Slik september er lammemåneden, er det som regel tid for elg i oktober. Like greit det, når jeg var førstemann ut i en nyoppstartet søndagsmiddag-runde. Elgen hadde ikke våget seg helt ned til Ola Narr i år, men på Torshov var det flust, så jeg tok med en surret stek på ca 1.5kg hjem. På veien plukket jeg med etpar svisker til desserten.
Søndagen kom og jeg hadde vekkerklokka på tidlig (søndagsmiddager begynner og slutter til anstendig tid, og elgen skulle bruke laang tid i ovnen). Klapset inn steken med salt, pepper og litt støtet einebær (
selvplukket såklart). Brunet den så i panne og la på rist over langpanne der jeg hadde oppi grovhakket løk, hvitløk og gulerot, etpar laubærblader og litt vann. Muligens en skvett øl og, selv om det nok var for tidlig for den slags. Ovnen viste vel i overkant av 80 grader.
Og vips var det tid for dessert.
Panna cotta med svisker og portvin
Kokte opp en pose steinfrie svisker i bittelitt vann med sukker og en kanelstang. Dette putret på svak varme i ca 10 minutter, før jeg tok ut kanelstangen og rørte oppi litt maizena-jevning til jeg hadde en grei sviskegrøt, som jeg helte noen skvetter portvin oppi.
Laget så panna cotta-basis ved å varme fløte sammen med sukker og vaniljestang, rørte inn gelatin og hadde i litt naturell-yoghurt. Dette helte jeg over sviskene som var fordelt i porsjonsglass, og satte i kjøleskapet.
Og dermed var det tid til å jobbe videre med steken.
Langsom elgstek
Steken, som nevnt over, lå og varmet seg i ovnen, og jeg fylte innimellom på litt mer vann i langpanna under. Som tilbehør tenkte jeg det kunne være greit med litt annen høstmat, dvs rotfrukter. Kappet opp litt gulerot og persillerot (og muligens noe mer rot, jeg husker ikke) og satte i ovnen. Strimlet også opp etpar pastinak som jeg pakket i folie med smør og la nederst i ovnen. Til slutt laget jeg hasselbackpoteter, og for syns skyld skrudde jeg ovnen opp til 100 da jeg satte inn disse.
Etter en 4-5 timer viste steken rundt 62 grader, og det hele så slik ut:
Tok ut steken og pakket den inn (ikke i folie, achtung Luftwaffe!) og skrudde opp ovnen endel for potetenes skyld. Stekesjyen spedde jeg i en meljevning og blandet inn litt geitost, bittelitt rømme og noen skjeer
ripsgelé. Muligens et einebær eller to også.
Vi hadde ripsgelé som tilbehør utenom sausen også, og ble stappmette.
I glassene testet vi ut vinen til
Filipa Pato (datteren til Luís). Den ligger på bestillingslista, og er vel verdt å bestille opp etpar av.
Etter en synkepause var det allikevel plass til dessert, som hadde stivnet fint etter en dag i kjølen. Sviskene var ganske søte, så det hadde nok vært litt voldsomt med portvin til, men fjorårets
slåpelikør satt ganske greit. Vieille Prune var det og, til de som ville ha det.
Og siden det var søndag avsluttet vi såpass at jeg jammenmeg klarte å ta oppvasken før jeg la meg også. Bra konsept, det der.
