Morsomt matfri og klubbaktiviteter

Allllller først, så må jeg bare si takk for at folk følger oppfordringen om å legge igjen kommentarer! Jeg blir så glad av det!!! Uansett om det er noe helt randomt noe n_n

Sååå... Gullfisken min har daua!!! T^T Jeg kom hjem, gikk opp på rommet mitt, og tenkte jeg skulle mate dem... Men, den ene lå oppned! Den bare lå der! Og den andre blubbet rundt som den pleide. Det første jeg gjorde var å rope: "MAMA!!!! Gullfisken min har daua!" på japansk - "Mama!!!!! Marion no kingyou-san shinjatta!!!"
Og, snille Mama tok bollen min for meg, flushet den døde ned i do, og slapp den andre ut sammen med de randomme fiskene vi har bak huset. Jeg skulle få se til den i morgen! Det er litt koselig, for vi har sånne halvstore kule limegrønne frosker der og. Sånne tegneserie frosker! MEn, jeg er trist. Den søte gullfisken døde på seg, eller, som Sondre ville sagt; gått i penalet/vandret over heden. Dakar fisken sin. Og stakar den som ble igjen! Den ble ensom! Men nå bor den sammen med randomme frosker, og små fisker jeg ikke aner hvordan ser ut. Håper den ikke spiser de nye vennene sine. Begge to er ihvertfall på et bedre sted! Jeg kan tenke meg de som vet om undulatuhellene mine ler godt av dette, at jeg klarer å ta knekken på gullfisker også. Men, til mitt forsvar, jeg kan ikke noe for det! Jeg er snill med dem! Jeg tror de tar selvmord, eller blir mobbet av kompisene sine! Undulat uhellene mine.. Er det noe folk vil høre om? Jeg syns det er så tragisk selv... Og, jeg må råde folk fra å kjøpe gule/grønne undulater, de har veeeldig dårlig kvalitet. Men, jeg skal fortelle om undulatuhellene...

Det startet en høstdag for snart to år siden. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ha fugl, og dro til byen for å kjøpe. Jeg ville egentlig ha nymfeparakitt, men de var dyre, så jeg kjøpte to undulater i stedet, en gul, og en blå. Så kom vi hjem, og etter et råd fra en undulatbok, satte vi den så den hadde utsikt i nærheten av vinduet. Men, selvfølgelig viste det seg at den gule undulaten likte potteplanter, og at den han likte best, tilfeldigvis var giftig... Baibay birdybirdy pippip... Så, pappa dro til byen for å kjøpe en ny en! Og denne var nesten helt lik, bare søtere. Den pleide å sitte på blyanten min mens jeg tegnet! Jeg likte den kjempegodt, og denne het bare gulingen. Blåmann ble liksom bare hentendes blåmann, og jeg likte ikke blåmann så godt, han var sjenert og kjeftete. Vi hadde gulingen i seks måneder, men så ble det sommer, og jeg hadde latt fuglene fly fritt i huset for natten. Morgenen kom, og min kjære mor syntes det var varmt, og satte opp utgangsdøren, uten å vite at det fløy to fuglr rundt i huset. Gulingen fant seg nok ei søt linnærle, og fløy av gårde med henne, og vi fant ham ikke igjen. (Det var dessuten løvetann sesong ute, så om han styrtet, var det ikke mulig å finne ham igjen!). Da dro jeg til byen på scooteren min, og kjøpte en ny en. Herr grønning het han, og jeg likte han utroooolig godt. Han var skikkelig akrobat, og hadde masse søte, små lyder han lærte blåmann. Så dro vi på ferie, og fuglene hadde det fint, helt til vi kom hjem igjen, for etter å ha hatt Herr grønning omtrent en måned, styrta han også. Da jeg kom hjem den dagen, så pappa på meg, og sa "Jeg har en trist nyhet." Jeg kastet et blikk på ham og sa "Herr grønning har daua, sant?" Jaja, dårlig kvalitet... Så, jeg dro til byen, med scooteren, og kjøpte en ny. Denne gangen valgte jeg en blå en, fordi de gule og grønne bare dør. Dette var forresten første dama, så blåmann som var homofil, ble hetrofil, altså, bifil. Den nye fuglen (som jeg kjørte hjem igjen på scooter), var ei evig kjeftesmelle, og fikk blåmann til å bli min nye favoritt. Dessuten biter hun hardt! Jeg liker henne ikke. Derfor ble hun bare hentende kjærringa. Så, i et lite bur på kjøkkenet i Norge, har vi to små blå fugler, den ene heter Blåmann, den andre heter Kjærringa, og begge lever i beste velgående fordi de er blå.

Men, det er jo irrelevant til Japan, sånn egentlig!
Dagen i dag! Joda, jeg sto opp, og, jeg hater virkelig mandager. De er fææææææle. Men, jeg kom meg da til skolen. Jeg var så utrolig irritert, uten å skjønne det selv. Men, jeg viste det ikke frem til noen, og etterhvert som dagen skred frem, ble jeg på bedre humør. Så kom lunsjen, som er en av de artigste jeg har vært med på på evigheter! Hvorfor? Jo, fordi da jeg var ferdig med å spise, satte jeg meg med Risako og Tomoyo. Tomoyo prøvde å dra opp skjørtet mitt igjen, og i dag hevnet jeg meg rimelig bra, selv om jeg definitivt må være obs... Best å satse på fint undertøy... Og, hvorfor den var bedre enn normalt? Jo, fordi guttene sitter like ved siden av Tomoyo og Risako. Og, de snakket MASSE med oss i dag. De er utrolig interesserte i meg (noe som er ganske naturlig, jeg er jo såpass fremmed, og de har liksom ikke fått snakket fra seg til og om meg ennå, fordi de er sjenerte!), og det viser seg at Maruyoshi-kun, som jeg trodde var rimelig uskyldig, faktisk er rimelig pervo. Resultatet er at alle ville vite alt om mine erfaringer, og hva de var utover å kysse. Men, jeg bare smilte, og sa: "Hemmelighet!", og liksom la en finger over munnen, noe jeg ikke burde ha gjort, for det fikk alle sammen (hovedsakelig jentene) til å skrike ut "Kawaii!!!". Og, derav begynte jeg å rødme, og det syntes de var enda søtere! Hvorfor må huden min være så lys.... Oka-kun er også ganske pervers, og da folka lurte litt på om hvordan det var med kroppskontakt og hva som var naturlig på kjærlighetsfronten i norge, svarte jeg så godt jeg kunne. Altså, i Norge bryr vi oss ikke om hvem som ser om man kysser. Og homoseksualitet er ganske åpent, og det er heller ikke unaturlig at bare venner kysser heller. Selv har jeg en kompis som kysser alle jentevennene sine, og et par venninner som kysser hverandre til morgenhilsning. Dette fortalte jeg da om, og liksom sa at vi tar det forholdsvis rolig sånn, det betyr ikke så mye i Norge. Og, da begynte Oka-kun og gjøre bevegelser med hånden, som han ville jeg skulle snakke høyere. Han ville bare vite hva mer som var naturlig, og... *kremt* jeg kommer ikke til å skrive om det på bloggen min... Men, i alle fall, resultatet var at jeg har konkludert med at Oka-kun er merkelig, men at jeg liker Kato-kun masse. Han er så hyggelig, spurte om det gikk bra, og sa jeg måtte slappe av, Oka-kun er ikke helt god i hodet. Hahaha. Men, vi hadde det sykt artig, og jeg gleder meg til i morgen.

Og! I dag hadde jeg klubbaktiviteter. De fleste har sikkert fått med seg at jeg ikke er så lykkelig for det, fordi jeg blir så sliten, og at det er litt merkelig det vi holder på med. Men nå har japansken min blitt god nok til at jeg snakket med læreren, og det viser seg at man kan gjøre hva man vil! Og, hun har lånt meg masse bøker om hvordan å tegne anime/manga, og kommer til å hjelpe meg til å fokusere på dette. Masse forskjellige saker har de, jeg ble lykkelig! Og, hun gir alltid ut søtsaker! Så, jeg blir! Jeg liker det! Jeg kan også velge å holde på med andre ting innenfor kunst, så det var lettende. Jeg ble ikke så lenge i dag heller, fordi neste uke er det testuke, og denne uka må alle studere, derfor kort eller null klubb aktivitet. Og, i dag introduserte flere av elevene der seg for meg, og sa det på norsk "jeg heter..." Kjempegøy! De er så hyggelige, og alle kommenterte japansken min, hvor bra den er, og læreren, som ikke har sett meg på to uker, skvatt visstnok over forbedringen på den lille stunden. Åh, sånne ting får meg til å kaste meg på, ville lære mer, og liksom oppmuntrer meg. Snille snille sniiiiillle menneskene!

Men, jeg tror jeg skal slutte å skrive nå, fingrene mine er iskalde! Jeg har i allefall blogget litt i dag! Så skal jeg se om det skjer noe interessant i morgen. Kanskje, for vi har gym igjen! Og, tennis, yohoo~

Pweeease?

Veit dere hva, jeg syns det er trist at det er så mange som er innom bloggen min, men ikke gidder å legge igjen kommentarer jeg! Jeg er megaglad for at folk leser den, men det føles ikke sånn, fordi jeg får ikke kommentarer, haha. Så, nestegang du er innom, og leser dette.. Orker du bruke to min på å glede en liten skapning på andre siden av jordkloden? n_n

Lørdag og søndag!

Hei alle sammen!!!

Greit, jeg skrev ikke i går. Jeg led av en sykdom som kalles latskap, jeg tror jeg har den kronisk, men enkelte annfall er bare sterkere enn andre. Dessuten syns jeg godt jeg kunne være lat, jeg hadde gjort meg fortjent til det!

Hvorfor? Fordi... Man har alltid god grunn til å være sliten etter skolen. Og, for dere som ikke har fått det med dere ennå, jeg er så uheldig å ha skole på lørdager. Nå som japansken min er bedre, vet jeg hvorfor jeg har det sånn. Hvorfor? Jooo, fordi jeg går på privatskole. Kugenuma high school er en privatskole, og har rimelig høye krav. (Burde jeg føle meg smart, eller bare slesk som smyger meg under den kategorien, fordi jeg er utvekslingsstudent?)
Haha, uansett, det er fælt, men nesten alle som går på privatskoler i Japan, har det sånn. Heldige slasker på offentlige skoler... Men! Minuset dems, plusset mitt, er at privatskoler (og derfor min også!) som oftest har søtere/finere uniformer enn resten! Yohoo~

Skoledagen var morro, sånn enkli. Gutta var hyggelige igjen i dag, og de er nesten ikke redd meg lengre. Han sjenerte gutten som sitter foran meg, er ikke sjenert lengre. Han snakker masse til meg, og er rimelig hyggelig. Og han som sitter bak meg, poka meg i ryggen! (Okei da, han skulle bare be meg om å sende papiret fremover, men likevel! Han pleide ikke å gjøre det før!) Og Kato-kun gir meg sukkertøy. Jeg ble litt bekymret for han, fordi han blødde fra leppa i dag. Vet ikke helt hvorfor, menmen... Jeg spurte ham om han var bra, og så kom Oka-kun i veien, og sa "Jada, det er bare hodet hans som ikke er helt som det skal!" Haha. Jeg fulgte opp dette med å himle med øynene, for så å kommentere skjerfet hans. Det var egentlig ganske søtt! Et grått rutemønster, jeg har lyst på sånn selv! Haha. Han var selvfølgelig helt enig n_n

Vi dro også for å se Japanpremiera på Twilight. Den var, til min overraskelse, bra. Sånn, om du ikke har lest boka da. For, jeg savnet ganske mye, men, den klarte seg! Og, jeg liker ikke Edvard i filmene. Haha, fornærmende, men Edvard i boka er mye finere enn i filmen. Det er faktisk alle folka. Men, jeg ble sykt overrasket over filmens Jake! Han var fin! I hodet mitt (boka!!!!) er han ikke så fin. Det gjør det lettere å ikke symatisere med ham, men etter filmen, var jeg og Mama meget enige om at vi syntes utrolig synd på Jake. Det gikk relativt fort over for min skyld, heldigvis, fordi jeg vet hvordan alt ender! Mwahahaaha!!! Oplevelsen var morsom på flere måter, fordi det var første gang på japansk kino! Og, som alt annet ved japan, overgår det norge stooooort! Du bestilte bilettene dine på maskin, og da du kom inn, var det mulighet for å kjøpe godis. Jeg ville ha popkorn, og ble forundret da de spurte "Salt eller karamell?" Haha, jeg holdt meg til salt, men Yoshie kjøpte karamell, så jeg fikk smake. Det var vanlig popkorn, med en litt.. Stivnet søt karamell utenpå. Det smakte godt, men ble hundre ganger bedre sammen med det salte! Okei, ikke sikkert så mange andre syns det hadde vært godt, men jeg elsker smaken av søtt og salt kombinert n_n

Det var også en liten.. Suvenirbutikk? Hvor du kunne kjøpe ting med motiver fra filmer som gikk. Var trykkepenner, permer og masse mobilpynt med twilight bilder og temaer, og diverse andre fra andre filmer. Fancy, men dyrt.

Og! Jeg likte selve stedet kinoen var på, fordi det var shoppingmuligheter rundt det!!! Masse shoppingmuligheter, og dit skal jeg tilbake til! Jeg kjøpte meg jo selvfølgelig et skjørt... Det var type fancy, sånn man må ha når man ser det, spesielt siden det kun kostet 500 yen, altså 30 norske kroner. Yay me!

I dag har vært... Behagelig. Det er mitt beste ord for late søndager. Jeg og Yoshie våknet samtidig, og møtte hverandre i døråpningen (vi sånn halveis deler rom), med to like trøtte "Ohayo", og knakk sammen i latter, fordi vi sto opp så sent. Men, huset var helt stille! Mama og Papa var på sånn kroppsundersøkelse. Japanske mennesker gjør dette hvert år, og man finner derfor kreft og skumle sykdommer relativt fort. Så, vi spiste frokost da de kom tilbake. Hyggelig! Hihi. Jeg var også på Hiyakuen shop, altså sånn tikroners butikk. Etter det kjøpte vi kontantkort til mobilen min (noe som var dyrt! Okei da, det var typ 200 for to måneder, men autch...)

Også kom Odousan! Mama sin Pappa, og han ga meg og Yoshie 30 kroner hver! I form av en 500 yen kroning. Den er i gull, og skikkelig blank. Den kommer til å ligge i lommeboka lenge! Og, den er peeeen. Sjelden visstnok, for akkurat som 20-kroninger i Norge, har de en type som er annerledes enn standaren, og den er fiiiinere. Den har blomster på seg...

Også spiste vi middag. Jeg likte ikke helt maten i dag. Det var varmt vann, med fisk, grønnsaker og tofu oppi. Jeg liker ikke tofu, men klarer å svelge det, mye pga den fluffy myke konsistensen, man smaker ikke på det, bare sluker det. Men, vi hadde imo, som er en grønnsak jeg ikke har peiling på hva er, eller heter på norsk, men som smaker godt. Også hadde vi skinke, og ris, som alltid. Jeg overlevde. Dessuten fikk jeg pudding etterpå!

Det var dagen min i korte trekk. Ellers fant Papa ut av at jeg (jeg burde virkelig ikke skrive dette her, på en internett, i offentlighet på en blogg de fleste av vennene mine leser) er helt vanvittig ubeskrivelig kilen på halsen, og bak ørene. Om man gjør det sånn kosete med fingertuppene, elsker jeg det, nesten som å bli kost på. Det vil jeg gjerne at folk skal gjøre på meg mens jeg sover. Men, om man bruker neglene, eller gjør det på en spesiell måte, kiler det helt forferdelig, jeg får nesten panikk, og om man vil ha meg i bakken/full kontroll, ja, kil meg på halsen... x3 Så, nå har han et ganske godt grep på meg, haha.

Men, nå skal jeg gnafse på en doughnut, drikke en kop med milk tea, og legge meg under den tykke dyna mi og snuggle på puta mi. Snakkes i morgen, eller i overimorgen, eller mindre sannsynlig, overioverimorgen. n_n

Den pene pengen min!

Briller, teit lærer og for lite tog.

I dag var jeg skikkelig trøtt! Merkelig egentlig, for i går, sånn på morgenen, var jeg skikkelig våken og glad! Men i dag var jeg helt sløv.Jeg orket ikke engang å gjøre noe annet med håret mitt en å sette det i en lav hestehale! Jeg tror det sitter en liten mann i hjernen min, og kobler av og på brytere uten egentlig å vite hva han gjør. Eller kanskje han sover, og trykker på knapper i søvne. Uansett, jeg var trøtt! Og derfor, utrolig glad for at jeg fikk sitte på toget. Og, ikke nok med det, det satt en rimelig omfangsrik mann ved siden av meg (okai, han var rett og slett feit!). Jeg ble positivt overrasket, for mannen var pent kledd i dress, og så ikke så stor og skummel ut som større mennesker gjerne gjør, om de gir blaffen i utseendet sitt. Han var en sånn type du egentlig venter å finne som boss et sted, klappende på en stor, hvit katt. Det var ikke så fælt å sitte ved siden av ham, fordi på min andre side, satt det en bitteliten dame, så vi hadde god plass. Og, grunnen til at det var så fint å ha ham ved siden av seg, var at pga størrelsen, fungerte han som perfekt isolasjon for trekken fra dørene! Snille, tykke mannen.

Som alltid, var det svææææææær kø opp trappa fra stasjonen. Det er alltid så utrolig mange mennesker, og du må liksom se ned for å finne ut hvor trinnene er, selv om det kan være vanskelig å se ned, fordi det er så mange folk. Overlevde da, var værre da vi skulle hjem i dag. Yoshie, søsteren min, var tilfeldigvis utrooooooolig sen, så, vi kom på toget mitt i rushen. Og, skal si det var mange folk! Utrykket sild i tønne får et nytt utrykk, for jeg tror faktisk de har større plass til å snu på seg en det vi hadde. Du kan ikke gjøre annet enn å beklage til alle i din nærmeste omkrets, for du har ikke lenger kontroll på hvor kroppen din flyttes. Om du så slår til en person, får du ikke snudd deg for å beklage, så fullt er det. Joda, lettere stressende. Ambefalles ikke å ta tog i Japan om du har klaustrofobi!

Dagen gikk relativt greit, bortsett fra at jeg ble lettere irritert på og frustrert over læreren i den japanske versjonen av heimkunnskap. Når man sliter sånn halvveis i dagligdagse samtaler, syns jeg det blir litt vel drøyt å stille spørsmål om hvordan og hvor ofte vi tar klesvasken i Norge, samt hva vi gjør for å fjerne flekker. (Jeg har bare en vag formening om hva spørsmålene egentlig var, og om det egentlig er hva de spurte om..) Det var utrolig vanskelig, og jeg forsto nesten ingenting.Jeg så nok helt ut som ett spørsmålstegn, og beklaget og sa jeg ikke forsto. Hun ga seg ikke, og stilte et spørsmål jeg klarte å svare på, men så kom en hel rekke til med ting jeg ikke forsto, og beklaget meg nok en gang. Nå begynte vennene mine å bli bekymret, og gjorde sitt beste for å hjelpe meg. Men ingen av dem kan engelsk, og selvfølgelig kan ikke lærerinnen det heller. Og det hjalp virkelig ikke, og en siste gang sa jeg at jeg ikke forsto, og denne gangen så jeg nok så frustrert og forvirret ut, at hun omsider innså at det ikke hjalp, og avsluttet tortutren. Altså, i morgen har jeg 2 månders jubileum i Japan, og selv om jeg har forbedret meg masse, syns jeg de forventer for mye når de vil jeg skal svare på spørsmål høyt i timen. Men, jeg overlevde da, selv om jeg må innrømme at jeg kommer til å være furt på den læreren en stund, haha.

Men så kom lunsjen, og i dag var den faktisk ikke så god. Mama hadde hatt på noe grønt og rødt på risen, som ikke smakte helt nam.. Så, jeg spiste litt av det, og spiste alt det andre, som var godt. Og etter det, satt jeg sammen med Tomoyo og Risako (som alltid sitter på gulvet og spiser lunsj), og fant ut at Tomoyo er pervers. Hun prøvde å dra opp skjørtet mitt, og Risako påsto hun var lettere masochistisk. Jaha... Jaja, de er ihvertfall hyggelige! (sånn bortsett fra at hun prøver å dra opp skjørtet mitt, men så langt har refleksene mine reddet meg!)

Jeg vet ikke hvor mange av vennene mine i Norge som har fått med seg at jeg pleier å gjøre en liten salut rett som det er, og at det hender den mikses sammen med peace tegn, så det blir en sånn kombinasjon. Jeg tror ikke jeg noengang har vært mer bevisst på den bevegelsen, når det fremkalte masse "kawaii!", og ene jenta (Moeko, hun blir også kalt masochistisk, og pervers. Hun er jente otaku (nerd).) snudde seg vekk fra meg, som om hun fikk vondt, og ville ikke se på meg. Japanske mennesker er skumle... Men! Jeg fiklet litt med lommeboka mi sånn halvveis offentlig, og fikk spørsmål om jeg hadde med norske penger. Joda! Jeg hadde jo det, så jeg flashet en 1-kroning og en 5-kroning, og alle sammen syns de var kjempepene, (mye fordi jeg samler bare på blanke penger, og de ligger i lommeboka leeeeeeenge), og lurte på hvor mye de var i yen, og hvordan man sa navnet og sånne ting. Og de var veldig begeistret over førekortet mitt på moped! Haha.

Vi hadde også OCI i dag (oral communication), alltid like gøy. Vi hadde snakketest, og jeg gjorde det visst ganskeså bra, men de stakkars japaneserene er ikke så flinke når ting går fort, så da jeg snakket, gispet de bare, og lærereren måtte skrive på tavla det jeg hadde sagt, fordi de ikke fikk det helt med seg. Vi jobber med tall nå, og jeg sa summer 37 200 yen, og på engelsk fikk de det ikke med seg. Haha, jeg syns synd på dem. Men, jeg gjør opp for meg ved å hjelpe dem massse, dessuten har jeg funnet ut at jeg klarer å oversette mye av det læreren sier (han snakker bare engelsk), til vennene mine. Yay me! n_n

Og, for å nevne smått det som skjedde i går (lettere kjedelig dag.), så kjøpte jeg briller! Jaaa, jeg glemte de gamle i kina.. You know, the airport.. Huff, jeg er så fliiink. Men, japanske briller, hvertfall de jeg kjøpte, var billige. Jeg betalte en tusenlapp, og da fikk jeg brilleglass, brilleinnfatning, synsundersøkelse, og en kopp te. Ikke værst!? Synsundersøkelsen var en lettere morsom affære. Jeg snakker ikke fullkomment japansk, mannen snakket ikke engelsk. Så, det ble litt haltende, men jeg kan stolt si jeg kan ta synsundersøkelser i Japan, uten at det er for vanskelig! Jeg fant forøvrig også ut av at på det stedet bruker de samme typene linser som jeg bruker i Norge, altså daylies endagslinser! De nye brillene er litt nerdete, sånn bittelitt store, med halvtykk sort innfatning. Sånn light advokatutgave. Jeg skal prøve å få tatt et bilde av meg med dem på i morgen (et jeg blir fornøyd med!!!), og vise til alle leserene mine.

Men... Vet man hva, jeg er trøtt, enda klokka bare er ti på kveldinga her. Lang dag... I morgen er det lørdag, og jeg må selvfølgelig på skolen. Kommer heldigvis fort hjem igjen, og etter å ha spist og skiftet, skal vi på kino. Gjett hva vi skal se... Joda, Twilight er kommet til Japan og. Jeg har lest bøkene, så da må jeg jo se filmene også. Jada, jeg vet, de er garantert dårligere enn bøkene. Alle filmer er det. Men likevel, det er en slags besettelse. Som med Harry Potter og Stieg Larsson bøkene... Må sees filmatisert, selv om det er en risiko for at de ødelegger for bøkene. Twilight.. Jeg vet det er ganske mange meninger om disse intenst klissete romanene, men, jeg for min del må si, det er egentlig noen ganske bra bøker! Jeg liker ikke konseptene til de forskjellige artene (Vampyer! Jeg sliter med den sparkly greia! Og.. Hvor er hoggtennene?) og bøkene er utrolig romantiske, nesten klissete, men ikke klisjeaktig.. Så om man ikke har noe i mot en overdose romantikk, er det jo greit. Selv er jeg en evig romantiker. Så, jeg skal se filmen n_n

Men, jeg skulle legge meg jeg... Natta!!!

Japansk kurs, lykkelig dag og 7/11.

Også til alle dere som lurer på hvordan det går med den lille rariteten på andre siden av jordkloden som så gjerne vil være japansk... Joda, i dag er hun lykkelig-sliten.

Hvorfor? Jo, fordi! Først av alt, jeg sov så utrolig godt i natt! Det var herlig å våkne! Og, til frokost fikk jeg varm milk tea, og, selv om kald er bedre, så er virkelig milk tea uslåelig. Jeg kommer til å savne den noe intenst når jeg drar tilbake, og må nøye meg med selvlagde erstatninger. Trist. Men! Joda, etterfulgt av dette, fikk jeg faktisk sitte på toget i dag (okei, jeg innrømmer det... Det var på en plass for funksjonshemmede/gamle mennesker/gravide og de med små barn.. Jeg har syndet..), til en forandring. Ikke at jeg klager... Eller, jo jeg gjør det. Det er ikke så gøy å stå 20 min på toget hver dag. Også... Skolen i dag var hyggelig. Jeg snakker stadig mer japansk, og er derfor til mer selskap på vei til skolen. Jeg og Yoshie kan derfor ha en hyggelig samtale, der vi begge viser den andre at vi egentlig er ganske morsomme mennesker! Og på skolen ble jeg jo møtt med en hel haug GOD MORGEN MARION!!! (bare på den japanske versjonen, som blir "OHAYO GOZAIMASU MARION-CHAN!!!") Vel, dagen er vel egentlig en av de kjedeligste vi har, men, av en eller annen grunn la jeg ikke såå stor merke til det. Kanskje fordi jeg jobbet litt med japansk (og endte opp med å bruke halve kladdeboka mi på å skrive fanfictions?). Jeg kjøpte også kakao i drikkeautomaten med varmt drikke (ja, de har faktisk automater for både varmt og kaldt drikke. Og pudding!). Så det gikk fort mot lunsj. Og jeg ble utrolig glad i lunsjen, fordi jeg hadde tidenes beste lunsj. Åh, favoritt risen min, som da er noe gult, som kan minne veldig mye om curry, men jeg tror ikke det er det. Og det er erter og paprika i den. Jeg merker ikke noe til paprikaen *stolt* og jeg liker faktisk ertene *enda stoltere!* de smaker søtt. Også hadde jeg stoore omelettbiter, med krem inni. Til å begynne med, syns jeg de smakte rart, men nå elsker jeg dem. Det eneste som er bedre, er når jeg får med skinkebiter. Jeg hadde også godt kjøtt, og en form for kylling. Aner ikke hva det er, men kjempenam. Så, jeg satt der og smilte for meg selv og nesten nynnet, og fikk vennene mine til å kalle meg søt, fordi jeg ble så åpenbart glad for matboksen min.

Resten av dagen dullet jeg litt rundt med vennene mine. Jeg liker den nye plassen min veldig godt, for jeg er liksom omringet av snille mennesker. Gutten som sitter foran meg er ubersjenert, på en snakkesalig måte. Han er litt morsom. Og i dag gikk Risako, ene venninnen min, rundt og spurte alle hun kjente, om hva de liker best av sånn topp på hodet, eller hestehale. De fleste guttene støtter hestehale (Snod!!! Om du leser dette, Kyon!!! Ponytales turns me on!) mens de fleste jentene liker topp på hodet best. I dag hadde både jeg og Risako hestehale, derfor går vi for topp på hodet i morgen. Jeg skal lage min FIN! Men, i alle fall, da hun spurte gutten som satt foran meg, sa han hestehale, og jeg sa "Haha, alle gutta sier hestehale!" også ble resultatet at jeg og Risako ser på hverandre, jeg mumler noe om sjenert, og vi knekker i latter, fordi tidligere hadde vi diskutert faktumet at japanske gutter er så utrolig sjenerte, han også. Han ser på meg og spør høyt "Hva!?!?" Ikke helt sikker på hva jeg sa. JEg sier "ingentingen!!" og snur meg i motsatt retning, og later som ingenting. Og ler. Snur meg mot Risako igjen, ler mer, og han blir sånn type meganysgjerrig, og sier noe sånt som "Jeg trodde japansken din skulle være dårlig, jeg!" Og jeg bare holder hånda foran munnen, og sier ops, noe som får han til å knekke sammen i latter, pga ansiktsutrykket mitt. Haha.

Også skulle jeg hente søsteren min, fordi vi skulle gå sammen hjem. På veien til klasserommet, støtte jeg mer eller mindre sammen med en av de fineste gutta på skolen, og sammenstøtet fikk ham til å snu seg og mumle unnskyld. Jeg kom bare med sånn latterlyd, og smilte, og da snudde han seg og gikk videre igjen. Så snudde han seg helt brått rundt, mens han gikk, sånn at han stirret på meg, og jeg smilte bare, som alltid, og gikk forbi ham. Haha. Stakkar fyren, han ble mobbet av vennen sin fordi han hadde krasjet inn i meg. Det er ikke så greit.

Da jeg kom hjem, hadde Mama bakt eplepai til meg! Hun er meget talentfull, jeg kommer til å ha med meg litt oppskrifter hjem igjen, tror jeg. Også, i dag dro jeg til en.. Hmm, i går nevnte jeg kanskje på det frivillige japanskekurset? Joda, vi dro dit! Trodde bare vi skulle hilse på og spørre litt, men det viste seg at jeg tok hele timen. Etter litt blaing i forskjellige bøker av forskjellige typer, fant vi frem til en med engelsk, og bare hiragana, for å starte pent. Etter en del konsentrasjon, klarte jeg 90% av det, og er ganskeså stolt! Det er gratis, jeg har privat lærer, og alt jeg gjør, er helt greit så lenge jeg prøver. Selvfølgelig kommer jeg til å fortsette å dra dit! Og, jeg fikk en ny venn tilogmed. Han er fra australia, (og til min forskrekkelse, 18 han også! Seriøst, jeg klarer virkelig ikke å venne meg til faktumet at jeg er 18. Rart!) og bor i Japan sammen med kjæresten sin, som er japansk. De snakker engelsk, og han prøver å lære seg japansk. Han er flinkere enn meg, men sliter mer med lesing enn det jeg gjør. Han lurte på hva slags språk vi snakker i Norge, og jeg sa norsk. Han lurte også på om alle snakker engelsk, eller om det var bare jeg som kunne det. Jeg sa som så at de aller aller fleste kan engelsk, forstår det, og kan og snakke det, men, vi har en veldig sær aksent. De fleste av oss har det. Og, *sukk* han hadde lagt merke til det. Jaja, jeg snakker i det minste engelsk! Jeg er fornøyd med det! Haha. Og han var fornøyd han også, fordi han kjente ikke så mange som kunne engesk i nærområdet, bare tre personer. Jeg føler meg bortskjemt. Han kjeder seg også en del, fordi han går ikke på skole, og leter etter jobb. Så, i mellomtiden vil han gjerne ha noen å være med. Derfor utvekslet vi mobil mailadresser, og kommer sikkert til å henge sammen i fremtiden. Ikke dumt det!

Leksjontingen var utrolig artig, jeg liker virkelig å lære mer japansk, og føle at jeg klarer noe mer, og lærer noe nytt. Det er gøy! Og, den 16 desember, har de party. Ikke meg i mot, men jeg skal presentere noe jeg kan, og, frem til nå ser det ut til at det blir en norsk julesang.. *furteleppe* og jeg som ikke har sangstemme. Jaja, det er ikke mine ører som kommer til å gjøre vondt! n_n

Forøvrig, i morgen skal vi til optiker! Vi har visst en snill optiker (og om jeg har skjønt det helt rett) får vi synsundersøkelsen gratis. Jeg glemte brillene mine i kine, og siden japanske briller er billig (jeg trodde det var dyrt, men jeg tok feil!!!!!), vil jeg kjøpe noen nye. Jeg har ikke bestemt meg helt, jeg har litt lyst på sånne nerdebriller med tykk ramme (veldig populært i japan), eller litt advokataktige briller. Får se hva de har å by på, og hva som kler meg. Kan ikke ha noe som ser helt fjernt ut! Ønske meg lykke til da folka!

PS!!! Jeg klarte å ta ut penger på 7/11 i dag! Det tok ikke visaet mitt, men det likte mastercard gold!! Så jeg har offisielt penger. Jeg elsker 7/11.

Tokyo! Og jeg er faktisk hjemme igjen.. Utrolig.

Gjett hva!?!? I dag har jeg gjort noe stoooooort! Jeg har dratt til Tokyo helt alene! Marion! Marion med retningssans som en død due, og sliter med forskjell på høyre og venstre. Jeg er så utrolig stolt, og det er best for alle andre at de er litt stolte på mine vegne nå altså! Vær så snill? Jeg jobbet hardt! Også i Japan da... Jaja, jeg er i hvertfall stolt!

Haha, egentlig var det veldig lett, på en vanskelig måte. De fleste stasjoner har navnene skrevet på engelsk også, og jeg hadde et skjema med reiseoversikten min på. Men! Japanske stasjoner er ikke logiske! *furteleppe*
Du må liksom gå så mye i så mange retninger og være så forvirret før du finner ut av det! Men, jeg klarte meg da forholdsvis godt. Jeg tullet litt på en mellomstasjon mellom stedet jeg skulle til i Tokyo, og hjemstasjonen min, noe som resulterte i at jeg gikk av for tidlig. Derfor spurte jeg en sånn bilettmann, men han var ikke særlig blid, og sendte meg bare i riktig retning. Heldigvis ville en snill mann med hentesveis hjelpe meg, da jeg spurte. Til tross for at jeg spurte på perfekt japansk, avslørte de blå øynene mine meg, og han kom med de viktigste detaljene på engelsk. Snille-snille snillllle mannen! Og, jeg kom frem. Da jeg forlot stasjonen jeg skulle til i Tokyo, begynte min vandring etter kontoret til JYDA (det er det japanske reiseselskapet mitt. Jeg skulle snakke med lokalkontakten min, og det er egentlig grunnen til at jeg dro!!). Det var ikke lett! Flaut å si det, for jeg hadde et kart fra google maps, og antall skritt jeg skulle gå i hvilken retning, men, selvfølgelig klarte jeg å ta feil. Jeg fant det etter en liten stund, og selv om intuisjonen min sa meg at jeg hadde vært der før, og at det var riktig, gikk jeg selvfølgelig vidre, og ble heldigvis stoppet av en av de andre lokalkontaktene, som hadde lunsj pause. Haha, hvem vet hvor langt jeg hadde gått om han ikke hadde hatt pause akkurat da...

Praten gikk heldigvis greit, og til både min og Aki (lokalkontakten min)'s forbauselse, snakket vi kun på japansk, med de absolutt vanskeligste ordene på engelsk. (som f.eks. pengetransaksjon). Hun ble meget positivt overasket, og fortalte meg at det hadde fått henne til å skvette! Fordi på to måneder hadde japansken min forbedret seg nok til å holde en flytene samtale, involvert med nokså avanserte ord, i følge henne. Jeg kan ikke bli annet enn smigret, og fortsette å jobbe mer. Jeg fikk også tilbud om japanskkurs i nærområdet av frivillige folk (altså gratis!) og, det takker jeg ikke nei til. Familien min er også kjempefornøyd med meg. Bare Mama er litt bekymret, fordi, de som kjenner meg, vet at jeg ikke er noen storspiser. Moren min trodde kanskje ikke jeg likte maten hennes, til tross for at jeg alltid syns det smaker godt, og sier i fra om det. Stakkar, ikke hennes skyld at magen min er liten, og japanske måltider store. Også er hun bekymret for ryggen min, for, som alltid, jeg har eksem. Det er min personlige forbannelse, og den har forfulgt meg siden barndommen. Jeg kan ikke huske å ha hatt et eksemfritt år noensinne. Og, det er ingentingen som hjelper mot det heller. Rett og slett kronisk. Man frykter psoriasis. Men, på en annen side, jeg har ganske mange matallergier, og jeg tåler ikke vaskemidler i klær. Er det noe rart man får eksem? Haha. Så i dg forsikret jeg henne om at alt er bra. Det er plagsomt, men ikke farlig, og jeg har alltid hatt det. Det som fikk henne til å innse at det faktisk ikke er skummelt, var faktumet at min norske mor aldri bekymrer seg over det, bare er litt oppgitt over at det aldri blir borte. Jeg er enig med henne der. Det er liksom ikke det peneste man kan ha på kroppen sin. Men, når jeg kommer tilbake til Norge, skal jeg satse på sånne lysningsgreier som hudlegen har, og prøve å ta knekken på det, selv om jeg har mine tvil.

Men! Tokyo! Etter å ha klart meg bra nok, var det på tide å dra hjem. Jeg kom meg til stasjonen, som faktisk var ganske nærme (flaut!), og fant frem til det riktige stedet uten altfor store problemer. Det som imidlertidig var utrolig flaut, morro og irriterende/stressende på en og samme tid, er at undergrunnsbanene alltid har et ganske stort lufttrykk oppover trappene når tog kjører forbi, og dette sendte da skjørtet mitt rett oppover, og jeg fikk hendene fulle med å dytte det ned for å gjemme trusa mi! Det er direkte stressende å være skolejente! Tror ikke det er så fælt å være skolegutt... Han som gikk bak meg, så i hvertfall nokså underholdt ut. Kanskje han hørte en morsom vits... *håpefull*

Jeg klarte også å ta feil tog! Jeg gikk ned på platformen jeg skulle, men gikk til feil side, så jeg måtte ta toget fra et stopp lengre tilbake. Bra jobba Marion! Men, jeg kom meg da omsider frem til hovedstasjonen min, hvor jeg igjen spurte en stasjonsmann. Han var mye hyggligre, og viste meg riktig retning og sånt med en gang, og jeg kom på det siste toget mitt. Men, rushtrafikk! Resultat = stå på toget i en time. Stress. Men, siste halvtimen fikk jeg sitte i det minste! Så, nå må jeg bli tilgitt av alle leserne mine, for jeg er stuptrøtt. Stress, usikkerhet, japansk og frykt, for så etterfulgt av stor lettelse, gjør en virkelig utslitt! Og, jeg må si, fordet om jeg ikke ville dra dit, hvertfall ikke alene, er det nesten verdt det nå, fordi jeg har dratt til Tokyo alene. Jeg er stolt!!!

Natta!

BBQ

Jeg må slenge på et randominnlegg! I dag viste det seg at vi skulle ha barbeque! Og, nå som det er så kaldt ute, tenkte jeg at vi skulle grille det ute, og spise inne, eller rett ogslett kjøpe grillmat og lage inne. Men neida!!! De satte opp et lite bord på den bittelille verandaen vår, en bitteliten grill midt på bordet, og slengte på en hel haug med grillmat. Alle sammen med forholdsvis mye klær, og kakaokopper i hendene. Et meget interessant foretak. Ellers tipset jeg dem om banan med sjokoladebiter i, i aluminiumsfolie på grill. Sånn som man har på båltur på vinteren i Norge! Dette falt særlig i smak hos søsteren min, og jeg tror det kommer til å bli spist flere ganger.

Utsikt fra verandaen

Papa griller.

Minigrill!! Man bruker forresten ikke stekespidd, bare lange spisepinner!

Japansk tempel

Jah! Jeg er omsider våken! Okei da, jeg har vært våken en stund... Men! Nå blogger jeg! Jeg har dratt det ut litt, frokost og sånt.. Og så leide jeg og Papa film! Vi har leid supernatural serien, og i går gikk vi tom, og måtte leie mer i dag. Derfor slengte jeg på et par filmer også. Jeg har ikke sett særlig mye fra supernatural. Det er egentlig for skummelt for meg, og innebærer at jeg må sitte halvveis gjemt bak en pute over lengre tid, men likevel, det er så spennende at jeg holder på å dø på meg! For de som ikke vet hva det er/har sett noe av serien/hørt om den, så handler det om brødrene Sam og Dean, som har i oppgave å urydde slemme demoner. Jeg har virkelig ikke fått meg med alt fra det ennå, spesielt siden jeg ikke har sett noe annet enn ganske mange randomme episoder. Men likevel, ambefalles, om du tørr å se litt blod og godt animerte skumlinger! Vil du vite mer om det, bør du google det, eller søke det opp på wikipedia. Jeg elsker wikipedia, de har alt muligrart.

Men! Gårsdagen! Et japansk tempel i nærheten hadde hat store oppgraderinger, som ikke har blitt sett før. Familien min bestemte seg for å se på dette, og jeg ble jo med. Derfor kledde vi litt godt på oss, ettersom det var et godt kjølig sting i lufta. Ja, det er kaldt i Japan også. Man har hvit pust!

Vi skulle også ha med og "master", som er kokken på stamresturanten til familien min. Jeg vet ikke hva han egentlig heter, men alle kaller ham master. Så dro vi til templet. Det er ganske stort, og minner litt om en svær mur i treverk, bygd i firkant form. Treverket er mørkt, dekorert med gull, og har liksom tak, i typisk japansk form. Inne i "muren/firkanten" var det en stor gårdsplass, som var dekket med hvit grus. Det var også lagt om stier i form av store hvite steinheller. Pent! Vi gikk kjapt gjennom her, og inn i en bygning, hvor vi ble satt i et par stoler, og fikk servert te, fordi det var kaldt ute. Så kom guiden vår, typisk tradsisjonelt kledd. Han hadde hvit skjorte, som er sånn skrått kuttet ved halsen, og har laaange, vide ermer. Buksa hans var lyseblå, og knyttet rundt livet, med et hvitt belte. Han viste oss rundt på stedet, og tok oss først med og viste oss oppgraderingene på buegangen som man går gjennom for å komme inn til bønne-penge-kassa. Så viste han oss videre, til en lang sti. På begge sider av denne, var det masse trær og busker, som var klipt i halvrunde former, sånn litt pynta for anledningen. Litt etter halvveis, var det en grind midt i veien. Den markerte at en annen person hadde klipt. Her var det klipt for å få frem det vakreste i trærne, og det som så mest naturlig ut. Og det var faktisk rimelig pent. Alt så naturlig ut.

Så ble vi tatt med til en liten brønn av noe slag, hvor man vasker hendene sine. Denne var under et lite tak, og det var egentlig ganske søtt. Jeg har med bilde! Etter dette viste han oss hvor brønnens vann kom fra, nemlig en liten kilde, eller mer en dam. Midt i vannet, som var hellig, sto en stokk av noe slag. Disse har sånne hellige papirstrimler på seg. Har med bilde av det også!

Så tok han oss med til det som hovedsakelig har blitt nytt. Vi gikk gjennom en stoooor port, og kom inn i en hage. Åh, det var så utrolig pent. Førsteintrykket var overveldene. Det første man så, var en stor, hvit, firkantet stein, hvor du kunne velge å gå i to retninger. Rett frem var det et vann. Det kan ikke kalles stort, men større enn en dam. Ved kanten av vannet, var det en stor stein, og foran den, en fontene av noe slag. Det ble sagt at man kunne kjenne den varme energien som strømmet opp fra stedet, fordi det var hellig. Hele den lille innsjøen var omringet av trær, som var klippet for å fremheve naturlig skjønnhet. Rundt om i vannet, var det små steiner, og det var tilogmed en liten bro. Den var facinerende, fordi den så ut som den var av stein, men var lagt av mose og greiner. Utrolig solid, men likevel, det høres så pinglete ut! Jeg tror ikke jeg kan beskrive stedet på en riktig måte, det var så pent, så idyllisk og fredelig. Det var tilogmed et lite hus der, hvor kvinner i kimonoer serverte deg te. Og noe godteri. Folka må bare se på bildene, og forestille seg det med klarere farger, stillhet kun brutt av rislingen fra vann. Kan så være at japaneserene mine er rare på mange måter, men er det noe de kan, så er det natur og å få ting til å se bra ut!

Etter å ha virret rundt i den pene hagen, og drukket te, gikk vi tilbake til templet, hvor vi kastet mynter i sånn bønnekasse, og ba. Jeg kastet oppi en norsk penge! Det er lov det! Hihi. Og husker dere at jeg fortalte om de lykke-lappene man trekker? Takk en da også, men, den var mer eller mindre lik den fra lørdag. Samme beskjedene om det meste, haha. Så mye for bløff x) Etterpå bandt vi dem opp i et tre i nærheten. Det var også noen lange tau, som sånne snorer blir bundet i,men de var liksom litt overfylt.. Se bilde!

Vi spiste også taiyaki, kake med fyll. Denne gangen fikk jeg med sjokolade! Det er virkelig best..! Fikk også sukkerspinn, haha, mengder i en pose! Men det smaker da godt! Vi dro også ut for å spise. Toriyaki, kyllingbiter grillet på spidd, med søt saus. Godt. Så fikk jeg friterte potetbåter, som smakte helt pomfi. Nammm!!

På vei inn til hagen!

Brønne tingen.

Brønne tingen og guiden vår.

Kilden vannet til brønnen kom fra.
Trestokken med papirstrimler på!

Første kikk på hagen!

Yoshie og Marion i hagen, med te-huset i bakgrunnen!

Man kan så vidt se den fancy brua!!

Og stenene i vannet!

Teen vår. Det smaker ikke godt, men var varmt i det minste!

Og godteriet, det var egentlig ganske godt...

Tauene jeg snakket om... Overfylt sa du?

Natta!

Okai, veit jeg skulle blogge om i dag også, altså søndag, men klokka er kvart på ett, pweease, la meg slippe unna! Det er mye å skrive, og jeg er trøtt... Jeg lover, full rapport i morgen, midt på natta for dere! Så har dere noe å kose dere med til morraskaffen eller hva dere nå enn stapper i hodet om morgenen! n_n

Love from Japan, and a very sleepy Marion!! ♥

Doyoubi 21nichi to Enoshima!

(for de som ikke skjønner overskrivften, betyr det bare lørdag den 21, og enoshima, som er et sted!)
Hei alle sammen! Jeg vet, jeg har sviktet, og ikke blogget siden onsdag... Tilgir dere meg om jeg sier at jeg har vært kjempesliten, og har sovnet før jeg har slått på dataen? Og, dessuten, jeg har planer om å gjøre opp for det med to meeega innlegg i dag! Med masse bilder! Så, pweaaaase?

Så, torsdag var ikke spennende, eneste som skjedde, var et engelskforbud. Jeg bruker ikke mye engelsk, men de ordene jeg ikke kjenner til, kommer ofte på engelsk. Så, resultatet er at jeg alltid går med en svær ordbok under armen, og ser veldig nerd ut. Men, det funker!!!

Så, lørdag var kjempemorro, og må skrives om. Først og fremst, så hadde noen av klassevennene mine invitert meg med på date! Mika, Sayo og Sari. De jeg så langt er best venner med, og alltid spiser lunsj sammen med. Lørdager er korte. Men, minuset er at vi må ha uniform. Den dagen var faktisk ganske grei. På torsdag byttet vi plasser, og resultatet er at jeg har en plass jeg liker mye bedre. Litt lenger unna tavla, og Risako, ene venninnen som alltid gir meg klem, på enesiden, og Mika-chan på andre siden. Foran meg har jeg en snakkesalig gutt, og bak meg, en veldig sjenert en. I alle fall, hyggelig. De to første timene gikk rimelig fort, og den tredje timen, engelsk, hadde vi bingo. Vanskelige engelske ord (haha, for de japanske ungdommene!), som vi skrev opp i random rekkefølge. Jeg fikk, til opplysning, ingen bingoer, mens de fleste andre fikk ett eller annet. Haha. Og, vinneren, en person, Nakai-kun, fikk et sukkertøy. Da læreren gikk ut av klasserommet, og etterlot posen, snek Oka-kun seg opp til kateteret, og nappet til seg et sukkertøy. En til av kompisene fulgte eksemplet hans, og jeg så jo dette, og flira for meg selv. Haha, de er så søte på en helt merkelig måte. Og, så gikk Kato-kun også opp, og nappet til seg et sukkertøy. Også, ga han meg et sukkertøy! Han hadde ikke tatt bare et, han hadde tatt med to, slik at jeg skulle få et også! Hahah, jeg syns det var snilt jeg. Jeg var til opplysning eneste jenta som fikk stjålet sukkertøy på lærerens bekostning. n_n

Etter dette, måtte jeg og Sari-chan vente en time på Mika-chan og Sayo, som hadde privattimer. Derfor tullet jeg rundt i klasserommet, tegnet og skrev norsk på tavla, og snakket med Risako og Tomoyo, som var igjen. En fyr til, han som nå sitter foran meg og kompisen hans, var også der. Vi snakket med dem også, og, de som kjenner meg, vet at jeg alltid sier unnskyld. Enten det er noe galt, eller noen andre som har gjort noe, eller egentlig generellt uten grunn. Og om noen bemerker det, unnskylder jeg meg ennå mer, og alt sammen blir bare tull. Haha... Jeg gjør tilfeldigvis dette på japansk, og det har han lagt merke til. Det fulgte selvfølgelig til en ny runde med å unnskylde seg for at man sa unnskyld. Ellers hadde jeg en aldri så liten sisten med Tomoyo, som er merkelig og kjempemorsom. Utrolig hyper og livlig, og bryr seg ikke to ganger om hvem som ser trusa hennes. Både hun og Risako er i light music klubben, og tok meg derfor med seg til klubbrommet deres. De tre som øvde, ble rimelig glad for at jeg kom innom der. Haha, sjarmerende. Og, vi var også innom klasserommet til Tomoyo, og der var det en lærer som jeg aldri hadde sett før. Han var hyggelig, og gjorde et bemerkelsesverdig og lettere mislykket forsøk på engelsk til ære for meg. Det var også en gutt som lente seg over kateteret, og han hadde jeg heller aldri sett før. Selvfølgelig visste han navnet mitt, og kalte meg "Marion-san". Han var faktisk litt søt, der han sto. Jeg er virkelig populær kjendis... Litt flaut, men utrolig underholdene. Det er virkelig gøy, men utrolig upraktisk også, fordi man blir plutselig veldig selvbevisst, og selvtilliten får et boost.. Okei, det ble feil.. Men, man får følelsen av at man er bedre enn man er, på mange måter. Heldigvis tror jeg at jeg har klart å balansere det greit nok nå. Jeg er ikke så selvbevisst lengre, jeg glir mer inn i mengden, liker jeg å tro.

Men dette ble delvist knust, da vi møtte på en annen venninne. Hun snakker flytende engelsk, og er ganske kompis med gutta. Hun kom bort til meg, og sa at "Du ser de guttene som står og gjemmer seg der borte!? Han ene sier han og du har vært, og skal på date. Jeg trodde ikke på ham, og spurte om det var greit at jeg gikk og spurte deg, så nå gjør jeg det." Jeg benektet dette, fordi vi har jo faktisk ikke det. Dessuten var han ikke så pen at det gjorde noe. Jeg syns det var litt frekt å spre sånne rykter om meg altså! Menmen.. Haha. n_n

Så! Vi dro i alle fall til Enoshima! Det er da i nærheten av skolen min, og har et forholdsvist stort tempel, og har en utrolig høyt tårn, med helt vanvittig utsikt. UTrolig gøy å ha vært med på, det var så pent! Og vi kom i tid til solnedgangen. Først virret vi rundt og spiste lunsj (mac donalds!), for så å gjøre noe som heter "purikura". Sikkert noen som husker dette fra tidligere blogginlegg. Det er en form for fotoboks, som manipulerer deg, sånn at du får perfekt hud. Du kan dessuten dekorere bildene i etterkant, ved å legge til elementer i bildet. De er skikkelig søte, og antagelig mest jenteting, men likevel, facinerende. Jeg har faktisk et bilde klart!!

Så, gikk vi opp til selve enoshima. Det var masse små boder og suvenirbutikker på vei opp til begynnelsen på templet. Jeg kjøpte ingenting, bare så på alt det merkelige som var. Alt fra små vifter, uroer, utstoppede piggfisker, spisepinner og plastsverd, til masker, glassfigurer bøker. Alt i alle mulige farger. Av mat spiste jeg faktisk en riskake, dynket i sukker. Nam! Venninnene mine spiste en svær plate laget av blekksprut. Jeg var ærlig talt for pingle til å smake på. Skummelt!! Så begynte vi på de utrolig bratte trappene opp til templet.Jeg hadde det rimelig morro, fordi venninnene mine har kortere skjørt enn meg. Derfor passet jeg på å gå et par skritt bak dem, og informere dem om på hvilket tidpunkt jeg så trusefargen dems. Mwahaha, stakkar jenter.

Ellers, masse fine dekorasjoner alle steder, og virkelig forseggjort. Og masse utsikt alle steder! Først kom vi til en platform hvor vi gikk gjennom en hellig sirkel. Denne går man gjennom tre ganger. Og man må huske å ikke snakke! Det er respektløst! Så vasker man hendene sine med små øser. Man må rense munnen også, i respekt for templet. Så renset vi myntene våre i hellig vann, for så å kaste en av dem i en sånn bønnekasse, og be. Så slo vi i en sånn klokketing. Hah, bønnene mine er hemmelige! Men, jeg kan si såpass mye som at det er like facinerende hver gang. Og, de japanske folka syns jeg er sterk, fordi jeg får til å bråke skikkelig med den bjella som skal ringles i etter bønnen. *stolt*

Etter dette brukte vi en liten krone på en form for spålapper. Disse er ganske mange og unike. Du kan få forskjellige graderinger av hell. Jeg ble sånn midt på treet. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte jobbe hard med studier. Altså, jeg må jobbe masse med japansken min. Ellers kommer jeg også til å ha et fint år, men ikke forvente noe helt over det vanlige. Kjærlighetslivet mitt kom til å bli betenkt, mye usikkerhet, og noe jeg tolket (via vennene mine) som lettere irritasjon, men ingenting stort å frykte. Det kom ikke til å forandre seg drastisk, men det kom til å være spørsmål. Ellers var venner og familie ganske bra det og. Sari fikk dårlig, noe som gjorde henne relativt paff, og det ble masse småerting og latter rundt det. Mika-chan derimot, fikk en ganske bra en. Heldige!!!

Etter dette, ruslet vi opp til tårnet, som er kjent for utsikten sin. Det var litt tungvint, men vi kom oss da opp. Også betalte vi rundt 31 kroner for å kjøre heis opp, og der gikk vi videre opp en trapp, for å få hele utsikten. Tåret er svææært og hvitt, med mulighet til å stå inne bak et glass og se på det hele, eller opp trappa vi gikk, og se det hele uten glass foran deg. Det var bare.. fantastisk!!! Vi kom oss dit til å se solnedgangen, og det var så pent. Man sto liksom der, med full utsikt over havet og kyst linja, med himmel i alle mulige fargenyanser og et hav som glitret på grunn av den synkende solen. Det er nok rimelig umulig å beskrive, men det var virkelig pent. Og alle de fine fuglene (jeg tror det er havørner, faktisk!!! Mange av dem her!!), som svevde rundt. Åh, jeg ble så glad jeg. Ble liksom så fredelig. Hadde det vært nærmere hjemmet mitt, hadde jeg dratt tid oftere...

Alt i alt ble det en veldig velykket dag. Sari-chan var helt enig, for hun fikk masse mailer fra gutten hun er blindt forelsket i, og vi hjalp henne alle litt med dikteringen. Selv jeg med min mangelfulle japansk.. Haha. Jeg kom hjem litt senere enn planlagt, men det ordnet seg glatt. Men, jeg var så stup trøtt, at jeg ikke orket å blogge. Unnskyld!!! Tilgi meg! Men, tid for bilder!!!

Jepp, de kjenner til lego i Japan også!

Purikura!! Navnene leser dere selv, og bare så det er sagt...
Jeg var ikke heldig med dette bilde! T^T

Randomt bilde fra en bro vi gikk over!


Sayo rett før gatene opp mot utsiktstårnet!

Jepp, på vei opp trappene, rett før jeg begynte å mobbe dem for truser.



Første som møtte oss på toppen av trappa!

Den hellige sirkelen, og Sayo på tur gjennom!

Her vasker man hendene sine. Dragen var søt!

Man vasker myntene sine!

Og man husker den lappen med lykke, som jeg skrev om?
Man binder dem opp på hellige snorer!!

Jeg syns det er fint jeg..

Pent? Bare synd bildet ikke yter det rettferdighet..
Sånne ting må sees!

Ja, feil vei, men man får da et inntrykk av hvor mye man faktisk så,
når jeg sier dette var bare halvparten av det!

Chusha! (sprøyte)

Oh, I just noticed... Jeg har offisielt 60 innlegg på bloggen min! Jeg er stolt. Jeg må gjøre noe fancy når jeg har 100 innleggsjubileum!

Haha, det første jeg må nevne, er den utrolig rare fyren på vei til skolen i dag!!! Han gikk først helt rolig, så halvstoppet han, og rettet ut et skikkelig slag med en tydeligvis usynlig klubbe, noe ala golf eller baseball. Så gjorde han det en gang til, og rett etter å ha langet ut slaget, spurtet han av gårde som han hadde en rakket i ræva. Haha, lenge siden jeg har sett noen ta av så fort, og så randomt! Enten er han veldig lidenskapelig for sporten sin, så han trener på det selv på vei til jobb (eller hvor han nå enn skulle) ellers er det nok noe som ikke sitter helt som det skal i hodet hans. Uansett var det undeholdene. Jeg og Yoshie lo resten av veien til skolen.

Skolen... Åh, ingen dager så kjedelige som onsdager. Jeg forstår dem ikke særlig, og tilogmed engelsk var utfordrene i dag. Men, jeg overlevde da. Jeg hadde heldigvis smakfull lunsj. Lunsjen er virkelig det jeg ser mest frem til i løpet av en dag. Jeg blir så glad. I dag hadde jeg ikke tradisjonell bento (matboks med 50% ris, litt egg, og kjøtt), men et horn med egg, kyllig og noe annet godt. Det hele var pakket inn i en utrolig søt pose. Jeg blir glad av at maten min er så søt. Når jeg drar tilbake til Norge, kommer jeg til å anstrenge meg for like søte matpakker.

Jeg har også gjort en aldri så liten observasjon i dag, sånn rusling rundt ellers. Jeg har tenkt på det flere ganger, og i dag nevner jeg det. Jeg er så fasinert av japanerenes bruk av paraplyer! Alle har paraplyer! Med seg hele tiden, og de sykler tilogmed med en hånd, bare for å holde paraplyen med den andre. Det er utrolig fancy! De har også egne paraply manerer, som når man skal passere hverandre og sånn, og passe på å ta på spesialtilpassede plastikposer man får ved inngangen til en butikk, sånn at det ikke blir vann inne. Det er morro. Og alle klasserommene på skolen har egene paraplyholdere, sånn at man kan sette dem fra seg på et sted det ikke gjør noe at det blir vått.

Åh! Skolen vår er faktisk ikke så kald. På morgenen er den veldig kald, men i motsetning til Norske skoler, har de råd til å fyre! Derfor løp en av elevene ned og sa i fra til en noen (aner ikke hvem!) og noen satte på varme i rommet. Vi har visst aircondition på sommeren også! Det var en hyggelig lettelse!! n_n

Og, da vi kom hjem i dag, ble vi plukket opp på bussholderplassen av Mama. Så fikk jeg en maske, sånn hospital maske, og så dro vi for å ta sprøyte. Jeg har omsider fått influensa vaksina mi! Ikke noe nassenøff på meg nå nei!! Det gjorde faktisk ikke vondt. Jeg har kommet helt over sprøyteskrekken min, men det er fortsatt ikke noe man ser frem til. Eller, jeg så frem til hepatitt sprøytene mine, fordi de fikk meg til Japan. Og det var et lite kick at det ikke gjorde vondt. Men nå er det bare noe som må gjøres. Det var litt kronglete, å drive å dra opp ermer på uniform og skjorte i alle retninger, men det gikk da. Men jeg ble kald på armen, fordi jeg blødde en del etter å ha tatt den, og jeg må jo ikke få blod på uniformskjorta mi! Så, jeg ble da gående med en bomullsdott på armen. Nå er det bra igjen, bare litt tungt i armen, og i morgen kommer det til å gjøre vondt, og være støl. Jeg håper ikke jeg får feber... : 3

Men, jeg blir ihvertfall ikke syk! Det er positivt! n_n

Nei! Du må ikke ligge på gulvet!! Det er farlig.

Hmm, hva gjorde Marion i dag...?
Jo! Hun sto opp som vanlig, til en relativt krøllete pannelugg. Som de fleste som kjenner meg, har jeg issues mot krøllete pannelugg, ingenting på meg selv som irriterer meg mer enn det faktum at luggen min ikke er naturlig rett, og heller ikke vil høre på meg når jeg retter den ut med rettetang. Da er den bare snill over en kortere periode. Heldigvis gikk det relativt fort å få den noenlunde normal, men da det var ganske kraftig regn i dag (jeg liker regnet, det gjør det på en måte varmere å gå ute, det er liksom ikke sånn skarpt kaldt! Dessuten regner det så mye om gangen!) holdt den seg ikke sånn særlig lenge, og fikk liksom litt fall i seg utover dagen. Og jeg syns ikke musefletter går så godt overens med luggen min når den er sånn, selv om det garantert er 300 ganger værre inne i hodet mitt. Jeg mottok relativt mange kawaii'er i dag også, så det er nok mest meg. Men! Skolen.. Uah, jeg er overrasket over japansk matte! Den er så utrolig stri. Men så er det jo japansk og matte sammen. De gjør det også på en litt annen type enn det jeg er vant med, så selv om jeg kjenner igjen noe, så husker jeg ting for dårlig og er uvitende, så jeg ender bare opp med å glo på tavla og ligningene, håper at de skal fortelle meg hemmlighetene og løsningene sine. Selv om jeg neppe ville forstått dem om de gjorde det. De hadde nok snakket japansk.

Jeg ga forholdsvis fort opp på det området, og kastet meg heller igang med å studere japansk på egenhånd. Jeg kan si at jeg snart kan 50 kanji! Jeg er utrolig stolt, og klarer å tyde flere når jeg er ute og går, men så kommer gledesdreperen... Nesten hver eneste kanji kan leses på to forskjellige måter. Og det er skjeldent at det bare er to... Så, selv om jeg vet hva de hovedsakelig står for, ender jeg opp med å se dumt på de likevel, fordi de har en litt annen mening. Hahaha, det er virkelig vanskelig. Og det som er ennå mer morro, tilogmed de japanske menneskene hater kanji. De sliter faktisk litt på kanjitestene, klassekameratene mine. Greit å ikke være alene om det!

Vi hoppet over til moderne japansk, noe som heller ikke er lett å forstå seg på. Men læreren er utrolig søt og snill (hun heter Suzuki til etternavn!) og i dag ga hun meg papirer med noen daglige japanske fraser, oversatt til engelsk. Og et kart over japan, med japanske og engelske navn. Utrolig hyggelig av henne, å anstrenge seg for min skyld. Så, etter å ha studert disse, fortsatte jeg med japansken min. Jeg fører også en dagbok på japansk, som jeg litt ettersom leverer inn til klasseforstanderen min. Hun retter meg, og spørr meg spørsmål, alt sammen på japansk.

Etter moderne japansk, hadde vi engelsk lesning. Det går ut på at vi får en engelsk tekst, også skal elevene lese setningen først på engelsk, og så oversette den til japansk. Altfor enkelt for meg, den engelske delen, og jeg gleder meg til jeg kan joine dem i å oversette til japansk. Jeg er egentlig ganske facinert av den japanske skolens måte å undervise på, for de fleste skoler i Norge, i hvertfall i mitt nærområde, går som regel gjennom noe en del av timen, og lar elevene jobbe selv en annen del. Her gjennomgår læreren ting på tavla hele timen, og elevene må notere. Jeg har også funnet ut av at de få gangene de studerer selv, eller lurer på noe, rekker de opp hånda, og roper "lærer!". Læreren reiser seg ikke, bare spør "hva er det?", og eleven kommer med spørsmålet. I Norge pleier de fleste lærere å komme bort til en, og hviskende hjelpe eleven. I går førte dette til litt snakk om mobbing, sammen med Mama. Det finnes selvfølgelig i Japan og, men her er det skumlere, fordi lærerene er skumle, og lærerene kan faktisk fike til elevene. Dette er mer sjeldent, og bare om eleven gjør noe streng galt, eller er usedvanlig obsternasig. Oppfølgning med dette, er at foreldrene kommer til skolen, og det er masse streng snakking, og jeg syns synd på eleven, om foreldrene finner ut av at ørefiken var på sin plass. Japan er streng på disiplin, og å oppføre seg i offentlighet. Dette fikk jeg erfare i gymmen i dag! Det kan du lese om senere, først skal jeg fortelle om oral communication!

OCI som er forkortelsen, er gøy. På tirsdager har vi en annen type, ikke favoritten min, og en annen lærer. Men, likevel, det er morro. I dag skulle leksene gjennomgåes (noe jeg hadde brukt ti min på på skolen..) og så plukket læreren ut tilfeldige elever, som skulle skrive svarene sine på tavla, fem-seks personer kom bort til meg med en gang, og lurte på om svarene deres var riktige. Haha, så gøy!!

Men, joda, gym! I dag skulle vi egentlig ha tennis, men pga det ekstreme regnet, kunne vi ikke bruke bana. Så vi varmet opp inne i gymsalen, og det er det første jeg har vært i nærheten av å ha gym sammen med gutta. Det er ikke normalt at jenter og gutter har gym sammen. Så gikk vi til "konsertrommet" på skolen. Jeg har ikke noe navn på det, vet bare at det er en stor scene der, uten at det er gymsal. I gangen utenfor, har de pingpong brett, så vi dro inn disse, og alle sammen, både gutta og jenta, spilte bordtennis. Men, ikke sammen. Guttene sto på ene siden av hallen, jentene på den andre. Jeg har litt trening i bordtennis (amatørmessig fra hjemmelaget bord sammen med pappa hjemme i norge), så jeg overlevde, og vant mer enn jeg tapte. Og på et tidspunkt jeg og venninnen min ikke brukte bordet, ble jeg lei av å vente, og gjorde som jeg pleier å gjøre i norge, når jeg blir lat i gymmen. Jeg la meg ned på gulvet, og hvilte nakken på armene mine, og lå egentlig ganske behagelig. Det ble det en slutt på da venninnen min røsket tak i armen min, dro meg fort opp mens hun hysterisk hvisket "Pass deg, det der er skummelt!!!!" Jeg ble lettere overrasket, og så dumt på henne, uten å skjønne hva som var galt i å slappe av litt. Jeg spurte hvorfor, og hun stammet ganske mye, og det ble en salig blanding av dårlig engelsk og stammende japansk. Så rødmet hun, og jeg begynte å skjønne at det ikke var noe heeelt uskyldig noe.. Men, jeg kunne liksom ikke skjønne hva jeg hadde gjort, som gikk i den retningen...? Så hun tok meg med til en felles venninne, og prøvde å beskrive dette for med. Hun bablet ting som: "Skummelt, farlig, pass deg, gutter, 16 år, farlig alder, interesse, kvinnekropp." Og rødmet veldig, helt til jeg spurte om de simpelthen hadde seksuell interesse? Og ja, det var visst det. Men jeg skjønte fortsatt ikke hva jeg hadde gjort galt, helt til de forklarte meg at å legge seg ned på gulvet, med mage og bryst opp, kunne tolkes som billig. Haha. Og at det var mindre sannsynlig at noen ville reagere dersom en av guttene overfalt meg.. Hahahah. Da jeg forklarte at jeg gjorde det hele tiden i Norge, syns de det var morro, men ble store i øynene da jeg fortalte at man alltid hadde gym sammen i Norge. Og de fikk hakeslepp da jeg fortalte at man har svømming sammen også... Jeg skjønner det ikke helt jeg... Alle gutter vet da vel mer eller mindre hvordan en jentekropp ser ut? Jeg burde ikke gå sammensunket og unngå enkelte bevegelser/ting fordi formene mine synes? Og, haha, om de er så desperate på dette området, syns jeg det er utrolig fasinerende at de syns det er greit å skifte i klasserommet som har vinduer i dørene... Men, jaja, dette er Japan! Ingenting galt, bare annerledes!! Underholdene i alle fall, og det endte opp med mye latter, hvor jeg også fikk bekreftet mistankene mine, japanske jenter er perverse. Hahah.

Dagens fangst!

Nyan! Skal jeg fortelle om dagen min!? Okei da!

Jeg sto opp rundt klokken ni, og var utsovet. Sånn, man er trøtt, og vil sove mer, men kroppen er liksom støl, og man sover ikke noe godt, og man blir latfisk om man sover lengre, sånn slapp liksom. Derfor sto jeg opp! Og kledde på meg, og loffet ned. Jeg pleier å spandere på meg vanlige klær og sminke på søndager, ettersom alle dagene ellers går med til skoleuniform og sminkeforbud. Lørdager også, selv om jeg pleier å bruke vanlige klær når jeg kommer hjem, fordi det er kort skoledag. Også, etter en selvsammensatt frokost, bestående av brødskiver (jeg er så facinert av brødskivene vi har! De er liksom så.. Myke, så fluffye, sånn merkelige, på en måte som blir beskrevet som "fuafua" i japan. Funker for meg! Smaker i alle fall godt! n_n

Så, vi dro litt rundt for å gjøre litt minimalistisk shopping. Jeg har fått mastercardet mitt, og tenkte å prøve det, og så ville jeg ha strikkepinner. Så først kjørte jeg og Papa litt rundt omkring, og prøvde å ta ut penger med mastercardet mitt. Men NEIDA! Det går ikke : ( Jeg får virkelig ikke tatt ut penger i japan. Hvorfor ikke!? *sukk* Jeg og Mama diskuterte dette. Det viser seg at det kommer en del randomme og ikke helt snille utenlandske mennesker til japan, derfor har bankene gjort det vanskelig for dem å bruke penger. Ikke at jeg helt ser hvordan det skal hjelpe. Så, her sitter jeg da, med pengeproblemene mine... Men! Jeg fikk shoppet! Mama tok meg meg til et sted med masse forskjellige klær, til helt greie priser i følge henne. Greie!? De er overvennlige! *lene seg frem, overivrig sånn jeg pleier å være, når jeg har noe jeg er skikkelig glad over!* Gjett hva jeg kjøpte meg!?!? Åtte forskjellige plagg, deriblant en fancy skinnjakke, sånn type jeg har hatt lyst på leeeenge, en puseflyffy pels vest, som jeg også har hatt lyst på en stund, men sånne ting er dyrt, hvertfall i norge. Har ikke hatt så masse lyst på det at jeg vil bruke masse penger. Også kjøpte jeg meg fancy hatt, og kjempesøt kjole. Og litt mer! Og gjett hvor mye det kostet meg!!! *hoverende og overlegen stemme* Mwahaha, omgjort til norske kroner, ikke mer en 600 kroner! Hvor mange steder får du skinnjakker for 250 kroner!? Åh, dette var så frydefullt, om dere har råd til å betale så mye for en shoppingtur, ambefaller jeg alle å dra til Japan for å shoppe!
Også.. Jeg prøvde å dra mastercardet mitt, noe som ikke funket! Dette var meget sannsynlig fordi magnetstripa på kortet mitt er svak.. ****... Men, så prøvde jeg da kortet mitt, for dette stedet hadde kortterminal ting, noe som faktisk ikke er så mange steder, i hvertfall ikke i nærområdet mitt. Da funket det! Jeg kan ikke ta ut penger, men jeg kan betale med. Haha. Heldigvis er det terminal ting som tar kort på de tingene jeg er helt avhengi av, som busskort og togbilett (suica). Men likevel, jeg kommer ikke så fryktelig langt uten kontanter... Menmen, nok surving på bank! Jeg har fått nye fancy klær!

Vi fant dessverre ikke strikkepinner, så derfor har jeg fått noen av Mama, samt litt rosa garn. Og vi kommer nok til å prøve å dra til et sted de selger garn neste fridag. Huff, altfor lenge mellom hver gang... *snufs*

Da dro vi hjem, og spiste gooood mat. Misou suppe (det minner litt om buljong, med noe merkelig jeg ikke aner hva er oppi, samt egg og skinke. Innholder varrierer litt. Jeg liker det minst når det er kål oppi, men jeg spiser det da.) og en form for fritert kylling, jeg vet egentlig ikke helt hva det er, men det er godt. Også pizza da. Mini pizza. Den var god, og jeg kan offisielt si at jeg spiser bittelitt paprika uten å klage! Jeg er stolt.

Etter dette, ble det skifting hos hamstrene. Jeg liker det, de er så søte og gossine.Jeg utnyttet sjansen, og tok noen bilder av dem! Og, av en eller annen merkelig grunn, klarte jeg å få masse sagstøv på kinnene og i ansiktet. Mama lo ganske godt, og tørket det vekk med et lommetørkle. Hihi, søtt. Men, de fleste som har sett meg bake, vet at jeg har en merkelig tendens til å få mel i ansiktet, uansett. Og om jeg spiser noe godt, som sjokolade kake eller lignende, får jeg gjerne litt sjokolade i ansiktet. Dette er noe de også ler litt av. Baby, sier de, og gir meg lommetørkler... Haha! n_n

Men, i alle fall, TV'en sto på da vi skiftet hos hamstrene, og plutselig hørte jeg en merkelig kjent sang.. Og så fikk jeg et gledelig sjokk! På TV i japan, går det repriser på D.gray-man, en av mine yndlingsanime serier gjennom tidene! Jeg spratt opp, og satt klistret til skjermen hele episoden. Åh, jeg antar man virkelig ikke vet hvor mye man har savnet en anime før man får en smakebit. Jeg fikk frysninger, og en merkelig trang til å se den på nytt. Jeg ble så glad!

Dagens fangst!

Meron, ene favoritten av hamstrene. Han gjør hele tiden noe morsomt med øynene, så de ser ut som de skal sprette ut av hodet hvert øyeblikk!

Sumomo! Hun sitter alltid stille, og er kjempesøt, derfor lett å ta bilde av. Jeg liker henne.

Og, siden jeg er så glad i sjokolade, kjøpte Papa en liten plate til meg. Legg merke til sarkasmen i ordet liten. Jeg trodde først den inneholdt flere normale sjokolader, men neida, når japser skriver jumbo på pakka, mener de virkelig jumbo!

Nya?

Åh, etterlengtede lørdag!!!! Godt å komme hjem og bare sooooove. Ja, jeg må sove inn igjen noen timer sånn på ettermiddagen, jeg er jo så sliten! Så kan jeg slappe av og gjøre akkurat det jeg vil. I dag ble det ikke så mye tid, for vi dro på en resturant! (Ja, vi har faktisk vært på resturant tre dager på rad... Haha, hvorfor ikke, når det kun koster 31 kroner for en porsjon med mat?) Dette er stamresturanten til familien min, og jeg skjønner hvorfor. Det var et typisk japansk sted, hvor du kommer inn gjennom skyvedører, og det er en lang benk i en L form. Foran L'en, sitter vi og spiser, og bak lager de som jobber der maten. Det første som skjedde, var at de introduserte meg. Mannen og damen som jobbet der, er visst venner av familien, og de var veldig interessert i meg. Og det ble snakket mye, heldigvis forsto jeg det meste. Og jeg kunne le med folka! Det var herlig. Maten smakte ikke så godt, typisk japansk, deriblant rå fisk, så jeg slapp unna. Men, stedet og folkene var så koselig, så hyggelig, at man drar tilbake av bare den grunnen. Det var morro. Mannen ble kalt "master" og damen vet jeg ikke med. Men hyggelige var de! Vi hadde faktisk med kake til dem. Så, vi kommer nok til å dra tilbake. Kanskje jeg får slippe unna med å spise bare ris? Hihi. Ellers underholdt jeg folkene, for Papa bestemte seg for å la meg "smake" på sake igjen, (japansk risvin), fordi jeg faktisk syns det smaker helt greit, sånn nesten godt. De syntes dette var ekstremt morro, og ga meg litt til, under påskudd av at ene mattingen jeg fikk, visstnok smakte bedre når du svelgte det meg sake. Haha, jeg hadde det gøy jeg. Sake smaker dessuten mye bedre enn brennevin!

De lurte også på hvordan det gikk med søsteren vår, som er i Amerika. Hun har det jo bra, men har hjemmelengsel, stakkar. Selv er jeg overrasket over hvor lite jeg egentlig savner, trodde det skulle være værre! Kan jo være at jeg ikke har vært her lenge nok, men på en annen side, jeg ser liksom ikke grunnen til å savne noe.. Jeg kommer tilbake om en stund, og i mellomtiden, så har jeg det så bra! Jeg tror virkelig Japan kommer til å bli som en annen halvdel av meg for resten av livet. Men på en bra måte! Ikke sånn at jeg må tilbringe halve livet mitt her, men sånn.. Ja, en naturlig del av meg! Jeg liker det virkelig. Det sies visst at folk som kommer til Japan, enten hater det, eller elsker det. Jeg falt innenfor sistnevnte. Når jeg flytter for meg selv, skal jeg definitivt dra tilbake hit, bare for å kjøpe billige ting og innrede hjemmet mitt. Jeg gleder meg! n_n

Men, i allefall, søsteren min, Yo-chan, savner nok Tama mer enn hun vil innrømme. Hun har vært litt molefonken og ikk ehappyhappy de siste dagene, og tror etter i dag, at det er fordi hun savner Tamae. Derfor må jeg muntre henne opp! Ganbare watashi! (lykke til, meg!!)

Hmm, i morgen har jeg også klart å overtale Mama til å ta meg med til et sted de selger strikkepinner og garn! Jeg vil strikke. Så, kanskje de har et godt utvalg i stoffer og sånt der og? Blir spennende.

Men, trøtt. Jeg legger meg, og kan heller blogge lengre i morgen. Høres ikke det bra ut? Da kan jeg slenge med noen bilder også!

Ps! Jeg fikk mitt mastercard gold i dag! Jeg er offisielt sossete, og heldigvis har jeg (jeg håper da virkelig det funker!) tilgang på penger igjen! n_n

Ih... Fredag den 13!!!

Jeg ble litt overrasket når jeg fant ut dette. Ikke på en positiv måte. Helt siden jeg tente på håret mitt under Lucia feiringen en fredag den trettende, har jeg trodd på den dagen! Så, jeg hadde ikke sææærlig store forhåpninger. Men så langt har det gått greit! Jeg våknet til en veeeeeeldig vindfull dag. Jeg er vanligvis ganske glad i og begeistret for vind, men man får et litt annet syn på det når man har et lårkort skjørt å passe på. Det kan fort bli ganske luftig, og man kan få heller lystne blikk fra mannfolkene i nærmeste omkrets. Dessuten var vinden kald! Så, i dag kastet jeg på meg et skjerf. Vi kom oss til stasjonen, men i dag var en av de dagene det kommer så himla mye folk i motsatt retning! Så, jeg prøvde å streve meg mot trappa, men det funket jo ikke, jeg klarer virkelig ikke å brøte meg gjennom en så stor flokk med mennesker. Ja, det er virkelig så ille. Det kommer et antall jeg ikke er helt sikker på, men det skulle ikke forundre meg om vi snakker rundt 300 mennesker, som kommer stormende i en flokk mot en. Jeg er ikke japansk, jeg syns det er skummelt! Det er knapt nok plass til å snike seg mellom.. Miip.. Heldigvis gikk søsteren min, og en random fyr, forbi og brøytet vei, så jeg kunne følge etter i kjølevannet av dem. Du kommer ikke særlig langt når du bråstopper, fant jeg ut. Jeg må ha sett ynkelig ut, der jeg sto, men jeg ble nå reddet! Og den eneste dagen jeg drar alene til skolen, er lørdager, og da er det stille! Haha, jeg er litt heldig da. På en uheldig måte.. Hvem vil vel gå på skole på lørdager?

Men! Joda, skoledagen gikk greit. Søvnig, men jeg hadde sience, noe som er ganske artig. Jeg liker naturfag, og dette ligner. Dessuten driver vi med gener og blodtyper, så selv om jeg ikke forstår det på japansk, skjønner jeg hva vi driver med (jeg fikk fem på det i norge! *stolt*) dessuten er læreren kjempehyggelig. Han er egentlig litt proffessoraktig, med helt runde briller, svak hentydning til rufsete hentesveis, som gir han et sjarmerende, uryddig utseendet, veldig proffessor. Så har han alltid litt for store jakker, og umatchende skjorter til. Haha, han er morro. Så kommer han alltid med noen engelske ord, så jeg skal forstå det, og om jeg ser helt uvitende ut, bare flirer han og sier "Haha, du forstår det ikke, gjør du vel?" Så ser han så glad ut de gangene jeg skjønner noe. Og noen ganger kommer han med spørsmål. Han lurte f.eks. på hvordan toneleiet til normenn er, og hvor høyt/lavt språket er.. Skjønte det ikke helt, så jeg fikk ikke gitt noe svar. Men da han lurte på om jeg kunne bevege ørene mine, demonstrerte jeg! Det er visst ikke så vanlig i japan, for de fleste sa "ååååh! Stilig!" Haha. Vi hadde også engelsk, noe jeg takler rimelig greit. Og vi hadde oral communication, min desiderte favoritt. Engelsklæreren, Ben, er utrolig grei, og snakker kun engelsk. Selv om jeg holdte på å begynne å le da dagens oppgave var tall. Og de ble værre da vi skulle telle fra ti og opp mot 20, og så 30, 40, 50 o.s.v. VI tok også hundrer og tusner, og.. Haha, det er for lett. Slemt mot japsene som faktisk syns dette er vanskelig nok, men.. Det er virkelig lavmål. Menmen, de har jo så mye engelsk som det de har, for å lære mest mulig. Lykke til alle sammen! Nå for tiden er japansken min bedre enn engelsken deres, så resultatet er at jeg har begynt å oversette litt til japansk for vennene mine. I dag var jeg ganske lykkelig, da jeg klarte å oversette det hele uten problemer, og fikk strålende kommentarer fra vennene mine. Det gjorde meg glad!

I løpet av OCI (oral communication) timen, så skulle vi også gjette priser på div. varer læreren hadde skrevet ut på et ark. Så delte alle seg inn i grupper, og fant på gruppenavn. Jeg holdte på å dette av stolen av latter, fordi engelsken til disse søte små klassevennene er begrenset (engelske navn var HELST!!) så da guttene i klassen kalte seg selv "apple" begynte jeg å le. Det ble etterfulgt av en gruppe som kalte seg selv "blanket" og gruppen min... "shot". Why? Joda, i dag skulle jeg teoretisk sett ta en influensavaksine, og hadde klaget over dette. Jeg lærte dem også å si sprøyte på engelsk. Derfor, shot. Haha. Men, i alle fall, søte navn. Også skulle vi da lese opp disse prisene. Ei i klassa klarte ikke si dette riktig, og læreren skrev opp galt, så jeg skulle påpeke dette. Til min store fornøyelse ropte jeg ut "galt!!" på japansk! Japansk kommer mer naturlig enn engelsk! Åh, jeg ble så glad! Det betyr... FREMSKRITT FOR MEG!! YOHOO!!

OG, sprøyta jeg teoretisk sett skulle ta... Japanske folk er virkelig redd for influensa. Jeg vet ikke om det er svineinfluensa her, kan virke som det, men det er bare det at denne influensaen har de hatt lenge, ikke noe av nyere type, så jeg lurer litt. Influensa er det i hvertfall, og de liker den ikke. Derfor var det i dag vi skulle ta den, hele familien, men (Mama insisterer på at det er fordi det er fredag den 13, jeg er bare glad jeg slipper. Ikke at jeg har så mye i mot det, men det er ikke noe jeg gleder meg til) så viste det seg at de ikke hadde igjen vaksiner, og at vi må spesialbestille. Jaja, liten utsettelse. På en annen side, får håpe jeg ikke får influensa før det n_n

Grunnet dette fikk ikke Mama tid til å lage middag, og vi dro på "shabushabu". De som har lest noen av de tidligere innleggene mine, vet hva dette er. Du har en bolle med varmt vann, og rått kjøtt, som du liksom steker/koker i overflaten av vannet. Spises med forskjellige sauser, og ris. De japanske resturantene (nesten absolutt alle) har små kurver med sukkertøy ved diskene sine, så folk kan ta et hver seg etter mat. Mama og jeg gikk bort til disken (som forøvrig ikke var bemannet) og sa "Ta et sukkertøy, Marion." Og jeg så på kurven, og lurte på hvilken farge jeg skulle ta, da hun stappet hånda nedi, og dro opp en svær håndfull sukkertøy, dyttet dem opp i hendene mine og sa "skynd deg og gå ut!" Haha. Mama stjeler steiner, og sukkertøy...

I dag fant jeg også forøvrig ut at rektor på skolen er opera sanger. Han har laget og solgt flere plater! Ikke alle som kan si de har en operasyngende rektor altså!

Forresten alle som leser bloggen min, er det noen som har ideer på hva jeg kan bake til familien min? Jeg tenkte jeg skulle introdusere dem for mine kokekunster, og samtidig gi dem en smakebit av hva norske mennesker liker, og hva er vel bedre enn å forhøre seg med et flertall? Så, væærsåsnill kom med noen forslag på hva jeg kan fore de japanske folkene mine med!? n_n