikke laget hele instrumenter enda, men min plan er å prøve å lage meg ei fele. Drømmer om at jeg skal gå fiolinmakerskole når jeg er ferdig på Dovre, og hvem vet; kanskje jeg må lage en del elektriske gitarer ved siden av? Det er iallefall veldig mange som synes at jeg skal lage en til dem når de hører at jeg vil bli fiolinmaker...:)

    SvarSlett
  4. Æ syns han Rikard e rekti så flott! Hadde vært kult hvis gitarhoder også var så fancy:-)

    SvarSlett
  5. Heia Ingrid!
    Så flott! ... og så flink du er blitt!

    Lykke til! Hilsen Sigrid i Sigerfjord

    SvarSlett
  6. Takk for invitasjonen til bloggen din Ingrid! Utrolig artig å se hva du kan hente ut av et stykke tre. Jeg heier på deg!
    Nyksundklem fra Marit

    SvarSlett