Gå til hovedinnhold

Velkommen til barnehagebloggen OK...

OK! - Overordnet kompetanseplan! Store saftige ord. Ord som fort kan bli bare ord. Men vi skal gi dem innhold, bare vent!

Her har vi laget oss et sted å diskutere, dokumentere og informere. I løpet av to år nå, så skal vi i barnehagene i Kristiansand lage oss en overordnet kompetanseplan. Planen skal vise hvordan vi vil utvikle og sikre kvaliteten i barnehagene. Ikke bare har vi fått ny barnehagelov og ny rammeplan, barnehagen tilhører nå et nytt departement: Kunnskapsdepartementet. Tidligere var vi under barne og familiedepartementet.... noe er på gang!!!

Barnehagen har de siste årene opplevd en enorm oppmerksomhet. "Alle" har vært opptatt av barnehage. Først litt bakgrunn:


Om Ole Brumm og barnehagepolitikk.
Før sist valg i 2003 dukket "Barnehagekameratene" opp i nyhetsbildet. Det var Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV som var blitt enige. Det mente at barnehage skulle koste det samme for alle, uansett hvor man bor i landet og om det er privat eller kommunal barnehage. Regjeringen Bondevik ble bedt om å komme tilbake med forslag til hvordan dette kunne gjennomføres. Så har man diskutert; - hva som skulle komme først; lavere og lik pris for alle, eller full utbygging, og plass til alle som ønsket det. Begge deler ville koste penger og innsats. Foreldre uten plass hadde liten forståelse for at det skulle brukes ressurser på å gjøre barnehageplassene billigere, når det var mange som stod uten plass. Hvorfor kunne vi ikke bare si som Ole Brumm: "Ja takk, begge deler?"

Våren 2003 la regjeringen fram St.meld. nr. 24 (2002 – 2003) Barnehagetilbud til alle – økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot. prp. Nr. 76 (2002 – 2003) om endringer i barnehageloven.

Da ble hele stortinget med, og de ble enige om det vi kaller for barnehageforliket. Hovedmålene var lavere foreldrebetaling og utbygging av flere barnehageplasser. Det skulle vi oppnå med økt statlig satsing (penger?) og et forsterket kommunalt ansvar (plikter og penger?). For den nye regjeringen (Stoltenberg2) ble barnehager veldig viktig. De hadde jo vært barnehagekamerater. Etter slottsferien på Soria Moria , ble de enige om mye bra for barnehagene for de ville satse mer på de små barna. Målsettingen er blitt: FULL BARNEHAGEDEKNING, HØY KVALITET OG LAV PRIS. Skikkelig Ole Brumm altså: Ja takk!

Kommentarer

  1. hei !
    Dette var bra.
    Synes det skal legges inn en lenke til NAFOs veileder for foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner: "Barn i flerspråklige familier" på høyre siden her !!
    Er ellers opptatt av at mangfoldet som er blant barn i barnehagene i Kr.sand gjenspeiles i kompetanseplanen som nå skal lages! Viktig tema som gjelder alle ansatte!
    Hilsen Elin på pedagogisk støtteenhet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Mest leste artikler

Praksisfortellinger - en bit av virkeligheten

En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr

Små barn av regnbuen

"Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.  Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering" (Lov om barnehager). I barnehagene våre går det barn som er forskjellige på mange slags måter. Barn fra alle verdens hjørner, som ser ulike ut, har forskjellige morsmål, og som vokser opp i et mangfold av varierte familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, andre med to mødre, noen sammen med bestemor, andre kanskje hos en fosterfamilie. I samfunnet vårt lever alenemødre, alenefedre, kjernefamilier og storfamilier med tallrike søskenflokker side om side. Noen tror på Gud, eller  Allah, andre er kanskje buddhister, og noen har nok med å tro på seg selv. Sånn er verden i 20

Samisk kultur - en del av det norske mangfoldet.

Årets storbykonferanse har nettopp funnet sted i Tromsø, - "en samisk by", hevdet ordføreren (som var fra Bergen!) Byen har nettopp åpnet en ny samisk barnehage , basert på samisk kultur og språk . Vi fikk også et møte med Samisk Høgskole , og Asta Balto som snakket om samiske tradisjoner:"Fra tradisjonell oppdragelse til pedagogikk". Den samiske kultur har hatt dårlige kår i Norge. Både språk og tradisjoner er nå i ferd med å bli "tatt tilbake" - dekolonisert. Som eksempel kom det, så seint som i 1985, en lovendring som gjorde det lovlig å undervise på samisk i grunnskolen. Opprettelse av sametinget og samisk høyskole var andre milepæler. I dag bør det være like naturlig å lære av vårt eget urfolk, samene , som det er naturlig å lære av andre kulturer som er representert i vårt land. I mangfoldsperspektivet bør samisk kultur og tradisjon , som en del av det norske, kunne være en inngangsport til å forstå andre og mer fremmede kulturer. Temahefte om samis