Alle gode ting er 3!

Idag er 3 dager til jeg starter 3 måneders ferie hvor målet er å gjøre 3 ting:
Reise, flytte og feire.

Fremover kan du følge meg på tur til Beijing i Kina hvor jeg skal besøke gode venner,få sydd nye kjoler, gå fottur på muren, drikke champagne på St Regis og bli enda bedre kjent i Beijing.
Deretter blir det tur på Hurtigruta(MS Richard With) fra Kirkenes til Bergen. Jeg satser på midnattsol, polarsirkel og havørnsafari


Så skal jeg sydover til Afrika. Der ser jeg fram til safari i Sør-Afrika, nyte Victoria falls i Botswana, kanotur på Zambesielven, se Flodhester i Zambia, snorkle i Lake Malawi og bade i det indiske hav.





Etter kort avklimatisering skal jeg være superTante Liv og få testet ut mine guideevner i London. Det hele avsluttes med en rundtur i Skottland hvor jeg skal blogge for norske turister for visitbritain.no
Innimellom blir det å flytte inn i ny leilighet, være forlover for Beate og gjøre meg klar for ny og spennende jobb.
Det er mye å feire. Ja, denne ferien tror jeg blir fin!

Må ha det, bare må ha det!

I Norge er det Kvikklunsj som er tursjokoladen over alle. Men besøker du nordmenn som bor ute, er den beste gaven Melkesjokolade - et lite stykke Norge .
Ute på tur i den store verden varierer favorittene mine avhengig av tid og sted. Det gjelder å nyte dem lokalt for de smaker ikke det samme om du tar dem med hjem. Jeg har prøvd, tro meg. Dijon majones, fantastisk godt i Frankrike med ferske baguetter og skinke. I Norge, ble den bare kvalmende og ekkel. Men selv av favoritter kan det bli for mye av det gode. På billigtur til skibyen Bagdastein var jeg ekstra fornøyd. Turen var billig og maten var inkludert. Men etter denne reisen kan jeg trygt si at schnitzel ble strøket av favorittlista. Menyen så variert ut på papiret men i praksis ble det schnitzel med varierende tilbehør både til lunsj og middag en hel uke!




Jeg står på Penn station i NY og venter på toget til Washington. Det er ikke få misunnelige blikk jeg får i sommervarmen når jeg nyter min ekstra large choco mint frapucchino fra Starbucks. Nok kalorier herfra til evigheten. Ren skjær nytelse som det heter på SATS. Om ikke annet så nyter SATS godt av at jeg må trene ekstra når jeg kommer hjem.

Da jeg bodde i Cardiff ble Pepperoni og Roqueforte-pizzaen på ASK en favoritt. Til min store glede er dette en kjede som finnes overalt i UK. Og er du heldig, så er dagens dessert honeycomb cheesecake, da er lykken komplett.
Sommertid i London betyr Pimms. Herlig tørstedrikk med masse frukt. Det er hva jeg kaller en smak av sommer.

I Rio er det nesten sommer hele året, iallfall føltes det slik da jeg drakk fersk guava juice liggende på Ipanema. Dagen før hadde jeg forspist meg på fantastisk god sushi hos Porcão. Du kunne bestille så mye du ville, spiste du ikke opp ble det straffegebyr. Genial løsning synes jeg helt til jeg innså at magen ble mett før øynene.
I Frankrike drikker jeg alltid Orangina, helst iskald fra glassflaske. Verdens beste tørsteslukker hvis du ser bort fra ølet de serverte på Afterski i Ischgl, Østerrike. Bedre stemning finnes det iallfall ikke.

Også må jeg huske å nevne champagne. Min erfaring er det smaker godt uansett hvor man er i verden. Prøv champagne til afternoon tea på Four Season i Istanbul, mens du nyter solnedgangen over Bosphorusstredet. Himmelsk! I Istanbul smakte jeg også verdens beste hummus, tenk at noe så smakløst som kikerter kan bli så godt. Da var det verre med nyrepaien jeg fikk på min første språkreise som 14åring. Grunn nok til å lære seg språk! Om ikke annet så vil jeg aldri glemme at kidney betyr nyre, så ingenting er så galt at det ikke er godt for noe....

Ingen over, ingen ved siden - Savoie Yaourt, yogurt med blåbær! Blås i pudder, høye fjell og blå himmel. Alpeferien blir ikke den samme uten. Garantert!

På topp i NY - New York, USA

I love NY. Byen som aldri sover og som gir deg nakkevondt fordi du alltid ser opp. Det gjelder å komme seg opp i høyden.
Min favoritt - Top of the Rock.
Les hva jeg skrev på tversover.no
Let's rock!


Sjekk ut tversover.no hvis du skal til NY. Det er en side laget av folk som kjenner byen godt. Mange gode tips.

Foto vs Kunst - Istanbul, Tyrkia

Enhver reise inneholder opplevelser Det gjelder om jeg reiser til nytt sted eller tilbake til noe som er kjent. Det kan være nye mennesker, lukter, smak eller landskap. Noe virker kjent selv om vi aldri har møttes. Det pirrer nysgjerrigheten, hva kan vi ha felles? Møte med det ukjente gir rom for undring og lysten til å lære mer.

I påsken 2010 besøkte jeg Istanbul. Jeg hadde gledet meg lenge for jeg hadde hørt så mye om denne byen hvor øst møter vest og som er en smeltedigel av alle kulturer.
Vi hadde leid en leilighet i Beyoglu, den nyere delen av Istanbul. Utsikten fra verandaen var utrolig flott, men så slo det meg. Dette har jeg sett før! Denne utsikten minte meg om et bilde malt av Gunilla Platou.
Du kan dømme selv.

Vil du se mer av Gunilla, sjekk http://gunilla.no/

PS. Gunilla har aldri vært i Istanbul, så likheten er tilfeldig

Veien mot Kilimanjaro - Tanzania

Utdrag fra reisebrev etter tur til Tanzania høsten 2004.

Dette er historien da fire norske sykepleierstudenter og en sivilingeniør skulle bestige Kilimanjaro, Afrikas tak, verdens høyeste frittstående fjell. Stedet hvor gutter blir til menn, damer blir til fjellgeiter og steinbukkene får testet staheten sin.

Den lokale guiden, Ally, hentet oss i leiligheten i Moshi som er byen nedenfor fjellet. Vi kjørte opp til porten på 1420m hvor den klassiske Marangu-ruten, også kalt Coca-cola-ruten, begynner. Vi signeres inn. Det pakkes og drikkes vann. Nervene er i helspenn. Hylingen ble ikke mindre når 4 sykepleiere skriver seg inn etter 2 unge, kjekke leger fra Australia. Kanskje klisjeene fra legeromanene er sanne, hva vet jeg. Guiden angret nokså kjapt at han hadde banket inn at vi minst måtte få i oss 3-4liter vann per dag. Line som definitivt ikke kan ha festblære skulle egentlig hett skvettlappen, for hun måtte på do hele tiden. Og er det sånn at en jente tenker at man skal på do, ja da må gjerne hele gjengen gå. Sånn for sikkerhets skyld. Første etappe gikk gjennom regnskogen. Veldig vakkert og frodig. Turen tok rundt 3 timer. Vi gikk sakte for å tilpasse oss høyden. Mona som mente at hun måtte gå baklengs for å klare å gå så sakte grudde seg til dagen etterpå. Da skulle vi gå enda saktere.

Vel fremme ble vi innlosjert på små 4-manns hytter. Disse er visstnok sponset av Norge. Jeg håper at det ikke er nordmenn som har bygget dem for de var svært trekkfulle. Line og jeg havnet på rom med en middelaldrende fransk dame som vi døpte fjellgeita da hun spratt oppover som ingenting hadde skjedd. Hun la seg før oss og da vi skulle legge oss oppdaget vi at det ikke gikk an å låse døra. Guiden hadde gitt streng beskjed om at det måtte vi. Dette stoppet ikke Line som lagde en vaskeekte dørfelle. Dere skulle sett uttrykket til Fjellgeita da hun skulle på do om morgenen og måtte fjerne skoene som sto på høykant, nøkkelen som lå og vippet og knitreposen over. Hun forstod forøvrig lite av hva vi sa både på engelsk og fransk. Etter hvert snek jeg også meg ut på do. Når jeg nærmer meg hører jeg: "Hi, didn't catch your name last night". Jeg kikker opp og der står den ene australske legen. Jeg stod der i en sidrumpa stilongs, håret til alle kanter, skikkelig dotrengt og morgentrøtt. Jeg var med andre ord veldig klar for å småprate litt. Ikke nok med det, der kom kompisen også, jeg var nødt til å lire av meg noen fraser og presse fram et SATSsmil.
Etter frokost var det ut å gå igjen. Landskapet forandret seg veldig og snart føltes det som vi var i Norge. Lyng og stein overalt. Da vi kom til en kjempe oppoverbakke, trodde jeg at jeg skulle dø. Det ble fort glemt da vi kom opp og så at kokken hadde laget lunsj, dekket på med duk og greier. Dette føltes med ett som vi var på skikkelig luksusferie. Vel fremme til noen enda mer trekkfulle hytter (3700moh) skulle vi ha en ettermiddagshvil. Den ble avbrutt av at vi fikk musebesøk. Se for dere 4 jenter hoppe opp i overkøya mens de hyler vilt "gjør noe, gjør noe".Siden det ikke var plass til flere i senga ble jeg den som "måtte gjøre noe". Jeg tok en stav og klarte dermed å skremme musa slik at den forsvant under senga i en sprekk.Hylingen tok da nye høyder. Line og Johanne nektet å komme ned. Da kom en svenske vi var blitt kjent med forbi. Han var ikke mye til hjelp. Han stod bredbeint på gulvet og konstaterte at det sikkert var mer enn en mus i hytta, mens han sperret inngangen slik at musa umulig kunne løpe ut. Håpløst tilfelle!
Vi la oss litt for å hvile, jeg hadde skikkelig hodepine og hadde akkurat sovnet da Mona hoppet til. En mus hadde akkurat løpt foran fjeset hennes. Det var like greit å stå opp og begynne på ettermiddagens aklimatisering. Vi skulle gå opp til 4000m og ned igjen. Det gikk overraskende lett, hodepinen forsvant og alt var bare lykke enn så lenge.

Siste transportstrekke begynte dagen etter. Endeløse sletter i ørkenlandskap. Jeg hadde skikkelig vondt i nakken og Gro tilbød seg massasje. Det funket første gangen, men andre gangen trykket hun på noe som gjorde at jeg ble skikkelig kvalm. Jeg klarte å komme meg til lunsjstoppet. Der var en do og diareen var igang. Naivt å tro at man ikke skal reagere på maten til tross for at den var god. Mona begynte også å bli syk. Vi kom opp til siste hytte. Her var det så kaldt at vi måtte ta på alt vi hadde av klær. Line og Johanne delte sovepose til stor glede for en tysker vi bodde på rom med. Jeg hadde nå også fått feber og lå i soveposen i fosterstilling og frøs som en gærning mens jeg ba til høyere makter om at jeg skulle klare å komme meg på beina noen timer senere.

Vi fikk middag og noen timer på øye før det virkelig alvoret var igang. Vi gjorde oss klar, noe som var temmelig kjapt da vi sov i tøyet. Så var vi igang. Mona sin lykt sluttet å virke før vi kom bort til bakken. Hun hadde maksimal uflaks for kameraet hennes konket ut allerede første dagen. Vi gikk aldri lengre skritt enn en halv fotlengde. Vi snirklet oss oppover. Det gjorde vondt å puste. Jeg lagde min egen mantra inne i hodet som jeg repeterte så og si hele turen opp: Sett den høyre foten foran, sett den venstre foten foran, sett den høyre foten foran, sett den venstre foten foran…..
Sett den høyre foten foran, jeg er kvalm.Sett den venstre foten foran, sjekk den stjernehimmelen det var vakkert. Sett den høyre foten foran, klag ikke under stjernene på mangel av lyse punkter i ditt liv. Sett den venstre foten foran, sannelig kaldt her i Afrika. Sett den høyre foten foran, snørra renner, heldigvis ikke blod. Sett den venstre foten foran, et stjerneskudd, jeg ønsker å komme opp! Sett den høyre foten foran, slutter ikke den guiden å synge klikker jeg. Sett den venstre foten foran, der spretter sannelig Fjellgeita forbi, osv
Etter 5 timer tipper jeg at det eneste Johanne og Line hadde i hodet var: Jeg fryser!!! Da var vi på 5400moh og de snudde fordi de ikke klarte å holde varmen. Like etter begynte turens verste etappe. Det var en steinrøys av dimensjoner, sola begynte å komme opp og man innså at det var et godt stykke igjen. Da ble rytmen mer sett en fot foran, pust,pust, stønn, pust, sett en fot foran, pust, pust, se Mona spyr, pust, sett en fot foran og etter en god stund var vi på første topp, Gillmanns point 5600moh. Mona var blitt skikkelig dårlig, jeg hakket tenner, mens Gro var imponerende frisk og serverte sjokolade, klemte og stelte med oss. Mona lå rett ut og ville bare sove, det så ikke bra ut i den steinhaugen. Vi fikk støttet henne opp så vi fikk et bilde. Jeg fikk da øye på den høyeste toppen og fikk det mamma vil kalle for los. Jeg sluttet å fryse og spurte guiden om det var mulig å komme dit. Han var ikke helt fornøyd med innsatsen min og sa at da måtte vi gå fortere. "Klart jeg kan!" svarte jeg. Vi fikk en annen guide til å følge Mona ned. Gro og guiden satte i gang i et tempo som gjorde at jeg fikk kalde føtter, men guiden forsikret meg om at det ikke skulle gå så fort. Så var det på den igjen, nærmere to timer. Gro tygde mariekjeks, jeg tenkte først høyre, så venstre.
Vinden blåste mer og mer og det ble kaldere. Landskapet var preget av store isbreer, utrolig flott. Så var vi endelig på toppen!! Hadde jeg orket skulle jeg løpt rundt og skreket, men Gro var nå kald og mente at vi burde rasjonalisere på bildene og komme oss ned.

Gro og guiden skrudde opp tempo og forsvant i forveien. Jeg tenkte bare på at jeg hadde klart det helt til jeg innså at det faktisk var et ganske langt stykke ned til hytta også. Jentene nede på hytta begynte å bli bekymret for vi brukte lang tid nedover og de hadde sett oss i kikkerten. De var også sultne og kokken nektet å servere lunsj før vi var nede, så man kan vel lure på om det var sulten eller bekymringer som gjorde at de sendte opp kokken for å møte oss. Han var skikkelig snill og bar sekken min. Desverre snakket han veldig lite engelsk så samtalen var som følger: ”You, Top, Congratulations!”
Snaue 12 timer etter start var jeg nede og juice har aldri smakt så godt. Jeg hadde så mye støv i øynene at jeg nesten ikke kunne se, men det kunne være det samme. Jeg har vært på toppen, jeg har vært på toppen!.
Etter lunsj hvor jeg ikke orket å spise noe, ( Hvem skulle tro at jeg noen gang ville miste matlysten! ) begynte vi å gå igjen. Vi skulle ned 1000 høydemeter til og en strekning på en snau mil. Vi gikk og gikk og jeg trodde hele tiden at hytta lå rundt neste sving, den gang ei, men vi kom frem og jeg var veldig glad når jeg endelig kunne legge meg.
Kroppen hadde nok vært utfor en større belastning enn jeg trodde for morningen etter våknet jeg og kjente at underleppa var noe sår. Det var en underdrivelse. Jeg spurte Johanne om den var hoven, hun nikket og så bort. Gro begynte å gapskratte, det samme gjorde Line og Mona. Da jeg endelig fikk sett meg i speilet fikk jeg sjokk. Jeg kommer definitivt aldri til å prøve silikon i leppene.

Dette var siste dagen, vi skulle gå to etapper og vi kom ned til slutt. Jeg var så glad hver gang vi møtte noen at jeg var på vei ned og ikke på vei opp. Vi fikke signert Kilimanjaroboken, kokken fikk capsen min som takk og ble veldig glad. Mona og Gro delte ut tøy og sko. Etter hvert kom vi oss hjem. Da jeg tok av meg skoene viste det seg at jeg har satt rekord både i størrelse og i antall vannblemmer. Fordel å være med sykepleiere på tur, Gro tro til , så jeg fikk god pleie. Dusjen føltes himmelsk og vi haltet oss ned på en restaurant hvor vi feiret med ekte Kilimanjaro øl for ekte helter!


Fakta Tanzania
Største byer: Dar es Salaam (4 mill), Mwanza, Arusha, Tanga, Mbeya, Iringa, Moshi og Zanzibar By
Språk: Kiswahili og engelsk
Flateinnhold: 945 037 km2
Folketall: 37 millioner
Tidsforskjell: +2 timer i forhold til norsk vintertid - +1 time under sommertidsperioden
Kilimanjaro: 5895moh, ligger på grensen mellom Tanzania og Kenya
Praktisk:
KLM har flyvninger fra Norge til Kilimanjaro via Amsterdam. Det finnes en rekke operatører som ordner alt det praktiske for toppturen. Det er obligatorisk med guide og sherpaer. Det er flott å kombinere denne turen med safari i en av de mange nasjonalparkene eller hvile ut sår bein idylliske Zanibar.

Raske snegler - Marrakech, Marokko

Det nytter ikke å sitte å vente på service, du må være aggressiv ellers skjer det ingenting. Dette tipset hadde jeg i bakhodet da jeg gikk ut i det som for meg så ut som det totale vanvidd av mennesker samlet på et sted, men som i reisebøkene gjerne blir beskrevet som sjarmerende market med høyt energinivå.
For å møte dette gjelder det å være skjerpet, ingen tid å miste, så best å fylle på med en kaffe. Jeg synker ned i godt brukt stol på nærmeste kafe, speider ivrig etter en kelner, vinker lett og smiler optimistisk. Han nikker tilbake og går rett forbi. Bedre lykke neste gang. Når en ny kelner ser i min retning, retter jeg meg raskt opp i stolen, vinker bestemt, litt agressivt og endelig kommer han min vei. Han stopper. En kaffe, værsåsnill. Kaffen kommer overraskende raskt, men før jeg rekker å spørre om regningen er han borte igjen. Etter en ny runde med iherdig vinking får jeg tilslutt betalt. Jeg føler meg energisk og klar, men om det skyldes kaffen eller irritasjonen over en treg kelner, ja det kan diskuteres.
Jeg beveger meg inn i markedet som jeg nå har hatt god tid til å studere på avstand. Det består av utallige boder og her kan man få kjøpt det meste. Jeg kommer ikke langt for allrede ved den første raden må jeg stoppe opp.
Her selges det snegler og det er hektisk aktivitet. Et lite paradoks at de som selger verdens tregeste dyr har et tempo jeg ikke har sett maken til i Marrakech. Dampen står ut av gryta, pannen til selgeren er full av svetteperler, nye kunder strekker utålmodige hender med penger frem, mens de som har fått sin skål ivrig slurper i seg delikatessene. Delikatesser er nok ikke riktig ord sett fra min smak. Jeg er riktignok glad i mat, alltid sulten og spiser alt jeg får servert. Akkurat nå kjenner jeg at apetitten min har stoppet. Det lukter intenst av urter, sjømat og møkkete såpevann. De små skålene har en fast pris, 5 dirham, her skal det ikke prutes, for det er det ikke tid til.
Kontrasten mellom ventetid på en skarve kopp kaffe og hvor fort den rutinerte snegleselgeren klargjør en ny porsjon er som dag og natt.
At ting tar tid er noe du definitivt vil få oppleve i Marokko, men som kjent finnes det ingen regel uten unntak. Det er de raske sneglene det beviset på.

Oljeeventyret - Marokko

Det var en gang de tre bukkene bruse.Vi er i Marokko og her fortsetter historien selv om geitene ikke kommer til seters.


Den søte duften av rose og muskat pirrer nesen mens den fete væsken flyter utover hodebunnen. Jeg er på en av Marrakech sine mange Hammamer. Opprinnelig offentlig bad for vanlige mennesker, i dag mer likt et moderne spa. Med rutinert og med slanke fingre masserer Salima oljen lett inn hodebunnen min.Jeg får høre historien om det flytende gullets opprinnelse og om geitene som ikke vil gå videre.


Den honninggule Arganoljen lages av nøttene fra Argantreet. Planten dekket opprinnelig hele nord- Afrika, men idag finner du den bare i det sydvestlige Marokko. Det er en robust plante som lever under saharas brennende sol og som krever milde vintre. De kraftige røttene binder jorden og de hindrer erosjon. Argantreet er derfor viktig for å opprettholde vegetasjonen i dette ellers så sårbare området. Selve treet kan bli 8-10meter høyt og lever opptil 200år. Det tar over et år å modne frukten. Hver juli høstes fruktene som er 2-4cm lange. De kan minne om en rund oliven og består av 1-3 mandelformete kjerner. Det er her selve oljen ligger.

Kvinner og geitene
Det var Berberkvinnene som opprinnelig oppdaget oljens spesielle egenskaper og selv idag utvinnes oljen av disse. Dette er en lang prosess og gjøres ofte på den gammeldagse måten. Kvinnene sitter på gulvet med en flat stein plassert mellom beina. På denne knuser de kjernene med en annen rund stein . Det tar flere dager å knuse all frukten fra et tre og det er her geitene kommer inn. De er svært glade i å spise frukten og istedenfor å vente på at den faller ned, utnytter de sine gode evner til som klatrere. Disse geitene klatrer i trær. Med lette ben hopper de opp i trærne, balanseres på de tynne greinene og får tilgang til frukt som er utenfor menneskenes rekkevidde. De spiser fruktkjøttet, mens kjernen blir spyttet ut og liggende igjen. Den blir så plukket opp av lokalbefolkningen.Kjernen ristes lett før den bløtes slik at oljen kan presses ut. Dette gjør at oljen får den karakteristiske nøttesmaken og er ypperlig til matlaging. Oljen brukes ofte i typiske Marokkanske retter som Tajin og couscous. Den passer også godt i salatdressinger, som dip til ferskt brød eller til kjøtt og fiskeretter. Oljen som selges til matlaging er idag presset med maskiner. Da er det ikke nødvendig å tilsette vann og dette gir lengre holdbarhet. Maskinene sikrer også bedre renslighet og raskere produksjonshastighet. Oljen har en holdbarhet på 12-18måneder. I Norge har oljen vært tilgjengelig i butikkene i et par års tid.
Det spesielle med produksjonen er at den drives kun av kvinner. UNESCO har Arganoljeproduksjonen på sin liste nettopp pga den sosiøkonomiske viktigheten den gir. Kvinnen jobber ofte 50%. På denne måten sikrer de viktig inntekt til familien samtidig som de har tid til å ta seg av hjemmet og barna. Kvinnene er organisert i co-operativer og jobber etter prinsippene for fair-trade. Overspising fra geitene og kraftig vedhogst har redusert området med trær til det under det halve på bare 50år. En viktig del av dette arbeidet er er derfor å få lokalbefolkningen til å skjønne mulighetene dette treet gir til deres samfunn på langt sikt.

Skjønnhet og velvære
Arganolje er rik på vitamin E og og sies å ha en helbredende effekt. Opprinnelig ble den brukt innen medisin. Geitene får derfor ikke spise alt. De grønnene fruktene brukes til skjønnhetsprodukter som i de siste årene har blitt mer og mer populære på verdensbasis. Denne oljen er så og si luktfri. Det tilsettes derfor andre stoffer som rose, musk eller appelsin for å skape de virkelige gode luktene. Med sin nære tilknytning til Marokko var franskmennene tidlig ute med å bruke oljen. Velrennomerte franske hudpleiemerker som Decléor, Guniot og Dermologica har alle produkter som inneholder Arganolje. Idag finnes det produkter over hele verden som har oljen som indigriens. Det helende budskapet om det flytende gullet sprer seg stadig og oljeproduksjonen er nå millionindustri.

Jeg sitter med lukkete øyne, nyter stillheten og lar tankene vandre helt til jeg brått kjenner en finger som stryker meg lett over pannen. Det er Salima som er kommet tilbake. ”Visste du at Arganolje også er kjent for å motvirke rynker?” sier hun før hun peker diskret på fjeset mitt. Jeg smiler og avslører samtidig alle rynkene mine. Hun har noe å selge og jeg er et lett bytte. Håret skylles i flere runder lunken vann tilsatt rosenblader. Etter tørking skinner det gyllent og kjennes mykt. Jeg er overbevist og kjøper med meg en ekstra flaske for å ta med hjem.

Dette er tross alt saften fra fruktene som får selv geitebukker til å klatre i trær. Du tror det ikke før du får se det.

Shoppingregler

1) Finner du noe du liker, kjop det!
2) Finner du noe som matcher, kjop det!
3) Finner du noe som ikke matcher, kjop også noe som matcher!
(Du kjoper aldri noe for å kjope noe, du kjoper for aa matche!!!! )
4) Finner du noe du liker i flere farger, kjøp alle fargene
5) Finner du noe som er billigere eller finere enn noe du har kjøpt før, kjøp det!
(Da kan du gi bort den første)
6) Er du glad - kjøp noe for å feire
7) Er du deppa - kjøp noe for å bli glad
8) Er du hverken eller - kan bare gå en vei hvis du kjøper noe
9) Finner du ingen ting, drikk en flaske champagne og begynn på en ny runde!
10) Kjøp, kjøp, kjøp!!!!!

Det fine med å reise tilbake til steder du har vært før er at da har man sett de obligatoriske stedene du må se.
Jeg er glad i storbyferier. London, New York og Barcelona er favorittene.
Itillegg til å gå på museer og gallerier, liker jeg å sitte på kafe og studere folk. Og så er jeg glad i shopping. Rekorden er 9 par sko da jeg besøkte USA i 1997.
Og jeg kjenner ingen andre som har kommet hjem fra London med nye ski. Siden skapene mine stort sett er fulle, har jeg de siste årene vært like glad i å handle med eller for andre.

Hotell-Livets glade sider

Sommerferien er snart her og for mange av oss betyr det mange, late dager på hotell. Siden jeg har pendlet mye med jobb har jeg til tider bodd mye på hotell og jeg elsker det. Rene håndkler, oppredd seng og ferdig frokost. De som har bodd sammen med meg på hotell vet at det første jeg gjør er å ”flytte inn”. Det vil si at jeg alltid pakker ut sakene mine og legger i skuffer og skap, før jeg sprer tingene mine ut slik at jeg føler at rommet nå er mitt nye hjem. Men selv om borte er bra, så er hjemme best.


Du skjønner at du har bodd mye på hotell når du kommer hjem i leiligheten og :
- tenker at nå har vaskedama vært sløv, dette badet er ikke rent, helt til du innser at vaskedama faktisk er deg selv og at du ikke har vasket på noen uker.
- kjøleskapet inneholder det samme som en minibar: øl, vin , brus og sjokolade
- innser at senga faktisk ikke rer seg selv
- ligger i senga og strekker ut handa for å finne bryteren som skrur av alt lys i leiligheten.
- er på vei ned i kjelleren for å spise frokost, kjøleskapet inneholder jo ikke mat….
- telefonen ringer og du tenker at det sikkert er noen som har ringt feil, før du innser at du er hjemme og begynner å juble fordi du tror det er noen som husker du er hjemme. Du løfter optimistisk opp røret. "Hei, vi ringer fra MMI….."

En smak av sommer - New York,USA

Når vinterstormen herjer Manhattan og du drømmer om sol, blått hav og middelhavstemperaturer. Da er den greske restauranten Pylos i East village et godt valg. Pylos er det greske ordet for keramikkpotter og de dekker hele taket i den ellers ganske enkle innredete restauranten. Den anonyme inngangen gjør at det er fort gjort å gå rett forbi, men det burde du ikke.
Kjøkkenet styres av Diane Kochilas som er født i NY, men har greske aner. Hun er en kjent personlighet i Hellas hvor hun om sommeren arrangerer matkurs. Menyen hun har satt sammen består av retter hentet fra alle deler av det greske kjøkkenet.
Det enkle er ofte det beste
Du besøker Pylos for maten. Prøv karakteristiske retter som tzaziki og gresk salat. Enkle og gode råvarer som definitivt gir deg smaken av sommer. Dianes kjøttboller er også populære eller Pylos egen moussaka enten med kjøtt eller som vegetar variant. Bestill flere småretter til bordet og del. Maten kommer rask, og du kan bestille retter fortløpende.
Er du veldig sulten og ønsker deg en skikkelig middag, smak på den honningbraiserte lammeskanken eller dagens fisk rett fra grillen. Vinkartet er også spennende og annerledes. Her finner du stort sett greske viner og kelneren hjelper deg gjerne med å finne din favoritt.
Når temperaturen igjen stiger ute og sommeren kommer til NY, da kan du også sitte på gaten og nyte mat greske guder verdig.
Adresse: 128 East 7th Street, (between Avenue A and First Avenue) New York, NY 10009, USA
Telephone, (1) 212 473.0220
Web: http://www.pylosrestaurant.com/

Sist jeg besøkte NY var I januar 2010. Det regnet, blåste og var kaldt. Med unntak av været så er januar en fin måned å reise til NY. Det er lavsesong, lite folk og billigere hotellrom.
Denne gangen bodde jeg på Hudson Hotell rett ved columbus circle. (http://www.hudsonhotel.com/) Fin beliggenhet, kort vei til Central Park, gåavstand til Times sq og rett ved banen som tar deg downtown. Hotellet er kjent for sin design. Den selvlysende gule rulletrappen tar deg opp i resepsjonen hvor det henger en lysekrone du aldri har sett maken til.
Selve rommene er klassiske og fine. God frokostbuffet og hyggelig betjening. Hotellet ble bla brukt i siste sesong av Ugly Betty.

En historisk rundreise - Karnak, Egypt

Gå tre runder for ekteskap, fem for penger og syv for lykke.Et vanskelig valg for de med beslutningsvegring eller for de som tror at lykken er å gifte seg med en rik mann....

I tempelet i Karnak finner du den hellige scarabeen hvor besøkende med raske skritt og faste blikk går i ring for å oppnå sine drømmer. For det viktigste er å ha troen, ja da kan det utroligste skje.

Karnak tempelet ligger utenfor Luxor og er i dag et gigantisk utendørs museum med sin samling av ulike templer, kapeller og andre bygninger fra oldtiden. De første byggene ble påbegynt for tusenvis av år siden og er i dag den mest besøkte attraksjonen i Egypt etter Gizapyramidene. Det er ikke bare størrelsen som er unik. Selve området var i konstant utvikling i mer enn 1300 år . Etter hvert som nye faraoer kom ble det lagt til nye bygg som skulle overgå de foregående.
Karnak var i sin tid koblet med templet i Luxor med en aveny som ble voktet av en rad med sphinxer. I dag er denne gaten borte, men du kan fortsatt se begynnelsen av sphinxer utenfor tempelet. Når du entrer Karnak fra denne siden går du inn i det største templet på området, templet til Anu. Anu var den største Guden i det nye kongeriket. Dette er en del som av ukjent årsak aldri ble bygget ferdig. Her kan du faktisk se deler av en rampe som forøvrig er det eneste gjenværende spor man har fra tilsvarende byggeprosesser i hele Egypt.

Går du videre finner du den mest kjente delen - Hypostyle Hall. En hall som er større enn Notre Dame og som består av 134 massive søyler. Hver søyle er mellom 10-20 meter høye og du trenger minst 5 mann for å klare å holde rundt den minste av dem. På toppen av disse har det opprinnelig ligget steinblokker på rundt 70tonn og du kan jo bare tenke seg hva det må ha kostet av tid og krefter å bygge en slik installasjon. Det er rett og slett veldig mektig og imponerende. De ulike høydene på søylene gjorde det mer komplisert, men var nødvendig slik at de kunne få inn lys ned i hallen. Hver søyle er nøysommelig dekorert med ulike motiver hogd inn i steinen.
Utenfor finner du obeliskene til Tuthmosis II og hans datter Hatshepsut. Disse er av de få eksisterende obelisker du faktisk idag kan finne i Egypt. Tilsvarende obelisker er blitt flyttet og befinner seg idag i New York, , London, Isatanbul og Roma

Videre kommer du til Hatshepsut veggen hvor du kan se orginale tegninger med farger. Deler av veggen er ødelagt og dette ble alt gjort for i 1500 før kristus av hennes stesønn som ønsket å slette deler av historien. Historisk vridning og hærverk har med andre ord eksistert siden tidenes morgen. I denne delen finner du også spor etter kristendommen sitt inntog. I delen av tempelet som er bygget av Tuthmosis III ser du 2000år gamle figurer av Jesus og Maria. Fargene har begynt å forsvinne og bak disse kan du skimte fargene av 3500år gamle egyptiske tegninger. Et par tusen år med historie bokstavelig talt samlet på et brett.
Siste stopp er altså den lykkebringende scarabeen. Har du beslutningsangst og er redd for å velge feil? Husk at i Karnak er det mye å se og du rekker ikke alt første gang. Du kan med andre ord med god samvittighet ta turen tilbake en annen gang eller som det sies - alle gode ting er tre eller var det 5 eller 7....


Sommeren 2009 besøkte jeg Egypt for første gang. Det var en fantastisk reise. I tillegg til å besøke Cairo og Dahab var jeg på et himmelsk cruise med historisk sus på Nilen. Jeg reiste med Sunboat III.(http://www.abercrombiekent.co.uk/egypt/nilecruise/sun-boat-iii.cfm)
Båten var ikke bare lekker, både betjeningen, maten og servicen var topp. Vi startet i Aswan og seilte oppover til Luxor. Vi i var innom en rekke historiske steder underveis.Her følger et utdrag fra reisebrevet jeg sendte hjem:
Da vi kom til båten åpenbarte det en helt ny verden for oss. Vi ble mildt sagt stumme av begeistring og bedre skulle det bli. Rommene var rene og pene. Det var Molton Brown på badet, grunn nok alene til å booke denne båten. Vi var totalt 27gjester og et mannskap på 56, så her var det fullt fokus på service.Våte kluter før vi fikk maten, servitører med hansker og fantastisk god mat.
Vi fikk servert lunsj før vi fikk møte vår guide Osama. Han var egyptolog og han kunne leksa si for å si det sånn Det ble starten på 3dagers kontinuerlig fordrag om guder, faraoer, troner, figurer, hellige dyr, steiner, sakrofager, båter, kristenopplæring sett fra en muslimsk synspunkt mm. Vi var en gruppe på totalt 10 personer.

Den meksikanske pene familien: Veldig pen, dog operert mor som så ut som en modell og aldri ble skitten selv om hun gikk i hvite linbukser i alt dette støvet, far som var mer av det robuste slaget men desto mer pratsom og hyggelig, eldste sønn som stilte mye dumme spørsmål og ifølge Osama var veldig intelligent og junior som bare ville sove og hatet sightseeing

I tillegg var det amerikanske Supergran: bestemor som tok med barnebarna på et valgfri reise når de fylte 12år, supersprek og veldig hyggelig på amerikansk vis. Hun hadde med barnebarnet Jonathan. Vi ble supergruppa og var veldig glad vi gikk klar av den andre gruppen på båten, nemlig en amerikansk/canadisk familie som var høyt og lavt.

Første stopp var Philae Temple som ligger på en øy. Flott tempel men jeg ble mest imponert over at Supergran allerede under den 5min lange båtturen klarte å kjøpe 3 perlekjeder. Jeg har aldri opplevd maken til shopping og jeg har jo tross alt litt personlig erfaring på det området. Supergran kjøpte faktisk noe på alle stedene vi var og helst uten å prute, hun var begeistret som bare amerikanere kan bli. Da hun holdt på å kjøpe en parasoll til 300NOK lik en vi fikk gratis på båten grep heldigvis Osama inn. Philae var et tempel som var flyttet pga bygging av Aswandammen, vi ble imponert og en bra start! Og det beste var at de neste dagene så kom vi stadig til nye templer som var enda mer imponerende og storslåtte. Vel tilbake på båten ble det tid til avslapping på dekk før middag. Livet kunne ikke bli bedre.

Neste dag var det klart for å gjøre ferdig Aswandammen som regulerer Nilen for å unngå oversvømmelser- skikkelig ingeniørkunst!. Deretter fikk vi sett det som skulle blitt verdens største Obelisk, skjønt den ble aldri ferdig av ukjent årsak. Vi ble vel egentlig mest imponert over hva man kan lage en attraksjon av. Så var vi klare for seiling, helt herlig å ligge på dekk i skyggen og se det grønne landskapet med røde ørkenfjell bak skli forbi. Overraskende lite som var bygd ut, så det var bare å nyte og vi kunne ligget sånn i dagesvis, men hei Osama stod klar. Vi gjorde unna et par templer til, lærte om fortidens sykeutstyr og Nilenmeter på Kom Ombo som nå var krokodillefritt enda det var bygget til ære for dem og videre opp til Edfu hvor vi lærte om flodhestjakt og fant den eneste tegningen som ikke hadde riktige proposjoner . For den var jo kjempe lett å få øye på etter å sett hundrevis av tegninger av guder. Osama pratet og tørket svetten med en minimal papirlapp som til tider fikk mer oppmerksomhet av PA og meg enn alt som rant ut av munnen hans, ikke bare bare å høre på den ene leksjonen etter den andre i 40 varmegrader. Og etter noen ganger har ikke setningen ”Isn’t weird that....?” samme effekten for å holde fokuset fra gruppen.


På kvelden var det egyptisk aften, vi ble kledd opp i tradisjonelle drakter og vi har sjelden følt oss mindre elegante. Hoff-fotografen var ivrig, men hadde ikke lært seg trikset å fotografere ovenfra og ned, så inn rant det bilder med dobbelthaker, grrrr....Etterpå ble det mavedans og en fyr som gikk i ring i flere minutter som gjorde at vi ble svimle selv om vi satt stille. Så kunne vi endelig være med på dansen. Den Canadiske gruppen fikk løsnet opp noe etter at de hadde sittet stivt og sett på magedanseren og brudeparet, ja de slo seg virkelig løs og var ”gærne”. Rocka på! Og jeg ja, jeg var nå smittet av Supergran sin shoppingiver og kjøpte med meg antrekket hjem, så nå venter jeg spent på at noen skal arrangere Egyptisk aften i Norge.

Neste dag var det enda tidligere opp, vi var ankommet Luxor, og begynte med Colossi – de plystrende statuene som skyldes vinden, tempelet til Hatshepsut , dronningenes og kongenes dal. Her stod høydepunktene i kø, som den polske døren, ingeniøren som var dronningens elsker og som hadde fått navnet sitt inngravert - gledet selvsagt ingeniør Liv, Ramses X->X sine imponerende store og vel dekorerte gravkamre, graven til Tutakamon mm. Elisabeth ble Osamas favoritt siden hun faktisk hadde vært på det egyptiske museumet i Kairo; ”Have any of you been to the Egyptian museum????” Oh, yes!

Etter lunsj ble det så Luxor temple(her står tvillingen til Obelisken som finnes på La Concorde i Paris) og Karnak temple – hvor ”Mordet på Nilen” er hentet fra. Vi opplevde heldigvis ingen mord denne gangen, men kjente spenninngen i luften, eller kanskje det bare var de 45(det blir aldri varmere i Egypt for da er det ikke lov å jobbe) dirrende varmegradene. I Karnak er det en hellig scarabee, gå 3 ganger for ekteskap, 5 for penger og 7 for lykke.Et vanskelig valg for jeg trodde lykken var å gifte seg med en rik mann....Uansett ganske festlig å se alle gå der faste i blikket og har man troen, ja da kan det utroligste skje! Vi venter i spenning.

Kort oppsummert, imponerende og helt utrolig hva disse egypterne klarte å få til i en tid hvor vi nordboere satt i en hule og gnagde på et bein. På båten ble det GT i solnedgangen på dekk, før avslutningsmiddag med flamerte pyramider i marengs også kalt Omelett Norwegienne! Hvem skulle tro at det går an å ha det så fint på cruise! All ære til LE som fant denne turen, han har definitivt cruise kontroll.

Velkommen!

Hei
Velkommen til min blog hvor jeg vil skrive tips og historier fra mine reiser.
Jeg håper du vil bli inspirert!
Liv :-)