Prosjekt Solhagen

 

 

Ja, nå er vi endelig i gang med riving og oppussing av Huset. Det er godt å endelig kunne gjøre noe av det vi har pønsket og planlagt i flere måneder. Vi liker Huset bedre og bedre – vi kjenner at her skal det bli godt å bo. Forrige helg snakket vi med hyggelige naboer og de kunne fortelle at eiendommen vår heter “Solhagen”. Det fantes en gang i tiden en vimpel med påsydd navn – vi har planer om å skaffe oss en slik igjen.

Jeg skal legge ut “før” og “etter” bilder av de ulike rommene i bloggen. Det kommer naturligvis til å ta litt tid med oppussingen. For at ikke innlegg av prosjektet vårt skal bli langdrygt og kjedelig, venter jeg med å legge ut “før-” og “etter”- bildene til vi er ferdige med de ulike rommene. Kanskje du likevel er spent på å se hvordan Huset (jepp, det er med stor H…) ser ut – derfor vil jeg legge ut bilder i et album. Klikk på bildet under dette avsnittet, det vil føre deg til albumet. Like over det første bildet (helt til venstre) kan du velge alternativet lysbildefremvisning.

 

25.05.2009

En liten historie må jeg uansett fortelle deg… Du vet nok fra før at når man river ned deler av gamle hus, så dukker det gjerne opp forskjellige ting bak vegger og tak. Huset vårt er intet unntak. Da vi rev ned veggen i TV-stuen, fant vi noen forskjellige trykksaker. Bladene var godt bevart og var tørre og fine (tyder godt for vår del). Bladene skal vi ramme inn og henge på veggen. Det er artig med slike små funn – de forteller noe av Husets historie.

 

Verken Trond eller jeg kjenner til dette bladet. Det er fra 1955 og kostet i sin tid 80 øre.

 

 

Kriminal Journalen, husker jeg at min far leste. Disse to utgavene er fra 1953 og 1955.

 

Vi fant også en skrivebok for innføringsoppgaver. Navnet på den unge mannen som eide boken, står utenpå, men det har vi valgt å ikke publisere i bloggen. Vet ikke om det er så lett å se, men boken er “Godkjent av Kyrkje- & undervisningsdepartementet” – veldig viktig…

 

 

 

Den unge herremannen har virkelig gjort flid med leksene sine og fikk følgende karakter: Skrift: G – Orden: M. Det må jo sies å være veldig bra – mor var sikkert stolt av sin unge pode. Den unge poden hadde imidlertid begynt å fatte interesse for damer; de var mye mer spennende enn løkkeskrift og innføring. Han tittet i pappas(?) blader og likte godt det han så. Faktisk så godt at han ville se på dem litt ofte, men hvor skulle han gjemme bildene, slik at ikke mor fant dem? Ja, selvfølgelig(!) tenkte gutten; jeg gjemmer dem i skoleboken min. Den er jo attpåtil godkjent av “Godkjent av Kyrkje- & undervisningsdepartementet”. Mor vil ikke tenke på å se i skriveboken min.

 

 

Gutten var nok såre fornøyd med ideen sin og koste seg med innføringsboken. Lite visste han at han skulle gi de nye eierne av Huset en god latter mer enn 50 år senere…

I dag reiser vi ut igjen til Huset og blir der til torsdag kveld – håper å få gjort masse.

Ønsker deg en fin dag.

Klem fra Jannicke

Er det så rart, egentlig?

Kanskje du vet, kanskje du ikke vet – vi har kjøpt hus på “landet”. Like i nærheten av den plassen hvor vi tidligere har tilbragt helger og ferier, der ligger vårt nye hjemsted. I den forbindelse er det ikke til å stikke under en stol, at mange synes det er rart at vi ønsker å flytte fra den sentrale plassen vi bor nå og “ut på landet, langt utenfor alfarvei”. For noen kan det kanskje virke rart at vi ønsker dette. Vi som har en lettstelt leilighet (som vi selvfølgelig akkurat er ferdige med å pusse opp…) Hva er det som gjør at vi ønsker oss vekk fra dette og ut på landet? På toppen av det hele har vi kjøpt et hus som trenger omfattende oppussing, men vet du? Vi gleder oss til å ta fatt på oppgavene.

 

 

Vart du skræmt no? Hehe, dette er ikke huset vårt, så galt fatt er det heldigvis ikke. Men det er endel oppgaver i huset som er ganske påkrevd, blant annet skifting av vinduer, ytterdører og etterisolering av hele huset. Vi har lagt en fremdriftsplan og håper at vi blir ferdig med restaureringen i løpet av seks måneder.

Men så tilbake tilbake til hva som driver oss til å flytte ut på landet. Svaret er ganske enkelt: Jakten på det gode liv. Dette begrepet er etterhvert blitt ganske velkjent og blir brukt i ulike sammenhenger. Det som er det gode liv for oss, er ikke nødvendigvis det gode liv for andre. Mennesker er forskjellige - takk og lov for det. For Trond og jeg, er det gode liv blant annet nærhet til sjø og fiske. Hva er vel bedre enn å tøffe ut på fjorden og nyte deilig frisk sjøluft? Der ute på fjorden kan Trond fiske, mens jeg kan hekle, lese eller gjøre slett ingenting. Jeg synes det er deilig å bare la tankene fare, kjenne duften av salt sjø, høre bølgene klukke mot båtsiden – kjenne hvor godt det er å leve. Vi vet vi er heldige og vi verdsetter slike opplevelser høyt.

 

 

Bildet over viser Trond og jeg på en av våre mange turer på fjorden. Båten vår “Troja” var vår første båt og jeg kan love deg at vi var ganske stolte av den, begge to. Nå er den båten solgt og Trond har fått realisert sin mangeårige drøm; han har kjøpt en snekke med “tøff-tøff-motor”. For å spare seg for masse arbeid, har han kjøpt en plastsnekke. Båten skal selvfølgelig døpes “Troja II”

 

Matros Solfrid står klar til å fortøye båten. Flytevesten glimrer med sitt fravær, den lå inni båten…

 

En som ikke glimret med sitt fravær og som vi ikke har fått i garnet før, var denne lille krabaten her

 

 

Det er en sjøkreps; nam-nam. Denne karen her var imidlertid altfor liten. Hadde vi truffet på besteforeldrene hans og mange av dem – ja, da hadde vi fått et velsmakende måltid. Junior ble selvfølgelig sluppet ut i sjøen igjen. 

 

 

Se og nyt – det er bare fantastisk…

 

 

Naturen gir oss fantastisk rekreasjon – det er som balsam for sjelen. Den smører kropp og sjel og gir oss energi og styrke.

 

 

Dette har vært en veldig viktig del av livet vårt de siste 3-4 årene. Opplevelser som dette er livgivende for oss. Vi har på mange måter følt at livet ble “satt på vent” når vi var hjemme i byen og leiligheten. Vi ventet på at helgen skulle komme og vi omsider kunne reise ut igjen til paradiset vårt og nyte livet fullt ut. Tanken meldte seg hos begge to; hvorfor bare ha dette i helgene? Vi snakket med barna mine (de to som bor hos oss) og for dem var det også en spennende tanke. Jeg skal innrømme at datteren min, Solfrid, synes det var leit at hun måtte skifte skole og det er forståelig. Hun er imidlertid veldig utadvendt og kommer lett i kontakt med andre mennesker. Hun er en ressurs-person og har masse positivt å bidra med. Hun har besøkt den nye klassen to ganger og hun er heldigvis blitt godt mottatt – forhåpentligvis går denne prosessen uten store problemer. 

Da jeg var liten jente, elsket jeg å vasse i fjære og plukke småkrabber, reker og andre sjødyr. Eplet faller ikke langt fra stammen, for det liker Solfrid også. Selv om vi ikke skal vasse i fjæresteinene hver dag, tror jeg likevel vi kommer til å få et mer opplevelsesrikt liv.

 

 

Vel, Trond og jeg er handlekraftige personer begge to, så prosessen fra tanke til handling var kort for oss. Fra vi begynte å vurdere flytting til Huset dukket opp for salg, har det gått ett år. Nå er Huset snart vårt, vi venter bare på å overta det. Det er mange som har spurt oss om hvordan vi klarer å bare flytte vekk fra det vi har i dag. Til det har vi svart: “Det er nå vi lever og vi må våge å satse på noe som vi begge ønsker så sterkt”. Jeg har sagt det før, men kanskje ikke til deg. Vi har det så godt sammen at vi sikkert kunne bodd hvor som helst og vært lykkelig, men om vi får velge; ja, da vil vi velge å bo på denne øyen som er vårt paradis. Livet går så fort - vi må tørre å ta noen sjanser og følge våre innerste drømmer. Jeg vil heller angre på det jeg har gjort, enn å angre på det jeg ikke har gjort.

Med ønske om en god helg og fin 17. mai-feiring

Som du kanskje vet, skal vi snart flytte. Flyttingen medfører at datteren min skal skifte skole. I morgen skal den nye klassen hennes møte elevene som skal begynne i 1. klasse til høsten og som de skal være faddere til. For at Solfrid skal få med seg dette, skal hun tilbringe dagen med den nye klassen i morgen. Vi skal også feire 17. mai på vårt nye hjemsted. Vi har ennå ikke overtatt Huset, så derfor skal vi campere i en campinghytte i helgen. Det er ikke alltid jeg får inn internett der ute, så derfor vil jeg ønske deg en god helg og fin 17. mai-feiring.

Vi gleder oss til helgen, håper været holder seg bra.

 

Se min klokke…

Husker du klokken jeg kjøpte hos Fretex? Vel om du ikke husker, eller ikke har sett den i det hele tatt, fortvil ikke – her er den, ganske kjedelig – ikke sant?

 

 

Man kan trygt si at klokken trengte en “Bli-ny-dag ”.  Jeg gikk til innkjøp av servietter og gull-glitter (må innrømme at jeg er litt svak for glitter og stas). Rev opp remser med servietter og limte og griste….. “Taadaaaa”

 

 

Stilig???!!! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd. Da jeg satt og beundret klokken etterpå, spurte mannen min om klokken hadde steget i verdi etter at jeg hadde gitt den en extreme makeover? Ja, selvfølgelig – svarte jeg. Kunne sikkert fått noen hundringser for den nå… (nei, dessverre - klokken er ikke til salgs). Se bare hvor fint klokken pynter opp på hyllen der den står

 

 

Urverket jobber i det stille; tikk, takk – tikk, takk. Ja, det minner meg på; komplimenter mottas med takk…

Make my day…

Endelig var dagen her – dagen da datteren min, Solfrid på 11 år, kunne ta med seg hjem pizzafatet som hun har laget i sløyden på skolen. Hun har snakket om pizzafatet som hun har holdt på med i en god stund nå. Det siste hun sa før hun gikk hjemmefra i dag tidlig var: “I dag får jeg nok pizzafatet med hjem” og det gjorde hun. Hun var mektig stolt da hun kunne overrekke meg fatet. Se bare så flink hun har vært, det ligger nok noen timer med pussepapir og pussekloss bak dette arbeidet. Tror vi skal spandere noen strøk med lakk på det, slik at det blir lettere å holde det rent og pent.

 

 

Jeg var også innom Fretex-butikken i dag og tror du ikke jeg klarte å finne noe i dag også? Jeg fant en fin bokhylle/kråskap, men jeg var usikker på om den vil få plass i det rommet vi skal ha til loftstue og derfor kjøpte jeg den ikke. Fortalte Trond om funnet og han mente at det bare var å kjøpe bokhyllen, for plass skal vi alltids finne til den. Og det er jo helt rett; plass skal vi alltids finne, om ikke akkurat der jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Har litt forskjellig jeg må gjøre i morgen, men straks anledningen byr seg skal jeg ile til Fretex (bare ikke noen andre har kjøpt den…) Forlot ikke butikken tomhendt likevel – jeg fant denne fine klokken. Har ikke forhåpninger om at det er en gammel sak, men jeg likte den umiddelbart. Prislappen lød på 75,- og da behøvde jeg ikke vurdere kjøpet noe særlig; jeg slo til på impuls. Vet akkurat hva jeg skal gjøre med den - bilde kommer om noen dager; følg med, følg med…

 

 

Har lenge tenkt å kjøpe en slik hvit sak i tre som det står “Velcome”. Var innom “Farmors Hus” som for meg er nok en snadder-butikk (du finner link i blogglisten min). Fant det jeg var på jakt etter, men synes prisen var litt drøy. I samme butikk, hadde de også noen løse bokstaver – se bare

 

 

 

Kjøpte dem istedenfor og sparte nesten 400,-. Har ikke helt bestemt meg hvordan jeg skal dekorere med dem, men bokstavene blir mest sannsynlig limt på en trefjøl av rekved. Jeg har heller ikke noe imot at det står velkommen og ikke velcome – men jeg er kanskje litt traust og konservativ i enkelte sammenhenger…

Det siste jeg vil vise deg fra min lille runde i dag, er noen søte sølmalte roser. Foreløpig har jeg ikke bestemt meg hva jeg skal bruke dem til, men skal alltid finne ett eller annet bruksfelt til dem

 

 

Er veldig fornøyd med dagens gave og “fangst” – It made my day!

Bestemors-ruter

Jeg har meldt meg inn på en ny along - denne alongen skal jeg klare å følge til bitter-end. Det er en along som går ut på å hekle 7 bestemors-ruter i uken. Siden jeg er i hekle-dilla-modus, er dette midt i blinken for meg.

Det var spørsmål om oppskrift på bestemors-ruter. Jeg har funnet en super på bloggen "My kind of blog" og linken til oppskriften finner du her

London calling

Denne helgen har mannen min og jeg vært i London sammen med kollegene hans. Før jeg skriver om hva vi gjorde, vil jeg gi ros til engelskmenn og innbyggerne i London. I selve byområdet bor det 7,5 millioner mennesker. Det er klart at man merker at det er mange mennesker på et begrenset område, men det som er så imponerende er at de innordner seg på en utrolig måte. Da undergrunnstogene stoppet på stasjonen, ventet de selvfølgelig til andre passasjerer hadde gått av, før de selv steg på toget. I rulletrappen opp og ned fra undergrunnen sto de på høyre side av trappen, slik at dem som hadde det travelt kunne gå forbi på venstre side i trappen. Ikke kaster de boss og uttygde tyggis på gaten slik vi har en uvane med i Norge. Om noen ved et uhell dultet borti deg, hører man umiddelbart “sorry”. Det er bare til å innrømme det; vi nordmenn har endel å lære.

Det var dagens moralpreken fra meg. Nå til hva vi fikk med oss av forskjellige severdigheter. Blant annet var vi på båttur på Themsen, det var mange fine bygninger å ta bilde av

 

Noe gamle bygg…

… noen nye

Vi besøkte også vokskabinettet til Madam Tousaud. Noen av voksdukkene er så naturtro at man må studere dem for å se at det er en dukke.  Se bare på Samuel L. Jackson og Nicole Kidman

 

                                      

 

Tok også bilde av Britney Spears. Den yngste av sønnene mine er stor fan av Britney Spears og da vi var på kjøpesenter om søndagen, var det en butikk hvor de laget bilde på lerret. Vi fikk laget bilde av Britney på lerret i størrelse 50 x 50 cm. Da vi kom for å hente bilde etter én time, kom det ansatte fra butikken ved siden av for å se på bildet, for de synes det var så flott. Det var naturligvis kjekt å få en slik tilbakemelding på bilder man knipser. Jeg har også en mistanke om at han i fotobutikken skal bruke bildet i utstilling, for han satt på PCén og lekte seg med bildet da vi kom for å hente det. Jeg har tatt bildet av lerretsbildet, men du har sikkert sett lerretsbilder før og skjønner at det ikke kommer til sin rett på denne måten

 

 

Etter vokskabinettet bar turen avgårde til Notting Hill og Portobello Road, der det et stort antikvitetsmarked om lørdagen. De hadde utrolig mye fint og hadde jeg vært der alene, hadde jeg kunne gått på markedet i mange timer. Nå hadde jeg imidlertid andre å ta hensyn til og det var vannvittig mye folk der! Kjøpte noen glass-håndtak til et skap jeg skal male og en pyntenål.

Lørdagskveld var vi på musical og så “Sunset Boulevard” – det var en utrolig forestilling. Det var 15 aktører totalt, hvorav 4 av dem var hovedrolleinnehavere. Det som var så utrolig var at aktørene sto for alt; de sang, spilte instrumenter og danset. Den mannlige hovedrolleinnehaveren spilte på fem forskjellige instrumenter i løpet av forestillingen. Jeg følte meg beæret der jeg satt blant publikum og nøt forestillingen. Anbefales!

Om søndagen var det shopping som sto på programmet. Kjøpte noen vårklær til datteren min, som heldigvis gjorde lykke. Hadde på forhånd bestemt meg for å se etter noe lekkert til Huset og se hva jeg kjøpte

 

  

Da mannen min og jeg spiste lunsj innimellom slagene, tok jeg opp den ene rosa silkeblomst-buketten og servitrisen som akkurat gikk forbi oss utbrøt: “Ahh, lovely”. Ja, det synes jeg også; lovely, så jeg gikk tilbake til butikken og kjøpte tre buketter til

 

 

Da fant jeg også noen hjerter som jeg ikke så på første runde (takk og lov for at jeg gikk tilbake)

 

 

Kjøpte også duftepinner og interiørparfyme. Så når vi har flyttet inn i Huset, vil det dufte deilig av diskret vanilje og tea rouge. Nå nærmer det seg overtagelse og jeg teller dagene…