Obscuritas

Moderne kunst fra den skotske arkitekten Charles Rennie Mackintosh

Dette skoleåret er modernisme og modernitet sentrale temaer i mange fag, og norsk er intet unntak. Modernitet et et begrep som beskriver en samfunnstruktur, politisk retning, historiesyn osv som oppstod allerede på 1600-tallet, og har utviklet seg siden. Det bør ikke forveksles med modernisme, som er en kunstretning som ikke oppstod før på 1900-tallet.

En av de tidligste opplysningstenkerne var John Locke (ikke Lost-karakteren) på 1600-tallet. Han oppfordret folk til å tenke selv, og ikke blindt følge autoriteter. Dette er forøvrig typiske trekk for moderniteten; økt fokus på individet og løsrivelse fra kirken, dvs en verdsliggjøring eller sekularisering.[1]

En berømt filosof som var inspirert av Locke og som senere førte sekulariseringen et steg videre var Jean-Jaque Rousseau. Han mente at makten burde være i folkets hender, og ikke hos Gud eller en eneveldig konge eller keiser innsatt av Gud. Han er senere blitt kalt revolusjonens far(på godt og vondt), i og med at han sådde tvil om eneveldets evne til å styre, og på den måten satte i gang tanker om forandring. Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp har satt sine spor i både den franske, og senere den norske grunnloven.[2]

På omtrent samme tid (1700-tallet) introduserte Voltaire opplysningstenkningen i Frankrike. Denne tenkningen var svært fremtidsoptimistisk, og mente at man gjennom vitenskapen kunne finne sannheten. Kirkens tro skulle erstattes med vitenskapelig fakta. For at dette skulle være mulig måtte så mange som mulig få en utdannelse, så målet ble etterhvert også utdanning til folket.

En fremgangsmåte som ble brukt i denne prosessen var prosjektet med å  samle all kunnskap i ett verk. I 1751 ble verdens første leksikon(da encyklopedi) utgitt med Denis Diderot som redaktør. Dette vakte så store reaksjoner blant presteskapet at arbeidet ble stanset. Diderot fullførte allikevel boken i hemmelighet og sendte den til de rundt 6000 som hadde bestilt.[2]

I Norge var en av de som frontet det moderne prosjektet og opplysningstankene mest, en forfatter som het Ludwig Holberg. Han demonstrerte de nye tankene for lesere i både Danmark og Norge, og hadde også som mål å oppdra folk litt der det kom til latskap og overtro. Han diskuterte samtidens samfunnsproblemer og var på denne måten en viktig aktør i å modernisere Norge og Danmark.[3]

På 1800-tallet fortsatte moderniseringsprosessen i Norge bl.a ved at Henrik Wergeland så smått begynte å stille spørsmål ved kirken og dens forkynnelse. Kritikken rettet seg foreløpig ikke mot religionen selv, men heller mot overtroen og mystikken den så sterkt var preget av. Wergeland var allikevel bare begynnelsen på tiår med krass kritikk mot kirken, som har fortsatt frem til i dag. Dette har tvunget kirken til å forandre seg drastisk for å kunne holde på sine tilhengere.[3]

Med Darwins utgivelse av «artenes opprinnelse» skyter virkelig opplysningstenkningen i været. Ikke bare innfører han et nytt paradigme innenfor fag som biologi, psykologi, medisin og senere ernæring. Han utfordrer også samtiden med tanker som er så radikale at de vakte stor oppsikt – og motstand, og gjør det fortsatt i dag. Darwins teorier førte til et nytt menneskesyn(alle har en felles stamfar), og utfordrer kirken på en måte som ikke var blitt gjort siden innføringen av det heliosentriske verdensbildet. [2, 4]

Dette var en kort innføring i modernitet og opplisting av tenkere som har vært viktige bidragsytere i det vi kaller det moderne prosjektet. Det er selvfølgelig uendelig mange viktige personer som her er utelatt, men dette var et lite utvalg.

Kilder:

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke (oppdatert sist 18.okt 2009)

[2] Olsvik, Opsal, Monclair, Ringvej(2008)Tid og Tanke 2 Oslo: Aschoug og Co

[3] Jomisko, A.L., Moum, T. Mf. (2008). SPENN Oslo: Cappelen Damm AS.

[4]http://www.charlesdarwin.no/darwin.html (Oppdatert sist 2008)

Foto: «Mackintosh Window» fra Ashigetts photostream på Flickr