tag:blogger.com,1999:blog-108697312024-03-07T14:52:27.555+01:00Haralds bloggAlt er historie.... Akkurat nå møtes historien min og historien din et kort lite øyeblikk. Og kanskje er de en del av en større historie som en dag skal fortelles...Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.comBlogger182125tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-33168693273722780512023-02-04T20:07:00.014+01:002023-10-23T09:47:49.082+02:00<h1 style="text-align: left;"><b><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHKMrgfq7XmsSq4qzfWWQcKH9Z4Uvovc0mzc2TuUNNgd-Y-7VDGyhn5qVtSwbjalfSTC8MIzHKBKF0ZKhc_UxSOzaQhW0ndQQRhgXawUQcqO1A9fvtorC0hp6cz2COGfOj5OlVYMrRgBn1mPAg6thBdBZPhVsrnVW1KKyHYKTlAv0X_6tEU0U/s2410/Gretten%20gammel%20gubbe.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2410" data-original-width="1808" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHKMrgfq7XmsSq4qzfWWQcKH9Z4Uvovc0mzc2TuUNNgd-Y-7VDGyhn5qVtSwbjalfSTC8MIzHKBKF0ZKhc_UxSOzaQhW0ndQQRhgXawUQcqO1A9fvtorC0hp6cz2COGfOj5OlVYMrRgBn1mPAg6thBdBZPhVsrnVW1KKyHYKTlAv0X_6tEU0U/s320/Gretten%20gammel%20gubbe.jpg" width="240" /></a></div><br /></b></h1><h2 style="text-align: left;"><b>GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder MGP-finalistene 2023</b></h2>
<p class="MsoNormal"><b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><o:p> </o:p></span></b></p>
<h3 style="text-align: left;"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Skrellex: Not
again!</span></b></h3>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Det kan virke som Skrellex & co kanaliserte alle ressursene i
hår, sminke og paljetter, og først i seneste laget kom på at sangen også måtte
ha en tekst. </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Høyverdig lyrikk er
det i hvert fall ikke. «Meet me out on the dance floor / The place where our
wildest dreams come true / Don’t you dare walk out the club door / It’s getting
cold outside”. </span><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Ja … nei … da så… er det Yr eller Storm du sjekket, for Yr sier
faktisk …. Hva sier du? «keep your labels for your clothes». Ok. Hvis det er
viktig for deg …. Men du … bare en ting hvis du har tid. Hvis dansegulvet her
på klubben er stedet våre villeste drømmen blir virkelighet, hvor er det du egentlig
ser for deg at vi kan «love again tonight.» Sånn uten å bli arrestert mener jeg?
<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Hadde de enda overlatt tekst-biten til Chat GPT. Det beste med
sangen er at den ikke faller for fristelsen til å ta refrenget enda to ganger.
Dermed blir den ikke FOR irriterende. Det blir <b>Terningkast 2 </b>og hele <b>2
mgp-jury-</b>poeng fra meg. Ett for stemmen og ett for melodien. <br /><br /><a href="https://genius.com/Skrellex-love-again-lyrics">Les teksten her</a><o:p></o:p></span></p>
<h3 style="text-align: left;"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Alessandra: Queen
of Cringe</span></b></h3>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">At Alessandra får til plystrenoten (om enn med autotune) er
dødskult. Hun er veldig sjarmerende og synger godt selv om stemmebruken kanskje
er mer «klassisk» enn sangen legger opp til. Men teksten??? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Etter at hun har løpt fortere en vinden er det
heldigvis ingenting i verden som kan hindre spredningen av vingene hennes.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Takk og lov for det. Men hva er poenget med å
kaste nøklene ut av buret, ETTER at hun har brutt seg ut? Og hvorfor måtte hun
bryte seg ut om hun hadde nøklene? Og blir hun virkelig krigeren av både Nord
og sørlige hav? Så mange spørsmål! Som en ny karakter i Kaptein Sabeltann hadde
hun sikkert gjort dundrende suksess med dette (mye kan reddes i en evt oversettelse),
men som Eurovision sang som skal representere Norge? <b>Terningkast 3 </b>og<b>
3 jury-poeng </b>fordi Kaptein Sabeltann er litt kul. <br /></span><br /><a href=" https://genius.com/Alessandra-mele-queen-of-kings-lyrics">Les teksten her</a></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<h3 style="text-align: left;"><b><span lang="EN-GB" style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Eline Thorp – Not meant for me!</span></b></h3>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Eline Thorp gjør en glimrende jobb og et sterkt comeback, men teksten
om å skrive sang om hvor hung up hun er på en ex hun fremdeles ikke vil ha,
blir aldri veldig gripende. Og ved nærmere ettersyn bare rar. Man kaster vel
strengt tatt bare klærne ut av vinduet når typen står nedenfor og griner. Random
kleskasting fra vinduer blir ellers bare sært. An illogicality? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">«I wrote you
this song, I know, so much for so long». </span><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Synger hun, i suveren forakt for alle grammatiske
og semantiske kategorier. </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">«But by now / You
should've figured out / I'm also hot and cold / So my mind can't let go.» <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Nei vi skjønner jo det… når du i tillegg er
varm og kald, mener jeg. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><br />
<br />
Personlig synes jeg også det musikalske uttrykket i refrenget ble et for stort
brudd med det melodiske verset. Og når tittelen i tillegg inneholder et
subliminalt budskap om at den ikke vil vinne, er nok denne Eurovision-billetten
«Not meant to be».<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Sangen får <b>terningkast
4</b> og redder <b>4 jury-poeng </b>på back-story, fremførelse og melodien på
versene.<br /><br /><a href="https://genius.com/Eline-thorp-not-meant-to-be-lyrics">Les teksten her</a><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"></p><h3 style="text-align: left;"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Jone – Ikke inni meg</span></b></h3><p></p>
<p class="MsoNormal">Dette er en nokså kynisk konstruert partylåt med ukomplisert
melodi og en gjenkjennelig historie. Både tekst og melodi setter seg
umiddelbart på hjernen. Jone skal ha poeng for å synge på norsk og for å mikse klanger
og elementer fra folkemusikken inn i disco-sjangeren. Veldig avansert er det jo
verken lyrikken eller musikken, så det er nesten frustrerende at denne låten
ikke irriterer meg mer. Datteren elsker den, og vi synger med begge to uten at
humøret reduseres nevneverdig. I dette heatet er det også mye å hente, rett og
slett på at teksten IKKE er full av idiotiske elementer, dårlig kamuflert som
engelsk.<br />
<br />
Showet har også potensiale til å imponere, dersom man endrer alt. Man kunne for
eksempel skru på lyset og skru av motlyset slik at man faktisk så de kule
danserne (sml den offisielle musikkvideoen). Og hvilken dust var det som tenkte
at det var en god ide å forvandle den vakre forsiktige ekko-dama fra
musikkvideoen til en manisk enerverende Jeg-kan-en-sang-som-går-deg-på-nervene-type?
Jeg mistenker at produksjonen til Jone har blitt infiltrert av en sabotør fra
team Skrellex. Det hadde vært bedre å bare spille musikkvideoen i bakgrunnen.
Den funker. <br />
<br />
Frasen «Samme hvor jeg går min vei» er grunnleggende unorsk med sine to
stedsadverbialer, og jeg slites mellom å la meg irritere, eller godta den som
en kunstnerisk nyskapning. Som gretten gammel gubbe (51) heller jeg
selvfølgelig mot det første. Dette er IKKE sandkornet som fører til en ny
språkperle. Jone får terningkast 4 og (mot ville protester fra min datter som
gir 12 poeng) kun min 5-poeng’er som tilfeldigvis var ledig.<br /><br /></p><p class="MsoNormal"><a href="https://www.youtube.com/watch?v=6jpDPtoadzI">Musikkvideoen:</a> Versus <a href="https://www.youtube.com/watch?v=KVAwACFI7xA">fremførelsen i MGP</a>:</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><br /><h3 style="text-align: left;">Ulrikke Brandstorp – Ærlig talt!</h3><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Jeg er redd Ulrikke ikke kommer så godt ut denne sangen. Som
person, mener jeg. De korte skjøre versene handler om hvor fælt partneren har hatt
det alle disse årene. «Hell,» faktisk.
Og enda smerten stod skrevet i øynene hans (i min lesning er det en
«han»), har ikke hun sett noe som helst. <span lang="EN-GB">Overgangen antyder en reell selvmordsfare. («So, you say the word when
the weight of the world is getting heavy to hold). </span>Fyren er rett og
slett langt langt nede og i en ganske sårbar tilstand. Men er det noe hjelp å
hente hos «Ulrikke»? Neida. Sangen eksploderer i stedet ganske så klargjørende
med “honestly JÆÆÆÆÆI”. For tenk så fælt HUN har fått det, nå som han faktisk
HAR satt ord på desperasjonen sin. Da er det på sin plass med både guilt
tripping (Honestly …… <span lang="EN-GB">You
said…. I thought it meant) og emosjonell utpressing (if there’s nothing left of
you and me, there’s nothing left of me). </span>Om ikke dette er nok til å
tippe han over kanten, så skjønner vi i det minste hvorfor det har vært
uaktuelt for ham å belaste henne med følelsene sine alle disse årene. Tenker
han angrer som en hund, nå. Honestly!</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Det er kult at Ulrikke kanskje kan innkassere et halvt
språk-poeng ved å blande inn litt norsk. Det funker godt, og forsterker faktisk
teksten. Hun får også poeng for å være så intenst til stede i fremførelsen.
Melodien er ikke dårlig, selv om jeg irriterer meg over hvor umusikalsk
selvmords-broen blir når så mange stavelser skal få plass. Når vi kommer til
refrenget nest siste gang, er jeg allerede lei hele klage-sangen og tenker både
«stakkars mann» og «stakkars oss.» Dessuten blir stemmen litt vel anstrengt på
den høyeste «Til evig tid» - selv i versjonen som ligger på Spotify. Jeg unner
Ulrikke så veldig å reise til Eurovision-finalen, men da må det bli med en
annen sang. Terningkast 4 og 6 mgp-poeng
(inkludert kjolepoeng, panneluggpoeng og sympati-poeng.)</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">
</p><p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p><h3 style="text-align: left;"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Atle Pettersen: Gardermoen år 2043</span></b></h3><p></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Atle Pettersen er veldig glad i datteren, Demi (1 år). Han har
sverget at han skal være der for henne i oppveksten, i motsetning til hva han
opplevde med sin far. I denne sangen har han allerede begynt å grue seg til
Demi flytter ut om en tue års tid. Men den er kanskje litt vel melodramatisk? I
min velmøblerte fantasi befinner vi oss på Gardermoen i år 2043. Demi skal til
Liverpool for å gå på artistskole. <br />
</span><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Atle:</span></b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"> “I fall apart as I'm watching you go!”<br />
<b>Demi:</b> Men pappa da. </span><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Ikke gråt. Og jeg kommer jo hjem igjen til jul.
Og så kommer jo du og mamma <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>på besøk i
oktober. <br />
</span><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Atle:</span></b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"> I can't be there when you need me the most.<br />
</span><b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Demi:</span></b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"> Slapp av.
Det kommer til å gå helt fint. Vi har holofon. Og skulle jeg få hjertet
mitt knust, kan du jo saktens hive deg på neste fly.<br />
</span><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Atle:</span></b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"> So keep me, safe in your heart when I'm gone!<br />
<b>Demi:</b> Hva mener du med “gone”? </span><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Pappa? Er du syk? Hva var det egentlig
du skulle hos fastlegen på tirsdag? PAPPA?!?<br />
<b>Atle:</b> Baby, it's alright, - det var dessuten bare tannlegen. </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Jeg skal ingen steder. If you'll be fine, then I'll be
fine too.<br />
</span><b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Demi:
</span></b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Whew…
Ses da pappen! (god klem)<br />
<b>Atle:</b> (roper idet hun forsvinner inn i køen ved sikkerhetskontrollen:) I
hope you know you'll always be my greatest masterpiece!<br />
<b>Demi:</b> (himler med øynene, vinker søtt og sender et slengkyss).</span></p><p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span lang="EN-GB">“You're my
calm through the storm” synger han også. </span>En datter skal vel strengt tatt
ikke ha den rollen overfor sin far. I hvert fall ikke mens hun er liten. Men
med de nervene Atle avslører i denne sangen, skjønner vi jo at rollene lett kan
komme til å bli byttet innimellom. Melodien er vakker, og Alte synger gripende
godt og med enorm innlevelse. Terningkast fem. Men siden alle de andre poengene
alt er opptatt, blir det bare 7 «jury-poeng».</span></p><p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Swing it: My
permission</span></b></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Swing-it leverer en artig krysning mellom kletzmer og gladjazz og
har også årets desidert mest gjennomførte MGP show. Det er umulig å ikke smile
og bli glad av den forrykende energien i både musikken og showet. Her går både
kontrabassen, trompeten og saksofonen inn for å gi «Epic sax guy» fra Moldova 2010
seriøs konkurranse (som om det var mulig). Og resten av gjengen er ikke langt
bak i intensitet og innsats. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Kletzmer
vinner aldri i Eurovision. Men om noen skulle klart å sjarmere hjerter i Europa
med slik musikk, måtte det vært denne gjengen. <b>Terningkast 6 </b>og<b> 8 velfortjente
mgp-poeng </b>for låten, showet og gleden og for at det ikke er mer enn én
skikkelig teit setning i den engelske teksten<b> </b>(«Og, baby, vi kan snu mot
himmel»).</span><b> </b></p><p class="MsoNormal"><b> </b></p>
<h3 style="text-align: left;"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Umami Tsunami: Ironimoro</span></b></h3>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Fløtepusene fra Umami Tsunami slippes med kampropet til amerikanske
paratroopers inn i «den store tøffe hip-hop og rap-verdenen» - befolket av
Badasses i Cadillacs som snakker fort og beveger seg aggressivt. Det skjer med
en god dose selvinnsikt, intelligent humor og K-poppens tradisjon for sjanger-lek.
Det er selvfølgelig risikabelt å satse på humor. Mange vil aldri oppdage den,
selv om hovedpersonene underveis selv flirer åpenlyst av det de holder på med. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Gutta har i utgangspunktet alt mot seg: Et konstruert boy-band der
de «søteste gutta i klassen» kastes inn i en sjanger der nivået er høyt og fallhøyden
er stor. Men Geronimo blir aldri pinlig. Kvaliteten på låta, dyktige dansere,
og den lekne selvironien mer enn redder dem. Det ironiske høydepunktet er der fløtepus
nr 1 står så uskyldshvit som det går an og synger «I'm a braggart badass who
raps fast instead of speaking». Eminem grep også til selvironien i sin debut i
en sjanger der ingen gav ham en sjanse. Den gang var det blodig alvor – en hårfin
balanse som bare måtte sitte og som etablerte ham som det musikalsk geniet han
er. Det kreves ikke like høy EQ for å ha det gøy i MGP og Umami Tsunami vet det.
Med et humoristisk nikk til alle hvite rapperes gudfar (og med et stort flir
etterpå) lager de nærmest parodi på ironien – som når du tenker etter faktisk også
er rimelig genialt. <br />
<br />
Hip-hop vinner aldri i Eurovision. Og humor er en vanskelig øvelse. Men denne
gjengen hadde det vært gøy å sende til England likevel. Låten er skikkelig fengende,
artistene koser seg, og danserne som følger med på lasset er det ikke noe ironisk
over. Det er rett og slett trivelig både å se og høre på dette. Ungdomspoeng
hadde gjengen sikkert også fått. Et litt ryddigere show så hadde dette blitt perfekt. <b>Terningkast fem og 10 mgp poeng </b>i gretten
protest mot alle som ikke skjønner at dette er litt stas<b>.</b><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Se fremføringen fra delfinalen her: </span></b><a href="https://www.youtube.com/watch?v=EiYP95rmmlU"><b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">https://www.youtube.com/watch?v=EiYP95rmmlU</span></b></a><b><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></b></p>
<h3 style="text-align: left;"><b><span style="font-size: 14pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Elsie Bay: I Love
you </span></b></h3>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Dette er sangen jeg tror har best sjanse i årets Eurovision-finale.
Åttendeplass, minst! Fortellingen i teksten griper allerede ved første
gjennomhøring. Den er velsignet fri for språklige irritasjonsmomenter (vi må
huske at juryen kan komme til å ha medlemmer som faktisk <i style="mso-bidi-font-style: normal;">kan </i>lese<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>engelsk) og det
blir aldri behov for rare umusikalske overganger for å plass til masse
ekstrastavelser. Det hele er kledd i en avansert og vakker melodi med spennende
sprang og moduleringer, men som likevel er lett å følge og huske. Den sneier også
innom noen østeurope’ishe moll-intervaller som kan bli utslagsgivende. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De som kan provosere den gjengen til å gi
poeng til noen andre enn hverandre, gjør det som oftest godt. Elsa synger vakkert
og følsomt samtidig som stemmen og uttrykket hennes tilfører nostalgien en tidsriktig
edge som gjør det hele ganske kult. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">Showet er nydelig, men litt mørkt. Jeg skjønner at «all those
years ago» skaper en alders-utfordring for stylisten, men å kle opp Elsie som
en sørgende enkemø synes jeg blir for drastisk i forhold til håpet bak spørsmålene
hun stiller i sangen. Showet har i dessuten uutnyttede muligheter for å
innkassere både spille-piano-selv-poeng, fiolinistpoeng, og kanskje til og med barfot-
og blomster-i-håret-poeng, om man er villig til å lysne litt på uttrykket og flytte
fokuset fra marerittet og mer over på drømmen. Litt ustø var hun i avslutningen
i delfinalen, men det får vi håpe det blir styr på før det blir virkelig
alvor.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><b>Terningkast 6</b> – og <b>12
mgp-poeng </b>for å ha beveget en gretten gammel gubbe (51)<b>.</b><span style="mso-tab-count: 1;"> </span></span></p>Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-59090711804452803872017-11-22T18:41:00.002+01:002023-10-23T09:43:59.996+02:00Platonic, pagan Christianity?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal"><p class="MsoNormal"><span lang="EN-GB"><i>Renowned
evangelist, Franklin Graham, son of Billy Graham, has just finished his brief
visit to Oslo. He is receiving mixed reviews. Here is one of the reasons why.</i><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-GB">In his
latest book on the cross, The day the Revolution Began, N.T. Wright laments the
three-layered mistake of much popular evangelical preaching: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-GB"> </span>"We
have <i>Platonized our eschatology</i> (substituting “souls going to heaven” for the
promised new creation) and have therefore <i>moralized our anthropology </i>(substituting
a qualifying examination of moral performance for the biblical notion of the
human vocation), with the result that we have <i>paganized our soteriology,</i> our
understanding of “salvation” (substituting the idea of “God killing Jesus to
satisfy his wrath” for the genuinely biblical notions we are about to explore).
This is a fairly drastic set of charges. Some will no doubt accuse me of
caricature, but long experience of what people in churches think they have been
taught suggests otherwise.” Wright, N. T.. <i>The Day the Revolution Began:
Reconsidering the Meaning of Jesus's Crucifixion</i> (p. 147).</p>
<p class="MsoNormal">Last
weekend Franklin Graham preached two sermons in Oslo Spektrum that illustrate
exactly what Wright means. The following excerpts are from his Sunday sermon:</p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-GB"> </span><b>Platonized
eschatology</b> (“souls going to heaven” instead of “new creation”) <br />Franklin: Your
soul never dies. Your soul will live as long as God lives. And <b>your soul is
gonna reside one day either in heaven or hell.</b> One day they are going to bury
you in the ground. You may not want to think about that, but these bodies of
ours are gonna die. And then we stand before God in judgment. That’s right, you
have a soul, and when you take your last breath on this earth, you are
transported into eternity. And <b>it’s either heaven or hell.</b></p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="EN-GB">Moralized
anthropology </span></b><span lang="EN-GB">(“moral
performance” instead of “human vocation”)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB">Franklin: “Sin is an obstacle. <b>Sin is disobedience to God’s laws and
his standards. </b>You say, but Franklin, the world is a big place and we have
different cultures. There are different standards and things are accepted today
that weren’t accepted even 50 years ago. </span>God’s standards are the same yesterday, today and tomorrow. They are
gonna be the same a million years from now. God does not change his standards.
As culture changes, God doesn’t change. He is the same. </div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB"><br /><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB">Telling a lie is a sin. Have you ever lied. You say “eh no”, you are a
liar. We have all lied. We are all guilty. Franklin Graham is guilty. Stealing
is a sin. Adultery. Any type of a sexual relationship outside of a marriage
relationship is a sin against God. When I say a marriage relationship (waving
his index finger), I’m talking about a marriage relationship between a man and
a woman, not two women (applause), not two men (more applause). God’s standard
for marriage is a man and a woman. And there are many of you here tonight, you
are guilty of sexual sin. etc.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="EN-GB">Paganized soteriology </span></b><span lang="EN-GB">(God needing somebody
to be killed before he could forgive)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB">Franklin: “You see, God wants to forgive sin. If you have kept all of
God’s laws except one, you are guilty. The Bible says that we have all sinned
and come short of God’s glory. That the wages of sin is death. You see there is
a death sentence over the human race. But God so loved you, that he sent his
son from heaven to this earth. To take our sins. He became a <b>sacrifice to God </b>for our sins.<b> </b>He died in our place”.<br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB">Many people loved his preaching. Some even came to Christ through it.
Many people got nostalgic about someone again preaching the good old gospel. His emphasis on forgiveness must have been cathartic for many.<br /><br /><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB">And some of us think that if this is the gospel we need another
reformation.<br /><br />Any way Wright should hereby be cleared of the charges of caricature. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-7170713789566032792023-02-07T16:44:00.007+01:002023-02-07T16:46:32.857+01:00<p> </p><p><br /></p><span face="-apple-system, BlinkMacSystemFont, "Segoe UI", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #262626; font-size: 14px;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYNkDGruB01iiq2JXBOzmJMjn8xIfAOEZoSLHMkzp3tQKC0eHTVu_ExW5dftVOnmApB_uqmqSEAG3jWVJJqAonVR-nuGSW7NHIVp2RFeCIhgC6XS_586Nm69_SO4YJbkLzQaYiXrUpDHQzYEflT3OWQnCmIOl3Daul22_x-r6bDtCz9z_2fM4/s1627/gretten%20gammel%20gubbe%202.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1627" data-original-width="1610" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYNkDGruB01iiq2JXBOzmJMjn8xIfAOEZoSLHMkzp3tQKC0eHTVu_ExW5dftVOnmApB_uqmqSEAG3jWVJJqAonVR-nuGSW7NHIVp2RFeCIhgC6XS_586Nm69_SO4YJbkLzQaYiXrUpDHQzYEflT3OWQnCmIOl3Daul22_x-r6bDtCz9z_2fM4/s320/gretten%20gammel%20gubbe%202.jpg" width="317" /></a></div></span><span face="-apple-system, BlinkMacSystemFont, "Segoe UI", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #262626; font-size: 14px;"><br /></span><div><span face="-apple-system, BlinkMacSystemFont, "Segoe UI", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #262626; font-size: 14px;"><p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p>
<h2 style="text-align: left;">GRETTEN GAMMEL GUBBE (51) anmelder seg selv!</h2><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">En fyr som kaller seg "Gretten Gammel Gubbe (51)"
har de siste dagene vakt en viss oppsikt blant så mange som 12 av sine Facebook
venner, med sine såkalte "anmeldelser" av MGP-finalistene. Det burde
nå være overtydelig for alle, at han IKKE har noen fremtid i denne sjangeren.
Hans evne til å bomme fullstendig med sine vurderinger er bare overgått av hans
evne til å være gretten av helt feil grunn. Han presterer med selvgod spydighet
å geni-forklare taperne, mens vinnerne på patetisk vis og det tynneste av
grunnlag blir forsøkt dratt ned i søla.</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><o:p> </o:p>Den største fadesen er hans nedrige behandling av vår kjære
Alessandra som nå seiler opp til å vinne både Eurovision, Spotify og Tik-Tok
etter at sangen og smilet hennes vekket nordlyset og smeltet både norske og
utenlandske hjerter. 3 ynkelige jury-poeng unnet han henne. Verre var det at
slakten var basert utelukkende på at teksten var ulogisk og ugrammatisk, samt
på visse assosiasjoner til Kaptein Sabeltann og annen piratmusikk. Hvordan han
for eksempel har klart å IKKE få med seg at noen på Tik-Tok også syntes sangen
passet til Ukrainas Miss-Universe kostyme, sier sitt om hans manglende evne til
å føle kulturen på pulsen. Når attpå til en amerikansk tik-tok'er allerede
etter semifinalen la ut en video der hun hevdet å få gåsehud av Alessandras
plystrenote, burde Gretten Gammel Gubbe (51) kjent sin besøkelsestid. I stedet
er det ingen anger å spore og han synes fremdeles å mene at tekst og språk også
burde spille en rolle i denne låtskriver-konkurransen. For en håpløs gammeldags
tufs. Faktisk vil vi påstå at det er DU, Gretten Gammel Gubbe (51) som har
"Icy eyes, out of sight, out of sight" (tenker den satt!). Nei gå
hjem og skam deg du, og overlat Eurovision til "the warrior of North and
Southern Seas".</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><br /></span></div>Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-77593535775109923302018-08-23T21:43:00.001+02:002022-01-29T23:32:04.687+01:00The Heavenly Sacrifice of Jesus in the Epistle to the Hebrews<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
(This, in a few words, is a popularized summary of what I have been working on for a while.)<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;"><br />Let’s imagine that </span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">you</span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;"> have a </span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">friend
who</span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;"> is studying anthropology or comparative religion or something like that. He does not know the Bible at all, but he
is presently studying the concept of sacrifice in different religions and has
heard there is a lot about the topic in the book called Hebrews in the New Testament. </span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;"> </span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">He wonders if </span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">you</span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">
are willing to discuss Hebrews’ concept of sacrifice with him, once he has read
it through a couple of times, since </span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">you</span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">
are somewhat of an expert on the </span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">Bible</span><span style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt;">,
compared to him. </span><span style="font-family: cambria, serif; font-size: 12pt;">What would </span><span style="font-family: cambria, serif; font-size: 12pt; mso-no-proof: yes;">your</span><span style="font-family: cambria, serif; font-size: 12pt;"> friend learn, reading through Hebrews?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">From 5:1 and 8:3 he would learn that there is
something called a high priest who <span style="mso-no-proof: yes;">is put</span>
in charge of offering gifts and sacrifices for sin on behalf of men.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">From 5:2-3 and 7:27 <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>he learns that the high priest has to bring
sacrifices both for his <span style="mso-no-proof: yes;">own</span> sins and for
those of the people.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">However,</span><span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> until chapter nine there is nothing about what constitutes these
sacrifices. <span style="mso-no-proof: yes;">And</span> even here the information
is sparse. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Only in 9:7 do we learn what it
is that constitutes sacrifice:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">‘but only the high priest goes into the second
[tent], and he but once a year, and not without taking the blood that he offers
for himself and <span style="mso-no-proof: yes;">for</span> the sins committed
unintentionally by the people.’<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">This</span><span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> is the first time <span style="mso-no-proof: yes;">your</span> friend <span style="mso-no-proof: yes;">is able to</span> picture what <span style="mso-no-proof: yes;">Hebrews</span> understands by sacrifice: A high priest taking blood into a
holy tent. If he had read <span style="mso-no-proof: yes;">Hebrews</span> in <span style="mso-no-proof: yes;">Greek</span> he would even know that ‘offer’ and ‘present’
are synonyms. So the image is <span style="mso-no-proof: yes;">actually</span> a <span style="mso-no-proof: yes;">man</span>, presenting blood inside a tent-sanctuary.
9:25 repeats this image: ‘as the high priest enters the Holy Place year after
year with blood . . . ‘<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Where did the high priest get this blood?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">9:12 says it comes from goats and calves, while
9:13 (and 9:19) mentions blood from goats and bulls. 10:1 - 4 again refers to
the yearly offerings and repeat what they are: Blood of bulls and goats (cf. 9:4). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">So if <span style="mso-no-proof: yes;">you</span> ask
<span style="mso-no-proof: yes;">your</span> friend a week later: ‘Hey, have <span style="mso-no-proof: yes;">you</span> figured out the sacrifice thing in Hebrews,’
he would answer: ‘Yes, <span style="mso-no-proof: yes;">I</span> have. It is a <span style="mso-no-proof: yes;">man</span> presenting blood of bulls and goats inside
a tent-sanctuary once a year. It makes perfect sense. Blood is a forceful means of purification and atonement in many religions.’ <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">If <span style="mso-no-proof: yes;">you</span> ask
him how the priest got the blood, <span style="mso-no-proof: yes;">your</span>
friend would answer: <span style="mso-no-proof: yes;">‘I</span> <span style="mso-no-proof: yes;">don’t</span> know. The text never <span style="mso-no-proof: yes;">says</span>. It only mentions some dead bodies once
(13:11). Hebrews does not seem any more interested in the death of the animals
than we are when we eat at McDonald’s. To us it is all about getting food. <span style="mso-no-proof: yes;">Similarly, in Hebrews it is all about presenting blood.’</span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="mso-no-proof: yes;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">You</span><span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> start thinking that Hebrews could have done better. Also Hebrews seems to
have left out a whole lot from the material in Leviticus. And it is true that Hebrews
<span style="mso-no-proof: yes;">is strangely</span> selective, but it is for a
good reason. Hebrews is creating an analogy between the high priest he finds in
the Torah and Jesus, the superior high priest, and he selects only the details
he needs to communicate the good news of Jesus’ priestly ministry and sacrifice.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">So <span style="mso-no-proof: yes;">you</span> ask <span style="mso-no-proof: yes;">your</span> friend: ‘What about the where, when and
what of Jesus’ sacrifice? <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>What have <span style="mso-no-proof: yes;">you</span> discovered?’<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Your friend has been doing his
homework. He is </span><span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">smart enough to deduce that 8:3
must speak of Jesus, but here he only learns that he must have ‘something’ to
offer. <span style="mso-no-proof: yes;">But</span> a few <span style="mso-no-proof: yes;">verses</span> before he has learned that Jesus offered/presented himself (7<span style="mso-no-proof: yes;">:27).</span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="mso-no-proof: yes;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">9:11-14 is more generous with information. <span style="mso-no-proof: yes;">Just as the high priest entered a tent-sanctuary with
blood in order to somehow offer/present it, so Jesus entered heaven with his
own blood to present himself.</span> <span style="mso-no-proof: yes;">And</span>
this<span style="mso-no-proof: yes;">, apparently,</span> had <span style="mso-no-proof: yes;">a wonderful</span> effect on the whole sin-problem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">9:23-26 repeats the same image. Blood entered
heaven (9:23) with Jesus after he died (9:26), when he appeared in the presence
of God (9:24) and offered/presented himself (9:26).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">10:10 says he offered his <span style="mso-no-proof: yes;">body,</span> but does not specify where, but 10:12 says that there was
only one sacrifice, so we must assume it is referring to the same event.
10:5-10 hints that it was his obedience as a human being that he presented to
God. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">‘So where and when did Jesus offer himself?' you
ask your friend.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">‘When he entered heaven,’ <span style="mso-no-proof: yes;">your friend</span> answers. 'It's a perfect parallel to the high priest entering the tent.'<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">‘That is wrong,’ you say. ‘<span style="mso-no-proof: yes;">He</span> sacrificed himself when <span style="mso-no-proof: yes;">he</span>
died on the cross<span style="mso-no-proof: yes;">, everyone</span> knows <span style="mso-no-proof: yes;">that.</span>’<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">‘Then why <span style="mso-no-proof: yes;">does</span>
Hebrews bother to tell the story of the high priest offering blood inside the
tent? <span style="mso-no-proof: yes;">And</span> why does he compare this to Jesus
offering blood in heaven? <span style="mso-no-proof: yes;">Your</span> friend is <span style="mso-no-proof: yes;">confused, because he knows you are somewhat of an
expert on the Bible.</span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><span style="mso-no-proof: yes;"><br /></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">‘Every parable has its limitation,’ you answer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">But</span><span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"> this is a horrible answer, revealing that even experts may <span style="mso-no-proof: yes;">be</span> wrong. Hebrews is today <span style="mso-no-proof: yes;">recognised</span> as a rhetorical masterpiece. The
artistry with which it is structured surpasses every other <span style="mso-no-proof: yes;">text</span> in the New Testament. Its Greek is superb.
Its use of Old Testament passages creative and <span style="mso-no-proof: yes;">simply</span>
brilliant. Does this sound like a text that would spend nine chapters creating
an elaborate analogy only to have it break down as it reaches its climax?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">No! Jesus presented himself as a sacrifice in heaven after his
resurrection. He presented his willingness to become a human of flesh and blood
(2:9, 14; 10:5), he presented his life among us and his suffering (5:7-8; 2:9-17)
his testing and obedience (2:18; 4:15; 5:8) his death on the cross (12:2), and
his embodied exaltation in glory (1:3; 2:9; 10:10) <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>as the first fruit of a new humanity (2:8-10).
He was the new Adam that succeeded where humanity failed, <span style="mso-no-proof: yes;">and</span> his triumph over Satan, sin and death elevates
all humanity (2:14-18). His perfect life forever annuls humanity’s sin (9:26)
and gives us direct access to the throne of grace (4:16). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">Why it matters<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;">If Jesus’ sacrifice <span style="mso-no-proof: yes;">is
offered</span> in heaven, then death is neither the essence of his act of sacrifice
nor the essence <span style="mso-no-proof: yes;">of</span> the atonement. Instead blood is. And blood may
be seen to represent life (Lev 17:11). The slaughter of animals <span style="mso-no-proof: yes;">is nowhere even mentioned</span> in Hebrews and nowhere
is Jesus’ death spoken of as a sacrifice. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>His death in Hebrews has a different role than
constituting sacrifice. His obedience unto death, even on the cross, and his subsequent
exaltation in glory demonstrates a path we are all called to follow. <span style="mso-no-proof: yes;">But</span> it is Jesus’ triumph over sin and devil
wandering this path that is humanity’s hope. God <span style="mso-no-proof: yes;">is never described</span> as a God who is unapproachable until someone
dies. Instead what he desires is loyalty. This is the main theme in Hebrews. <span style="mso-no-proof: yes;">Hebrews’ God </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>does not desire sacrifices at all (10:5-10),
except the sacrifice of a life devoted to him and our neighbours (13:15-16). This is precisely the sacrifice he got when Jesus presented himself to God (10:1-10). <o:p></o:p></span><br />
<span lang="EN-US" style="font-family: "cambria" , serif; font-size: 12pt; line-height: 107%;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br /></div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-35560788801208728542019-11-29T15:21:00.001+01:002019-11-29T15:27:20.741+01:00Anmeldt<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Det gleder meg at noe jeg har jobbet med i mange år synes å ha betydning også for andre.<br />
<br />
Her er noen anmeldelser av den engelske versjonen av boka:<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<a href="https://record.adventistchurch.com/2019/09/12/book-review-god-really/" target="_blank">Fra Australia</a>, <a href="https://www.adventistreview.org/1911-68" target="_blank">fra USA</a> (litt ned på siden), og en eller annen <a href="https://www.amazon.com/God-Really-Good-About-Believe-ebook/dp/B07WJT688T/ref=sr_1_1?keywords=harald+giesebrecht&qid=1572871901&sr=8-1" target="_blank">Amazon-leser</a> (Se user-review nederst)</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så utrolig det kan høres ut, kjenner jeg ingen av disse anmelderne og har ikke betalt dem et øre :-D.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<img alt="God? Really?: Good News About the God I Don't Believe In by [Giesebrecht, Harald]" src="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/51VAceNkklL.jpg" /></div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-77617364079014997842019-09-02T17:15:00.000+02:002019-09-02T17:47:29.589+02:0020 000 %<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
With the publication of my book "Ærlig talt, Gud" in English, the number of hypothetical readers suddenly increased by at least 20 000 %. That is both exciting and a bit scary. So far the paper-back version is only found in Australia, but the kindle-version is allready available at Amazon.com: <a href="https://www.amazon.com/God-Really-Good-About-Believe-ebook/dp/B07WJT688T">https://www.amazon.com/God-Really-Good-About-Believe-ebook/dp/B07WJT688T<br /></a>I repeat however my warning from the introduction: <br />
<div>
"If you are a confident and happy Christian today, content with your faith and the answers you’ve found, maybe you should lay this book aside. It wasn’t written for you. It was written for people who are searching, people who would like to believe in Jesus, but who more than once have shaken their fist at heaven and shouted, “God? Really?”—or something along those lines."</div>
<a href="https://www.amazon.com/God-Really-Good-About-Believe-ebook/dp/B07WJT688T"><br /></a>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSqXjzWSuKjF5_3eIE5XzFAWCYqyLbVdvbNKLy8Eol2GHfQsfJKPpmyKxPjg1cr_CcIlNy9ZP1uTxZDGdaS_pfvdHhw5hkfdNl3VFXgiMhfA_BPmNx30eVWO2p0v12RRRWpUoQ4A/s1600/Godreally.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="757" data-original-width="426" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSqXjzWSuKjF5_3eIE5XzFAWCYqyLbVdvbNKLy8Eol2GHfQsfJKPpmyKxPjg1cr_CcIlNy9ZP1uTxZDGdaS_pfvdHhw5hkfdNl3VFXgiMhfA_BPmNx30eVWO2p0v12RRRWpUoQ4A/s320/Godreally.jpg" width="180" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUB6LvfUB81hi4lypKz8K4JbLFcMNXat0biZ8rR2IUtO2RNfZgNdpGQFYwnpUpi9USOoBO323S_oj7TPDJVLIGBq58UW5lkpjDidSNRdcCi0_XyqEfZaIG7tn0xa-f2GxCD3dXIw/s1600/godreally+back.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="708" data-original-width="398" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUB6LvfUB81hi4lypKz8K4JbLFcMNXat0biZ8rR2IUtO2RNfZgNdpGQFYwnpUpi9USOoBO323S_oj7TPDJVLIGBq58UW5lkpjDidSNRdcCi0_XyqEfZaIG7tn0xa-f2GxCD3dXIw/s320/godreally+back.jpg" width="179" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-60348230798542186742018-03-08T11:37:00.001+01:002018-03-13T07:17:12.133+01:00Synd og frelse i TO nøtteskall<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<br />
Hvordan vi definerer synd har mye å si for hele vår frelseslære, for synd er jo problemet frelsen skal løse.<br />
<br />
Her er en lite forsøk på å spissformulere hvorfor jeg har stukket nakken ut i forsonings-spørsmålet. Å ta utgangspunkt i definisjonen av synd er bare én av mange muligheter. Dette skjemaet sier ikke alt som trengs å sies om dette temaet. Det viser kun hvordan to ulike definisjoner for synd kan utvikles innenfor to av forsoningsteoriene. Både i boken min og i denne bloggen vil du finne videre perspektiver på hvorfor Jesus måtte dø enn kolonnen til høyre i denne tabellen. Men slike oppstillinger kan være nyttige som utgangspunkt for videre samtale.<br />
<br />
Hvis du leser dette som evangelikal, vil du nok oppleve at du ikke ser noen konflikt mellom de to kolonnene. Antakeligvis vil du bli frustrert og tenke at du tror jo begge deler, hvorfor lage motsetninger når det ikke er noen. Jeg adresserer hvorfor jeg ikke klarer å harmonere de to kolonnene nederst i tabellen.<br />
<br />
<br />
<br />
<table border="1" cellpadding="0" cellspacing="0" class="MsoTableGrid" style="border-collapse: collapse; border: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-yfti-tbllook: 1184;">
<tbody>
<tr>
<td colspan="3" style="border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 699.7pt;" valign="top" width="707"><h1 align="center" style="line-height: normal; mso-outline-level: 1; text-align: center;">
Synd og frelse: problemet og løsningen i TO nøtteskall</h1>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Objektiv forsoningslære (Evangelikal)<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Subjektiv forsoningslære<br />(Ny-anabaptistisk)<o:p></o:p></b></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er problemet?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Synd<o:p></o:p></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Synd<o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er synd?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Synd = Lovbrudd (forstått som brudd med loven til en autoritet)</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Synd = «naturlovbrudd» (som å forsøke å ignorere naturlovene)</div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er loven?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Loven = Guds åpenbarte kjærlige vilje – spesielt de 10 bud, Guds standard i
dommen. </div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Universets «naturlov» = Kjærligheten</div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er konsekvensen for vår relasjon til Gud?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Vår synd gjør at Gud må ta avstand fra oss<o:p></o:p></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Vår synd gjør at vi tar avstand fra Gud<o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er dilemmaet?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Loven krever straff, mens Gud ønsker å vise mennesker nåde og tilgivelse.<o:p></o:p></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Brudd med kjærligheten, fører ødeleggelse over en selv og andre. Gud ønsker å helbrede alt, men er avhengig
av menneskenes samarbeid, og at tilliten til Ham gjenopprettes.<o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hvor er dilemmaet?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
I Gud som må både straffe og vise nåde</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
I menneskene som løper bort fra den Gud de trenger for å bli
helbredet.</div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er det underliggende prinsippet?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Gjengjeldende rettferdighet (retributive justice) <br />
<br />
Dette prinsippet må utledes av Guds
natur. Gud må være tro mot sin egen lov – de Ti bud og gjengjelde
overtredelser. Lover uten konsekvenser
har ingen autoritet.</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Gjenopprettende rettferdighet (restorative justice) <br />
<br />
Dette prinsippet må utledes av
Guds natur. Gud må være tro mot sin egen grunnlov – kjærligheten som søker å
helbrede og forsone. </div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hvorfor fortapelse?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Gud må straffe synderen. Gud har ikke noe valg dersom loven som
springer ut av hans karakter skal opprettholdes.<o:p></o:p></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Ingen kan bryte med kjærligheten uten å høste ødeleggende
konsekvenser. En konsekvens av å avvise livgiveren er at livet tar slutt. Gud
må respektere dette valget, dersom loven (kjærlighetsprinsippet) som springer
ut av hans karakter skal opprettholdes: Ingen kjærlighet uten frihet til å si
nei.<o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er løsningen?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Korset</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Korset</div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hvordan løser korset problemet?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Korset er Guds oppgjør med synden. Gud i sin vrede over synd, straffer Jesus i menneskenes sted, og er
dermed fri til å vise mennesker nåde. <o:p></o:p></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Korset er Guds oppgjør med synden. Korset avdekker Guds, Satans og syndens sanne karakter, helbreder vårt gudsbilde, avvæpner løgnene om Gud og drar oss TIL Far.<o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hvordan blir man frelst?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Ved å omvende seg fra synd, tro at Gud straffet Jesus i menneskets
sted på korset, og bekjenne den oppstandne Jesus som Frelser og Herre.</div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Ved å omvende seg fra synd, følge Jesus inn i helbredende forhold til
Gud og medmennesker idet man bekjenner den oppstandne Jesus som Frelser og
Herre.</div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er forskjellen?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="226"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Evangelikale ser ingen konflikt mellom gjengjeldende rettferdighet og
gjenopprettende rettferdighet og kan dermed helhjertet omfavne det meste i begge
disse kolonnene uten å se noen motsetninger.<o:p></o:p></div>
</td>
<td style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.25pt;" valign="top" width="252"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Et ikkevoldelig syn ser konflikten mellom gjengjeldende rettferdighet
og gjenopprettende rettferdighet som uforenelig, spesielt i lys av Jesu ord i
Bergprekenen, og kan dermed ikke omfavne den evangelikale kolonnen slik den
står her.<o:p></o:p></div>
</td>
</tr>
<tr>
<td style="border-top: none; border: solid windowtext 1.0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 233.2pt;" valign="top" width="229"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Hva er hovedproblemet?<o:p></o:p></b></div>
</td>
<td colspan="2" style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border-left: none; border-right: solid windowtext 1.0pt; border-top: none; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-left-alt: solid windowtext .5pt; mso-border-top-alt: solid windowtext .5pt; padding: 0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; width: 466.5pt;" valign="top" width="478"><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Kjærlighet og vold går dårlig sammen. Kjærlighet og trusler går
dårlig sammen. Kjærlighet og gjengjeldelse går dårlig sammen.<br />
<br />
Straffen i evangelikal sammenheng er når det kommer til selve evangeliet, ikke
den oppdragende, disiplinerende og rensende straffen. Det er den truende,
endelige, forferdelige straffen som ikke har noen annen hensikt enn å
tilfredsstille den straffendes behov for å opprettholde sin autoritet. Det er
den voldelige gjengjeldelsen som, ifølge denne læren, springer ut fra Guds
egen karakter.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
I lys av Bergprekenenes ord om ikke-gjengjeldelse fordi Gud er slik,
blir dette umulig for meg å omfavne.<br />
<br />
Dersom kjærlighet er grunnloven som springer ut av Guds karakter må det også
være frihet til å si nei og til å høste konsekvensene av å benytte seg av den
friheten. Men voldelige trusler om forferdelig straff undergraver denne
friheten og dermed også hele fundamentet for kjærligheten.</div>
</td>
</tr>
</tbody></table>
<br />
For et eksempel på det evangelikale synet se <a href="http://www.eauk.org/church/resources/theological-articles/upload/Board-Statement-on-penal-substitutionary-atonement.pdf" target="_blank">følgende uttalelse</a> fra Styret for Evangelical Alliance i Storbritannia eller<a href="http://www.sbc.net/resolutions/2278/on-the-necessity-of-penal-substitutionary-atonement" target="_blank"> denne fra the Southern Baptist Convention</a> i USA.<br />
<br />
Et eksempel på det <a href="https://anabaptistredux.com/summarizing-the-nonviolent-atonement/" target="_blank">nyanabaptistiske synet kan finnes her.</a></div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-36639550098563203932018-01-26T13:56:00.000+01:002018-01-26T14:03:43.597+01:00Ofringene i Det gamle testamente<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<i>Det gamle testamentet sier ikke et eneste sted at offerdyrene led en
stedfortredende straff<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Anne-Margrete Saugstad hevder i <a href="http://www.verdidebatt.no/innlegg/11713081-hva-skal-vi-mene-om-soning-og-frelse?">VårtLand 23. januar</a> at Det gamle testamente «taler klart om hvordan vi skal forstå
Jesu lidelse og død». Essensen i GT’s klare tale er at «et uskyldig dyr – kan
ta straffen for menneskenes synder».<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
De siste 50 års forskning på de
gammeltestamentlige ofringene støtter imidlertid ikke opp under en slik påstand.
Det er ingenting i Mosebøkenes detaljerte beskrivelse av offersystemet som
antyder at dyrene led en stedfortredende straff for synd. Bortsett fra noen
vers i Jes 53 som muligens kan trekkes i denne retningen, vil man lete
forgjeves etter et slikt perspektiv i Det gamle testamente. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
I de foreskrevne ofrene er det,
bortsett fra blod, kun matvarer som ofres: Storfe, sau, geit, korn, mel, olje,
vin. Noen tolker dette som at den grunnleggende tanken bak ofringene var å ære
Gud med et kostbart måltid. Mange ofre var også frivillige og handlet ikke om å
sone synd, selv om dyr måtte dø. Flere ganger finner vi uttrykket «mat for Gud»
(3 Mos 21,6.17; 22,25), og igjen og igjen gir offeret «en duft som behager
Herren» (se f. eks. 2 Mos 29,18.25.41; 3 Mos 1,9.13.17;2,2.9.12). Det handlet
om å ønske Guds nærvær velkommen med et velduftende «måltid» som steg opp til
himmelen med ilden på alteret (sml. måltidssymbolikken i Åp 3:20). Men dyrenes
død var her ikke mer relevant enn når vi spiser biff til middag. Et dyr må dø
for at vi skal spise kjøtt. Men drepingen er ikke i fokus. Måltidsfellesskapet er poenget.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<b>Synden<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Blodet sonet, renset og reparerte
etter at noen hadde syndet. 3 Mos 17,11 er det nærmeste vi kommer en forklaring
på hvorfor: «For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på
alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det.» <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Det er en naturlig innskytelse
når man har kommet på kant med noen, å presentere en gave som et symbol på at
man ønsker forsoning og at man er villig til å ta ansvaret for det som skjedde.
Men den eneste gaven Gud aksepterer for synd er nettopp det som mennesket ikke
kan produsere – livet. Det gudgitte livet i blodet skulle sone for synderens
liv. Men blodet sonet ikke hver gang dyr ble drept for å spises. Det var kun
når det ble brakt fremfor Gud i helligdommen. Det er altså en parallell til
biff-liknelsen ovenfor. Henrettelsen av dyret var ikke i fokus. Hva som skjedde
med blodet var det som telte. Det samme ser vi utlagt svært grundig i
Hebreerbrevet. Det var når Jesus bar sitt blod (seg selv) inn i den himmelske
helligdommen han «kjøpte oss fri for evig». Hvordan skal vi forstå dette? Saugstad
må tolke det som at blod blir båret inn i helligdommen som et bevis på at noen
har dødd. Men hvordan kan død rense? I Mosebøkene er død mer en kilde til
urenhet. Død er også (dessverre) noe menneskene helt fint kan produsere selv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Vi kan ikke her importere vårt
vestlige moderne fokus på rettferdighet og straff. Målet i offersystemet er mye
mer å gjøre ting godt igjen. Og når vi i stedet ser blod som et symbol på liv,
åpnes det andre dører: Blodet kunne som bærer av gudgitt liv reparere, rense og
veie opp for urenheten som synden og dødskreftene hadde påført fellesskapet og
helligdommen. Kostnad? Ja. Men henrettelse og straff? Nei! Henrettelser er
utilstrekkelig til å gjør noe godt igjen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Les gjennom Hebreerbrevet (og
særlig Hebr 9,1-10,18) og du vil se at det som er motstykket til Den store
forsoningsdagens blod-ritual i Det aller helligste er at Jesus etter å ha levd
et syndfritt liv, lydig inntil døden, presenterer seg selv for Guds ansikt i
himmelen. Hebr 9:26 sier på gresk: «For
å annullere synden med sitt offer.» Hans hellige, lydige, selvoppofrende og
evige liv presenteres for Guds ansikt som det som veier opp for og reparerer
følgene av menneskehetens synd. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Ja, noen måtte dø for å reparere
følgene av synd. Gud gav sitt liv i Jesus Messias. Både Messias død og liv kan ses
på som stedfortredende. Men å si at
offerdyrene ble straffet med død i synderens sted, eller å antyde at
israelittene bar symboler på død inn i helligdommen går langt utover og til og
med på tvers av det meste av det bibelske materiale som omhandler
offersystemet. Saugstad kan her hevde at jeg overser Jes 53,5 og 10. I så fall
vil jeg svare at to poetiske linjer fra Jesaja ikke burde opphøyes til et
paradigme for hvordan resten av Bibelen oppfattet ofringene. Og enda så mange
ganger Det nye testamente støtter seg på Jes 53, siteres aldri ordene «straffen
lå på ham».<o:p></o:p></div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-50451224315686112952017-11-25T08:54:00.002+01:002017-11-25T14:37:38.966+01:00Hvorfor måtte Jesus dø? (del 2)<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #4d4d4d;">En hel gruppe fjellfolk var ute på tur. De hadde ikke med seg utstyret de varbedt om å ha med. I tillegg hadde de drukket litt for mye. Og nå var de på vei rett ut i en fjellside der faren
for snøskred var overhengende. Fjellføreren prøvde fortvilet å stoppe dem. Han
advarte, forklarte, fortalte dramatiske historier. Han truet dem. Skrek at
det var bedre å rive av seg et ben enn å løpe rett inn i ulykken på denne måten.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #4d4d4d; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-language: HE; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br /></span>
<span style="color: #4d4d4d; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-language: HE; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Men de ville ikke høre. Ville ikke snu. Trasket trassig og skrålende videre mot den sikre død. </span><span style="color: #4d4d4d;">Fjellføreren gjorde det
eneste han kunne… han løp i forveien ut i fjellsiden, utløste skredet, og ble
selv tatt av snømassene og forsvant. Han
som ikke visste av slik dårskap, ble dåren. Skylden som de alle hadde, rammet
ham. Han bar deres tåpelighet på sin egen kropp ut i skredet. For syndens skyld
tok han syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i deres natur. Han
bar fjellets vrede. Han gikk i døden for deres synder. Den ene i stedet for de
mange.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #4d4d4d; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-language: HE; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Med sitt offer skapte han en
ny virkelighet der i fjellsiden. Gruppen ble satt fri fra konsekvensene av sin
dårskap. De ble reddet fra døden. De vendte om. De vendte hjem. De fikk leve.<br />
<br />
Da fjellføreren tre dager senere mirakuløst kom ruslende inn på hotellet der
reisefølget hadde samlet seg, med tydelige merker og sår etter å ha blitt rundjult
av fjellet, sverget hele reisefølget at de fra nå av ville adlyde ham i alt.
Han var den ubestridte kongen av fjellfolket i kraft av sin selvoppofrende
kjærlighet og sin visdom.<o:p></o:p></span><br />
<span style="color: #4d4d4d; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-language: HE; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br /></span>
<span style="color: #4d4d4d; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-language: HE; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Men 1000 år senere oppstod fortellingen om at Gud hadde tenkt å sende hele gruppen til helvete, men at fjellføreren hadde inngått en kontrakt med Gud om å la seg kvele av snø som en betaling i deres sted.</span><br />
<span style="color: #4d4d4d; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-language: HE; mso-bidi-theme-font: minor-latin; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br /></span>
</div>
<div class="MsoNormal">
<b>La oss fortelle denne historien en gang til:</b><br />
<b><br /></b>
De fleste som spør om hvorfor Jesus måtte dø, vil ha et svar løsrevet fra historien om Israel. Men det er ikke en bibelsk løsning. Det var ved å dø, Jesus ble jødenes konge og dermed verdens frelser. Ved hans død og oppstandelse ble syndens makt brutt og Guds rike født!<br />
<br />
Menneskeheten var på gale veier. Urettferdighet og hat rådet grunnen
mange steder. Noen få levde i rikdom og overflod – flertallet i nød og
fattigdom (for å nevne noe). Men Gud skaperen hadde overfor Abraham sverget ved sin egen død, å fikse problemene. Og nå ville han ha Abrahams
familie til å hjelpe seg slik at alle slekter på jorden skulle bli velsignet.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
En del hundre år fridde Gud Abrahams familie ut av
slaveriet i Egypt. Han beseiret maktene som holdt dem fanget og reddet dem fra undergangen,
gjennom havet og ut i frihet. Igjen ville han ha deres hjelp til å reparere
verden og til å lede den tilbake til et frelsende forhold til skaperen. De
skulle være et «kongerike av prester» (2 Mos 19,6) eller som Jesasja senere sa
det: «Et lys for folkene» (Jes 51,4). Igjen ble avtalen beseglet med blod.<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men familien feilet spektakulært. Som alle de andre folkene byttet
de ut tilbedelse av skaperen med tilbedelse av krefter i selve skaperverket. De
endte opp i samme kaos av urettferdighet og vold som alle rundt dem. Ondskapen
de skulle ha overvunnet ble deres herrer. De ble slaver under fiendtlige makter,
først i fremmed land og etterpå tilbake i eget land. Fiendtskapet og hatet rådde i både landet og i hjertene. Århundrene gikk. Gud hadde ikke vendt tilbake
til landet og tempelet slik profetene hadde lovet. Profetene hadde lovet en ny
pakt og en ny virkelighet hvor de ville bli befridd fra konsekvensene av sitt
svik: Tilgivelse for syndene. Men de ventet fremdeles. De ventet på et nytt
exodus. En ny utfrielse. <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så kom Jesus og hevdet at han visste veien… Faktisk insisterte han
å gå hele veien - om igjen. Han startet livet med å reise til Egypt. Som folket
hadde gått gjennom Rødehavet gikk Jesus så gjennom Jordans vann i dåpen. Som
folket hadde tilbragt 40 år i ørkenen og blitt testet, ble Jesus testet i
ørkenen i 40 dager. Som Israel bestod av 12 stammer hadde Jesus 12 disipler.
Som Israel hadde mottatt sine instruksjoner på Sinaifjellet, mottok disiplene
sin grunnlov på fjellet i Bergprekenen. Israel var blitt kalt Guds sønn. Jesus også.
Han tok opp i seg hele Israels kall og historie. Han var den salvede. Messias. Lederen. Ja, han var faktisk
Gud selv. Han kom for å lede folket inn i det oppdraget de hadde forsømt i millennier.
Han visste hvordan, sa han. «Guds rike kommer ikke på den måten dere tror. Det
kommer gjennom de fattige i ånden, de som lengter etter rettferdighet, de som
skaper fred, de som er barmhjertige, de som vender det annet kinn til, de som
elsker sine fiender og ber for dem. Guds rike kommer ikke ved å vinne kriger
men ved å vinne hjerter. Guds rike kommer når vi elsker far og blir som ham... gjennom de som tar sitt kors opp og følger meg.» <br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<i>"Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som
regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn
hersker over dem med makt. 43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være
stor blant dere, skal være alles tjener, 44 og den som vil være den fremste
blant dere, skal være alles trell. 45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å
la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange" (Mark 10,42-45).</i><o:p></o:p></div>
<br />
<o:p></o:p>
</div>
<div class="MsoNormal">
Men de som hørte ham forstod ikke. De lo av ham, spottet ham og konspirerte
mot ham. De insisterte på å fortsette på det gamle sporet rett inn i
konfrontasjon og opprør, krig og fiendehat. Romerne skulle drepes. Jesus advare, tryglet, truet, gråt.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>«Da Jesus
kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått,
du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. Det
skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg,
omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og barna dine til jorden, og
det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var
kommet da Herren gjestet deg» (Luk 19,41-44).<o:p></o:p></i><br />
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNormal">
«Det er bedre å rive av seg høyre hånden, enn å fortsette på den
veien dere er på nå.»<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ingenting hjalp. Ingen forstod. Ingen hørte etter. Så Jesus gjorde
det han måtte og som de hellige skriftene hadde hintet om. Som deres leder og
representant gikk han alene i forveien for å konfrontere «verdens herskere i
dette mørket». Han provoserte fram skredet
av lidelse og død som ventet hele nasjonen om de fortsatte på den veien de
hadde startet. Han led torturen og henrettelsesdommen som ventet enhver som
gjorde voldelig opprør mot Roma. Han tok på seg den fornedrelse og død som krigens og hatets vei
så ofte uvergerlig utløser. Og han gjorde det som Jødenes annerledes konge.<br />
<br />
«Han som selv ikke visste av opprør har
han gjort til en opprører for oss….» (2 Kor 5,21 omskrevet) «Jesus døde for våre synder, etter
skriftene» (1 Kor 15,3) <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Med sin død og oppstandelse skapte han en ny situasjon og en ny
vei ut av uføret. Israels svik hadde i Jesus, «Jødenes konge» – møtt sin dom og
konsekvens. Synden var sonet, straffen båret. Gud som hadde sverget ved sitt liv at han
skulle bære konsekvensene av Israels svik, hadde nå i Jesus gjort nettopp det. Og derfor var en ny start mulig.<br />
<br />
Og
da Jesus tre dager senere kom tilbake fra døden skjønte mange at han virkelig
var Messias. Satan, synd og død var overlistet og beseiret av Jesus og hans
kjærlige selvoppofrelse. Kjærlighetens kraft var mer potent enn hatet og døden. Prosjekt «reparere verden» var tilbake på skinner med den nye kongen. Dette
var deres mulighet, deres nye exodus. Den nye pakt i hans blod. Den
etterlengtede tilgivelsen for syndene. Generelt amnesti for alle som ville være
med i dette nye ikke-voldelige annerledesriket som kjempet for rettferdighet
med metoder ingen militær makt kunne forsvare seg mot. Nå skulle verden reddes. Et
reelt alternativ til hvordan ting hadde vært var blitt skapt i Jesus:<o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>«Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å
rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må
lide, da er det godt i Guds øyne. Det var jo dette dere ble kalt til; for
Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i
hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men
overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. Han bar våre synder på sitt
legeme opp på korstreet, så vi skulle dø bort fra synden og leve for
rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom. Dere var som bortkomne
sauer, men har nå vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler
(1 Pet 2,20-25).</i><br />
<br />
«Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg» (Apg 26,18).<br />
<br />
Eller som i sitatet som av noen blir tilskrevet Napoleon og som uansett sier det bra:<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB">"Alexander,
Caesar, Karl den store og jeg selv har grunnlagt store imperier. Men hva var disse resultatene av vår genialitet avhengig av? Makt. Jesus alene grunnla sitt imperium på kjærlighet, og til denne dag er millioner villige til å dø for ham."</span></div>
<br />
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br />
PS: Denne versjonen er mer enn inspirert av N. T. Wright's bok: The day the revolution began. Artikkelen er under utvikling og vil sannsynligvis bli redigert og oppdater flere ganger.<br />
<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-73528220832569876652017-11-24T23:12:00.000+01:002017-11-25T14:13:08.330+01:00Hvorfor måtte Jesus dø? (del 1)<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="MsoNormal">
<i>Hvis Gud suverent kan tilgi akkurat hvem han vil og
gjerne gjør det utfra sin raushet og kjærlighet. Hvorfor måtte da Jesus dø?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br />
</b>Opp gjennom historien har kristne faktisk gitt ulike svar på dette
spørsmålet. Her er noen av de beste. Legg merke til hvordan de henger sammen og
bygger på hverandre. Å forstå dette krever at vi går inn i tankeverdenen til Det nye testamente:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. For å beseire ondskapen. </b>Dette er et av de første svarene de kristne gav. Satans makt ligger i løgnene om Gud. Men da
Jesus, Guds sønn døde på korset i stedet for å mobilisere de 72 000 englene
han hadde til sin disposisjon (Matt 26,53), viste han at Gud ikke hersker ved
vold og makt men med selvutgivende kjærlighet som trumfer alle maktmidler. «<i>Han
avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han
triumferte over dem på korset» (Kol 2,15 se også 1 Joh 3:8; Joh 16,11; Joh
12,31; Joh 14,30; Apg 10,38-40).<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. For å beseire døden.</b> Dødsrikets porter måtte
sprenges fra innsiden. Jesus måtte dø for å beseire døden og frykten for døden.
Uten død, ingen oppstandelse. Jesus viste at det var en vei gjennom døden til
et liv på den andre siden. «<i>Siden barna
er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle
han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og
befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv» (Hebr
2,14-15; 2 Tim 1,10; 1 Kor 15:56).<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. For å kjøpe oss fri. </b>Siden Jesu død beseiret Satan
og fridde oss fra dødsangsten, satte den oss fri fra alt som bandt oss til
døden. Til en kultur som var kjent med at slaver kunne fri-kjøpes ble dette et
bilde på hva Jesu død hadde utrettet. Frikjøpingen hadde kostet Jesus livet. «<i>Verdig er du til å ta imot boken og åpne
seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker
av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åp 5,9 se også Mark
10,45 og 1 Tim 2,6; Tit 2:14; Gal 1,4; 3,13; Rom 6,6-23; 7,24; 8,21; Joh 8:36.)<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>4. For å vise oss Guds kjærlighet<i>. «</i></b><i>Men Gud viser sin
kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere» (Rom 5:8).
«Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som
elsket meg og gav seg selv for meg» (Gal 2:20. Se også Rom 8:32; 1 Joh 4,9-10; Joh
3,16; Ef 5,2.25)<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>5. For å bære verdens synd og elendighet. </b>Som verdens
skaper tar Gud ansvaret for synden og elendigheten vi har havnet i og går selv
inn i vår verden for å bære den på sin egen kropp og dele vår skjebne og
syndens konsekvens. Gud prøver ikke å fikse verden fra utsiden av lidelsen som
en general som sitter langt bak frontlinjen. Han går inn i den, bærer den,
soner for den for å forvandle verden innefra - fra det dypeste mørke. <i>På sin egen kropp bar han våre synder opp på
treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans
sår ble dere helbredet</i> <i>(</i>1 Pet
2:24 se også <i>Hebr 4:14 </i>Joh 1,29; 1
Joh 3,5; 2 Kor 5;21). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>6. For å forsone oss med seg selv<i>. </i></b>Gud ville vinne oss tilbake til seg slik faren i fortellingen
om den fortapte sønn (Luk 15) lengtet etter å få sønnen hjem. Det var ved sitt
offer på korset han viste at Guds holdning til oss er betingelsesløs selvutgivende
kjærlighet og tilgivelse. <i>«Det var Gud
som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem
deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da
utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber
dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!»</i> (2 Kor 5,19 Se også 1 Joh
2:2; Kol 1,22; Ef 2;16; Rom 5,10).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Det kommer etter hvert en del 2 som vil svare på spørsmålet: Hva betyr teksten: "Kristus døde for våre synder etter skriftene" (1 Kor 15,3).</div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-6726333747695417282017-11-22T20:27:00.000+01:002017-11-25T13:15:01.289+01:00Platonsk, hedensk kristendom?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Den
verdenskjente evangelisten Franklin Graham, sønn av Billy Graham, er akkurat
ferdig med sitt Oslobesøk. Folk er imidlertid ikke helt enige om hva de skal
mene. Her er én av grunnene. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">I sin siste bok
om korset, The day the Revolution Began</span></i><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">, beklager N.T.
Wright seg over en trefoldig feil i mye populær evangelikal forkynnelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Han mener at vi
har <i>platonisert læren</i> <i>om de siste ting</i> – vi snakker om sjeler
som går til himmelen i stedet for den bibelske nyskapelsen eller fornyelsen av
skaperverket. Derfor har vi også en moralistisk lære om mennesket og menneskets
problem. Det handler om hvorvidt moralsk prestasjon kvalifiserer oss mer enn den bibelske tanken om menneskets kall og ansvar. Resultatet, sier han, er at vi har endt opp med en hedensk
frelseslære, der Gud dreper Jesus for å tilfredsstille sin vrede.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">«Dette er et
ganske drastisk knippe med anklager. Noen vil utvilsomt beskylde meg for å
karikere, men lang erfaring med hva folk i menigheter tror de har blitt
undervist om antyder noe annet </span><span lang="EN-GB" style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">(Wright, N. T.. The Day the Revolution Began, s. 147). <u1:p></u1:p><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Forrige helg
hadde Franklin Graham to taler i Oslo Spektrum som illustrerer nøyaktig hva
Wright mener. Det følgende er utdrag fra søndagens preken:</span><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;"><u1:p></u1:p><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Platonisert lære om de siste ting
(sjeler skal til himmelen i stedet for nyskapelse) </span></b><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Franklin: «Din sjel dør aldri. Din
sjel vil leve så lenge som Gud lever. Og din sjel vil bo enten i himmelen eller
helvete. En dag kommer de til å begrave deg. Det kan hende du ikke har lyst til
å tenke på det, men disse kroppene våre kommer til å dø. </span><span lang="EN-GB" style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Og da står vi for Gud i dommen. Det stemmer. </span><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Du har en
sjel og når du trekker ditt siste åndedrag, forflytter du deg inn i evigheten.
Og det er enten himmelen eller helvete.» <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Moralistisk lære om mennesket og
menneskets problem (moralske prestasjoner i stedet for menneskehetens kall og
oppgave) </span></b><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Franklin: “Synd er en hindring. Synd
er ulydighet mot Guds lov og hans standard. Du vil si: Men Franklin verden er
stor og det er mange ulike kulturer. Det er ulike standarder, og ting blir
akseptert i dag som ikke ble det for bare 50 år siden. Guds standarder er de
samme i går og i dag og i morgen. De vil være de samme om en million år. </span><span lang="EN-GB" style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Gud forandrer ikke sine standarder. Kulturer
endrer seg, men det gjør ikke Gud. Han er den samme. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Å si en løgn er synd. Har du noen
gang løyet? Sier du «eh, nei» så er du en løgner. </span><span lang="EN-GB" style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Vi har alle løyet. Vi er alle skyldig. Franklin Graham
er skyldig. Å stjele er synd. </span><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Hor. Ethvert seksuelt forhold utenfor
ekteskapet er synd mot Gud. Når jeg sier ekteskapet (vifter med pekefingeren)
mener jeg et ekteskap mellom en mann og en kvinne, ikke to kvinner (applaus),
ikke to menn (mer applaus). Guds standard for ekteskapet er en mann og en
kvinne. Og det er mange av dere her i kveld som er skyldige i seksuelle synder.
Osv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Hedensk forsoningslære </span></b><span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">(Gud
trenger et offer før han kan tilgi)<u1:p></u1:p><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Franklin: “Du ser, Gud ønsker å
tilgi synd. Hvis du har holdt alle Guds bud utenom ett, så er du skyldig.
Bibelen sier at vi alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og syndens lønn
er døden. Du ser det henger en dødsdom over menneskeheten. Men Gud elsket deg
så høyt at han sendte sin sønn fra himmelen til jorden for å ta vår synd. Han
ble et offer til Gud for våre synder. Han døde i vårt sted.»<br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Det var mange som var begeistret
for denne forkynnelsen. Noen tok til og med imot Jesus. Mange ble nostalgiske
fordi noen igjen forkynte det gode gamle evangeliet. Vektleggingen av tilgivelse må ha vært befriende og rensende for mange. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Men noen av oss tenker at dersom
dette er evangeliet, trenger vi en ny reformasjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; font-size: 11.5pt;">Uansett skulle Wright med dette
være renvasket fra anklagene om å karikere. <br /><br />(NB: <a href="http://haraldsblogg.blogspot.no/2017/11/platonic-pagan-christianity.html">Her er artikkelen på engelsk med original-sitater av både Wright og Graham</a>)</span></div>
<u1:p></u1:p>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-49986768992363078932017-11-21T18:42:00.000+01:002017-11-25T13:14:44.527+01:00Rimelig pinlig<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: left;">
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Jeg har blitt gjort oppmerksom på en rimelig pinlig greie i boken
min. Jeg tenker jeg like gjerne kan komme ut og bekjenne i støv og aske med en
gang.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">På side 39 i boka mi står det:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">"I det gamle Grekenland var rettferdigheten
representert av kvinnen Justitia. Hun er avbildet med bind for øynene, en
vektskål i den ene hånden og et sverd i den andre. Hun er blind for hvem du er
eller hvorfor du har handlet som du har gjort. Det eneste som teller, er om
handlingene dine holder mål når de veies på vekten. Dersom de ikke gjør det,
har hun ikke noe annet valg enn å straffe. I den greske tankegangen var
rettferdighet 100 prosent prinsipp og 0 prosent relasjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Mange kristne tenker ganske ubevisst at Bibelen
deler denne greske forståelsen av rettferdighet."<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><b>Her er dessverre alt galt. </b>Grekerne hadde
guddinnen Dike og hun hadde ikke bind for øynene. Romerne kalte henne Justitia,
men heller ikke hun hadde bind for øynene. Det er først i moderne tid har
justitia har fått bind for øynene. Heller ikke er det dekning for å si at i den
greske tankegangen var rettferdiget 100 prosent prinsipp og 0 prosent relasjon.
Jeg må ha vært i koma da jeg skrev dette eller ha fått en anfall av autorial psykose. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">I neste versjon vil dette avsnittet se omtrent
sånn ut:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">"Mange kristne tenker ganske ubevisst at denne
rettferdigheten er som fru Justitia, hun som i moderne versjon er avbildet med
vektskåler i den ene hånden, sverd i den andre og bind for øynene. Hun er blind
for hvem du er eller hvorfor du har handlet som du har gjort. Det eneste som
teller, er om handlingene dine holder mål når de veies på vekten. Dersom de
ikke gjør det, har hun ikke noe annet valg enn å straffe."<br />
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Likeledes må avsnittet på side 73 omskrives fra:<br />"De tenker da på rettferdighet i gresk forstand –
rettferdighet som et prinsipp. Som vi så ovenfor, representerte grekerne dette
prinsippet med kvinnen Justitia, som med bind for øynene, vektskål og sverd er
blind og nådeløs."</span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><br /></span>
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Til:</span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #4d4d4d; font-family: "arial" , sans-serif; mso-bidi-language: HE; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">"De tenker da på rettferdighet slik vi beskrev
ovenfor – som Justitia, som med bind for øynene, vektskål og sverd er blind og
nådeløs."<br /><br />Heldigvis har denne flausen lite å si for argumentet ellers.</span></div>
</div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-14293870278348510762017-11-23T22:48:00.000+01:002017-11-25T13:14:11.817+01:00En sterk proklamasjon av evangeliet?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Grunnlaget for tradisjonell evangelieforkynnelse er en problemstilling det ikke finnes noen menneskelig løsning på: Gud sender de som bryter hans lov til fortapelse – mennesket bryter Guds lov og kan ikke annet. Resultatet er ment å bli fortvilelse og fortapelses-angst. Løsningen er evangeliet og nåden. Lov (og fordømmelse) må forkynnes før nåden blir relevant. Gud blir dermed problemet Gud selv frelser oss fra.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Nyateistene er ikke imponert. De mener et slikt evangelium avslører en psyk Gud. Hitchens oppsummerer: «Du er uhelbredelig syk og kommandert under trussel om evig pine å bli frisk».</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<br />
Forestill deg et dypt svømmebasseng laget med høye vegger på alle kanter og uten noen stige. Du kan ikke komme opp. Du svømmer omkring og blir mer og mer sliten. Du vet du vil dø. Så dukker det opp en mann med et tau og tilbyr frelse. Det er meningen du skal føle dyp takknemlighet. Men hva om du fikk vite at mannen med tauet var han som bygde svømme-bassenget og at det også var han som dyttet deg uti? Hvor takknemlig klarer du da å være?</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<b>Løsningen</b></div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
På nettet finner du skrytevideoer av kristne som får tilfeldige folk på gaten til å innrømmer en hvit løgn eller to, eller at de kanskje har tatt en kulepenn fra kontoret eller likt utseendet til en de så på gaten. De er dermed løgnere, tyver og ekteskapsbrytere - lovbrytere som Gud må sende til evig helvete i dommen. Du kan se på ansiktene til «ofrene» at de ikke kjøper dette. Angsten de er ment å føle, slår ikke inn. Dette strider jo mot enhver allmenn rettsfølelse. Selv Gud kan ikke være så gal. Skulle han virkelig være opptatt av slike "synder" når millioner av barn lider og dør?</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
<br />
Men store deler av kristenheten trenger en Gud som er så gal. En Gud som er både løsning og problem. Uten den angsten trusselen fra himmelen skaper, mister evangeliet sin følelesmessige appell.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Men folk kjøper det ikke lenger:</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
«Hvorfor krever Gud noe han vet er umulig og truer med evig straff om vi ikke klarer det? Er det rettferdig?»</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
«Må Gud drepe noen før han kan tilgi? Det er jo perverst!»</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Osv.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Nyateistenes mest potente kritikk av «Gud» er den moralske. Og de har rett!</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Men det er en enkel løsning på alt dette. Les Det nye testamentet på nytt, uten at Luthers tolkning av tre kapitler i Romerbrevet skal få styre hele oppfatningen.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Det står ingen steder i Det nye testamentet at Jesu død skulle frelse oss fra Guds vrede. Derimot står det at «han skal frelse sitt folk fra deres synder.»</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
De som har opplevd synd: veskenapping, voldtekt eller krigsforbrytelser – utroskap, svik, omsorgssvikt eller bedrag… de vet at ting blir ikke alltid bra igjen. Arrene i sjelen er der. "Tenk om det skjer igjen?" Synden vil for alltid prege livet vårt. Den har ringvirkninger. Ofte i generasjoner. Ofte for familie, venner og arbeidsplasser. Synd er alt som ødelegger livet og fellesskapene. Og til slutt dør vi. Sånn er det bare.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Vi trenger ikke en truende Gud for at evangeliet om Guds rike skal bli gode nyheter. Jesus beskrev det som å finne en skjult skatt man bare MÅ ha. Vi trenger Guds vrede over synd. Vi trenger til og med å vite at om vi er med å skape angst og fortvilelse så har vi plassert oss under det Gud er vred på. Men vi trenger ikke en Gud som løser slike problemer med å trumfe alt vi kan skape av angst og lidelse.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Jesus «døde for våre synder etter skriftene». Men var problemet at Gud krevde blod? Var problemet at Gud sender mennesker i fortapelsen? Eller klarer vi fint «å fortape» oss selv?</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Kristne er stort sett enige om at Jesu død på korset løste vårt dypeste problem. Men når det gjelder hva dette problemet er spriker svarene.</div>
<div style="background-color: white; color: #1d2129; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; margin-bottom: 6px; margin-top: 6px;">
Heldigvis.</div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-83141628089432399122017-10-13T21:45:00.000+02:002017-10-13T21:45:07.537+02:00Ærlig talt, Gud!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg har begått en bok. Det var egentlig ikke nå det skulle skje. Og det var ikke akkurat dette det skulle handle om. Men...<br /><br />
<div class="text_exposed_root text_exposed" id="id_59e114c5259c80652356818" style="display: inline; font-family: inherit;">
En venn gav meg en bok som påstår at muslimene venter på en Messias som vil la drepe alle som ikke omvender seg til Islam. Det hele ble fremstil svært skremmende og negativt. Jeg hadde vel lest nesten hele boka før en annen ubehagelig tanke slo ned i meg: Kan det hende at muslimer og folk flest synes det er like vanskelig at millioner av kristne venter på en Messias som vil la drepe alle som ikke har omvendt seg til de kristnes Jesus? <span class="text_exposed_show" style="display: inline; font-family: inherit;"><span> </span>Hva skal folk flest tro om dem som gleder seg til den dagen det store flertallet av mennesker på jorden skal dø? Kan det være at kristendommens største håp er blitt dens største fiende? Gleder Jesus seg til Jesu gjenkomst, slik vi har forkynt det? Er det moralsk høyverdig å glede seg til Jesu gjenkomst?<br /><br />Dette er slike spørsmål som antakeligvis vil få meg i alvorlig trøbbel en dag, nærmere bestemt 9. november når boken blir tilgjengelig for salg.</span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det begynte med at jeg bare skulle redigere noen greier jeg skrev for 15 år siden. Jeg oppdaget at jeg ikke lenger var enig med meg selv. Redigeringen ble så omfattende at jeg like godt skrev et nytt kurs for Norsk Bibelinstitutt, og så ble hele materialet skrevet om til bok.<br /><span aria-live="polite" class="fbPhotosPhotoCaption" data-ft="{"tn":"K"}" id="fbPhotoSnowliftCaption" style="background-color: white; color: #1d2129; display: inline; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; outline: none; width: auto;" tabindex="0"><span class="hasCaption" style="font-family: inherit;"></span></span><br />Boken handler om Bibelens gudsbilder. Tror Det nye testamentets Gud på Jesus og hans lære? Er Gud så ikkevoldelig som Bergprekenen påstår? Elsker han sine fiender på en måte som ikke undergraver alt vi forstår med ordet "elske"? Avstår han fra hevn og gjengjeldelse slik han ber oss om?<br /><br />Hvis svaret er ja dukker det opp masse spørsmål:<br /><br />
• Hva med korset? Uttrykker ikke Guds vrede seg ved grusom vold der?<br />
• Hva med det tradisjonelle synet på dommen? Blir ikke den en eneste stor massakre, ifølge Bibelen?<br />
• Hva med det vanlige synet på helvete? Handler det ikke om evig hevn?<br />
• Hva med Sodoma og Gomorra som ble fortært av ild fra himmelen? Og hva med vannflommen?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
• Hva med budet om at israelittene skulle massakrere amalekittene – menn, kvinner og barn?<br /><br />Jeg er blitt overbevist om at det Nye testamente påstår at Gud ser ut som Jesus. Jeg er blitt overbevist om at Gud også tror på Berkprekenen. Det betyr at jeg må tenke om igjen om det meste.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOW2XZloxhtnlRGfJEs_eJSRmLpUxTlbHBe4cLztsWgC_Y3ytWMHWuWlq9OcVrYT1X4Kvg8qahFwT66s-aeUnEoRJXfdNI2dJmYrbzO7FyPwC45EjKk9L_cdDCKuZpzMgr4UYMuw/s1600/Forside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1189" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOW2XZloxhtnlRGfJEs_eJSRmLpUxTlbHBe4cLztsWgC_Y3ytWMHWuWlq9OcVrYT1X4Kvg8qahFwT66s-aeUnEoRJXfdNI2dJmYrbzO7FyPwC45EjKk9L_cdDCKuZpzMgr4UYMuw/s320/Forside.png" width="237" /></a></div>
<br /><br /></div>
</div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-17009242532358014832015-11-21T11:13:00.000+01:002015-11-22T00:18:44.846+01:00Livet med Gud på nettet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg ble utfordret til å ha en workshop om de kristne nettsidene jeg bruker mest eller finner mest nyttig. Hva er da mer naturlig enn å legge referatet på nett? Ellers er dette en blogpost som gjerne kan utvikles videre. Send meg gjerne et hint om supre sider jeg har glemt.<br />
<br />
<b>Bibel:</b><br />
<br />
<a href="http://bibelen.no/">bibelen.no</a>: Genial for å gjøre enkle søk og ordstudier, eller bare lese. Inneholder også apokryfene som mange antakelige ikke har lest men som gir innblikk i tiden og tenkningen mellom det gamle og det nye testamentet.<br />
<br />
<a href="http://biblehub.com/">biblehub.com</a>: Alt du trenger for å gå i dybden på tekster. Her kan du lese artikler om alle de greske ordene som ligger bak den norske/engelske teksten uten å kunne noe gresk. (Men du må kunne engelsk da).<br />
<br />
<a href="http://norskbibelinstitutt.no/">norskbibelinstitutt.no</a>: Har en stor søkbar ressursbank samt at alle nettkursene er søkbare.<br />
<br />
<br />
<b>Lytte og se: Adventistressurser</b><br />
<br />
<i>Norsk</i><br />
<a href="http://tyrifjord.adventkirken.no/">http://tyrifjord.adventkirken.no/</a>: Både direktesending og mediearkiv.<br />
<a href="http://bergen.adventkirken.no/">http://bergen.adventkirken.no/</a> Både direktesending, on-demand og podcast<br />
<br />
<a href="http://adventkirkentromso.no/talearkiv/">http://adventkirkentromso.no/talearkiv/</a>:<br />
<a href="http://ulsrud.adventkirken.no/index.php?id=197">http://ulsrud.adventkirken.no/index.php?id=197</a>:<br />
<a href="http://adventkirkenmoss.no/media/">http://adventkirkenmoss.no/media/</a><br />
<a href="http://molde.adventkirken.no/undervisning/podkast/">http://molde.adventkirken.no/undervisning/podkast/</a><br />
<a href="http://kristiansand.adventkirken.no/podcast/">http://kristiansand.adventkirken.no/podcast/</a><br />
<a href="http://strommen.adventkirken.no/category/podcast/">http://strommen.adventkirken.no/category/podcast/</a><br />
<a href="http://trondheim.adventkirken.no/category/lydfiler-mp3/">http://trondheim.adventkirken.no/category/lydfiler-mp3/</a><br />
<a href="http://alesund.adventkirken.no/podcast/">http://alesund.adventkirken.no/podcast/</a><br />
<br />
<a href="http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/lammet">http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/lammet</a> En taleserie om Åpenbaringen<br />
<a href="http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev">http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev</a> Taleserie om troen og nyateismen<br />
<br />
<a href="http://www.hopechannel.no/innhold/on-demand/">http://www.hopechannel.no/innhold/on-demand/</a>: Hopechannel sin on-demand avdeling<br />
<br />
<i>Engelsk</i><br />
<a href="http://ncevents.adventistchurch.org.uk/live-contemporary">Newbold ungdomsgudstjeneste live</a><br />
<a href="http://ncevents.adventistchurch.org.uk/stream">Newbold hovedgudstjeneste live</a><br />
<br />
<a href="https://renewedheartministries.com/Audio-Presentations">https://renewedheartministries.com/Audio-Presentations</a>: Det fantastiske lydarkivet til adventisten <b>Herb Montgomery</b>. Under "resources" vil du også finne videoarkiv og podcast-arkiv.<br />
<br />
<a href="http://www.lluc.org/watch-live.html">Loma Linda University Church live</a><br />
<a href="http://www.lluc.org/media.html#archive:">Loma Linda universty church talearkiv</a><br />
<a href="https://soundcloud.com/lluc">Podcast til Loma Linda University Church</a><br />
<br />
<a href="http://www.wwuchurch.com/home#worship-live">Walla Walla University Church live</a><br />
<a href="http://www.wwuchurch.com/worship-service-archive/">Walla Walla University Church arkiv</a><br />
<br />
<b><br /></b>
<b>Oppbyggelig lytte og se: Andre kristne ressurser</b><br />
<b><br /></b>
<i>Anabaptister og "liknende"</i><br />
Den anabaptistiske tradisjonen som også har preget adventistene har i det siste vist seg åpen for mye av det samme som preger vår teologi. Vi deler et syn på Gud der Gud har satt mennesket fri for uten frihet er det ikke noe kjærlighet. Vi deler en vektlegging på å følge Jesu eksempel. Anabaptister forkynner også passifisme og ikkevold, slik vi gjorde før, og en ikke-voldelig Gud slik også mange adventister har forkynt.<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-GB"><span lang="EN-US"><a href="https://www.lifestream.org/transitions:">Wayne Jacobsens undervisning om korset er enestående.</a></span></span></div>
<a href="http://www.lifestream.org/audio-library:">Mer Wayne Jacobsen</a><br />
<a href="http://whchurch.org/sermons-media/sermons:">Greg Boyd og venner.</a><br />
<a href="http://wolc.com/watch--listen/sermon-archives/#preacher-sort_brian-zahnd:">Brian Zahnd</a><br />
<br />
<i>Andre norske</i><br />
<a href="http://filadelfia.no/category/podkast/podkast-kveld/">Filadelfia Oslo Møtepunkt</a><br />
<a href="http://filadelfia.no/podcasts/sondag-11/">Filadelfia Oslo Søndag formiddag</a><br />
<a href="http://oslomisjonskirke.no/sondag/taler/talearkiv/">Oslo Misjonskirke Betlehem</a><br />
<a href="http://krinet.podbean.com/">Kristent Nettverk</a><br />
<a href="http://www.kristentfellesskap.no/index.php/mediefiler/gudstjenester">Kristent fellesskap</a><br />
<br />
<i>Andre engelske</i><br />
<a href="https://vimeo.com/menlo/videos">John Ortberg </a>er alltid verd å høre på.<br />
<a href="https://willowcreek.tv/speaker/bill-hybels/">Bill Hybles</a> er som oftest veldig bra<br />
<br />
<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/N._T._Wright">N. T.Wright </a> er en angelikansk teolog som er svært nær vår anabaptistiske tradisjon og som blir hørt i verden i dag. Han er en glimrende taler og forfatter for deg som liker litt hjerneføde. Men han er dyp. Jeg hører talene hans fem, seks ganger før jeg har fått meg med alt han prøver å si...<br />
<br />
Her er noe du kan starte med:<br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=rLiy-WlS9mA">Jesus og Guds rike</a><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=MHtJ94951Jg&list=PL455179C7B06EBCB8">Serie på Apostlenes Gjerninger </a><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=XJugnERyLT0&list=PLw196VDaYuBGcqgcvobPz8TnOR-4ZLtaD">Serie om Romerbrevet </a><br />
<br />
<br />
<b>Apologetikk</b><br />
En bra side er <a href="http://www.bethinking.org/apologetics">bethinking.org</a>. Her finner du både artikler, lydfiler og video. Se særlig videoene fra <a href="http://www.bethinking.org/apologetics/audio-video-from-the-reasonable-faith-tour">reasonable faith</a> touren. Se også <a href="http://veritas.org/talks/">Veritas Forum </a>sine videoer <a href="http://questions.veritas.org/science-faith/">og artikler</a> samt sidene og talene til John Lennox og William Lane Craig (lenker nedenfor).<br />
<br />
Her gir jeg bare eksempler på foredrag av forfattere og talere det er verd å høre mer på:<br />
<b><br /></b>
<i>Gud i det gamle testamente:</i><br />
Dr. Paul Copan - Is God a moral monster?<br />
For eksempel: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=1C3q3Zr_R8E">her</a>, <a href="https://www.youtube.com/watch?v=FdYXi3nKWPE">her</a> eller <a href="https://www.youtube.com/watch?v=60iXt47VfJE">her</a><br />
<div>
<br /></div>
<i>Om bibeltekstens overlevering og troverdighet</i>:<br />
Daniel Wallace: For eksempel: <a href="https://www.youtube.com/watchv=AklwfTtAFoM">her</a>, <a href="https://www.youtube.com/watch?v=wiWKifMu6f8">her</a> eller<a href="https://www.youtube.com/watch?v=vLQsYhNdFck"> her</a><br />
<br />
<i>King James only?</i><br />
James White deltar i en <a href="https://www.youtube.com/watch?v=hwe_nxeVwE0">debatt her</a> og et lengre foredrag <a href="https://www.youtube.com/watch?v=wz4xN96XFds">her</a>:<br />
Han svarer på <a href="https://www.youtube.com/watch?v=oilupRMuRQ0&list=PLlS5Et4FnTEZl8Obw0VFBcuWM_oN9cOf4">Sam Gipp</a> sin videoserie her: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=UNGa_dRTNMo">Del 1</a> <a href="https://www.youtube.com/watch?v=EWoMNlLviU4">Del 2</a> <a href="https://www.youtube.com/watch?v=GNWe4oTyql8">Del 3</a> <a href="https://www.youtube.com/watch?v=FLgZwaEoufY">Del 4</a><br />
<br />
<i>Bevisene for Jesu Oppstandelse</i><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=ay_Db4RwZ_M">Gary Habermas</a>:<br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=KnkNKIJ_dnw">N. T. Wright:</a> <i> (starter på ca. 9 minutter)</i><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=_NAOc6ctw1s">William Lane Craig:</a><br />
<br />
<i>Jesu har levd:</i><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8WVysqUd4Gg">N. T. Wright:</a><br />
<br />
<i>Nyateisme og scientisme.</i><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=OBOcAW0DOq4&list=PLvPA2HNy3bA2_srA_sKOx7EuGzfdgz1EF">Bjørn Are Davidsen</a>: Her er det en hel serie du kan lytte til eller hør programmet sammenhengende <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Ywbhe7CXcLc">her</a>:<br />
<br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=WZ_EWRNgeWE">Alister Mcgrath</a>:<br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=6eHfhbP1K_4">John Lennox:</a> Nettsiden hans er <a href="http://www.johnlennox.org/resources/">her</a><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=u14dtDuEf3E">William Lane Craig:</a> Nettsiden hans er <a href="http://www.reasonablefaith.org/media/">her</a><br />
<br />
<i>Kreasjonisme</i><br />
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=6osDHt3-QBU">Hugh Ross: </a><br />
<br />
Diverse:<br />
<a href="http://digma.com/">Digma</a><br />
<br />
Et kurs fra Norsk Bibelinstitutt som tar for seg mye av dette stoffet er <a href="http://www.norskbibelinstitutt.no/bibelkurs/meg-at-gud/nettkurs/1-finnes-det-en-gud/">Meg@Gud</a>:<br />
<b><br /></b>
<br />
<b>Ressurser til gudstjenesten</b><br />
<br />
<a href="http://worshiphousemedia.com/">Worshiphousemedia.com</a><br />
<br />
<a href="http://www.tedmedia.org/">http://www.tedmedia.org/</a><br />
<br />
<a href="http://hopechannel.no/">hopechannel.no</a> (klikk på "on demand" og du kan laste ned alle programmene.<br />
<br />
<a href="http://www.hopechannel.no/innhold/on-demand/vis/ml/all-about-jesus-revival-seminar//27/">All about Jesus</a> vil forklare helt fra starten hvordan en som ønsker det kan få OPPLEVE Jesus<br />
<br />
<br />
<b>Adventistnyheter:</b><br />
<b><br /></b>
<a href="http://www.adventist.no/Adventist/Hjem/Nyheter">Den norske adventistkirkens hovedside</a><br />
<br />
<a href="http://news.adventist.org/en/">Adventistkirkens hovedsiden</a><br />
<br />
<a href="http://www.adventistreview.org/church-news">Adventist Review</a> Den globale adventistkirkens hovedorgan<br />
<br />
<a href="https://www.adventistarchives.org/">Adventist Archives</a> Fantastisk lager av interessante adventist-dokumenter.<br />
<br />
<a href="http://spectrummagazine.org/">Spectrum</a>: Kritisk, progressiv, intellektuell, liberal adventistside. Glimrende sted å få vite hva som skjer. Mye spennende foregår i kommentarfeltene også.<br />
<br />
<a href="http://atoday.org/">Adventist today</a>: Litt mindre kritisk, liberal og intellektuell enn Spectrum men også en glimrende nyhetskilde med spennende diskusjoner i kommentarfeltene.<br />
<br />
<a href="http://advindicate.com/">Advindicate</a>: Den konservative sidens frie presse.<br />
<br />
<a href="https://www.facebook.com/PastorTedWilson/">Ted Wilsons facebookside</a>:<br />
<br />
<a href="http://barelyadventist.com/">Barely Adventist</a> Morsom satire<br />
<br />
<b>Andre kristne nyheter</b><br />
<br />
<a href="http://www.vl.no/">Vårt Land</a><br />
<br />
<a href="http://dagen.no/">Dagen.no</a><br />
<br />
<a href="http://dagen.se/">Dagen.se</a><br />
<br />
<a href="http://idag.no/">idag.no</a><br />
<br />
<a href="http://www.huffingtonpost.com/religion/">Huffington Post</a><br />
<br />
<a href="http://www.christianitytoday.com/">Christianity Today</a><br />
<br />
<a href="http://www.religionnews.com/">Religionnews</a><br />
<br />
<br />
<b>Noen spennende blogger og nettsider med masse bra om menighetsbygging o.l.</b><br />
<br />
<a href="http://snakkomtro.com/">Snakk om tro</a> Damaris sin geniale side som kobler pop-kultur og kristentro.<br />
<br />
<a href="http://dawnnorge.no/">Dawn Norge</a>: Ressurser for menighetsbyggere<br />
<br />
<a href="http://krinet.podbean.com/p/grunn/">Grunnvollen i kristenlivet</a> Taleserie ved Noralv Askeland<br />
<br />
<a href="http://substansielt.no/">Substans</a>: Nettverkssiden for de som driver med Jesus-dojo.<br />
<br />
<a href="http://dawnnorge.no/?p=190">Genial undervisning av Neil Cole i Norge</a><br />
<br />
<a href="http://blog.cmaresources.org/">Neil Cole</a><br />
<br />
<a href="http://www.brianmclaren.net/">Brian McLaren</a><br />
<br />
<a href="http://www.andyrowell.net/andy_rowell/leadership_journals_out_of_ur_blog/">Out of Ur</a><br />
<br />
<a href="http://tallskinnykiwi.com/">Andrew Jones</a><br />
<br />
<a href="https://www.facebook.com/bjoern.staerk?fref=ts">Facebooksiden til Bjørn Stærk</a></div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-47000098173246638502011-05-20T09:19:00.017+02:002015-11-22T00:00:46.806+01:00Himmel og helvete og troen på en kjærlig Gud<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg innrømmer at jeg ofte er full av fordommer, og jeg er ikke stolt av min ydmykhet her... Det er litt for ofte jeg har måttet omvende meg fra denne synden. Men mine fordommer i dette tilfellet var blitt formet av noen møter med norsk kristenhet: En dramaoppsetning i en av Oslos kirker som het "Himmelens forgård, helvetes porter" som greide å skremme noen livredde tenåringer til å "komme frem". Møter med et par unge kristne som fortalte meg at dersom det ikke var noe helvete ville de aldri vært kristne. Da ville de heller levd livet og syndet alt de kunne. Møte med en siste-års MF-student som forsvarte den klassiske helvetes-læren, møte med en pastor nylig som mente at nå gjelder det å stå på barrikadene selv om det er upopulært og som også mente at himmelen mistet sin mening uten helvete. Diverse fortellinger om pinsevenn-forsamlinger som ikke vil være med på fellesmøter med adventister på grunn av vårt syn på fortapelsen. I tillegg har nok den amerikanske responsen på Rob Bells bok også vært inne i bilde.<br />
<br />
Flere samtalepartnere har også bare avskrevet alt jeg hadde å si om det, "for dere Adventister..." er ikke verd å høre på. Never mind at det er mange flere evangelikale kristne utenfor adventissamfunnet som mener det jeg mener, enn inni (se artiklene det lenkes til i posten nedenfor).<br />
<br />
Inntrykket jeg hadde var altså at den klassiske helvetes-læren (evig bevisst pine) stod sterkt, og at mange konservative kristne (kanskje særlig pinsevenner) var så redde for ikke å være bibeltro, at de ikke en gang turte å lese tekstene med et åpent sinn, selv ikke etter at en bibeltro kjempe som John Stott sa at det var lov. (Se artikkelen fra år 2000 i <em>Christianity Today</em> - lenke i posten nedenfor).<br />
<br />
Da Erik fortalte meg om panelet uttrykte jeg min bekymring for at dette skulle bli et sånt "redde helvete" panel som gjorde at vi kunne slå oss til ro med at "Rob Bell tar feil" og så drikke kaffe og gå hjem.<br />
<br />
Så feil kan man altså ta.<br />
<br />
Hvis panelet av to pinsevenner, en lutheraner og en katolikk er representativt for en større andel av norsk kristenhet, må jeg angre i støv og aske. Både Rob Bell og jeg selv har vel da gjort oss skyldige i å "kjempe" mot stråmenn.<br />
<br />
For den åpenheten panelet viste i møte med bibeltekstene... den varsomheten og visdommen de uttrykte seg med, og det gudsbilde de formidlet var milevidt fra det klassiske helvetes-synet jeg i tildligere møter har blitt presentert for.<br />
<br />
Bare for å nevne litt av alt det spennende jeg la merke til: Rolf Kjøde, generalsekretær i Nordmisjon, tillot seg å være agnostiker når det gjalt hvor lenge helvete skulle vare, og hvilken virkelighet som ligger bak bildene, men fastholdt at fortapelsen var et bevisst møte med det faktum at man ikke ble frelst. Sjelesørger og pastor Marit Landrø fremholdt at bildene Bibelen bruker på fortapelsen tross alt er bilder og at de må underordnes det gudsbilde vi har i Jesus. Øystein Lund, dekan ved MF beskrev grundig den jødiske bakgrunnen for de bibelske bildene, og tillot seg i tillegg, akkurat som oss adventister, å håpe at det på grunn av Jesus vil bli mange som blir frelst, også av de som ikke har hørt om Jesus. (Marit Landrø uttrykte et liknende håp). Og Andreas Hegertun, pastor i pinsekirken Filadelfia snakket med stor visdom om formidling av evangeliet og hvordan forkynnelsen og demonstrasjonen av Guds rikes godhet i møte med en verden uten Gud, overflødiggjorde en helvetes-forkynnelse. Han innrømmet faktisk at han aldri hadde forkynt om det. De sa veldig mye mer som hadde fortjent å bli nevnt, men jeg var litt spent og nervøs selv og husker desverre ikke alt.<br />
<br />
Da jeg slapp til (jeg var ikke en del av panelet men en ekstra-gjest), var det rett og slett ingenting jeg følte behov for å utfordre eller spørre videre om. Med unntak av et par formuleringer og detaljer kunne jeg med bena plantet trygt i min tradisjon si ja og amen til alt som var blitt sagt. Jeg presenterte kort vårt og millioner av andre kristnes syn på "betinget udødelighet" (se artikler det lenkes til to poster ned). Jeg fortalte også om hvilken velsignelse det hadde vært å vokse opp i et kirkesamfunn der helvete ikke lå som en skygge i bakgrunnen, hvor livet med Jesus blir presentert som det høyeste gode og hvordan dette faktisk ble sett på som en fordel for misjonen - ikke en ulempe slik noen argumenterer.<br />
<br />
Ut fra responsen virket det ikke som det vi står for heller var så fjernt fra resten av forsamlingen. En twittermelding fra en raus og inflytelsesrik luthersk venn av meg lød: "Ble John Stott og alle vi andre adventister akkurat nå? Klok og veltalende Harald Giesebrecht."<br />
<br />
En annen svarte: Ja, hva skjedde der? Meget velformulert og varmt talt. Tror likevel at jeg ikke får det til å gå opp med bibelen (som feks luk.16).”<br />
<br />
I spørsmålsrunden kom også fortellingen om den rike mannen og Lasarus opp. Jeg vet ikke hvor mange adventister jeg har møtt som har ment at det var en stor tabbe av Jesus å fortelle den fortellingen :-D. Men panelet svarte slik mange adventister gjør, at hensikten med liknelsen ikke var å undervise om livet etter døden, at de håpet frelsen ikke var å sitte på fanget til Abraham og se på de fortapte i all evighet og at Jesus og Bibelens skribenter ikke oppfant, men brukte bilder som alt var kjent i samtiden som en del av sin retorikk og at vi må se på budskapet mer enn på bildene.<br />
<br />
Alt i alt tror jeg det var en god kveld for Guds rike! Jeg lærte i hvert fall mye og fikk minst én ny venn. Og som en twittermelding lød: "Større gudsbilde, mer misjon og en Gud som VIL at alle skal bli frelst er det jeg sitter igjen med etter debatt om #himmeloghelvete. Amen!"<br />
<br />
PS: Etter at jeg skrev dette oppdaget jeg at det er mulig å se hele kvelden på <a href="http://www.himmeloghelvete.no/opptak">www.himmeloghelvete.no/opptak</a>. Det er ikke umulig at jeg hører gjennom alt en gang til og må revidere litt på hukommelsen min her. Uansett kan det anbefales å lytte til dette. Utrolig mye visdom i dette panelet.<br />
<br />
Se ellers artikkelen fra Vårt Land: <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm">http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm</a></div>
Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-47506595002410152252011-06-13T18:17:00.001+02:002011-06-13T18:18:48.055+02:00Mitt aller første leserbrev ever...Ingen helvetesfornekter<br /><br />Vårt land valgte en tabloid og polariserende overskrift da de skulle skrive om samtalen om himmel og helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem. Jeg synes verken overskrift eller vinkling bidrar positivt til den flotte samtalen som begynte den kvelden. Jeg slutter meg derfor helhjertet til Rolf Kjødes protest.<br /><br />Etter noen dager i tenkeboksen har jeg også kommet til at nyordet Vårt Land ”beæret” meg med da de sist lørdag kalte meg helvetesfornekter er såpass misvisende at en presisering er på sin plass.<br /><br />Adventistene og de millioner av andre evangelikale kristne som deler vårt syn, er verken helvetes- eller domsfornektere. Vi tror alt bibelen skriver om det endelige oppgjøret med synd.<br />Vi tror at syndens lønn er døden (Rom 6,23), men Guds nådes gave er evig liv. Vi tror at Gud alene er udødelig (1 Tim 6,16) og at vi mennesker i oss selv er forgjengelige (1 Kor 15,53). Vi tror at i oppstandelsen vil mange stå opp til evig liv og andre til dom (Joh 5,28-29). Vi tror fortapelsens ild innebærer at både sjel og legeme går til grunne (Matt 10,28, Matt 3,12; Åp 20,9), og vi tror det vil komme en dag hvor det ikke er noe skrik eller smerte eller pine lenger (Åp 21,1-4) og hvor Gud er blitt alt i alle (1 Kor 15,28). Når Jesus snakker om ”gehenna”, som våre norske bibler oversetter med ordet ”helvete” er det slik vi ser det snakk om å befinne seg utenfor frelsen – der det ikke er noe evig liv av noe slag. Opplevelsen av helvete er derfor tidsbegrenset fordi man borte fra Gud dør og opphører å eksistere. Adventister tror ikke Gud dømmer noen til evig bevisst pine, og Vårt Land burde etter å ha lyttet til panelsamtalen forstått at det finnes mange alternative måter å bruke ordet helvete på. Å benekte at Bibelen lærer evig bevisst pine er ikke å være helvetesfornekter.<br /><br />Mange av oss adventister tillater oss i lys av vårt gudsbilde også et raust håp: På grunn av Jesus soningsdød på korset hvor han bar hele verdens synd og forsonet verden med seg selv (1 Joh 2,2, 2 Kor 5,19-20;), våger vi å håpe at mange som i dette livet har lengtet etter en rettferdig og god verden (Matt 5,6) vil stå opp til evig liv i Guds rike, selv om de ikke var så heldige å få oppleve livet med Gud i Kristus mens de levde. Vi opplever ikke at dette på noen måte gjør det mindre viktig å konfrontere ondskapen og mørket i denne verden med Guds kjærlighet og tilbudet om å bli borgere i Guds rike allerede nå!<br /><br />Vennlig hilsen<br /><br />Harald Giesebrecht<br /><br />(Stod i Vårt Land 4. juni)Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-92191532111572167502011-05-21T18:11:00.006+02:002011-05-21T18:56:21.310+02:00Nyord fra Vårt LandSå mens jeg har vært opptatt med barnemøter, har desken i <strong>Vårt Land</strong> gitt meg en ny tittel: "Helvetesfornekter" <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm">http://www.vl.no/kristenliv/article130392.zrm</a><br /><br />Kreativt og misvisende. Men kanskje det får noen til å lese artikkelen.<br /><br />Et par presiseringer i lys av oppslaget:<br /><br />1) Jeg er ikke helvetesfornekter. Jeg tror på en fortapelse selv om jeg ikke tror Gud vil pine folk. Så som Alf helt korrekt skriver: Jeg forkaster den klassiske læren om evig bevisst pine. Nyordet til Vårt Land er jo unektelig interessant og dynamisk i så måte. Assosiasjonen til Holocaustfornekter er jo nærliggende. Mener <strong>Vårt Land</strong> at det i visse kristne kretser er like forferdelig å fornekte læren om evig bevisst pine som det det i andre kreteser er å stille spørsmål ved omfanget av jødeutryddelsen? I så fall er det et negativt ladet ord. Eller ligger det en skjult sammenlikning mellom en helvetes-Gud og Hitler i tittelen? Men i så fall blir jo nyordet positivt ladet selv om det ikke høres slik ut. Jeg velger å tro at desken ikke tok seg tid til å reflektere så veldig da de laget overskrift, og det sier seg selv at jeg er ikke er spesielt glad for å bli brukt på en slik polariserende måte av <strong>Vårt Land.</strong> Dessuten var poenget mitt overraskelsen over at <em>panelet</em> nektet å sette klassiske ord på fortapelsen. Så hvis jeg er helvetesfornekter så må jo de også være det.<br /><br />2) Jeg er ikke overrasket over å møte teologer og pastorer som snakker om fortapelsen med et språk som likner mitt eget. Det som overrasket meg i debatten var at jeg ser på Rolf Kjøde og Andreas Hegertun som prominente representanter for henholdsvis bedehusfolket og pinsevennene, altså for kjernen av det konservative kristenfolket i Norge. Og der visste jeg i min uvitenhet ikke at det var en slik åpenhet for å søke nytt språk og ny forståelse av dette vanskelige temaet.<br /><br />Overraskelsen gjaldt altså ikke så mye at panelet mente det de mente, men at de turte å si det så tydelig. Det skal noen ganger mot til å vise slikt teologisk lederskap, når man vet at en del av dem man er en lederskikkelse for vil være uenig. Så all respekt til disse mine flotte kristne brødre og søstre. Alle fire!Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-72560779945934711302011-05-19T10:38:00.005+02:002011-05-19T11:32:20.380+02:00Helvetes-debatten i perspektivI kveld er det samtale om helvete i Oslo Misjonskirke Betlehem (se <a href="http://www.himmeloghelvete.no/">http://www.himmeloghelvete.no/</a>). Kanskje noen som skal dit eller som var der syntes temaet var verd litt mer refleksjon? Her er noen nyttige artikler:<br /><br />Her er en flott oversikts-artikkel fra Christianity Today om de ulike synene på helvete: <a href="http://www.christianitytoday.com/ct/2011/marchweb-only/rob-bell-universalism.html">http://www.christianitytoday.com/ct/2011/marchweb-only/rob-bell-universalism.html</a><br /><br />Og denne er også viktig: <a href="http://www.christianitytoday.com/ct/2011/mayweb-only/robbelllitmustest.html">http://www.christianitytoday.com/ct/2011/mayweb-only/robbelllitmustest.html</a><br /><br />Christianity Today hadde i 2000 en bra artikkel om helvetesdebatten John Stott satte i gang i 1988 og som har fortsatt til denne dag: <a href="http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/1.30.html">http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/1.30.html</a> (Det er åtte sider så det er bare å klikke seg videre).<br /><br />En stor studie i England forrige sommer foretatt av Evangelical Alliance (de som er med i NORME her hjemme er også med i EA) fant at 30 prosent i deres medlemsmenigheter stilte spørsmål ved den klassiske helvetes læren: <a href="http://anglicansablaze.blogspot.com/2011/01/survey-reveals-diversity-of-beliefs.html">http://anglicansablaze.blogspot.com/2011/01/survey-reveals-diversity-of-beliefs.html</a><br /><br />Og bare 37 prosent følte seg helt overbevist om den: <a href="http://www.fiec.org.uk/News/FIECNews/tabid/648/Default.aspx">http://www.fiec.org.uk/News/FIECNews/tabid/648/Default.aspx</a><br /><br />Og dette er blant relativt konservative kristne med konservative typisk kristne verdier.<br /><br />Christianity today hadde også i 2000 en bokliste med oversikt over debatten frem til da:<br /><br /><a href="http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/2.32.html">http://www.christianitytoday.com/ct/2000/october23/2.32.html</a>Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-73872682489175257792011-05-18T12:43:00.006+02:002011-05-19T11:31:56.874+02:00himmeloghelvete.noRob Bells siste bok <em>Love Wins</em> stiller spørsmål ved den klassiske forståelsen av helvete. Gode spørsmål. Spørsmål som ikke er så lett å komme uteom. Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem er ikke bare en god venn, men også en modig mann. 19. mai inviterer han til en samtalekveld om helvete (se <a href="http://www.himmeloghelvete.no/">http://www.himmeloghelvete.no/</a>). Han har til og med invitert meg. :-D<br /><br />For de som er interessert i temaet kan følgende skriverier forfattet av undertegnede, fungere som en introduksjon:<br /><br /><a href="http://www.norskbibelinstitutt.no/helvete/ulike_syn_paa_helvete.pdf">www.norskbibelinstitutt.no/helvete/ulike_syn_paa_helvete.pdf</a><br /><a href="http://www.norskbibelinstitutt.no/helvete/paa_jakt_etter_tekste_om_evig_pine.pdf">www.norskbibelinstitutt.no/helvete/paa_jakt_etter_tekste_om_evig_pine.pdf</a><br /><a href="http://www.norskbibelinstitutt.no/helvete/det_bibelske_synet_paa_doeden.pdf">www.norskbibelinstitutt.no/helvete/det_bibelske_synet_paa_doeden.pdf</a><br /><br />Dette ble skrevet for mange år siden, men jeg har jo tenkt litt siden også.<br /><br />Da kirken ble gresk i det andre århunderet begynte den også å omfavne nyplatonismen og læren om sjelens udødelighet. Å lese Det nye testamente på filosofens Platons premisser gir helt andre resulater enn å lese den på et jødisk, gammeltestamentlig bakteppe.<br /><br />De som holder fast på at de vil lese Bibelen med Platon som bakteppe har som utgangspunkt at sjelen er udødelig og det er ingenting selv Gud kan eller vil gjøre med det.<br /><br />Dette gir tre ulike helvetes-syn.<br /><br />1. Helvete er der de ufrelste sjelene lever. De får det som de vil , i all evighet: et liv uten Gud. De skaper på en måte selv helvete (se for eksempel C. S. Lewis: The Great Divorce og Dallas Willard: The Divine Conspiracy).<br /><br />2. Helvete er Guds aktive straff over de ufrelste - i all evighet skal han pine dem for deres opprør mot ham. (Dette er det klassiske helvetessynet).<br /><br />3. Helvete kan ikke ha en hevnende funksjon i all evighet, for det er i strid med Guds karakter. Dersom helvete skal ha noen funksjon må den være frelsende. Alle vil dermed til slutt bli frelst. (Universalismen).<br /><br />Men dersom man kan legge Platon til side, kan man også lese Bibelen med helt andre øyne. Og da oppdager man at mennesket ikke i seg selv har udødelighet. Evig liv er en Guds gave. Dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet.<br /><br />4. Ut fra et slikt syn vil et liv borte fra Gud ta slutt. Man vil gå til grunne slik flertallet av tekstene om fortapelsen i Det nye testamente understreker. Man er rett og slett forgjenglig. Livet har to utganger og hva vi lengter etter i dette livet vil avgjøre hvor vi kommer i det neste. Men det er ingen evig pine, ingen evig tortur. Tiden vil komme hvor Gud er blitt alt i alle, og "døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte" (Åp 21,4). Og de som følger Gud vil gjøre det villig, fordi de liker og elsker Gud, ikke fordi de er blitt truet til det.<br /><br />Alle de ulike versjonene sliter med å få ALLE data fra NT til å passe. Jeg vil naturligvis hevde at det synet jeg står for er det som får flest data på plass :-D. Ellers hadde jeg ikke trodd på det.<br /><br />Artiklene det er lenket til ovenfor går ellers mer inn de tekstene i NT.Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-21101536643373879752010-11-10T09:58:00.013+01:002010-11-10T21:50:41.461+01:00Hvorfor tilstede?<img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 202px; FLOAT: left; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5537843096872510914" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuczamyyFY001zg44gzvAzOR5f86Z1k5iWvnd6-rJviK64bWusTPAa9aBOhv8Qzd1o3tvaNEO24bHkg3U4qrPk0PBbXgGCmOdm_zJ-b6L1FVGgtiuqQBaDHHL2NGTiAgRvG_2HBw/s320/Nesten-til-stede_hd_image.jpg" />Geir Olav utfordret på sin <a href="http://lisle.no/geirolav/2010/helt-frav%c3%a6rende/">blogg</a>, oss som forble i menigheten på tross av tunge stunder, til å fortelle hvorfor. Jeg svarte der, men siden jeg hele tiden får lyst til å revidere svaret mitt, poster jeg det også her hvor jeg har mer kontroll. Her er noen tanker:<br /><div><br />I gamle dager definerte kirkesamfunnene seg ut fra sine trospunkter. Som en som er på vei over i det postmoderne, forkaster jeg en slik snever måte å putte mennesker i boks på. Mine postmoderne venner vil ikke la seg definere ut, om de ikke er enig i all teologien når det er så mange andre identitets-skapende faktorer. Her er et forsøk på å beskrive noen av dem med spesiell referanse til klassisk norsk Syvendedags-adventisme. Stikkordene er bare antydninger og på ingen måte uttømmende for overskriftene og det hadde vært ordentlig gøy å ha en dugnad på dette forslaget. Noen av dem er skrevet med tungen i munnviken og glimt i øyet:</div><div><br />1. TROSPUNKTER: De <a href="http://www.adventist.no/adventist/vaar_tro/vaare_trospunkter">28 punktene</a> eller de 5 S'ene: Sabbath, Sanctuary, Second Coming, State of the dead, Spiritual gifts.</div><div><br />2. ENDETIDSVOKABULAR: Dyrets merke, lovsløshet, Den falske profet, babylon, skjøgens døtre, forfølgelse, trengsel, bokrullen som sved i magen, ”resten av hennes ætt”, tre engler, profetiens ånd, babylon osv.</div><div><br />3. PRAKSIS: Sabbaten, sabbatskole, avhold, pasifisme, kosher, høstinnsamling, TVS, nutolene, EGW, potluck, sommerstevne, speider, årsmøter, virksomheter, vegetarmat osv.</div><div><br />4. TEOLOGISK TRADISJON: Protestantisk-metodistiske, anabaptistiske, sabbatsholdende, eks-karismatiske, tradisjons-skeptiske, premillenniale restorasjonister... ;-D </div><div><br />5. KULTUR: Intellektuelle, rasjonelle, kritiske, autoritets-skeptiske, Ellen White siterende, Tyrifjord-mimrende, vedtektsdiskuterende, vegetarmatserverende, kakeelskende, smykkeforsiktige, skapkaffedrikkende, salmesyngende, fest-nytende, pålitelige, dyktige idealister. </div><div><br />6. VERDIER: Bibeltro, bibelkunnskap, helhetstenkning, intellektuell integritet, utdanning, trosfrihet, bistand, helse, pioneerånd.</div><div><br />7. ORGANISASJON: Global, sentralisert åndelig familie i sterk vekst med masse bra initiativ, institusjoner og jobbmuligheter nasjonalt og internasjonalt innen bistand, skole, media og helse.<br /></div><br /><div>8. ANTIPATIER: Helvetesforkynnelse, begrensning av tros og ytringsfrihet, sionisme og, ironisk nok, karismatikk.</div><div><br />9. MULIGHETER: Med våre teologiske og praktiske særegenheter har vi en unik mulighet til å være brobygger mellom muslimer, jøder og kristne. Med vårt prinsippielle syn på trofrihet og stat og kirke kunne vi lede an i dialog mellom kristne og humanister (noe vi også oppdaget på studentkonferansen vi organiserte på Blindern for noen uker siden). Med sabbatsteologien, vår skapelsesintegrerte teologi og alle vegetaroppskriftene kunne vi være pionerer i kristen økologi. Med vår åndelige forståelse av den sosio-politiske problemstillingen i Åpenbaringsboken burde vi gått Amnesty en høy gang. (En venn forteller om en statskirkeprest som i en bønnegruppe bad for adventistene om at de igjen skulle bli en profetisk røst i samfunnet. Håper han var profet!)</div><div><br />10. RELASJONER: Familiefølelsen på godt og vondt, felles historie og fellesskap med mennesker man er vokst opp sammen med og er glad i.<br /><br />Jeg tror ingen adventister liker alt på denne listen. Det er nettopp poenget. </div><div><br />En jeg kjenner beskriver adventismen som et landskap. Spørsmålet er ikke om du liker hver stein eller busk, eller plasseringen av hytter og flytebrygger (slike ting kan diskuteres). Spørsmålet er om du trives i landskapet.</div><br /><div>En annen metafor, og klart den mest dominerende for meg, er nettopp familien. Man lar seg ikke definere ut av familien på grunn av noen punkter på et papir eller et mislykket juleselskap. </div><div><br />Selv ser jeg, som alle som er vokst opp i den, noen alvorlige svakheter ved SDA-familien min. Den siste tids debatt og alle historiene om hvor dysfunksjonelt det til tider har vært, er jo utgangspunktet for dette innlegget. Dette tar jeg veldig alvorlig. Og hvor mange savnet for eksempel ordene “Jesus-begeistring” og “åndsfyllt” i beskrivelsen ovenfor? Du finner det, selvfølgelig, men i de fleste tilfeller ikke som dominerende kulturkjennetegn. </div><br /><div>Men jeg ser også store muligheter og jeg har til nå vært overbevist om at svakhetene på sikt kan rettes opp og at det tross alt går den rette veien med oss. Også er jeg etter 39 år blitt veldig, veldig glad i søsknene mine – også de jeg krangler litt med. </div><div><br />Hadde jeg opplevd familien som så annerledes enn meg eller så dysfunksjonell og ensidig at jeg ikke lenger kunne være meg selv, ville jeg nok tenkt at jeg burde forlate den og kanskje finne meg en annen familie. Heldigvis opplever jeg det ikke slik. Men når jeg prøver å forestille meg et slikt scenario, skjønner jeg hvor drastisk det kan være, og jeg har stor respekt for de som har funnet det nødvendig å gå ut for å bevare sin personlige integritet. Mange av dem ser kanskje fremdeles på adventkirken som et barndomshjem: Helt uaktuelt å flytte hjem, men likevel et sted å besøke av og til for gamle venners og gode minners skyld... </div><div><br />Jeg vet det må være annerledes for de som prøver seg på en lokalmenighet eller to og ikke finner de kan være seg selv der, eller ikke får noe gehør for sine drømmer. Selv har jeg vært så heldig å oppleve en viss takhøyde for mine reformasjons-forslag, og jeg får følelsen av at det er både rom for meg og bruk for meg. Når jeg setter ord på mine drømmer og lengsler for fremtiden, er det få som protesterer og mange som heier. Jeg har til og med fått være med å starte en menighet fra bunnen av hvor vi selv har lagt premissene for kulturen. Newbold College, Adventistenes universitet i England, hvor jeg tok og fremdeles tar min utdanning, har oppmuntret meg noe enormt. Der er ingen spørsmål tabu, og holdningen er at lojalitet innebærer nettopp å stille de viktige og vanskelige spørsmålene for å teste om svarene våre holder. Jeg mer enn tror at det var nettopp en slik holdning pionerene våre en gang for lenge siden også hadde – den gang adventistfamilien ble stiftet. </div>Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-20006494301283501182010-10-21T00:09:00.012+02:002010-10-30T23:47:34.955+02:00Adventistkirken debatteres i mediaTo hendelser har ført til medieoppslag om Adventister og påfølende debatt: (1) Karin Falch Belsheims foredrag på Prosess TimeOut som ble snappet opp av Kirkeliv-journalisten fra Vårt Land, Alf Gjøsund og (2) lanseringen av Bjørn Olavs oppvekstroman <em>Nesten tilstede </em>utgitt på Gyldendal.<br /><br />Her er linker til sider som skriver om og debatterer dette:<br /><br /><strong>Karin Falch Belsheim:<br /></strong><br />Vårt Land:<br />Artikkelen: <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article98155.zrm">http://www.vl.no/kristenliv/article98155.zrm</a><br />Nettmøte: <a href="http://www.vl.no/nettgjest/qa49.zrm">http://www.vl.no/nettgjest/qa49.zrm</a><br /><br />På flere nettsteder diskuteres det med utgangspunkt i disse artiklene<br /><br /><a href="http://tenklitt.blogspot.com/2010/10/adventisten-som-falt-fra.html">http://tenklitt.blogspot.com/2010/10/adventisten-som-falt-fra.html</a><br />Dette er den beste debatten med flest ulike deltakere og svært høy kvalitet på innleggene. Den burde være obligatorisk lesning for alle som er ansatt i Syvendags adventistsamfunnet.<br /><br /><a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread80518/">http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread80518/</a><br />(NB: På denne siden er det fire faner nederst å klikke på om du vil ha alle innleggene. Det er stort sett fem-seks stykker som deltar, med noen flere mot slutten. Ikke alle innleggene er like relevante, men noen av dem er virkelig verd å se nærmere på. )<br /><br /><a href="http://yngvills-skrivestue.blogspot.com/">http://yngvills-skrivestue.blogspot.com/</a><br />Her er det to innlegg som de invidde raskt vil identifisere. Kommentarene er også verd å lese.<br /><br /><br /><strong>Bjørn Olav Nordahl:<br /></strong>På sin egen blogg legger Bjørn Olav ut en del av responsen på boken:<br /><a href="http://bjornolav.wordpress.com/category/nesten-til-stede-roman/">http://bjornolav.wordpress.com/category/nesten-til-stede-roman/</a><br /><br />På Geir Olav sin blogg ligger også en anmeldelse med diverse kommentarer:<br /><a href="http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/">http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/</a><br /><br />Artikkelene i Vårt Land og Dagens Næringsliv har jeg ikke greid å finne i nettversjon. Men Drammens Tidene har hatt flere artikler:<br /><a href="http://dt.no/kultur/bjorn-olav-nordahl-skriver-bok-om-oppveksten-i-drammen-1.3077004">http://dt.no/kultur/bjorn-olav-nordahl-skriver-bok-om-oppveksten-i-drammen-1.3077004</a><br /><a href="http://dt.no/kultur/oppgjor-med-adventistkirken-1.5704890">http://dt.no/kultur/oppgjor-med-adventistkirken-1.5704890</a><br /><a href="http://dt.no/kultur/hjertelig-gjensyn-med-tante-marit-1.5704895">http://dt.no/kultur/hjertelig-gjensyn-med-tante-marit-1.5704895</a><br /><br />I tillegg er det kommet mye respons på facebook som venner av Bjørn Olav og Karin kan lese der.<br /><br />Den delen av responsen som har gjort mest inntrykk på meg blir ikke ikke nødvendigvis uttrykt direkte på sidene ovenfor. Men det er dette: "ENDELIG er det noen som gir stemme til det som var vondt og vanskelig ... Endelig er det lov å snakke om dette. " Og denne responsen kommer fra flere enn en håndfull.<br /><br />Og så tenker jeg: Hvorfor har vi ikke klart å skape et miljø for å snakke om dette vanskelige før? Én ting er at flertallet av de som er forblitt adventister for det meste opplevde nok gode ting i oppveksten til å veie opp for evt. negative opplevelser. Men dersom flertallet av de som slet eller tvilte følte at det ikke fantes rom for å snakke om slikt, må det likevel ha vært noe veldig galt et sted. Når Karin og Bjørn Olav nå får høre alt det ingen tør å si i noen adventistkirke, kan vi ikke bare klappe oss selv på skulderen med at "vi opplevde det ikke sånn". Da lukker vi bare døra nok en gang.<br /><br />Ikke det at vi ikke har prøvd før. Den store spørreundersøkelsen Value Genesis påpekte problemet allerede midt på nitti-tallet. Kjell Aune har vært innom problemstillingen i sin forskning nå nylig. Pastorene inviterte Karin fordi de ville høre fortellingen. Prosess TimeOut inviterte Karin fordi vi ville høre om og snakke om det vanskelige. Vi hadde ikke planlagt at Vårt Land skulle skrive om dette. Men Vårt Land kom og valgte Karin fremfor alt det andre som ble presentert. Kanskje avisen gjorde oss en kjempetjeneste som løftet debatten ut av konferanse-salen? For det er først nå debatten endelig tar av.<br /><br />Det er derfor jeg ikke vil slippe dette. Det er derfor jeg vil at enda fler adventister skal lese gjennom debattsidene med fortellinger om det som var slitsomt, selv om det måtte gjøre vondt. Fortrenging er ingen vei til vekst og utvikling, verken for menigheten eller for menneskene som utgjør den.<br /><br />Og så trenger vi å fortsette en grundig intern debatt på hva som bidrar og hva som IKKE bidrar til sunne fellesskap hvor vi motiverer hverandre på en god måte og ikke med mekanismer som skaper frykt, skyld, skam eller elite-tenkning.<br /><br />Kanskje trenger vi også å si noe offisielt om det som har vært?<br /><br />Jeg velger å håpe på at denne høsten er begynnelsen på et nytt kapittel i historien om Adventistsamfunnet i Norge.Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-36750303895757227792010-10-11T22:25:00.031+02:002010-10-26T08:45:37.312+02:00Nesten skummelt<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgxsnjJcRs8AYtooDGc-SkcQdGScvhs8vyxabGy0fYVNNjW3Zmf5vtMxPLAHkS6kOkrhmyPBdLp3j6ydlrBeRcFc03L1fIOadnjj5y1qzcWOKQ-aBJ9DGqRCv_4NQBkbe8QbyQpQ/s1600/Nesten-til-stede_hd_image.jpg"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 202px; FLOAT: left; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5526887489952541858" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgxsnjJcRs8AYtooDGc-SkcQdGScvhs8vyxabGy0fYVNNjW3Zmf5vtMxPLAHkS6kOkrhmyPBdLp3j6ydlrBeRcFc03L1fIOadnjj5y1qzcWOKQ-aBJ9DGqRCv_4NQBkbe8QbyQpQ/s320/Nesten-til-stede_hd_image.jpg" /></a> <div>Dette er ikke en bokanmeldelse. Den kommer kanskje senere. </div><div></div><div>Dette er mer en selvangivelse etter ti timer med Bjørnar (Ja, jeg leser sakte).<br /></div><div>Bjørnar føler seg annerledes. Han er ikke helt som de andre. Han får ikke spille fotball på lørdager, får ikke spise pølser og skal helst prøve å frelse folk. Og i tillegg til alle de vanlige utfordringene ungdom møter, må han også alltid vurdere om livsutfoldelsen er syndig. Ofte er den det. "Og man vet aldri når ditt navn kommer opp i dommen."</div><div><br />Jeg hadde forventet en god bok, men jeg hadde ikke forventet at det skulle være så vanskelig å legge den fra seg. Jeg hadde forventet å kjenne meg igjen noe, men ikke at den skulle bringe meg i kontakt med vonde følelser jeg hadde glemt at jeg noen gang hadde følt på, følelser jeg har brukt et halvt liv på å legge bak meg. Den sterke følelsen av at verden var oppdelt i "oss" og "dem" i barnehage, på skolen og i nabolaget og overalt ellers har jeg endelig greid å bli kvitt. Nå gjenopplevde jeg, takket være Bjørnar, alle årene med slike følelser i løpet av noen timer, og det gjorde vondt. Den såreste setningen i boka for meg står på side 262: "Eller hadde han latt være å gå fordi han syntes det gjorde så forbanna vondt i magen ikke å være helt som dem?"</div><div><br />Til tider kom boken så nær at det var nesten skummelt. Jeg kom til ”Fjord” mange år etter "Bjørnar", men som Bjørnar ble jeg raskt rekruttert til det kule koret, Action. Som Bjørnar begynte jeg etter hvert å holde andakter. Som Bjørnar ble jeg betatt av en jente i Tensing (jeg prøvde å begynne i Kananeus Tensing, men ledelsen satte ned foten. Det var for farlig for sjelene våre å være sammen med "Kanaaneerne" der). Som Bjørnar endte jeg opp på rom 202 (det store rommet), og jeg fikk gullpliktene som bare tok et kvarter. Og som Bjørnar var jeg med å lage en drama-produksjon om forfølgelsene i endetiden (Aulaen ble for anledningen stormet av bevæpnede soldater fra Helgelandsmoen som blokkerte dørene og tok ladegrep, og mens ungene gråt av frykt ble det lest opp en erklæring om at det var forbudt å være adventist. Vi var så stolte… ). Som Bjørnar, var jeg også som oftest for opptatt til å se nøden, eller for usikker til å engasjere meg personlig når jeg ble klar over den. Er det rart boken pirket i meg?</div><div><br />Men på Fjord følte jeg meg ”annerledes” på en annen måte enn Bjørnar. Jeg var helt og fullt integrert blant de ”hellige” og følte meg hjemme der. Mine teologiske og eksistensielle kriser kom først noen år senere. Men jeg overførte ubevisst den grøften jeg tidligere hadde lært var der mellom meg og ”verden”, på den mindre hellige gjengen. Ikke det at jeg tilla dem negative egenskaper. Tvert imot. Det var <em>jeg</em> som var annerledes, passet ikke inn i det ærlige og jordnære miljøet. Fikk ikke være med på all moroa de andre hadde, klarte ikke krysse grøfta i mitt eget hode. Så jeg fortrengte smerten, aksepterte merkelappene og flyktet inn i det trygge miljøet av likesinnede superhellige (jeg var med i en trio som gikk under kallenavnet ”de aller helligste”) hvor jeg for det meste hadde det aldeles fortreffelig, de tre årene på ”Fjord”. </div><div><br /></div><div><strong></strong></div><div><strong></strong></div><div><strong>Et oppgjør?</strong></div><div>Fortellingen om Bjørnar er på mange måter et oppgjør med alt det som har vært vondt og vanskelig for mange som er vokst opp som Adventister. Men den favner også oss som takket være fornuftige foreldre, en mer sangvinsk legning og en stor nok ghetto, for det meste levde nokså sorgløst med annerledesheten. </div><div></div><div></div><div></div><div>Boken er allerede i ferd med å bli et manifest for en hel generasjon av oss som er blitt allergiske mot frykt- og skyld-drevne motivasjonsmetoder. Bjørn Olav Nordahl har gjort oss en kjempe-tjeneste ved å skrive om Bjørnar. Og om Adventistsamfunnets ledelse nå er kloke, vil de omfavne boken og debatten, innrømme åpent at alt ikke var bra og erklære at mange av de måtene vi har prøvd å motivere hverandre på (frykt, skyld, skam, elite-tenkning), hører hjemme på historiens skraphaug. Gjør de det vil det oppleves som en håndsrekning "til alle som ikke fikk det til". Og kanskje kan vi da legge bak oss noe av det vonde en gang for alle.</div><div><br />Et slikt oppgjør rammer naturligvis ikke bare adventister. Nøyaktig de samme mekanismene har gjort seg gjeldende i mange andre samfunn og subkulturer. Denne boken vil bli verdsatt av alle som har vokst opp som annerledes. Og som bokanmelderen i Vårt Land sa det: ”Den handler om hva som driver oss på vondt og godt”. <em>Nesten til stede</em> er mer enn en fantastisk leseopplevelse. Det er en bok til å bli klokere av. </div><div> </div><div>Sjekk også hva Geir Olav Lisle skriver på sin blogg: <a href="http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/">http://lisle.no/geirolav/2010/nesten-til-stede/</a></div>Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-48724835333836827142010-10-17T22:14:00.011+02:002010-10-17T23:15:59.487+02:00Intervju med Bjørn Olav Nordahl<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjokGnRSVzoBAwmOhHDLI0HAk1i6MqM4Y0aXA7Te7I4LPResxjOScVXjSOcIxgSw8o_W8eqUnKSoXJ23e3sJ3QE11z9l7jMpjQoZFN4tfq_sONJSLsEvUkq6LaANCtj5UtluXb40Q/s1600/Nesten-til-stede_hd_image.jpg"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 202px; FLOAT: left; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5529111240259845138" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjokGnRSVzoBAwmOhHDLI0HAk1i6MqM4Y0aXA7Te7I4LPResxjOScVXjSOcIxgSw8o_W8eqUnKSoXJ23e3sJ3QE11z9l7jMpjQoZFN4tfq_sONJSLsEvUkq6LaANCtj5UtluXb40Q/s320/Nesten-til-stede_hd_image.jpg" /></a><strong>I alle år siden du gikk ut av Tyrifjord har du engasjert deg for å gi mennesker gode og oppbyggelige opplevelser innenfor rammen av adventistmenighet. Du skriver for eksempel gripende salmer, rørende dramaer, deler fantastiske vegetaroppskrifter med oss. Du har i mange år engasjert deg både på TVS og med Prosess. Før og under Prosess TimeOut la du ned en betydelig innsats som var med å gi 350 stykker av oss mer stolthet og håp for menigheten enn vi har følt på lenge. Men i bok-intervjuet i Drammens tidene, høres det for noen ut som du har gitt opp menigheten. Skjønner du at noen er forvirret og lurer på hvor de har deg?<br /></strong><br />Jeg ser at en del folk er forvirra, og det er helt greit. Det er mye følelser ute og går her. Og så ser jeg at noen argumenterer hardt og intenst uten å ha lest hverken boka mi eller hørt Karin Falch Belsheim, som også har bidratt til debatten. Det blir litt vanskelig å forholde seg til sistnevnte gruppe. Fint med debatt, men det er greit å sette seg inn i hva det handler om og ikke gå inn i tacklingen i knehøyde med strake bein og knottene først. Personlig opplever jeg en litt sånn kafka-aktig greie. For noen er det visst ekstra problematisk at jeg skriver en bok om vanskelige sider ved Adventistkirken og att på til har vært, og fortsatt er litt engasjert der. Hvordan kan du skrive noe sånt, du som i alle år har... osv. Dermed blir jeg brått hyklersk og falskspiller. Det er et paradoks for meg, og jeg synes det er å mistenkeliggjøre meg og mine motiver.<br /><br />Jeg er og blir et engasjert menneske. Derfor har jeg også tatt tak der hvor jeg har hatt mulighet til å bruke talentene mine. At jeg var engasjert på Tyrifjord da jentene våre gikk der, betyr at jeg brydde meg om stedet og folka. Det har ikke forandret seg. Samtidig har jeg også vært opptatt av å være en motkraft til det jeg opplever som destruktive tendenser. Jeg husker godt da vår yngste datter ringte opprørt hjem fra internatet fordi det under bønneuka ble arrangert bok- og cd bål på plenen, initiert av den amerikanske gjestetaleren. Ikke bare gikk musikk og litteratur opp i røyk. Ihuga jenter ofra også de nyinnkjøpte Converse-skoa i flammene, da disse muligens kunne få tankene vekk fra Gud. I sånne sammenhenger ønsker jeg å slåss for noe helt annet. Og jeg minner om at dette ikke var på 70-tallet, vi var inne i et nytt årtusen.<br /><br />Så ja, jeg har brydd meg, og vært brysom. Men hadde det vært bedre om jeg meldte meg ut, pælma alt over bord og så skreiv bok? Eller er det rom for en slags samtale om dette vanskelige innenfor rammene av det utvidede adventistmiljøet?<br /><br /><strong>Hva håper du menigheten din vil gjøre nå?<br /></strong><br />Jeg ser at jeg forrige helg var "adventist i media" da Adventinfo ble sendt ut. Denne helgen er jeg ikke nevnt, til tross for intervjuer både her og der..... Jeg veit ikke om det er et "tegn" ;-) Jeg håper imidlertid på en åpen og fordomsfri debatt, hvor ulike synspunkter blir gjensidig respektert. I tillegg synes jeg at de som befinner seg trygt på innsida bør finne seg i og akseptere at debatten og kritikken gjør vondt akkurat nå. Det er så mange andre som har hatt sine små og store helveter etter møter med menigheten, at man må tåle å høre det, og ikke avfeie det med "at kjærligheten er normativ" og "absolutte idealer".<br /><br />Hvis Adventistkirken ender opp med et skuldertrekk etter denne debatten, hvis man velger den politiske, kalkulerte håndteringen av spørsmålene som har dukket opp, bare for å unngå<br />strekk i laget og rystelse i miljøet, kjenner jeg at avstanden mellom kirka og meg kanskje blir litt vel stor.<br /><br /><br /><strong>Vil du fortsette å engasjere deg?<br /></strong><br />Prosess er et av de få stedene i adventistmiljøet jeg føler at jeg kan være meg sjøl. Rausheten, lagspillet og gleden over å være sett og akseptert av Gud, tiltaler meg. Så vi får se om jeg har overskudd til en runde til... Prosess er et fantastisk puslespill hvor alle brikker er like viktige. Og hvor slagordet er "kvalitet ærer Gud og inspirerer mennesker". Jeg liker det.<br /><br />Jeg føler noe av det samme i lokalmenigheten min, Cornelius; åpenhet, nysgjerrighet, plass og rom, fokusering på det jeg opplever som vesentlig i troen. Jeg er, hvis jeg skal være ærlig, ganske kresen på hva jeg vil bruke tida mi til.<br /><br /><br /><strong>Det stormer og du får mange tilbakemeldinger, både takknemlige og frustrerte. Hva ber du om for deg selv nå om dagen?<br /></strong><br />Jeg ber som jeg alltid ber; om et stadig brennende hjerte, en hellig uro og øyne som hvileløst ser etter nye muligheter og utfordringer.Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-10869731.post-69479114800968035512010-03-04T23:34:00.007+01:002010-10-12T01:25:13.083+02:00Å hoppe etter RomørenHer er sakens fakta:<br /><br />Noen måtte prøvehoppe bakken før åpnings-seremonien.<br /><br />Annette Sagen var glad for at noen hadde prøvehoppet.<br /><br />Ingen av de andre prøvehopperne er en gang nevnt med navn og det har ikke vært snakk om å straffe dem for å ha hoppet før Sagen.<br /><br />Sagen syntes ikke en gang det gjorde noe at det var Romøren.<br /><br />Men så var det dette med symbolene da! Hvem skulle symoblsk innvie Kollen: Vår mest kjente mannlige hopper eller vår menst kjente kvinnelige.<br /><br />Avgjørelsen falt på Annette Sagen. Men så lurte altså Romøren seg først utfor, den sniken.<br /><br />Men hva om media hadde trukket på skuldrene over prøvehoppingen da de hørte det og i stedet konsentrert seg om Jordskjelvet i Chile.<br /><br />Da ville åpningsseremonien gått av stabelen med Sagen som første æresfulle hopper. Hun ville fått all oppmerksomheten og nye kollen hadde fått en høytidelig og verdig start. I etterkant ville kanskje noen begynne å viske om at det muligens hadde foregått et par prøvehopp i forkant. Men da ville det vært for sent.<br /><br />Men nyhetsmediene ville det annerledes. Fristelsen ble for stor. Dette skulle gjøres om til kjønnskamp og symbolkamp. Gubbeveldet mot kvinnesaken... Og på veien ofrer man både kollenseremoniens og Annette Sagens ære!<br /><br />Romørens hopp får maksimalt med oppmerksomhet. Annette Sagen blir igjen stilt i skyggen av alle gutta.<br /><br />Men det er ingen som skylder på media.... naturlig nok siden det er de som styrer hele sirkuset.<br /><br />I dag er Romøren overgriperen, <a href="http://www.vg.no/sport/ski/hopp/artikkel.php?artid=597998">jobben med neste stadiet - offeret</a> - er allerede i gang. Og når han til slutt om noen uker vinner i Kollen etter å ha sonet sin urettferdige straff, vil han igjen være helten som reiser seg fra asken og slår ut vingene.<br /><br />Mens Annette Sagen fremdeles bare er offeret. Den stakkars jenta som stadig kjemper i motvind mot gubbeveldet og som nå fikk et av sine stolteste øyeblikk ødelagt av Romøren.<br /><br />Er det ingen som ser at det egentlig er nyhetsmediene som ødegger for Sagen. Er det ingen som skal komme ut av skapet å forklare Norge at om noen løper gubbeveldets ærend her, så er det nyhetsmediene?<br /><br />Men kanskje er det enda håp for Annette. For selv om mediene synes nesten irriterte over hennes totale mangel på bitterhet og indignasjon, må da folk flest snart gjennomskue det hele, og se at den eneste som har bevart bakkekontakten og vettet - den eneste som egentlig står igjen med æren når media om en ukes tid endelig må se seg om etter noe annet som selger, er ei jente med et imponerende storsinn, og med sportsånden og integriteten i behold... ei jente om nekter å skåre billige poeng på å gjøre seg selv til offer, men som synes å fly suverent (og rent) over all skittkastingen. Hun er den eneste moralske vinneren i denne forestillingen. På tross av mediene.... Heia Annette Sagen. Du har fått en ny fan. Før var du bare jenta som hoppet, nå er du blitt jenta som utelukkende i kraft av din personlighet klarte å motstå nyhetsmedienes kampanje for å trekke deg ned i søla! Gratulerer.Harald Giesebrechthttp://www.blogger.com/profile/05236690271556080657noreply@blogger.com8