FORTIDSMINNEAVDELINGEN
DYPDYKK I MONSTER BLOMSTERS FORTID. OG NÅTID

 

:

Meråker Galehus
(1979) Bjørn og klassekamerat Hans Oscar Ervik begikk en kassett med til dels sinnsykt innhold. Tittel: "Ømp."
(Utgitt på Ost Rekkårdz, katalognummer ukjent.) Høydepunktet kom på slutten av side to, da Hans etter å ha brumma og hylt i
mikrofonen (med familien Erviks stereoanlegg som forsterker) i lang tid, fikk høytaleren i hodet! (Dette er helt sant!) Høytaleren
var i standsmessig 70-tallsstørrelse, dvs som et hybel-kjøleskap, og plassert øverst i bokreolen.) Disse dramatiske omveltningene går
Bjørn hus forbi, og han fortsetter ufortrødent å rocke vilt. For Hans ble det naturlig nok vondt i hodet,
og etter et inderlig "OOOOOOO", og litt dempet liding, ytrer han noen få velartikulerte fy-ord.

The Bjørns (1998-) Bjørns enmannsorkester. Masse bra demoer, noen av dem havnet på Stadig Flere Velger Feil.


 

+ :

Ruckis, Ghosts, Marshall (1978-80) Band sammen med klassekamerater på barne- og ungdomsskolen. Mange utgivelser,
alle opplag i ett ex på kassett. Ikke mastret i Strype Audio. Forferdelig lett å lage låter på denne tiden. I dag holder faktisk noen få av sangmelodilinjene fremdeles mål!

Redd Barna (?) (ca 1980) Spilte inn to kassetter en sommer mens Bjørns foreldre var på ferie. Resultatet var faktisk et par strålende riff,
samt schlagerne Ketchupflask og How you wish I was here (Bjørn hadde kjøpt Pink Floyd). Og et par smadrede kakebokser.

Navnløst band (1982) med Jon Ola Løseth fra a-klassen i 8. på trommer. To "pause-spillinger" på elevkvelder på ungdomsskolen,
hvorav en var med Meråkers lokale barnestjerne Hans Kristen Stenøien på vokal (senere i epinastic movements). Første spilling:
"2-4-6-8 Motorway" (Tom Robinson Band), andre spilling (med Hans på vox): DePress-låtene "Bo jo cie kochom" og "Moniuments".

Navnløst band (1982-83) som øvde og øvde og øvde med utstyr og coverlåter og egne låter og (til og med) egen lys-, roadie-, kjør & kjøp sjokolade-mann, men uten vokalist og en eneste proper spilling. Med Jon Ola Løseth og Per Gunnar Merakerli,
sistnevnte et sjeldent funn av gitarferdighet og personlig utstråling.
I et anfall av klarsyn fant en person i kommuneadministrasjonen i Meråker ut at det kanskje ikke var helt urimelig at et par rom som likevel
sto tomme, kunne benyttes av ungdom som etterlyste øvingslokaler. (Meråker Kommune hadde (og har) et gå-på-ski-budsjett i størrelsen snart konk om vi ikke har flaks.) Rommet var ok, men langt i fra noe særlig egnet til øving, om en da så bort fra at det faktisk hadde fire vegger,
gulv og tak. Vi var fornøyde. Venner og kjente var hjertelig velkomne, og tok med mopeder og saker og ting og enda flere kjente,
og vi hadde det jamt fint i øvingslokalet vårt. Etter noen uker kom noen fra kommunen på inspeksjon. De ble ikke like glade.
Det hadde etter hvert blitt vanskelig å skimte gulvene under all gørra, og veggene var sprayet ned med meldinger som "Clash",
"Selbekk er homo", "KUK", "Evy sugde Per Gunnar 22.1.83", osv. Heldigvis var ingen av oss der da de var innom, så de hengte opp
en lapp hvor det ikke var mulig å misforstå at vi ble bedt om å gjøre rent, og male veggene. Vi pantet tomflaskene, kostet et halvt gulv,
og skrev på baksiden av papiret: "Nå kan dere sope resten selv. Det finnes sikkert mange sopere blant dere."
Og det var det øvingslokalet.

Gru Valuta (ca 1982). Ett-dags-band hvor Bjørn gikk hjem etter første låten, og Hans Oscar og jeg holdt ut til debut-kassetten var ferdig
innspilt utpå ettermiddagen. Sakene ble gjort i øvingslokalet til vårt navnløse "skikkelige band" (over), og Hans Oscar angrep syngesakene slik
han hadde det for vane med brumme/hyle-teknikken sin. Denne gangen falt det ingen høyttaler i hodet. Jeg spilte slagverk, justerte ekkomaskin
og spilte gitar. Det var for øvrig en veldig kald dag.

Navnløst band (Trio u/vokalist) (1983) som øvde lite, men spilte inn noe poprockdepress-sjøllaga stoff. Bra til å være norsk, kanskje.
I alle fall litt imponerende i dag, alderen vår tatt i betraktning (da).

F.Armeen Et slags band fra 1982 og utover, fra starten av med et tredje medlem, Kjetil Monkvik, og senere på 90-tallet med Dag.
På slutten av 80-tallet bortimot en tanke seriøst under navnet Love Junkies, et navn som viste seg å miste sin sjarm ettersom det dukka
opp to band fra USA med navnene Lone Justice og Cowboy Junkies. Navnet "F.Armeen" har sin helt naturlige årsak:
Vi mente vi skulle hete Frelsesarmeen (og så lo vi sikkert lenge og inderlig), men så ble det ikke plass til hele navnet inne i kassett-coveret!
(Tilfeldighetenes mangeslugne krumspring igjen.)
Vi laget en haug kassetter med diverse mer eller (mye) mindre minneverdige opptak. Enkelte tema/låter har senere blitt til Monster Blomster-låter.
F.Armeen rant ut i enda mindre etter som årene gikk. Noe er morsomt den dag i dag, og mye er utmattende lytting. Fortsatte utover nittitallet, med diverse opptak, hvor det tidvis var morsomt, tidvis kjedelig. Det eneste som har funnet veien til det offentlige rom er låten Skyskraping**-*
(en MB-øs-låt, her i en ironisk/naivistisk funk/Manchester-utgave), på kassettsampleren 365 Riff.
Hvor grensa går mellom Monster Blomster og F.Armeen var til tider noe uklar. Det er nok F.Armeen som må ta skylda for de siste minuttene
av Spill Høyt på Lisa gikk til helvete. Derimot er eldre F.Arme-melodier som Bussen te Hawaii og Bekymra Nok hjertelig til stede på MB’s
top noen og ørten-liste. På 90-tallet spilte vi inn noen saker på lydbånd og dat i country/folk/blues-tradisjon av det veldig skakke slaget.
Det meste av de sakene føyer seg inn i rekken av ting som skulle vært tatt helt ut, og i siste instans utgitt. Til glede og forargrelse.




+ :

Bjørn er fra 2006 med i Dags og Håvards og Espens band Trust (se under Dag nedenfor).
Da Håvard feira 40, den 1. april 2006 (joda!), spilte Trust låtene Out of tune, Indoor playing, Different when you smile, og Neil Youngs Out on the weekend. In & out. Denne gang med Bjørn som fjerdemann på gitar og kor. Håvard mener dessuten at de kanskje kommer å ta fire til om 10 år.


 

:

Road 766. (1986-88) Danseband hvor Stig Are Winther (aka Høstland) og Dag forspilte helgene på videregående.

Jungelpatruljen, senere Skrem Hesten og/eller Spreng Hesten (1988 - ). Band som spiller og drikker (er ikke helt sikker på rekkefølgen her) på julefester o.l. i heimbygda, ut mot havet. Coverlåter. Deltok i NM i rock, spilte inn en demo i Namsos, og hadde en lokal hit forfattet av bassist og vokalist Morten Kristiansen, kalt "Infrarøde briller". Dag minnes dessuten en norskifisert utgave av Jason & the Scorchers versjon av Dylans Absolutely Sweet Marie; "Jeg er tolerant (og liker jazz)". Besetningen forøvrig: Stig Are Winther (trommer), Knut Johnsrud (vokal, gitar), Dag (gitar, vokal), og senere med Liv Unni Fløan på bass. Har ikke spilt siden Stig Are nådde 30, men det kommer flere runde dager.

Trust (tidligere Besides) (2000-) Dag, Håvard Kløften (Skrømt, Softcocks med mer), og Espen Mindrebø (Oddpopp, Monster Blomster, En bøtte full av solskinn med mer) spiller sammen og gjør opptak. Disse kommer med all sannsynlighet ut som en ti-tommers vinylsak, om ikke så altfor veldig lenge. Debuterte live på Pia’s Cafe (TRH) 22.11.2002 med et seks-låters sett. Asle var ikke med, men det var Basse Wiborg som trakterte tagenter,
gtr og kor. 8. februar 2003 spilte de sammen med Glowbuzzers (Oslo) på Cafe Larsen i Trondheim. I tilegg til samme sett som den 22.11., gjorde de Richard Lloyds "Misty eyes" og Neil Youngs "Out on the weekend".
2006: I Håvards 40-årskalas spilte Trust låtene Out of tune, Indoor playing, Different when you smile, og Neil Youngs Out on the weekend. In & out. Denne gang med Bjørn som fjerdemann på gitar og kor. Håvards gamle band Skrømt bidro også til underholdninga denne kvelden.


 

+ :

The Hard-On's. (1986-87) Band sammen med Stig Are og Dag's søster Liv Unni, mens vi gutta gikk videregående på Inderøy Vgs, musikklinja. Coverlåter, egne låter (norske og engelske tekster), to spillinger, noen kz-opptak. Spilte mye rart: "I shall be released", "This Train", "Levva Livet" (stonesifisert), andre Åge-låter, "Route 66", tror vi spilte Tyslands "Stakkars Klovn" også, og sikkert "Cocaine", og mye mere. (Vi gjorde ikke "Smoke on the water".) Av den andre sorten gjorde vi  Dags første forsøk, og låter som senere ble spilt med Monster Blomster.
Det kom som en overraskelse da det viste seg at vi var fra Australia.

Navnløst band. (Ca 1987) Dag og Øyvind (gitarer), Øyvind Selnes (bass) og Stig Are.
Coverlåter: "Kiss" (Princelåten - i en typisk fuck funk-utgave), "Passenger", "Brand New Cadillac", "Røvernes Vise" m.fl. To korte spillinger.

The Kaci Kullman Five. Blues/Rock’n’Roll-band som aldri kom igang. Ca 1992. Mange var entusiastiske, thou’. I rollene: Dag og Øyvind:
gitarer, ingen: bass, Odd Johansen (epinastic movements, Oddpopp): munnspill og vokal, Bent Sæther (Motors'): trommer.
Et år tidligere (eller noe sånt) hadde vi faktisk en (eller to) øvinger hvor vi rølpa gjennom diverse rock'n'roll med bror Bjørn Blengsli på bass.
Bjørn ble etterhvert sliten av å spille låter han aldri hadde hørt om, men da vi avslutta med "Bitch" (Rolling Stones) og "2-4-6-8 Motorway"
(Tom Robinson Band), syntes han det var morsomt å spille i band. Odd var ikke med på disse øvingene.


 

:

Mange band med mange navn (1978-79) Pleide ofte å starte band med søstra mi på denne tiden. Det foregikk på rommet mitt på loftet.
Jeg var alltid heltent, men hver gang gikk det bare en liten stund, og så startet hun med: "Kan jeg ikke gå ned nå, da?"

They Don't Make Jews Like Jesus Anymore.
(1987-88) Cover-band av det rufsete slaget sammen med Stig Are,
Øyvind Selnes og
Magnar Magnussen (senere i Picnic In Wonderland). En opptreden iført det lokale S-lagets frakker (!!!) hvor vi framførte
Troggs’ "Wild Thing" og Bjørns Aquaintances**.

The Øyvind Øyvinds. (1988) Sammen med Øyvind Selnes. Spilte inn en låt kalt One of us must die*.

Furious Goldfish (Ca 1990) Bassist for dette Trondheims-bandet; en øving som ikke fristet til ytterligere. Alle låtene var i samme takt, og med den samme riffinga over de tre samme akkordene - og på engelsk. Det var en låt som brøt med dette trylleformularet, men den låten likte ikke bandet.

Teaterstykke på Barnekunstskolen (kan ha vært i 1994) Laget et ca 30 minutters soundtrack instrumental musikk til et teaterstykke
for og med barna på barnekunstskolen.

Nesten navnløst band (1995) Torgeir Aanvik (ex trommis i Father & Son) ville starte band.
(Det ble mange halvlitre.) Torgeir ble i steden den fjørtende trommisen i MB.

Loop Loop (1999-2000) Sammen med P.P. Vill lek med sampling og loops.

Minus Maja Produsent for deres cd "Desember", innspilt i Brygga januar 2001. Mixet samme sted i 2001. Utgitt på Underground samme år.

Øyvind Ryan - Gruppen (2001-2003) The artist formerly known as Øyvind Ryan.

Øyvind Ryan & OG
(2009-2011)

Ryanbanden
(2011-)


 

+ + :

Monster Blomster (1989-99) "Gladgutter fra Trøndelagen som lager musikk".
(100% riktig gjengitt fra presentasjon i Radio Solungen i 1998.)