Handler om hvordan den moderne samfunnsutviklingen og utviklingen av tankesett har gått de siste ca. 400 årene, fra og med 1700-tallet til i dag.
Sentralt i modernismen står:
- Troen på fremskrittet- at menneskene kan forbedre verden.
- Troen på fornuften: nytt verdensbilde.
- Troen på opplysning: bøker.
- Troen på det frie mennesket: humanisme.
Epoker som Opplysningstidens, den industrielle revolusjon, den amerikanske- og den franske revolusjon, i sammarbeid en rekke forfattere, var med på å skape det nye og mer moderne samfunnet. Forfattere brukte nemlig etter hvert litteratur bevisst for å presse frem endringer. Jeg har skrevet en liten oversikt over sentrale mennesker som har bidratt med sine ideer til «det moderne prosjektet»:
John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof, og en av de første til å forme det moderne prosjekt. Han står bak teorien Empirisme, som sier at all kunnskap bygger på erfaring og sansing. Dette har sin sammenheng med naturvitenskapens; observasjon, forsøk, empiri (erfaring). Han ga også ut bøker om toleranse og styresett. Her gikk han inn for at statens viktigste oppgave skulle være å sikre den enkeltes rettigheter og at det skulle være toleranse for de ulike religionene. Hans idéer hadde enorm innflytelse på senere utviklingen av den politiske filosofien, og sentrale personer som Voltaire og Rousseau.
Jean-Jaecque Rousseau (1722-1778) var en Sveits-fransk forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han var en av inspiratorene for den franske revolusjon, og han hadde stor innflytelse både under sin levetid og i ettertiden. Han gikk til angrep på den private eiendomsretten, ved å si at alle skulle dele jorden noe som vill gå under revolusjonens mål om å avskaffe adelen og godseieres privilegier. Han var forkjemper for Montesques Folkesuvirenitetsprinsipp, og av sin egen ideologi med uttrykket «tilbake til naturen». Ideologien var imot vitenskap og framgang for sivilisasjonen. Han ga ut to bøker, Samfunnspakten og Émile. Her foreslår han et samfunn der alle individuelle hensyn må vike for fellesskapet, almenviljen. Almenviljen skulle sikre alle frihet. 
Francois Voltaire (1694-1778) ble i sin tid lagt merke til gjennom sin omfattende skrivevirksomhet. Han kritiserte framfor alt det franske samfunnet før revolusjonen, med maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han angrep også kirken og måten den ble tolket på. Dette hadde ikke med at han ikke trodde på Gud. Men fordi han var Deist anerkjente han kun Gud som skaper, og ikke det at Gud åpenbarer seg eller styrer verden. Han var forkjemper for ytringsfrihet, menneskerettighetene, rettsikkerhet og religionsfrihet. Voltaire skrev mye i ulike sjangrer. Hans mest leste roman er Candide, hvor ved bruk av ironi og humor forteller om baronen, baronessen og deres sønn Pangloss som underviser Candide. 
Denis Diderot (1713-1784) var fransk forfatter og filosof. Han er mest kjent som redaktøren av det første moderne encyklopedi bestående av 35 bind. Han og over 200 medarbeidere, blant dem Jean d'Almbert, Voultaire og Rousseau samlet inn all verdens kunnskap. Det første bindet Encyclopedién kom ut i 1780. Vitenskapelig tankemåte og kritisk holdning til det bestående preget leksikonet. Målet var å nå mennesker for å spre kunnskap så de kunne revurdere sine syn på aktuelle saker og problemstillinger, som religiøs overtro. Encyclopedia regnes som et symbol av Opplysningstiden.
Ludvig Holberg (1684-1754) var nordens største forfatter i tiden 1700-tallet. Gjennom ironiske fortellinger kom han med kritikk av det danske samfunnet. samfunnskritikk. Tekster som dette er reiseromanen Niels klims underjordiske reise (Her kritiserer han de lærde og prester = religion og de med kunnskap) og Peder Paars. Han skrev i alt 26 karakterkomedier, blant dem den kjente Erasmus Montanus(1731). Han ønsket at elevene på skolene skulle lære kun nyttige fag som språk, geografi og historie.
Henrik Wergeland (1808- 1845) regnes som Norges største lyriker gjennom tidene, og den mest betydningsfulle (Venstre)romantiker. Wergeland mente at veien til frihet gikk gjennom opplysning. Han ønsket gjennom diktningen sin at en større del av befolkningen skulle få ta del i demokratiet, spesielt arbeiderklassen. Han publiserte derfor folkeopplysningsskrifter. Gjennom blant annet kampen mot jødeparagrafen i grunnloven og kritikken av sosial urettferdighet, kommer også samfunnskritikeren i han frem. Han var altså også frihetsforkjemper både nasjonalt og internasjonalt
Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Han publiserte i 1859 boken «Om artenes opprinnelse». Hans teorier om naturlig utvalg, med eksempler om hvordan levedyktige mennesker og dyr overlevde, skapte stor ståhei. Dette fordi hans teorier sto i strid med bibelens skapelsesberetning og menneskesyn. Men den nye vitenskapen fikk stadig større anerkjennelse, som bidro til å skape nye, spennende yrker og fagområder. Kristendommen mistet mye av sin dominerende makt over samfunnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar