søndag 30. august 2009

Suliskongen, Damen og Knekten...



Omkranset av nasjonalparkene Padjelanta, Sarek, Stora sjøfallet, Saltfjellet og Rago, ligger Sulitjelma som selve inngangsporten til Europas siste villmark.







I 1991 var en epoke over for Sulis, 100 års gruvedrift var forbi.
Likevel har dette lille samfunnet klart å bevare sin særegenhet, og fremstår som et av Nord-Norges mest spennende områder. 4mil fra Fauske og 10mil fra Bodø.

PADJELANTA - Sveriges største nasjonalpark har jeg vandret siste dagene.., lettgått med bølgende og runde topper som favner deg. Jiegñaffo reiser seg 1836 m.o.h, med utsikt til Lofoten i fint vær! Og med sine 2 store sjøer Vastenjaure og Virihaure, kunne eg rett som det var få en følelse av å være ved havet. Landskapet er uvanlig åpent og tilgjengeleg.., mildt og gjestfritt., rart egentlig - så langt nord. Fjellreven og Jerven yngler her, og her er et rikt fugleliv. Hvorfor er vi inni Sverige, lurer du kanskje? På norsk side er det ganske uframkommeleg.., de aller fleste Npl vandrere velger å ta en avstikker innom naboen. Blåmannsisen er vanskeleg å passere om man ikke behersker brevvandringens kunst, og er flere i følge. Det arbeides visst med ruter og hytter i området, så kanskje det blir en råd. Jeg har gått åleine gjennom Sulisfjellene og Padjelanta, og gjett om jeg følte meg bitte bitte liten i, og oppunder dei mektige Sulisfjellene - Suliskongen, Dama og Knekten og Sulitjelmaisen. Det var en hærlig dag!
Det er bare noen uker siden en fotturist omkom her. Vi må ned en bratt ur/isbre for og komme videre.., jeg gjekk på bratte harde breen., og hadde jeg ramla her hadde jeg ikke stoppa før i steinura. Det litt komiske var at jeg en halvtime senere møtte ei dame som hadde tråkka på skoreima si.., ho gjekk loddrett med nasa først i bakken.., og med stava i hendene rakk ho ikke å ta seg for.., og med sekk på ryggen.., ja, ho hadde slått seg! Som ho sa, tenk om jeg hadde treft en stein. Auuu! Det har vært fint å stikke innom samiske sommerbyer i Padjelanta. Hit kommer gjerne mennene i mai.., resten av familien kommer når barna er ferdige på skolen.., i Arasluokta bor det ca 20-25 familier (reindriftssamer). Jeg hadde hørt rykter om at det var mulig å få verdens beste kaldrøkte röding, og den smakte hærlig! Tenk.., dem lever uten strøm.., ingen mobildekning, ingen biler, ikke data eller TV... Her lever dem til barna må tilbake på skolen, da flytter dem til vinterbostedet med alle fasiliteter.


Jeg hadde en lang prat om livet med han som sørget for verdens beste røding.., takk for begge deler.

Nå venter natten og morgendagens vandring. Da er det et nytt depot, og enda en etappe er over. Dagene blir fort kortere nå, og jeg sitter på Kutjaure i skinnet fra en hodelykt og skriver. Jeg er spent på om første snøen er langt unna.., eller om jeg kanskje går på den binna med onge, som er i området her... Motivasjonen er fortsatt heilt på topp, jeg mener fortsatt jeg er en liten heldiggris... I skrivende stund sitter jeg på Ritsem, på andre siden av vannet troner Lapplands dronning - Akka, det mektige fjellmassivet i det Stora Sjøfallets nasjonalpark...

En hilsen fra Nord, Marita

Ps! Tusen takk Ronny og Cecilie som sørger for bloggen min... Og Elin, Kato og mamma som sørger for så mangt og mytje :-)

Tusen takk til Tove Wensell... Håper våre veier krysses igjen :-)

torsdag 27. august 2009

Karameller er noe ........


I Fauske kom jeg over noen karameller og slik endte det. Heldigvis var det tannlege her så alt gikk greit. I skrivende stund er jeg på ny Sulitjelma turisthytte sammen med 6 vandrere fra Skåne.

Magne

INN TIL SØTA BROR.........








Flott tur sammen med Lars Tore fra Saltfjellet til Sulitjelma. Mye Regn og vann (les:vading) , men også flott sommervær med Sulitjelma massivet og Blåisen som bakteppe.

Lars Tore bader i Skaiti elva (se bildet)






Vannet holder ca 11 - 12 grader. Vi tar ikke sjangsen på å drikke av elvevannet før dagen etter he he...



















Ferden min går forøvrig videre fra Sulitjelma inn i Padjelanta og store Sjøfallet nasjonalpark i Sverige. Dette er i tjukkeste bjørneland, så jeg har i dag gått til innkjøp av noen knallskudd som er greie å ha i bakhånd.

Magne

fredag 21. august 2009

Kvitsteindalshytta 20. august

På Kvitsteindalshytta traff vi en hærlig gjeng. Seniorgruppa i Mo er på en av sine utflukter. Vi ble invitert på middag, vin og enda mer.. Tusen takk for en hyggeleg kveld.

Her er Magne + noen av dem.

Marita

Tærne krøller seg i fryd...

Nord-Skandinavias største isbree - grotter og naturens eget kunstverk, marmorslottet i området rundt Svartisen er heilt unikt. Junkerdalen med sin sjeldne flora og spisse tinder. Her finnes også den vakre og fredede orkideen Marisko. Junkerdalen Nasjonalpark har også mangfoldig dyreliv. Jerv og Gaupe har fast tilhold, og Bjørnen streifer i området. Den trua og svært sjeldne fjellreven skal også finnes her. Jeg meiner jeg hørte fjellreven, den natta jeg satt oppe i lyset fra fullmånen i Børgéfjell. Røst med Norges største fuglefjell, med sjelne fugler og et flott kystlandskap. Tysfjorden med grotter og canyon. Norges nasjonalfjell Stetind. Hellemojuvet- en imponerende canyon som er flere hundre meter dyp, og opptil 500 meter bred, og ca 3,5 km lang. Hval og selsafari.. Og Okstindan.. Det kan nevnes i fleng. Jeg tenkte først at jeg ville tilbake en uke eller to, for å gå på tindane.., senere har tanken på å ta ett år og oppleve Nordland slått meg ( bare en tanke). No har vi krysset polarsirkelen.., jeg har begynt å skjønne at jeg har gått langt.., og lenger enn langt . I dag skriver jeg dag 82 (20/8), og dagene flyr. Jeg nyter Nordland i lange drag, hver dag sees flotte reinsdyr i himmelsjå, på nabber og høyder- velfødde beitende i liene følger de med oss.
Sjela har nynna og tærne krølla seg i fryd når jeg kryper i posen for natta.., jeg er nesten sprekkferdig av turglede! Jeg er så glad kroppen har holdt så langt, det er ingen selvfølge. Jeg er også glad jeg ikke putta tanken Norge på Langs i bunken, kan ikke..tør ikke..bør ikke...


Fjellhilsen fra Marita..

Fikk akkurat vite at Preben og Ole Kristian (NpL fra Bergen) gjekk på bjørn i Låddejokka..

18. august POLARSIRKELLANDET...

eller Nord-Norges tak som det også kalles. 11 spisse topper hvor Oksskolten troner som N-Norges høyeste fjell 1916 m.o.h. Det er Okstindan som omkranser Okstindbreen. Og for et skue! Godt det låg litt tåke og delvis skjulte herligheten, så jeg ikke mista totalt pusten. Det er så vilt og vakkert - breetungene strakte seg ned i dalsøkkene., så innbydende og fristende., farlige også. Jeg var på Svartisen, Tåkeheimen og Helgelandsbukken i fjor sommer. Den turen ga meirsmak, og lysta på meir er ikke blitt mindre. Jeg bestemte meg på flekken - hit skal jeg tilbake. Alle 11 toppene er greie å bestige fra breeplatået. Jeg gleder meg! Polarsirkellandet har mangt og mye å by på. Det er et eldorado for fotturer i fjellet, grotteturer, breturer, fiske i sjø og vann. Fra smul sjø til evig snø, i fred og ro med telt og fiskestang. Jeg er vilt begeistra! Jeg må også nevne turen over fjellet fra Tverrelvneset.., Steinkyrkja, og Hatten med sin karakteristiske form og farge. Hatten er geologisk sett en serpentin/olivinkupp, og det er serpentin som gir fjellet den varme rustrøde fargen. Når jeg såg fjellet første gang tenkte jeg: "Dette fjellet må da være helligt!" Det har vært drevet ut kobber fra Hatten en gang i tiden. Det er et flott landemerke.

Da jeg startet denne turen visste jeg med sikkerhet at jeg ville få mange ulike opplevelser, og spesielt mange naturopplevelser, så klart. Lite ante jeg at menneskene jeg møtte.., vennligheten, hjelpsomheten og gjestfriheten skulle være med på å prege turen så til de grader. Det har bare gjort turen enda mer spesiell. Takk til Tore som bad oss inn på hytta si, og som vi spiste ut på marka (ut av huset). Du aner ikke hvor godt det smakte. Koselige Grannes Camping med sin heilt spesielle stil og stemning. Lune gode Stekvasselv Gjestegård... I skrivende stund sitter jeg på Umbukta Fjellstue.
Denne uka har som de siste ukene bydd på litt ekstra. Den midlertidige plomba jeg fekk i Åseral, fant det passende å takke for seg - langt.., langt fra tannlegen.., 20 mil.., en vei. Du leste riktig. Men omsider var det hjelp å få. Her fra Umbukta er det bare 7-8 mil tur/retur., alt klaffa. Heidi som driver her, skulle tilfeldigvis til Mo i dag. Tannlegen var tilfeldigvis hyttenabo til Stekvasselv Gjestegård. Jeg fortalde tilfeldigvis om tanna mi., han hadde tilfeldigvis time... Heidis mann, Thor Inge går Norge på Langs, og kunne dermed være behjelpeleg med kart, kabel og GPS så jeg fekk lagt inn nye kart på gps en min.., karta vart borte heilt tilfeldig, så klart... Nå skal det bli godt å henge sekken på ryggen etter en lang kviledag...
Hilsen fra Marita

mandag 17. august 2009

Mot nord....






Naturen er vel så vakker og dramatisk her i Nordland som det vi har sett tidligere på turen og vennligheten vi møter blandt menneskene på vei nordover står heller ikke tilbake for det vi har opplevd tidligere.


NLP boller hos Elisabeth og Gunder Garsmark, lunsj hos Tore og deilig mat hos Kari Økland er noen eksempler på dette.

Nå er vi i Umbukta i Rana kommune og her får alle NPL vandrere gratis overnatting en natt.

Typisk for turen i Nordland er at man går over et fjellparti, for så å komme ned i en dal med et stort vann og med en mer eller mindre levende bygd (helst mindre).

Vi ser mye tamrein på vår vei, reingjerder og noen gammer. Vi har gått gjennom et av Nordlands fineste turområder - Okstindan , med Nord Norges høyeste fjelltopp -Oksskolten- på over 1900 meter.
Nå går ferden videre mot Saltfjellet og krysning av polarsirkelen. Jeg ser nå frem til å møte min kamerat, Lars Tore. Vi skal gå sammen fra Graddis til Sulitjelma.

Hilsen Magne

lørdag 15. august 2009

PÅ TVERRELVNESET!

Det er jammen ikke hverdagskost for våte og møkkete NPL vandrere, å sitte i fin myk sofa og bli
servert NPL boller med tilbehør. Tenk å ta oss i hus da!? Vi lukta sikkert ikke blomster. Dette var et godt alternativ til en råtten gapahuk på Storvollen. En kjempefin hytte, og et fantastisk hyggeleg vertskap. Elisabeth og Gunder visste virkeleg å få en fjellvandrar til å føle seg både vel og velkommen.
Og til kommende vandrere vil jeg formidle at dem er behjelpeleg med handling, og tar i mot proviant også.

Her er vi klar! Gunder slår følge med oss et stykke med fiskestang og multespann.

onsdag 12. august 2009

Tre herlige dager i Børgefjell













Det er nok tid i fjellet. Ingenting distraherer, ingenting forstyrrer. Ideer modnes og høstes.

Tankene går ofte til mine kjære. Jeg inspireres til å dvele litt ved det som var. Og det som kommer. Ofte i ly av vissheten om at livet, når alt kommer til alt, jo leves best når man tar seg tid til det.











Magne

tirsdag 11. august 2009

På vei inn i Børgefjell... 6/8


Dette er noe jeg har sett fram til lenge, lenge... Jeg har ikke vært i Børgefjell før, og er veldig spent på dette mye omtalte fiske- og tureldoradoet. Willy og Jhonny (Willys hund) går sammen med oss. Vi har første camp ved Gaukarvannet. Jeg synest det var himmelsk å kjenne fast grunn under beina, etter den milelange svømmeturen gjennom søkkvåte myrer i Trøndelag. Det har vært en fin dag og kveld, men myggen er mange og hissige, og vi går tidlig i dekning. Jeg står opp igjen ved 03 tiden, nyter stillheten og roen i lyset fra en fullmåne som skaper en eventyrlig villmarksfølelse Det gir en egen følelse å være utenom merka løyper og hytter. Det er sikkert!
Neste morgen skinner sola på teltduken fra ca 0530, og det ser ut som vi vil få enda en fin dag. Vi spiser vår daglige porsjon havregryn, med div tilbehør og litt varierende konsistens.., det smaker ikke himmelsk, men det gjør susen. Vi legger i vei mot Tiplingvann..,
vi slår camp ved et navnlaust vann (?). Neste morgen skilles våre veier her. Willy går mot Raisadalen, Magne og jeg mot Harvasshytta. Harvasshytta er stengt, og vi får enda en natt i telt. Herfra gjekk turen til Grannes Camping. Dette synest jeg var et fantastisk terreng, over Fiskelausfjellet og heilt fram til Midtfjellet, og bratt ned dalsiden, over hengebru ( huttemeitu) til Grannes Camping. Denne nedstigninga fekk det virkeleg til å koke i velbrukte kneskåler. Børgefjell er i mine øyne et vennlig og snillt område som gir den lille ekstra villmarksfølelsen.., vel verdt et besøk! God tur? Herfra går turen videre med tong sekk... telt, mat og utstyr for 7 dager, og kroppen krever stadig mer av mat... Nyt dagene.., gjerne utendørs.

Det har vært dårlig fiske i Børgefjell no ei tid.., også her på Grannes Camping klages det. Hit kommer folk fra fjern og nær.., sommer og vinter for å fiske. Det har vært veldig varmt over lang tid, og røya spesielt, blir slapp å bite i varmen. Det er forresten sant som Monsen sier: det er fisk i den minste lille kulp, nå har jeg sett det med egne øyne. Så jeg har en kjenning eller to som burde pakke sekken og komme seg til Børgefjell ;-)

Jeg har snakket med Egil på Solhaug hundepensjonat. Owie har styringa på dagene sine. Han sover ute i huset sitt når han det vil, og inne i kennelbygningen når han det vil. Han går tur når det passer, og takker nei når det ikke passer. Da håper jeg og tror at alt er vel. Og når jeg tenker og savner Owie så det stikker, ja da tenker jeg på Egils positive stemme som så mange ganger har sagt: Marita, dette går så fint så...
Hilsen fra Marita

onsdag 5. august 2009

Hei alle sammen.






Jeg står nokså rådvill foran Sveet Gjestgiveri i Vera.Dette er stedet hvor Lars Monsen og Tore Strømdal drakk seg gode og fulle og også Stein P Åsheim besøkte på sine ferder Norge på langs.




Det er i dag stengt, men på andre siden av veien hører jeg en stemme si: Du kan få overnatte høs meg, middag skal du også få, men først må du få deg en øl.







Det er Tore Kvisli som redder denne dagen for meg. Dette er bare et eksempel på all den vennlighet og flaks som har møtt meg frem til nå på denne turen. Jeg tror "vår herre" må holde en beskyttende hånd over meg.















Etter å ha gått en mnd på egenhånd dukker også Marita opp på Sveet. Hun måtte snu på grunn av flomstore elver på vei mot Lierne. Vi beslutter sammen at vi ikke kan sette livet på spill etter all nedbøren og tar oss ut til Verdøla. Herifra må vi "bite i det sure eplet "og ta toget noen mil nordover til Grong, for så å ta oss østover mot Nordli i Lierne Kommune.
Nå er vi tilbake på grensesømmen.













På Lierne gjestegård får vi tilbud om å ri noen timer innover i fjellet. Vi greier ikke å avslå et så spennende tilbud som gir oss litt avveksling i hverdagen. Det er Ketil som tar oss med på en vanvittig vill og flott ridetur gjennom skog, over myr og videre opp på høyfjellet.

Dagen etter stopper Jann - Ove å tilbyr seg å frakte bagasjen vår et stykke langs Limingen (norges 8 største innsjø)


Om kvelden blir vi invitert bort på gården hans på overnatting og det ble røyefiske og multeplukking + en god frokost, før vi går den siste mila inn til Røyrvik hvor vi er i skrivende stund.I morgen går turen inn i mektige Børgefjell sammen med vår nyervervede venn Willy Nordli.
Han vil gå sammen med oss noen dager for å trene seg til sin Norge på langs tur i 2010.




Sekken min er nå 25 kilo og svetten vil sile i sommertemperaturen vi har her i området nå

Naturen her i Nord Trøndelag har imponert meg stort med
sine store myrområder, granskog og fjell.

Av og til ligner det på steder jeg tidligere har sett i Canada.mer























































Hilsener fra "den glade vandrer"

Magne.