Det varmer et morshjerte å bli vekket med frokost

Sukk,det er deilig å se at ungene er så glade for å ha mammaen sin så frisk igjen. Det har nok vært ille til tider for dem når jeg har hatt det som verst.
Det var godt å se at de ønsket å glede meg i dag tidlig. Jeg ble nemlig vekket av 7 og 9 åringen med frokost på senga. Også midt i uka da. Jeg pleier jo å få frokost på senga kun når det er morsdag eller bursdag.

Var rimelig mørbanka i dag tidlig,å jeg hadde ikke så lyst til å treffe strikkedamene i dag. Orket rett og slett ikke å farte byen rundt med bussen. Heldigvis så fikk jeg skyss da,så jeg kom meg ut,isteden for å dyrke min egen elendighet. Det er så supert å ha slike venner som drar deg med både hit og dit.

Dagen ble da riktig så koselig den,men kjente det i ankler og knær at det ikke var helt som det skulle. Skuldre og nakken har også vært kranglete i dag, å jeg kjenner at nå må jeg snart komme meg til en fysioterapaut igjen.

Ringte på et par stykker i dag, å det ser ut som det blir iallfall 1mnd ventetid. Så da får jeg bare fortsette å få mannen til å gjøre det beste han kan med massasje sin så lenge.

Det er nok ikke lenge før jeg tar kveld for nå dundrer det godt i hode ja.

Jeg dro lykkelig fra legen i dag

Det merkes at jeg har stått opp kl 7 to dager nå. For i dag sov jeg helt til kl.11 Kroppen er ikke vant til å ha så lange dager,så jeg hadde nok godt av å sove lenge.

I samarbeid med legen kom vi frem til at jeg skal friskmeldes i 10% i oktober. Det vil utgjøre 4 timer hver uke. De 4 timene igjen skal fordeles på to dager.
 Ettersom det er 2 planleggingsdager i oktober,så trekkes det fra 12 timer på de to dagene,ettersom jeg kommer til å være med på hele dagene der. Å da har jeg 6timer som jeg skal være på avdeling.

Det er ikke så mye,men jeg er strålende fornøyd. Jeg er skapt for å være aktiv,å da er dette helt fantastisk når jeg kjenner at formen er så bra at jeg ønsker å prøve meg litt i jobb igjen.
Må si jeg ble litt skuffa over arbeidsgiver som syns at aktiv sykmelding hadde passet meg bedre. Fikk en følelse av at aktivt passer bedre for arbeidplassen med tanke på vikar egentlig.
Jeg syns jeg har tatt hensyn til arbeidsplassen også ved at jeg kommer de to første timene på dagen. Så da er det jo bare å sette inn vikar resten av dagen. Vi ble enig til slutt da,så dette skal nok gå bra.

Jeg gleder meg til første arbeidsdag på avdeling den 14oktober.

Jeg fikk også rekvisisjon på fysioterapaut,så jeg skal ta kontakt med noen i morgen å se om jeg får gå 2 dager i uka. Helst de dagene jeg skal på jobb,så har jeg noen dager helt fri.

oppsummering av september

Ja,da har det jammen meg godt enda en måned av livet. i dag er det legetime igjen,å jeg må ta en oppsumering av måneden som har gått.
Halve måneden har jeg jo vært helt for meg selv i den store verden,å det gjorde fantastisk godt å ikke være kone og mor på heltid.
Jeg kunne slappe av og ta imot behandling i MonteNegro nesten uten dårlig samvittighet. Det gjorde underverker,å resten av måneden gikk fabelaktig bra også.
Jeg føler meg som et nytt menneske akkurat nå. Et menneske som begynner å få igjen det normale livet sitt. Et menneske som sliter seg løs fra den bobble verden jeg har levd i siden desember 09
Det har vært minimalt med ledd og muskelsmerter. Noen dager med hodepine,å noen sove bort dager. Har hatt en del trykk over bihulene og er daglig stiv i skuldre/nakke.

Uke 5: 2 dager ok

Uke 6: 5 dager ok

Uke 7: 6 dager ok

Uke 8: 5 dag ok
 
Ikke rart jeg er overlykkelig. Det må sies at jeg har gitt dager ok,hvor det har blitt bedring utover dagen. Jeg er nemmelig stortsett i storform fra middagstider å utover kveldene.

Måtte dette vare godt ut i neste måned

Klokken var 6.45 da mannen kom opp å vekket meg. Jeg sa i går kveld at han kunne prøve å vekke meg så jeg fikk sjekket ungene for lus før de kjørte ut. Det er litt tidkrevende å ha 5barn som sjekkes morgen og kveld, etter å fått med luse lapper fra skolen/barnehagen.
I dag tok det 1 time og 15min før alle kunne tusle avgårde. Phju... Hadde planer om å legge meg igjen,men hadde blitt så våken at det ikke var noe vits i å sove 1 time til.

Jeg pakket vesken å tusslet ut. I dag var den store strikke dagen igjen. Jeg koste meg,å hadde det så kjekt sammen med damene. Kjenner at jeg er litt stiv i nakke og rygg,men så lenge det holder seg unna hodet mitt så går det helt fint.

Kenneth kom å hentet meg på ettermiddagen,å da kjørte vi til City lade for jeg måtte kjøpe noe klær til en skoleforestilling,å fristen for å levere kostymene er i morgen. Snakk om å utsette ting da. Grøss,slik er ikke jeg egentlig da.
Mens jeg leita rundt på H&M kjente jeg at jeg kunne tenke meg å gå og se mer etter klær,både til meg og til ungene. Denne tanken har jeg ikke hatt de siste 9mnd,så det tar jeg som et godt tegn egentlig.

Turen gikk videre til Spar kjøp for å se etter sko til ungene. Det ble en bomtur. Ikke fant vi sko og butikken var gjort om,å jeg ble helt satt ut av spill. Jeg greide ikke å finne noe som helst der inne. Greide ikke å se om det var et systen på hvor jeg skulle gå for å komme meg igjennom butikken. Jeg kan ikke fordra forandringer av butikker som jeg er kjent i. Grrrr.....

Jeg er så fornøyd om dagen,å jeg håper virkelig at det fortsetter slik til langt ut i neste måned i allefall. Ja både formen min og at sola skinner like godt fremover.

Har jeg drømt i dag eller?

Kenneth vekket meg kl. 7.15 ettersom jeg hadde lyst til å bli med å levere de 2 minste i barnehagen i dag. Jeg jobber i samme barnehage selv,så jeg tenkte å slå av en prat med store og små der i dag.

Det var helt greit å stå opp,men Kenneth hadde gjort alt av morgenstell på hele hurven. Så det eneste jeg trengte å tenke på var meg selv. Vi greide ikke helt å holde tidsskjemaet som var satt. Jeg sliter nemlig med å se hvor lang tid jeg kommer til å bruke på hver ting. Så jeg kjørte hele tidsplanen i vasken,men pytt sann.

Først hadde vi avlevering på skolen,å så ble det barnehagen neste. Jeg følte meg i storform,å det var både rart,deilig og skremmende å kjenne at jeg var i så fin form.

Satt på avdelinga til eldstemann mens han spiste frokost,å jeg koste meg der jeg satt å små pratet med barn,personalet og foreldre. Dette var en herlig start på dagen ja.

Tusslet en liten tur over på min avdeling,å jeg kjente at jeg koste meg like mye der,men etter 1 time i barnehagen måtte jeg trekke meg ut på pauserommet for å få litt ro i ørene. De begynte å pulsere,kjentes ut som trommhinna dunket og kom til å sprenges når som helst.

Etter 30min prøvde jeg å gå tilbake til avd,men ombestemte meg i døra,å satt bare på pauserommet resten av dagen. Jeg fikk med meg alle pausene i dag,å det var koselig å skravle med gjengen igjen.

Da klokka var 13.45 hentet jeg eldstemann å vi gikk hjem. Vi hadde en kjempe fin tur i herlig høstvær. Minstefrøkena måtte bli i barnehagen noen timer til ettersom jeg ikke hadde noen vogn med til henne. Jeg kunne jo ikke drømme om at jeg skulle holde ut så lenge i barnehagen i dag.

Jeg var litt sliten når jeg kom hjem,men ikke verre enn at jeg fikk både støvsugd,vasket gulv og lagd middag,men da var jeg så godt som kaputt etterpå.

Kvelden ble avsluttet med en foreldresamtale på ungdomsskolen,å deretter rett i sofaen med litt strikking.

Jeg skjønner ikke at jeg har greid så mye i dag.Det føles som en drøm Jeg føler at jeg har bidratt mye i hverdagen i dag ja. Måtte det komme mange slike dager fremover.

Den som ikke liker høsten,må virkelig se seg rundt

Jeg har storkost meg med å se på høstfargene på hytta i helga. På bilturen oppover hang jeg i vinduet hele veien. Å kunne ikke få nok av de vakre fargene. Bladene som falt ned og sola som skinte,å nysnø på toppene.
Guriland jeg er så glad i høsten.

Også i dag sto jeg opp seint,å jeg får litt dårlig samvittighet ovenfor Kenneth. Stakkars mannen min har så mye å gjøre om dagene med ungene og meg. Neste helg håper jeg at trøttheten er borte,å at jeg greier å stå opp med barna.

Har vært en fantastisk god dag i dag. Kun akutt trøtthet som har tatt meg et par ganger. Nakken er stiv,men det har ikke blitt hodepine av det,å da går det jo fint.

Vi var på bursdag til et av tantebarna i dag,å jeg følte meg i stor form. Det var litt rart å ikke kunne spise noe av det som ble servert da. Ikke det at jeg hadde så lyst på noe av det,det var mer det at det var merkelig å sitte i en bursdag uten å putte noe i munnen;-)

Nå skal jeg få hjem mannen,så skal vi kose oss med Mamma Mia filmen i bakgrunnen.

Det ble ikke det samme med tacokveld i dag

Syvsoveren meg våknet 9.30,å vill egentlig bare snu meg på andre siden å sove videre. Så kom jeg på at det var lørdag,å at familien min satt å ventet på meg på stua. Ja,ja,da var det bare å tusle opp en tur da.

Vi kom oss tidlig ut på butikken,noe som er helt nødvendig for at jeg skal kunne bli med. Jeg blir så sliten av alt folket som raser forbi og summer og bråker. Vi hadde en riktig så koselig handletur med 3 små vogner som reste rundt å plukket varer for oss.

Det merkes at jeg er vant til å spise mat jeg ikke tåler. En vanlig lunsj på lørdag består nemlig blandt annet av en god morgen Yoghurt,å den kunne jeg ikke ta i dag. Pålegget er også vrient ettersom jeg elsker ost,prim,gomme,smøreost osv. Ikke noe av det kan jeg ha lengre,så nå blir det nok litt kjøttpålegg,men også her er det fare på fære. Tror ikke jeg fant noe fra Gilde som jeg kan spise,men kjøttpålegget fra Norfjord fant jeg flere av.

Etter handleturen ble det rett i seng og en 3,5 timers dupp på meg.I utgangspunktet så har jeg vært i fin form i dag,men den vannvitte trøttheten satte meg litt ut av spill kan du si.

Det værste i dag var å spise taco uten tacosmak. Hver lørdag har vi tacokveld,noe som ungene setter stor pris på. I dag kunne jeg ikke spise,tacosaus, skjell, lefser, rømme/yoghurt, ost og mais. Så det ble en ganske så stusslig tacomiddag på meg. Hm....

Da var svarene på blodprøven her

En grei slaraffen daffen dag,med lite smerter. Har endelig fått svar på blodprøven jeg tok. Å jeg håper at ved å holde meg unna de tingene jeg ikke tåler,så skal formen komme susene. Å smertene i kroppen avta.
Jeg er ikke helt overbevist om at ME kan kureres med diet,men det skader jo ikke å prøve.

Jeg får litt av en utfordring fremover,for prøvene viser at jeg må holde meg unna en del mat.

KASEIN / OSTESTOFF
EGGEHVITE
AMARANT
COLANØTT
ØLGJÆR
HVETE
QUINOA
COUSCOUS
MAIS
SITRON
KUMELK

Hvorfor i himmelens navn skal man fungere bedre på kvelden?

Jeg blir så frustrert over denne skråtten her altså. Våknet helt mørbanka,å med dundrende hodepine. Hvordan skulle denne dagen bli da? Jeg som skulle treffe strikkevenner i tårnet i dag. Hm...

Tok alt i mitt eget lille tempo,å prøvde så godt  jeg kunne å fungere normalt på treffet. Jeg var en smule redusert,men pytt san. Jeg er jo ikke den som avlyser noe bare pga litt dårlig form. Det er vel kanskje det som er problemet også,at jeg tar mer hensyn til andre enn meg selv. Hm...Uansett,jeg hadde en hyggelig dag med gjengen i tårnet.

På vei hjem ble jeg oppringt om spørsmål om et ettermiddags besøk. Å jeg sa ikke: "nei,det passer ikke,for jeg er i dårlig form" Heller så sa jeg: "Ja,det passer fint,vi har ingen planer vi"

Man vil jo ikke innrømme for noen at man er elendig. Det er jo nederlag nok som det er, å ha fått denne diagnosen.

Det gikk bedre enn forventet med besøk,ungene lekte fint sammen,å jeg kunne sitte i sofaen å slappe av. Ikke alltid det er så rolige ettermiddager i heimen her.

Når ungene begynte å ta kveld,steg formen betraktelig. Å det er stortsett slik hver dag når jeg er dårlig. Så det frister jo å legge om døgnrytmen litt for å få mer ut av dagene.

Slaraffen daffen dag...

Ettersom jeg har våknet før klokka i det siste,så gadd jeg ikke å sette den på til i dag. Å da sov jeg selvfølgelig leeeenge. Sto ikke opp før 10 i dag,å var så daff. Hang bare i sofaen å kikka i veggen et par timer.

Prøvde å få kroppen igang med å rydde i matskapene,men det blei ikke helt som jeg håpet. Jeg fikk ryddet og kastet og spist en del snop,men når jobben var over, så var jeg tilbake i sofaen igjen.

Ja,ja,tenkte jeg....,det blir jo kveldsmat strikking i kveld,å da kommer jeg meg ut og kan fungere helt supert. Beklageligvis ble det avlyst da vertinna ikke følte seg helt i form i dag. Så da ble jeg sittende/liggende her da:-)

Skal strikke litt nå, før jeg tar kveld.
 Enn om jeg i allefall kunne hatt ork til å strikke alle de timene jeg bare er her. Da hadde jeg fått gjort noe, i allefall.

Jeg stråler omkapp med sola

Jeg var lys våken 1 time før klokka skulle ringe. Å jeg var i stor form. Å det passet jo bra ettersom det var tid for strikketreff igjen.  I dag var vi hele 12 stykker som skravlet,strikket,heklet,spiste og lo. Man kan jo ikke annet enn å nyte en slik dag. Sola skinte fra morgen av å alt var bare så herlig.

Med regnet i ettermiddag kom også hodepinen. Det er tydelig at noe sitter i skuldrene/nakken igjen. Det gjør vannvittig vondt,å mannen har prøvd med massasje for å lette på trykket mitt i kveld. Det blir "bra " så lenge han masserer,men så fort han slutter så stopper bedringen opp igjen. Ikke hjelper det med smertestillende heller.

Vi fikk kaffebesøk i dag også.Svigers var her en liten stund. Svigermor så at formen begynte å bli litt så som så. Det er alltid koselig med besøk,men de som kjenner meg godt ser fort hvordan formen min er,å da er det greit at de tar hensyn å takker for seg også;-)

Tussler i seng,å håper på at HELE morgen dagen blir knall fin i høstværet.

Første dagen i ny uke etter hjemkomsten

Dagen i dag har vært helt strålende. Hadde satt klokka på til 9,men ettersom mannen i huset hadde tidlivakt ble det mye inn og ut av rommet med de 3 skolebarna som måtte klare seg selv på morgen kvisten. Det endte med at jeg sto opp mye tidligere enn jeg hadde tenkt,men pytt sann. Så lenge formen er fin var ikke det noe problem.

Brukte mye tid på dataen får å oppdatere meg litt etter turen,å det kjentes at data ikke er det helt store,så her må jeg være flinkere fremover, å kutte ned på data bruken.

Tusslett meg en tur ut,å gikk innom 3T for å hente den nye timeplanen. Ikke det at jeg har noen tro på at jeg kan åpne kortet mitt der riktig enda,men hadde lyst på en liten lufte tur. Gikk på butikken å handlett middag,å var hjemme igjen før 12.00 Deilig,deilig...

Fikk støvsugd og ryddet litt småtteri før middagslaginga. Å på ettermiddagen fikk vi kaffe besøk.

Jeg har storkost meg den første dagen i uka.

Du verden så mye 15 dager uten mann og barn utgjør på formen

Dette var bilde som møtte meg utenfor behandlingsrommet;-)

Huff det er stykkt å si det,men det har vært helt fantastisk å bare være meg. Den første uka tenkte jeg ikke stort på noen som helst. Bare holdt fokuset på meg selv,å gjøre det jeg selv ville til en hver tid. Andre uka ble jeg mer flakkende,å begynte å lengt hjem igjen.

Formen har vært så bra, å jeg begynte å få dårlig samvittighet for at jeg ikke brukte de gode dagene sammen med familien min isteden.

Jeg har gått å fått behandling på det gamle instituttet i Igalo (Monte negro). Mange normenn blir sendt via Rikshospitalet til det nye instituttet,å da får de dekt reise,opphold og behandling. Ettersom jeg reiste på eget vis fikk jeg behandling kun på det lokale stedet. I utganngspunktet tar de ikke inn utlendinger der som ikke kan språket,men jeg fikk med meg mammaen min på lege undersøkelsen den første dagen som tolk.

Legen ordnet et helse kort på meg,å satte opp anbefalte behandlinger. Så for min del så ble det varm leire for bein og ledd, å massasje for ømme rygg/nakkemuskler.

Jeg ønsket å gå annenhver dag på behandling ettersom jeg vet at jeg blir så ufattelig sliten om jeg skal gjøre noe hver dag. Legen var ikke enig,å ville at jeg skulle komme til behandling hver dag,så fikk vi heller vurdere underveis om det var nødvending med endringer.

Det gikk over all forventning,å jeg gjennomførte den opprinelige planen:-)

Dagen startet med at jeg skulle legge med ned på en seng full av varm leire på ca 42grader. Så ble jeg pakket inn i plast å avsluttet med to tykke ullpledd oppå der igjen. Slik lå jeg i 15-20min. Å jeg svetta som en gris. Det var faktisk ganske behagelig å ligge der i varmen uten å kunne røre på seg,å jeg sovnet rett som det var.

Leira de bruker blir tatt opp fra havet,å fraktet inn til sentrene. Den er kjent for å ha helsebringende effekt pga mye mineraler. Det var til og med en nyhetsending fra Igalo om akkurat det der mens jeg var der.Å mange reiser dit for å få hjelp til muskel og ledd plager.

Massasjen jeg fikk var også fantastisk god. Å hun hadde mye å jobbe med for å si det slik. Jeg skjønner ikke hvordan hun fant alle de kulene i skuldre og nakken jeg altså.
Jeg vet at jeg skal få meg noen runder til fysioterapaut her hjemme også,for da får jeg løsst opp stramme muskler,å jeg slipper unna en del smerter.

Det er kun 2 dager at jeg har vært plaget med sterke hodesmerter og muskel og leddvondt mens jeg var der,å det er jo helt fantastisk. Å bare en dag som jeg sov døgnet rundt. Det er jo som en drøm hele greia.

Ikke har jeg vært svimmel heller,å kvalm var jeg kun på hjemreise dagen,å det var for at jeg var dønn sliten av å reise.

Det eneste som har "plaget meg" er all prikkingen i hender og fingre.Jeg dovner bort,å mister følelse og kraft. Å selvfølgelig har jeg hatt noen dager med ømme ledd og muskler,men ikke på langt nær slik jeg er vant til.

Jeg har rett og slett storkost meg,å er så glad for at jeg tok denne runden. Det har vært deilig å se at jeg faktisk kan fungere normalt. Nå gjenstår det bare å fungere normalt med familien,å så til slutt fungere så normalt at jeg kan begynne å jobbe igjen. Det ser jeg veldig frem til.

Da er det bare å pakke kofferten å dra da

Ungene kom inn til meg før de dro i barnehagen og på skolen får å si hade. Sukk det blir rart å være borte fra familien sin i 15 dager. Det verste er at 4 åringen har bursdag i løpet av de dagene også. Å jeg har jo alltid ordnett opp med en liten oppmerksomhet tidlig på morgenen til bursdagsbarnet. Hm...men mannen min greier nok å gjøre det like så bra som meg. Så det går vel greit for de hjemme,mens det er jeg som syns det blir rart.

Det blir en utrolig lang reise i dag. Blir hentet nå klokken 12,å er ikke i Beograd før 21.05 i dag. Så rundt 22.30 tenker jeg at jeg er på plass. Heldigvis så blir det lettere å reise hjem,for da tar vi Dubrovnik-Trondheim direkte.

I dag er kroppen skikkelig mørbanka,å jeg brukte lang tid på å komme meg ned trappa. Kjennes ut som ankler og knær skal svikte når som helst. Har godt noen runder frem og tilbake her nå,å synes at det hjelper på litt. Jeg har noen dager hvor jeg må gå igang kroppen min litt.
Stive ømme ledd og et skulderblad som er så stivt at det begynner å kjennes opp mot hodet. Her er det bare å hive innpå smertestillende med engang tenker jeg.

Nå ser jeg frem til late dager i sol og varme. Å jeg er spent på hva de kan hjelpe meg med i Igalo.

Så ble det endelig bursdagsfest for ungene

Både 7 åringen og 9 åringen hadde bursdag i juni,men med en skral mor som ikke aner hvordan formen er kan man ikke invitere til bursdags feiring. Ettersom jeg er inne i en fin periode nå,så bestemte vi oss for å kjøre dobbel barne bursdag. Tidligere har vi hatt enkelt bursdager med 1 time mellom selskapene for å få de fortest mulig unnagjort. Jeg kan virkelig anbefale begge deler. Selvfølgelig mye mer støy med 20 unger isteden for 10,men mye mer praktisk med tanke på servering. 2 timer skulle jeg greie med fullt hus og stormende jubel.

Sto opp 8 i dag,å var klar for kakebaking. Når de 2 kakene var bakt var det rett i seng igjen. Der lå jeg til  første mann kom hjem fra skolen. Da var det bare å fortsette med litt små rydding. Mannen støvsugde for at gjestene ikke skulle subbe rundt i sand og hybelkaniner,men gulvet ble ikke vasket. Hva er vitsen med å polere huset før det kommer 20 smulende barn på besøk da?

Mannen tok seg av guttebursdagen på stua og jeg jente bursdagen på kjøkkenet. Det var helt klart gutta det var mest liv i;-) Så fort alle var ferdige å spise ryddet vi av bordene og støvsugde opp sjokkoladekaka. Ungene var jo forsvunnet på rommene for å leke uansett. Så tok vi ned legoen på spisestu bordet,å når foreldrene kom holdt vi på å avslutte en konkurranse. Vi hadde lagt ballonger på et glass å gjestene skulle tippe riktig antall. For å få tiden til å gå hadde vi 3 runder med tall gjetting før vi kåret en vinner i vært bursdags selskap.

Det var kun en som spurte om gåtteripose når han ble hentet. Nei,det har vi ikke her nei. Her har vi heller en liten konkurranse på slutten av bursdagen. Hvorfor i himmelens navn skal man dele ut de posene når ungene skal hjem? Har de ikke fått nok søtt kanskje?

Jeg  er kjempe imponert over at dagen gikk så bra. Det var et par runder at jeg måtte sette meg ned å hente meg inn litt under feiringa.

Resten av kvelden har jeg vært rimelig kaputt da,men,men det er verd det.

Jeg er så spendt

I dag var jeg til legen igjen,å jeg var spendt på hva han hadde å si i dag.
Jeg er så fornøyd med legen min for han vet virkelig hva han snakker om. I dag startet han med at jeg kunne søke om et 3 ukers opphold på Røros enten i sept,oktober eller november.

Tidligere så har han nevnt opphold i Hasselvika (Hysnes), som åpner nå i oktober. Han gjør det han kan for å hjelpe meg frem til jeg kommer meg inn på smerte senteret på St.Olav.
 Jeg har fått brev om at jeg skal få inn dit før 2/2-11 Så vente tiden er lang. (Vi søkte 31mai 10)

Jeg har jo en mulighet til å reise til Igalo i Monte Negro for å få behandling der. Så legen min skrev en anbefaling til NAV om at jeg burde få reise ned dit i 14 dager,å allikevel beholde sykepengene mine. Det ble en rimelig kort frist for jeg reiser allerede på fredagen. Så nå håper jeg at NAV godkjenner søknaden rimelig fort. Hun jeg pratet med i dag på NAV sa at de jobbet med slike godkjenninger hver dag,så det skulle nok gå bra.

Så da reiser jeg nedover sammen med foreldrene mine,får en legetime nedi der,å han/hun setter opp et behandlingsprogram for meg. Det blir utrolig spennende for jeg vet ikke helt hva jeg går til.

Jeg har vært litt susete i hodet i dag,er litt mye tanker som svirrer rundt nå ja. Dagen har vært helt glimrende om man bare ser bort fra de små rundene med symptomer som varsler at jeg må sette meg ned. Jeg må bli flinkere til å sette meg ned når kvalmen kommer,for jeg merker at jeg kommer meg fortere til hektene igjen da. Tidligere så har jeg bare fortsatt jeg vettdu,for jeg vet jo at jeg ikke blir så kvalm at jeg spyr;-)

Nei,nå skal jeg nyte den første høst kvelden her.

Kjapp oppsummering av august

Orker ikke å skrive om alle vondtene,men skal notere ned hvor mange dager jeg følte meg i ok form i denne måneden.
Man glemmer så lett,å etter å ha lest igjennom hva jeg selv har skrevet så ser jeg jo at formen er skral.Samtidlig er det så mange dager man sover bort at man sitter igjen med en følelse av å fungert bra alikevel. Det er de dagene man er våken med smerter som man husker,sovedagene har jo bare forsvunnet ut av livet mitt,så de husker jeg jo ikke. Alikevel greier jeg å nyte de små øyeblikkene.

Uke 1:  2 dager ok
Uke 2:  3 dager ok
Uke 3:  0 dager ok
Uke 4:  1,5 dag ok

Det er ganske merkelig for jeg sitter igjen med en følelse av å hatt en fin måned med litt fremgang.
 Jeg har vel blitt flink til å sette pris på de små øyeblikkene tenker jeg.