Fiskeutvalget

Fiskeutvalget i LJFF har i mange år drevet kultivering av fiskevann i østmarka. Kultiveringsarbeidet er delt inn i grupper/lag som er underlagt OFA (Oslomarkas Fiskeadministrasjon).

I dag har foreningen 3 lag fordelt på 33 vann og tjern i de sentrale delene av Østmarka. Halvparten av disse vannene ligger innenfor Østmarka Naturreservat som for mange markatravere regnes som det fineste området av marka, såvel naturmessig som fiskemessig sett. Medlemmene på lagene våre er selv ivrige sportsfiskere og oppgavene som utføres er mange. Rydding av bekker og fiskeplasser, Ph-målinger og kalking av sure vann og bekker etter behov, fiskeoppsyn og kontroll av fiskekort, rydding av søppel på de mange teltplassene i området, rusefiske etter abbor om våren, rusefisek etter ørekyte i bekker og van, og sist, men ikke minst utsetting av ørret fra settefiskanlegget på Bjørkelangen. Alt i alt er dette arbeid som er viktig for at det også i fremtiden skal være mulig for friluftsmennesker å ferdes ute i Østmarka å oppleve fiskeeventyret og å få den fine følelsen i sjel og sinn som det er å kunne ferdes i storslått natur. Gjenfangster av utsatt ørret har vist at fisken trives godt og at vårt arbeid i marka fører fram. Ønsker du å delta i kultiveringsarbeid i Oslomarka må du være medlem av en fiskeforening. Lørenskog Jakt- og Fiskeforening er et godt alternativ. Her jobbes det på spreng for å bedre gyteforholdene i markas mange bekker... Den årlige fiskeutsettingen... Kultiveringen i gytebekkene fører frem...her tre fine gyteørret i nykultivert gytebekk... Settefiskanlegget! Tidligere fikk vi fisk fra Ofa`s settefiskanlegg i sørkedalen. Da vannene våre drenerer mot Øyeren og Glomma kjøper vi nå fisk fra Bjørkelangen settefiskanlegg. Bjørkelangen Settefisk er en egen forening som er direkte underlagt Bjørkelangen JFF. De produserer og leverer fisk til kultiveringssone 2 og 3 på Romerike. Vinteren er årstiden når det er enklest å drive et settefiskanlegg. Kaldt vann sørger for at aktiviteten hos fisken er på et minimum. Dette betyr mindre foring og behov for vedlikehold enn ellers i året. Vinterstemning på anlegget. Fiske med El-apparat er en av de viktigste metodene for å skaffe gytemoden fisk. Det er også en fin måte å sjekke rekruttering og tetthet av fisk.Vannstand og temperatur i elva avgjør om vi skal få tak i fisk eller ei. Jo mer vann det er desto vanskeligere er det. I stille vann bruker vi ruser og teiner. Her er det El-fiske i Mjærma. Her følges det nøye med på klekking av rogn. Dødeligheten er svært lav i de fleste klekkekasser. Her er startforingsavdelingen hvor mesteparten av fisken tilbringer sitt første år. Slik ser Uv-anlegget ut. Alt vann inn i anlegget går i gjennom dette. Vannet blir bestrålet av 7 stk. Uv-lysrør som tar livet av evt. bakterier. Oppsamlingsfilterene tar unna andre partikler. Her ser du sandfilteret og hvor vannet går. Fra UV-anlegget i gjennom sandfilteret og til klekkekassene. Sandfilteret tar partikler på 0,005 millimeter. Her er et utekar med foringsautomat. Her er et kar med yngel, plater for skjul og foringsautomat som forer en gang pr. minutt hele døgnet. Produksjonsprosesser Her er hovedplanen for anlegget. De blå strekene er uv-renset vann til anlegget. Også rognkarantenestasjonen i servicebygget mottar uv-renset vann. Bjørkelangen Settefisk regner med en K-Faktor på 1,2 på fisk fra anlegget sitt! En stor takk til Bjørkelangen Settefisk for tekst og bilder. Her kan du lese mer om Settefiskanlegget og BjørkelangenJFF http://static.bjff.net/ Stamfiske og stryking av fisk! Hver høst er Bjørkelangen settefisk i felten for å skaffe rogn og melke fra villfisk. I Bjørkelangen kommune er det noen få ørretstammer som ikke er berørt av utsettinger. Disse stammene er det Bjørkelanagen settefisk`s oppgave å ivareta. Her får du en oversikt over hvordan feltarbeidet foregår. For å fange inn fisken brukes hovedsaklig to metoder: Sperring av bekkeos med ruse eller el-fiske i gytebekken/elva. Her brukes ruse med ledegarn. El-fiskere i aksjon. Når det er fanget tilstrekkelig med fisk, er det tid for stryking. All fisk som skal strykes bør bedøves før den skal håndteres. Det er mer skånsomt for fisken og vi slipper å bruke makt for å gjennomføre strykingen. Bedøver man ikke fisken er det fort gjort å skade den ved å klemme for hardt eller at fisken glipper ut av hendene og slår seg mot bakken. Her er en skikkelig fin hannfisk på vei ned i bøtta med bedøvelsesmiddel. Når fisken har ligget tilstrekkelig lenge i bedøvelsesmiddelet og virker rolig, skal den tørkes. Det er viktig at fisken er tørr på buken og rundt gattåpningen slik at det ikke kommer vann i rogn eller melke. Skjer dette så vil rogna begynne å svelle og seædcellene i melken vil slite seg ut før befruktningen. Når fisken er blitt tørket godt nok er tiden kommet til strykingen. Her strykes en hunnfisk. Rogna oppbevares i et dørslag slik at evt. veske renner av. Tommel og pekefinger strykes varsomt langs buken på fisken. Noen fisker er så modne at det holder nesten med å holde de opp ned for å få ut rogna. Rogna ligger i dørslaget og venter på melke. Å stryke hunnfisk på 3-4 kilo er nesten en liten tålmodighetsprøve. Så store fisker har ofte en hel liter med rogn. Det tilsvarer ca. 6000 rognkorn. Stryking av hannfisk, tunga rett i munn nå! Ikke noe "skvetting" utenfor takk! Melken fra hver enkelt hannfisk oppbevares separat. Dette gjøres av sikkerhetsmessige årsaker og fordi det ønskes å holde kontroll på antallet med hannfisk. Ved å oppbevare melken hver for seg minsker også risikoen for å få vann i melken. Både rogn og melke oppbevarer vi i plastposer fram til settefiskanlegget. Etter strykingen skylles fisken godt i vann før den setter tilbake i vannet sitt. En flott hannfisk som er far til flere tusen! Slike store fisker hender det også settes ut ved fiskeutsett. Rekkefølgen på strykeprosessen på anlegget: Stryking av rogn og melke Først strykes det antallet hannfisk som trengs. Deretter strykes hunnfiskene. Når det er tilstrekkelig med rogn til en klekkekasse skylles rognen og befrukter den. Skylling Rogna skylles to ganger med rent fysiologisk saltvann. Skyllingen fjerner kalium fra knuste rognkorn. Kalium vil hemme spermiene og redusere befruktnings resultatet. Fysiologisk saltvann: 90 gram salt rørt ut i 10 liter vann. Befruktning Rogna befruktes i et plastkar, litt melke i fra hver av hannene helles over og røres forsiktig ut. Det er viktig å bruke så mange hanner som mulig for å opprettholde genetisk variasjon. Vi heller i en liten skvett med vann i bollen for å sikre at melka får svømt ordentlig rundt. Skylling/Desinfisering Rogna skylles som i boks 2 for å fjerne rester av melke og rognskall og settes i desinfiseringsveske i 10 minutter. Det er egne personer som gjør denne jobben slik at evt. smitte fra fisk ikke blir ført videre. Vi kaller dette et smitteskille. Innlegging Svelling Rogna legges i klekkekarene. I det første døgnet vil rogna svelle. Etter ca. 200 døgngrader er det øyerogn, da kan utplukking av døde starte. Det tar ca. 640 døgngrader før fisken klekkes. En stor takk til Bjørkelangen Settefisk for tekst og bilder. Her kan du lese mer om Settefiskanlegget og BjørkelangenJFF http://static.bjff.net/ Fiskeutsett (noen foto): Settefiskanlegget i Sørkedalen. Ca.30000 fisk skal ut herfra på noen hektiske våruker. Gilbert merker posene med riktig vann. Gilbert var nok den rette mann for oppdraget. Etter 49 år som taxi sjåfør, vet han om mange snarveier mellom Sørkedalen og Østmarka. Dette kom godt med midt i værste ettermiddags trafikken. Minken i solnedgang. Titt tei... Utsettingen ble gjort på samme måten i gammledager ser vi. Formann med en pose to åringer. Tor er endelig fremme ved vannet. En pust i bakken ved oppsynshytta på N.Krokvann, før hjemturen. Robert fra ungdomsgruppa setter ut åringer i Huktjern. Her setter Patrick ut noen småørreter i en myrputt som skal bli det nye hjemme deres. Kultivering av gytebekker Tekst & Foto:Henrik Strømstad Ole Johan og Terje spar grus i tilhengeren. Terje og Ole Johan fordeler grusen utover bekken. Tom Åge i fint driv i gytebekken. Tom Åge lemper en tung stein uti bekken. Terje i fint driv med trillebåra. Freddy finjusterer litt i bekken så ørreten skal få de rette forholdene. Tom Åge dypt konsentrert for å få plassert steinene på rett plass. Thomas, Gilbert og Sondre med hengeren full av gytegrus på vei til Setertjern.