Avis sjangre

Det er tre hovedgrupper med avissjangre: Nyheter, feature og kommentarer. Her vil jeg ta for meg nyhet og feature.

Nyhet
Må være noe nytt. Det kan godt ha skjedd for lenge siden, bare ingen det ikke er kjent før nå. En nyhet må ha betydning for mange mennesker. Nyheter kan deles inn i positive og negative nyheter.

Nyhetsartikkel
Som nevnt over må det være noe nytt, eller noe som ingen kjenner til fra før selv om saken ikke er helt ny som er av stor betydning for mange mennesker. Det er den vanligste journalistiske sjangeren og den forteller om en aktuell hendelse. Nyhetsartikkelen består av tittel, ingress og brødtekst. En nyhetsartikkel starter med en kort overskrift hvor hovedpoenget blir presentert. Det er viktig at både overskrift og ingress skal vekke oppmerksomhet. Denne artikkelen skal gi svare på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, når, med hvilken konsekvens ofte allerede i ingressen. Det er viktig kun å holde seg til fakta. Brødteksten skal være utfyllende med informasjon og bakgrunnsstoff. Mellomtitler gjør teksten med lesevennlig. Et nyhetsbilde har klare forventinger å innfri. Det bør kunne svare på noen av følgende: Hvem, hva, hvorfor og hvordan.

En nyhetsartikkel er bygget opp som en omvendt pyramide, en pyramide med spissen ned og bunnen opp. Hvor det viktigste stoffet kommer først og det minst viktige kommer til slutt. Gjennom kun å lese overskrift og ingress samt eventuelt bildene skal det være mulig å få med seg hva saken handler om og om det er interesse for å lese resten av artikkelen. Det er spesielt viktig at nettaviser følger dette mønster da nettlesere har veldig lett for å scrolle nedover sider og kun lese små deler av hver side. Ved behov vil en slik oppbygning av en artikkel også kunne gi redaksjonen mulighet til å forkorte artikler ved liten spalteplass.

Jo Beck-Karlsen journalist og forfatter mener en reportasje bår ha følgende kjennetegn:
1. Den skal være oppsøkende, dvs. journalisten skal være tilstede der det skjer.
2. Den bør ha et personlig preg. Den kan godt være vurderende, analyserende, personlig skildrende og kan være skrevet i 1. person (”jeg”-form).
3. Den er ikke alltid nyhetsavhengig (unntak er nyhetsreportasje). Den kan ta utgangspunkt i en hendelse eller nyhet, men kan godt også handle om et tema, en idé osv. Reportasjer som handler om noe annet nyhet, blir kalt for featurereportasje, Forskjellen på en nyhetsartikkel og en featuresak er at den sistnevnte er tidløs.
4. Allsidig belysning, dvs. tema skal belyses fra forskjellige synsvikler gjennom grundig kildearbeid.
5. Reportasje bør veksle både i tempo og rytme, i synsvinkel og i bruken av journalistiske virkemiddel.
6. Reportasjen består av flere element og framstår som en helhet.
7. Den forteller en historie til leseren
8. Reportasjen bør ha karakteristiske skildringer av mennesker og miljø.
9. Den appellerer til følelser, kan bygge opp sympati og antipatier.

En journalist skal hele tiden etterstrebe og være så nøytral og objektiv som mulig i alle saker. Han skal være upartisk og dekke alle sider ved en sak.
Det er utarbeidet flere sette med kriterier hvorav to må være tilstedet for at en sak er en nyhet.

Øystein Sande har sammenfattet ni nyhetsfaktorer:
1. Aktualitet. Ny sak, ukjent fro de fleste i nær tid.
2. Vesentlighet/informasjonsverdi. Saken skal ha stor betydning for mange da den blir publisert. Vesentlig sak i samfunnssammenheng og konsekvens for mange.
3. Nærhet/identifikasjon/personifisering. Geografisk nærhet, nordmenn i utlandet involvert, kunne trekke fram en person leseren kan identifisere seg med.
4. Sensasjon. Noe nytt, annerledes og uventet.
5. Konflikt. Vold, drap, konflikt og krig
6. Eliteperson/-nasjon. Ting som skjer i for eksempel USA kan ha ringvirkninger i andre land. Tilsvarende med politiske og religiøse ledere. Deres ytringer har mer betydning enn mannen i gata.
7. Konsonans. Nyheten må samsvare med forventninger hos leserne, med deres mentale forestillinger om hvordan verden er.
8. Nyhetskontekst. Det er lettere å etterfølge en allerede etablert nyhet med oppdateringer /oppfølgingssaker.
9. Omfang. Jo flere av nyhetskriteriene en sak oppfyller, jo større nyhetsverdi har den.

Feature
En features kjennetegn er at den skal være lettlest, ganske fri i form og oppbygging samt at det godt kan tas i bruk litterære virkemidler. Feature er en avisartikkel som skal informere og underholde leseren, men den kan like godt være saklig og nøktern. Journalisten er tilstedet og en del av teksten. Inntrykk og opplevelser blir skildret der og da, gjennom beskrivelse, replikker, sanseinntrykk, kontraster, gjentalekser og symboler. Feature er en subjektiv sjanger og hele artikkelen skrives gjennom journalistens øyne. En feature kan handle om hva som helst. De tre feature sjangrene, portrettintervju, temaartikkelen og featurereportasjen har til dels flytende grenser mellom seg. Reportasjer er bygget opp etter skrivemodellen ”fisken”. Fisken begynner med munnen som skal gripe tak i leseren, kroppen skal inneholde all viktig informasjon og halen skal inneholde avslutningen og den være overraskende.

Vi finner ofte feature artikler i avisenes helgeutgaver. Journalisten har mulighet til å leke seg med utsnitt og vikler med bilde i en feature slik at bildet skaper den rette atmosfæren.
__________________________________________________________
Kilder:
http://www.avisiskolen.no/avisweb/tekst/teksjang.htm#
http://www.scribd.com/doc/15256750/Oppgave-om-avis-og-avisgenre
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst