Dyspraksi er en dysfunksjon, svakhet eller umodenhet i hjernens utvikling som vanskeliggjør utføring av bevegelser. Dyspraksi hindrer beskjeder fra hjernen i å gjøres om til praktisk handling. Begrepet stammer fra de greske ordene ”dys”, som betyr unormal og ”praxis” som betyr handling.
Dyspraksi kan berøre alle eller noen av områdene i utviklingen – fysisk, intellektuelt, følelsesmessig, sosialt, språket og sansene. Det berører hver person på forskjellig måte, på forskjellige alderstrinn og utviklingstrinn, og i forskjellige grader. Dette er ikke en tilstand hvor en finner et spesifikt sett av symptomer i hvert tilfelle.
Dyspraksi rammer ofte middels – til intelligente barn og kan gi problemer både med finmotorikk, grovmotorikk og tale. Diagnosen deles ofte opp i verbal, oral og motorisk dyspraksi.
Diagnosen er foreløpig en lite kjent diagnose i Norge, men i England regner man med at ca 5% av befolkningen har det. Tre fjerdedeler av disse er gutter. I Norge er det sannsynligvis store mørketall fordi det er mange barn som ikke har fått hjelp ennå.
Barn med verbal og/eller oral dyspraksi har stor hjelp av veiledning og behandling av logoped, og trenger tilrettelegging og mye trening. Jeg fordypet meg i dette emnet under skriving av masteroppgaven og har siden vært på kurs i London i The Nuffield Programme og fått være på The Nuffield Center for å observere hvordan de jobber med denne gruppen der.