Hvorfor halvt skattetrekk i desember?

Som kjent avklarte jeg tidligere i år at lønnstakere i Norge skal utbetales desemberlønn med halvt skattetrekk enten de ønsker dette selv eller ikke.
I et brev fra Finansdepartementet til meg datert 18. august 2009, heter det at: ”Av forarbeidene til skattebetalingsloven 1952 går det frem at Landsorganisasjonen (LO) satte som betingelse for sin tilslutning til lovforslaget at det ble gjennomført en ordning med trekkfritak for lønnstakerne i forbindelse med jul, påske og sommerferien. Det fremkommer av forarbeidene at Finansdepartementet hadde store betenkeligheter ved å bryte med prinsippet om at forskuddstrekk skal foretas ved hver lønnsutbetaling, men på grunnlag av fritaksreglenes betydning ”sosialt sett” (Ot. Prp. nr. 17 (1951) side 42) gikk departementet likevel inn for delvis trekkfritak i lønn før jul”.
Fra autoritativt juridisk hold får jeg supplert at ”mitt inntrykk er at dette ble innført nærmest for å sikre at folk hadde penger til å dra på sommerferie (trekkfrihet i juni) og å feire jul (halvt trekk i desember). ”
Alt tyder på at ordningen med halv skatt skyldes at LO ønsket at (arbeids-)folk skal ha nok penger til jul. Dette kan man kanskje forstå. For 57 år siden var inntektsforskjellene i samfunnet mye større enn i dag. Loven ble vedtatt i en tid hvor far var tilfreds hvis han fikk et slips i julegave mens mor jublet over en gryte i rustfritt stål. Tidene har forandret seg dramatisk. I dag opplever vi et uholdbart overforbruk med julen som et rituelt klimaks. Bør staten bidra til dette med en lovfestet juleimpuls? Hva mener de politiske partiene?