tag:blogger.com,1999:blog-334860822024-03-23T18:54:08.976+01:00Øyvinds Gaarder Andersens bloggØyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.comBlogger70125tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-17640886851847260812009-09-25T11:41:00.001+02:002009-09-25T11:44:17.397+02:00<span style="font-size:180%;">Mynter fra Josefs tid,med Josefs navn, funnet<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">Arkeologer har funnet gamle egyptiske mynter fra Josefs tid. En av myntene har Josefs navn inngravert, både navnet Josef, skrevet med hieroglyfer, og hans egyptiske navn. Det er også et bilde av Josef.<br />Dette funnet bekrefter på en meget interessant måte Bibelens beretning om Josef.<br /></span><br />For det første motbeviser funnet av disse myntene hva en del historikere har hevdet, nemlig at de gamle egypterne ikke brukte mynter på denne tiden. De drev med byttehandel i stedet. Men disse myntene viser at samfunnet var mer sofistikert enn som så, akkurat slik Bibelen beskriver for oss.<br /><br />Lederen for forskerteamet, Dr. Sai’d Thabet, forteller at disse myntene ble funnet i Det egyptiske museet hvor de var blitt klassifisert som amuletter, og lagret uten nøyere undersøkelser i lukkede bokser.<br />Man fant mynter fra ulike perioder, både før og etter Josefs tid. En mynt har en inskripsjon og et bilde av en ku, som minner om faraos drøm om de syv fete og de syv magre kuene.<br /><br />”Josefs navn sees to ganger på denne mynten, skrevet med hieroglyfer: en gang det opprinnelige navnet, Josef, og en gang hans egyptiske navn… Det er også et bilde av Josef, som var en del av den egyptiske administrasjonen på den tiden (Al-Ahram (Egypt), 22.09.2009).<br /><br />Se:<br />http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1253820674074&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull<br />http://www.memri.org/bin/articles.cgi?Page=countries&Area=egypt&ID=SP256109Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-57851260687707014492009-09-11T09:53:00.003+02:002009-09-11T10:02:22.498+02:00<span style="font-size:180%;">Stortingsvalget 2009 – et avgjørende valg!<br /></span><br /><em>Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner… for alle mennesker, for konger og alle som er i høy stilling…<br /></em><br />1 Tim 2,1-2<br /><br />Mandag den 14. september er det stortingsvalg. Ethvert stortingsvalg er viktig. Hvem som skal styre landet og hvem som skal utgjøre den lovgivende forsamling, er på ingen måte uvesentlig. Derfor bør vi være våkne og be nå i innspurten av valgkampen! De jevne meningsmålingene kan også anspore oss til det.<br />Og alle bør bruke sin stemmerett, ellers gir de sin stemme til noen andre – til et parti de kanskje ikke ville stemt på.<br /><br /><strong>Viktige verdivalg! </strong><br />Det sies gjerne at evangeliets forkynnere ikke skal ta partipolitisk stilling. Den kristne tro er hevet over partipolitiske skillelinjer. Det er sant.<br />Men samtidig tar man stilling i viktige verdispørsmål, i viktige etiske spørsmål, når man stemmer på et parti. Noen ganger dreier dette seg om så avgjørende saker at man ikke kan tie – selv om det innebærer å uttale seg om partiprogrammer.<br />Ved forrige stortingsvalg var det tydelig at en ny ekteskapslov kunne bli innført, alt etter hvilke partier som fikk flertall. Den gangen hevdet jeg at kristne som ville være bibeltro, ikke burde stemme på partier som hadde programfestet ny ekteskapslov. Nå er dessverre en slik lov innført, støttet også av partirepresentanter man ikke hadde ventet det av.<br /><br /><strong>Religionsfriheten<br /></strong>Også ved årets valg tar man viktige verdivalg. For det første burde et nytt storting omgjøre den nye ekteskapsloven – som ikke minst innebærer et overgrep mot barns rettigheter når det gjelder å ha en mor og en far.<br />Så har ett parti, FRP, tatt temaet aktiv dødshjelp i sin sitt program. Heldigvis går både legeforeningen og de øvrige partiene imot dette. I kommende stortingsperiode får nok et slikt forslag derfor neppe tilslutning. Men på sikt er det all grunn til å ta dette alvorlig.<br /><br />Årets valg handler i stor grad om demokratiske rettigheter, om religionsfrihet - om frihet til å følge sin overbevisning, i stedet for å styres av en formynderstat. Her har det fra den nåværende rødgrønne regjeringen kommet skremmende signaler. Et eksempel er at Frelsesarmeens Ungdom ble fratatt statstøtten fordi organisasjonen fastholder Bibelens syn på homofili.<br />Nå ble dette riktignok omgjort. Men det første vedtaket er likevel symptomatisk for de holdninger som råder. Man merker signalene fra regjeringspartier som viser sitt ønske om å presse trossamfunn og organisasjoner til ensretting, i tråd med regjeringens syn. Den helt berettigede statsstøtte som disse trossamfunn og organisasjoner får, er begynt å bli truet.<br />Ja, på visse områder har den negative innstilingen til private kristne tiltak allerede gitt betydelige utslag. For eksempel er både Frelsesarmeens og Evangeliesenterets arbeid overfor rusmisbrukere blitt kraftig beskåret på grunn av redusert støtte fra det offentlige.<br />Den negative innstillingen til private kristne skoler merkes også, selv om et kompromiss ble inngått. Spesielt fra ett av regjeringspartiene, SV, er dette tydelig.<br /><br /><strong>Asylpolitikken</strong> er et annet tema som hører inn under religionsfriheten. Norske myndigheter tar ikke forfølgelse på grunn av religion på alvor. Iranske konvertitter er et tydelig eksempel på det. På dette området er det bare KrF som har engasjert seg.<br /><br />Så disse spørsmålene er det all grunn å ta i betraktning når man går til stemmeurnene.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-27311397349934915352009-07-31T08:36:00.001+02:002009-07-31T08:39:35.623+02:00<span style="font-size:180%;">Kampanje i Kigoma </span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Her kommer en fersk rapport fra Kigoma i Tanzania hvor vi avsluttet en evangeliseringskampanje i sentrum av byen søndag kveld. I dagene før hadde vi seminarer i en av kirkene der.<br /></span><br />Flere tusen mennesker var til stede på møtene utendørs. Mange ga respons på frelsesinnbydelsen. Og mange vitnet om helbredelse.<br /><br /><strong>Et øye</strong><br />Under seminaret onsdag kveld var vi vitne til et meget sterkt under. En eldre enke søkte forbønn for smerter i øynene og i hodet. Hennes høyre øye var totalt blindt. Det så ikke ut til å ha vært i bruk på flere år. Pupillen var ikke synlig. Iris kunne bare sees så vidt i den ene kanten på høyre side, ellers så du bare det hvite av øyet. Under forbønnen beveget øyet seg slik at pupillen kom frem. Plutselig, og ganske kjapt, kunne hun se min finger på høyre side, men ikke rett frem. Så, i løpet av noen minutter kunne hun se bedre og bedre og telle fingrene på avstand. I begynnelsen koordinerte ikke det høyre øyet med det andre, men beveget seg hit og dit. Etter en stund imidlertid var koordinasjonen perfekt. Det tidligere døde øyet så helt friskt ut! Det var en meget sterk opplevelse å være vitne til denne forandringen i løpet av ikke så mange minutter!<br /> På det samme seminaret ble en døvstum jente på 4 – 5 år helbredet. Hun var tilnærmelsesvis 100% døv, men begynte å høre. Hun begynte også å prøve å gjenta ord.<br /><br /><strong>Offentlig frihet til å forkynne</strong><br />Det var viktig med disse møtene på byens offentlige plass. Som tidligere fortalt prøvde, i 2006, den daværende lokale politisjefen, selv muslim, å stoppe en møtekampanje – selv om den foregikk på kirkens tomt. Politiet kom med våpen for å stoppe møtene, selv om det var avtalt med guvernøren at møtene kunne avholdes på kirkens tomt.<br /> Pastor Wilson nektet å etterkomme politiets ordre om å sende folket vekk. I stedet ringte han guvernøren som umiddelbart beordret politisjefen å fjerne seg fra kirkens tomt. Senere ble denne politisjefen degradert fra sin stilling. De føderale myndighetene vil ha religionsfrihet. Restriksjonene, som gjorde at kirkens tomt ble brukt, ble begrunnet med sikkerhetshensyn, på grunn av trusler fra muslimsk hold.<br /> Men nå fikk vi altså tillatelse til å bruke plassen i 4 dager. Og det oppstod ingen problemer.<br /><br />I skrivende stund er jeg i Dar Es Salaam hvor jeg har seminar i pastor John Saids kirke.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-60897399574398963352009-07-16T18:46:00.005+02:002009-07-16T19:09:46.695+02:00<span style="font-size:180%;">Kampanje ved Tanganyika-sjøen<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">I skrivende stund er jeg i Tanzania og forbereder en stor kampanje i Kigoma ved Tanganyika-sjøen, den 21. - 26. juli.<br /></span><br />Det var her Stanley i sin tid fant Livingstone. Kampanjen arrangeres i samarbeid med lokale menigheter. Min stiftelse, Global Misjon, har sponset det meste av utgiftene knyttet til kampanjen.<br />Hovedkontakten i Kigoma er pastor Wilson, som er pastor for en menighet på 2500 medlemmer – sprunget ut av svensk pinsemisjon. Mange lokale menigheter blir med. På formiddagene blir det seminar, på kveldene vekkelsesmøter utendørs med tusenvis av tilhørere. I 4 dager har vi fått tillatelse til møter på en åpen plass midt i byen. I dagene før blir det seminar på kirkens tomt.<br /><br /><strong>Muslimer<br /></strong>I 2006 var planen å ha en tilsvarende kampanje i Kigoma, men myndighetene ga ikke tillatelse til møter utendørs. En vesentlig grunn til det var at muslimer hadde laget bråk og kommet med trusler. Den lokale politisjefen, som selv var muslim, prøvde til og med å stoppe evangelist Egon Falks møter der, selv om de holdt til i pastor Wilsons kirke.<br />Denne politisjefen er senere blitt fratatt sin stilling. De nasjonale myndighetene vil ha religionsfrihet.<br /><br />Les mer om dette i bloggartikkelen på denne bloggen den 30. oktober 2006.<br /><br /><br /><strong>Gjennombrudd for tegn og under</strong><br />Vi har stor forventning til møtene i Kigoma! Vi tror at mange vil bli frelst og helbredet. Paulus skrev at han forkynte evangeliet ”ved ord og gjerning, ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft” (Rom 15,18-19). Nettopp dette er en nøkkel til å nå mennesker med evangeliet Derfor har vi tro for gjennombrudd når det gjelder tegn og under. Dette er ikke minst viktig også for at de nasjonale forkynnerne skal få en øket frimodighet på dette området. Det er faktisk behov for det.<br />Øyvind Hansen og hans kone, Turid, blir med til Kigoma. Likeså blir min kone, Yvonne, med. Hansen er pastor for en luthersk frimenighet i Bergen. Han har vært et par ganger i Brasil med Randy Clark, og sett store under skje. Nå ønsker vi sammen å ta nye steg i tro.<br /><br /><strong>John Said og Dar Es Salaam</strong><br />John Said kommer fra Kigoma, fra en muslimsk familie. En drøm Herren ga ham førte til hans omvendelse. Han kom senere til Dar Es Salaam, og bygde der etter hvert opp et språkinstitutt, English Fountain.<br />I 2003 var han med på et pastorseminar jeg hadde i Dar Es Salaam. Det ble starten på en ny tjeneste preget av tegn og under. Nå er han pastor i Dar Es Salaam, den største byen i Tanzania. Erfaringen av Den Hellige Ånds kraft står sentralt i denne menigheten. Stadig skjer det helbredelser. De er også i ferd med å bygge et nytt stort kirkebygg.<br />John Said blir med på kampanjen i Kigoma. Uken etter skal jeg ha seminar i Saids menighet i Dar Es Salaam. Målet med seminaret er at menigheten skal få et enda sterkere grunnlag for å nå ut, og oppleve vekst og fremgang.<br /><br />Se også <a href="http://www.globalmisjon.org/">http://www.globalmisjon.org/</a>Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-20561104842576884632009-07-16T18:43:00.001+02:002009-07-16T18:44:30.946+02:00<span style="font-size:180%;">En pause – og oppfølging</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Det har blitt en lengre pause i skrivingen på denne bloggen. Men nå følger jeg opp.</span><br /><br />Først en oppdatering når det gjelder det iranske ekteparet Homeira og Reza. Her jobber vi med forberedelse til rettssak. Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe har sagt ja på første nivå til å ta saken. Men det venter en behandling til, i referansegruppen, og det venter vi svar på.<br /><br />Dette er en viktig sak som dreier seg om kamp for religionsfriheten. På dette punkt svikter Norge! Hvordan kan man sende mennesker som har forlatt islam, tilbake til Iran, til det regimet som nylig har vist sitt sanne ansikt?<br /><br />I mellomtiden er Homeira og Reza blitt en kasteball mellom ulike myndighetsinstanser når det gjelder økonomisk underhold. Reza hadde jo fast jobb, og lå ikke samfunnet til last. Så ble han fratatt sin arbeidstillatelse. Siden da har de vært avhengig av gaver fra venner og støttepartnere for å ha penger til mat og livets opphold.<br /><br />Homeira er gravid med termin i slutten av juli. Det er grunnen til at de foreløpig har fått bli, noen uker. Om de skal få økonomisk hjelp av myndighetene, må de imidlertid flytte til et asylmottak. Men dels er det vanskelig å få plass der, dels er boforholdene der slik at vi ikke kan sende en kvinne som nå skal til å føde, dit.<br /><br />Les mer om denne saken på <a href="http://www.filadelfia-hamar.no/">www.filadelfia-hamar.no</a>Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-87556578408829933582009-04-24T13:28:00.004+02:002009-04-24T13:45:06.822+02:00<span style="font-size:180%;">Norge bryter med religionsfriheten</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Et kristent iransk ektepar, Gholamreza og Homeira, har nettopp fått endelig avslag på sin søknad om asyl. Nå vil Utlendingsnemnda (UNE) sende dem tilbake til Iran. Den hevder at det er trygt for dem å gjøre det. Men her prøver nemnden å bortforklare virkeligheten. Realiteten er at Norge på dette punkt bryter med religionsfriheten.<br /></span><br />Dette påpekes i en rapport som NOAS, Norges Kristne råd, Mellomkirkelig råd og Misjon i Øst står bak. Rapporten er utarbeidet av advokat Advokat Thom Arne Hellerslia. (Se <a href="http://www.nmio.no/modules/news/article.php?storyid=597">http://www.nmio.no/modules/news/article.php?storyid=597</a> og <a href="http://www.nmio.no/uploads/smartsection/1234394385.pdf">http://www.nmio.no/uploads/smartsection/1234394385.pdf</a>)<br /><br /><strong>Spørsmål i Stortinget<br /></strong>Faktum er at kristne konvertitter i Iran i høyeste grad risikerer forfølgelse, fengsel - og kanskje også å bli drept.<br />På bakgrunn av dette sendte Bjørg Tørresdal i KrF den 21.04 skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren, ved Stortingets president, om Norges tvangssending av kristne konvertitter til land som Iran. (Se bl.a.:<br />http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155947&Itemid=26)<br /><br /><strong>Brudd med religionsfriheten<br /></strong>Utlendingsnemnda skriver blant annet i avslaget til Reza: ” Ifølge utlendingsforvaltningens fagenhet for landsinformasjon (Landinfo: Respons: Kristne og konvertitter, 4. mars 2009) kan iranske konvertitter som opptrer diskré og lar troen være et privat forhold der religiøs praksis skjer innenfor menighetens rammer, leve uten å få problemer med myndighetene. Problemer med myndighetene oppstår ved aktiv misjonerende virksomhet ovenfor muslimer, og det er derfor først og fremst personer blant lederskapet i de evangeliserende kirkene som kommer i myndighetens søkelys.<br />Nemnda legger til grunn at det ikke er slik at en som konverterer til kristendommen, av den grunn blir utsatt for forfølgelse i Iran. De som har vært spesielt utsatt, har i utganspunktet vært konvertitter som har latt seg ordinere til prester og bedrevet aktiv utadrettet virksomhet med sikte på å omvende muslimer.<br />På denne bakgrunn legger nemnda til grunn at konvertitter ikke på generelt grunnlag risikerer forfølgelse i Iran."<br /><br />Det Utlendingsnemnda her sier, vitner om at den ikke tar tros- og ytringsfriheten på alvor. Ville man for eksempel forvente at en sovjetisk dissident skulle la sine synspunkt være et privat forhold? Når nemnden forutsetter at man skal gå stille i dørene med sin tro, bryter den med religionsfriheten. Ifølge den skal man kunne gi uttrykk for sin tro både privat og offentlig. Dette påpeker også Bjørg Tørresdal i sitt brev til arbeids- og inkluderingsministeren.<br /><br />Det hører med til den kristne tros vesen å vitne om sin tro for å vinne andre. Apg 1, 8 sier: ”dere skal være mine vitner… like til jordens ender”. Betegnende nok er det greske ord for <em>vitne </em>nettopp <em>martyr</em>. Som kjent ble for eksempel de første kristne ofte martyrer av denne grunn – fordi de nektet å tie stille om sin tro.<br /><br /><strong>Førfølgelsen i Iran<br /></strong>Det er åpenbart at kristne konvertitter i Iran utsettes for førfølgelse, både fra familie og fra myndigheter. Stig Magne Heitmann i organisasjonen Åpne Dører (Open Doors) forteller at Irans parlament i september 2008 vedtok en lov som gir dødsstraff for mannlige konvertitter (som har forlatt islam) og livsvarig fengsel for kvinnelige. Selv om det ennå ikke er felt dødsdommer, er mange blitt arrestert, fengslet og torturert. ”Vi har kjennskap til at tortur og fengselsopphold har medført død, ”sier Heitmann.<br />Og han forteller videre: ”En av Open Doors sine mest sentrale medarbeidere - som vi ikke kan nevne navn på - er på flukt med hele sin familie. Vår nettside opendoors.no forteller... om to kvinner som er arrestert og fengslet i det beryktede Evin-fengselet. Amnesty International følger deres sak og ber oss om å protestere overfor ambassaden.”<br />(<a href="http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155942&Itemid=26">http://k-s.no/index.php?option=com_content&task=view&id=155942&Itemid=26</a>)<br /><br />Et annet eksempel: En domstol i Shiraz dømte den 10. mars tre konvertitter til å slutte med kristne aktiviteter. En dommer i en islamsk revolusjonær domstol ga en åtte måneders betinget fengselsdom med fem års prøvetid.<br />(http://www.opendoors.no/sider/tekst.asp?SIDE=3224)<br /><br /><strong>Rettssak mot staten<br /></strong>Det er en skam at den norske stat ikke tar tros- og ytringsfriheten mer på alvor, og vil utsette uskyldige mennesker for en slik fare for forfølgelse, fengsel og død. Derfor planlegges det å reise rettssak mot staten i denne saken.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-14866298125355336202009-03-30T13:09:00.003+02:002009-03-30T13:14:36.472+02:00<span style="font-size:180%;">Seminar om helbredelse, tegn og under på <em>Høyskolen for ledelse og teologi</em> (HLT)</span><br /><br /><span style="font-size:130%;"><em>Høyskolen for ledelse og teologi</em> er en ny høyskole som pinsebevegelsen og baptistene er i ferd med å bygge opp. Visjonen er å kombinere akademia og åndskraft, karismatisk kristendom og et høyt akademisk nivå. Mottoet er Apg 1,8: Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner!<br /></span><br />Et seminar om helbredelse, tegn og under er derfor helt i tråd med skolens visjon. Det handler om å utruste mennesker til å være vitner i Åndens kraft.<br />Datoene for dette seminaret er onsdag 6. og torsdag 7. mai.<br /><br /><strong>Hovedtaler: Randy Clark</strong><br />Hovedtaler er Randy Clark, banebryteren for Toronto-fornyelsen. Randy Clark har de senere år kjent et kall til å arbeide for gjennombrudd for helbredelse, tegn og under. Han leder en organisasjon som kalles Global Awakening (www.globalawakening.com). Visjonen er å trene og utruste misjonærer til å gå ut i hele verden i Åndens overnaturlige kraft, både i eget land og andre land. Clark har dels seminarer i den vestlige verden, og dels store kampanjer i den tredje verden, preget av sterke tegn og under.<br />Selv deltok jeg på et helbredelsesseminar som Randy Clark arrangerte i USA i fjor høst (se blogg art. den 02.10.2008). Akkurat dette seminaret hadde også en akademisk vinkling hvor flere av talerne hadde doktorgrader, innen psykiatri, medisin eller teologi.<br /><br />Randy Clark er både meget nøktern, jordnær og dristig på samme tid. Han er opptatt av hva resultatene blir når det gjelder helbredelse, ikke av øvrige synlige manifestasjoner. Clark har sett mange sterke under de senere årene, men han ønsker enda større gjennombrudd, både i kvantitet og kvalitet. Samtidig er visjonen å få andre, så mange som mulig, igangsatt i forbønn for syke – og være vitner preget av de medfølgende tegn.<br /><br /><strong>Seminar og helbredelsesmøter<br /></strong>På formiddagene vil det være seminar om helbredelse i Høyskolens lokaler på Stabekk i Bærum. Om kveldene vil det være helbredelsesmøter i Filadelfia, Oslo. Både seminarene og kveldsmøtene vil være åpne for alle.<br /><br />Det er to målsetninger med seminaret: Dels er ønsket at mennesker skal utrustes til tjeneste på dette området, dels er hensikten å be for syke og se helbredelser skje. På kveldsmøtene vil det bli tatt god tid til dette.<br /><br />Seminaret arrangeres for øvrig i samarbeid med Sandvik Folkehøgskole. Se <a href="http://www.hoyskolen.org/">http://www.hoyskolen.org/</a> og <a href="http://www.sandvik.fhs.no/">http://www.sandvik.fhs.no/</a>Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-29767941246768921652009-03-27T18:41:00.003+01:002009-03-27T18:50:37.566+01:00<span style="font-size:180%;">Wynne Lewis hjem til Gud</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Vi har nettopp fått melding om at Wynne Lewis er død. Han var en av de ledende forkynnerne i den inter-nasjonale pinsebevegelsen. Under hans ledelse vokste Kensington Temple i London fra noen hundre medlemmer til en megakirke på flere tusen. Senere ble han nasjonal leder for pinseretningen Elim i England. Og som ”pensjonist” reiste han stadig verden rundt.<br /></span><br />Wynne Lewis’ tale under pinsevennenes verdenskonferanse i Oslo i 1992 huskes fortsatt av mange. Der fortalte han om hvordan veksten i Kensington Temple hadde skjedd. Nøkkelen var åpenhet for Den Hellige Ånd.<br />Wynne Lewis var ofte i Norge. I fjor var han hovedtaler på pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen.<br />Selv fikk jeg anledning til å bli godt kjent med ham, spesielt fordi jeg fikk det privilegium å bringe ham til Russland et par ganger.<br /><br /><strong>Ikke lev under ditt potensiale!<br /></strong>Wynne Lewis både oppmuntret og utfordret oss på en meget positiv måte. ”Ikke lev under ditt potensiale,” var noe han ofte sa. Og han kunne utfordre, for det han hadde utrettet, talte for seg selv.<br /><br />Jeg husker hvordan han delte med meg hvordan veksten i Kensington Temple begynte. Han hadde hatt tro for at kirken skulle bli full på ny, slik det hadde vært tidligere, i en tid av vekkelse.<br />Og antall tilhørere hadde vokst. Så ble han utsatt for en bilulykke. Han var meget dårlig og sa til menighetens ledelse at de kanskje måtte se seg om etter en ny pastor. Men der på sykehuset spurte han Gud: ”Prøver du å si meg noe som jeg har hatt det for travelt til å høre?”<br />”Ja,” fikk han til svar. ”Du skal bygge en menighet for meg på 5 000 medlemmer!”<br />”Men, hvordan er det mulig,” spurte Wynne.<br />Han kjente ikke til at det fantes noen slik menighet.<br /><br />Wynne kom fra Wales, fra et kullgruvedistrikt der. Menighet for ham var det han var vant til der, en flokk på 50 stykker. Men som han sa: Gud måtte ta fra ham de gamle modellene og gi ham nye modeller. Det som han tenkte var umulig, var ikke umulig for Gud.<br />Sammen med denne utfordringen om å bygge en menighet på 5 000 (i første omgang), kom utfordringen om å slippe Den Hellige Ånd til med en ny åpenhet, i gudstjenestene og ellers.<br /><br />Wynne Lewis døde i Paris den 24. mars på vei hjem etter forkynneroppdrag i ulike land. Han ble 76 år (Ifølge Korsets Seiers nettside 27.03.09)<br /><br />Jeg minnes Wynne Lewis med stor takknemlighet. Hans utfordring om ikke å leve under vårt potensiale, vil jeg ikke glemme.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-36114381021747483072009-03-27T10:48:00.002+01:002009-03-27T10:53:24.643+01:00<span style="font-size:180%;">Statlig overgrep mot Norge IDAG</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Det har vakt betydelig oppsikt at flertallet i Kulturrådet har besluttet å frata Norge I DAG pressestøtten. Med rette kalles dette for statlig sensur og statlig meningstvang.<br /></span><br />Flere politikere har kommet på banen, og tar skarp avstand fra vedtaket. Aviser som Vårt Land, DagenMagazinet og Korsets Seier uttrykker sin støtte til Norge IDAG.<br />Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, støtter også Norge IDAG. Det vil være et tap for norsk presse om avisen skulle bli borte, sier han. "Jeg er skeptisk til en ordning der noen går inn og opptrer som en slags overredaktører, en instans som vurderer journalistisk kvalitet i det enkelte medium. Det er ikke en god ordning," sier Kokkvold (DagenMagazinet 26.03).<br /><br />Her er det tydeligvis en kamp som må kjempes for pressefriheten! Norge IDAG må oppmuntres til å kjempe, gjennom alle tilgjengelige kanaler, for å få den pressestøtten de har krav på. Og de bør få støtte fra alle, både fra de som er på linje med avisen – og de som ikke er det. For her er det pressefrihet i motsetning til meningstvang det handler om.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-60885035951258199912009-03-22T20:13:00.002+01:002009-03-22T21:02:36.787+01:00<span style="font-size:180%;">Sovjet-toner fra SV</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Det høres Sovjet-toner fra SV. Partiets landsmøte har nettopp vedtatt at private skoler, også religiøse, skal bringes til opphør i Norge. Kristne trossamfunn eller organisasjoner som ikke vil ansette homofile, skal også miste statsstøtten.<br />Dette er sjokkerende antidemokratiske vedtak. Det minner om det kommunistiske Sovjetunionen, eller den kinesiske ettpartistaten. Om man er for tros- og religionsfrihet, og menneskerettigheter, kan man ikke stemme SV.</span><br /><br />Det reageres også med rette i ulike aviser og fra annet politisk hold. Landsmøtet overkjørte for øvrig partiledelsen med knapt flertall. Og kunnskapsminister Solhjell ”fossrodde overfor pressen etterpå,” skriver Vårt Land (VLs nettside 22.03).<br /><br />Journalist Even Gran i Human-Etisk Forbunds nettavis, <a href="http://www.fritanke.no/">www.fritanke.no</a>, har nylig tatt et oppgjør med SV på dette punktet, på tross av at han selv er SV-medlem. Han skriver blant annet:<br /><br /><em>”<strong>Menneskerettighetene</strong> er utformet som et bolverk mot den totalitære statlige maktmisbruken som SV dessverre legger opp til i dette forslaget. Torp & co vil ha en svært god sak i menneskerettighetsdomstolene hvis dette noen gang skulle bli norsk politikk. Hvis man skal overstyre en grunnleggende menneskerettighet som religionsfriheten, må man ha en veldig god grunn. Det har ikke SV. Grensestolpen kan derfor ikke settes her, mitt kjære parti. I dette tilfellet må vi tolerere intoleransen.<br /><strong>Det kan vel</strong> forresten tenkes at også SV ville ha protestert hvis det kom et lovforslag som tvang dem til å ansette en Frp-er som partisekretær, hvis vedkommende var best kvalifisert?<br />Slik kan vi ikke ha det. Det må være legitimt å diskriminere ved ansettelser i livssynssamfunn, politiske partier og interesseorganisasjoner. SV må slippe å ansette Frp-ere, Human-Etisk Forbund må slippe å ansette pinsekristne…”</em>Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-5727843894519206972009-03-12T15:58:00.001+01:002009-03-12T16:00:19.228+01:00<span style="font-size:180%;">Antidemokratiske krefter i SV<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">SV skal ha landsmøte. Partiets programkomité kommer med forslag man knapt trodde kunne være mulig i et demokratisk land som Norge. Det dreier seg om et veritabelt angrep på trosfriheten. Det skal bli spennende å se hvor partiet lander til slutt.<br /></span><br />Det skrives med rette om dette i flere aviser og på flere nettsteder. Blant annet gjør Vårt land det. En av overskriftene der er ”Tvangspartiet SV”. Alle unntaksbestemmelser må fjernes… herunder reservasjonsretten for religiøse ansettelser og begrensninger i muligheten for kirkelig vigsel,” sies det i programkomiteens forslag<br /><br />Forslagene innebærer at kirker og trossamfunn ikke skal kunne nekte å vie homofile. Kirker og trossamfunn skal heller ikke kunne spørre arbeidssøkere om deres tro. Så disse forslagsstillerne mener kanskje at det ikke vedkommer SV hvilke politiske standpunkt deres egne folk i SV har?<br /> Et stort mindretall i denne programkomiteen vil også at private skoler skal fjernes.<br /><br />Dette er diktatoriske forslag som vi forbinder med stater Norge ikke vil identifisere seg med. Vi venter med spenning på å høre hva SVs landsstyre til slutt vil si om dette.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-79872751551255740692009-01-18T17:51:00.004+01:002009-01-18T18:00:53.300+01:00<span style="font-size:180%;">Krig og fred i Midt-Østen<br /></span><br />Krig er en forferdelig sak. Ikke minst rammes uskyldige på ofte grusomme måter. Vår egen historie, særlig fra annen verdenskrig, viser oss det. Likevel er det kriger som må kjempes og vinnes, slik det var under annen verdenskrig. Det å føre krigen er et mindre onde enn ikke å føre den. Nazi-Tyskland måtte bekjempes.<br /><br />Nå er det nettopp blitt utkjempet, eller blir utkjempet, en krig mellom Hamas og Israel. Israel har erklært ensidig våpenhvile, men den er skjør. Hamas fortsatte å skyte raketter inn i Israel, og Israel har besvart beskytningen. Nå er det siste at Hamas godtar våpenhvile på visse betingelser. Hvordan utviklingen vil bli, er helt uvisst.<br /><br />Store deler av verden har fordømt Israels krigføring mot Hamas fordi mange uskyldige sivile palestinere er blitt drept eller skadet, også mange barn. Og at lidelsene er grusomme og dypt tragiske er det ingen tvil om.<br /><br /><strong>Noen spørsmål<br /></strong>Men overfor den massive fordømmelsen av Israel, er det en del spørsmål som bør stilles. For meg er den ofte ensidige kritikken, eller de ensidige krav som stilles til dette landet, meget underlig eller uforståelig.<br />Noen teller antall drepte på hver side av konflikten: over 1000 drepte palestinere i Gaza og 13 drepte israelere. Og så fordømmer man Israel for en uforholdsmessig stor bruk av våpenmakt. Men blir ikke denne tenkemåten veldig skjev?<br />Israelere i Sør-Israel er blitt beskutt av raketter fra Gaza i årevis. Hvilken psykologisk terror dette innebærer, kan man bare ane. Barn i Sør-Israel har vokst opp i den tro at det er normalt stadig å måtte løpe i bomberommene. Noen ganger er folk blitt drept av Hamas’ raketter, andre ganger fysisk skadet, men det psykologiske, frykten er det verste. Når som helst kan det lande en rakett i hodet på en.<br />Tidligere var det særlig områdene nær grensen til Gaza som ble rammet, som Sderot. Men nå treffes også byer mye lenger fra grensen. En million israelere befinner seg i dag innenfor rekkevidden av disse rakettene - og under denne terrorfrykten. Sirenene går stadig, og de må løpe i skjul.<br />Hvilket land, hvilken regjering, kan finne seg i noe slikt? Og om et lands regjering skulle gjøre det, ville den ikke da svikte på det groveste sitt ansvar overfor sine innbyggere? Hva skal Israel gjøre?<br />For en tid tilbake prøvde Israels regjering å stenge grensene til Gaza for å få slutt på beskytningen. Raketter ble skutt inn i Israel, og Israel stengte grensene midlertidig, slik at forsyninger ikke kom inn til Gaza, for å få Hamas til å slutte med beskytningen. Men da var store deler av den internasjonale opinion ute med fordømmelser av Israel og krav om gjenåpning av grensene.<br />En våpenhvile ble inngått, som riktignok ble brutt flere ganger fra palestinsk side – noe som igjen førte til reaksjoner fra israelsk side. Men på slutten av fjoråret ville Hamas ikke forlenge våpenhvilen, selv om Israel oppfordret dem til det. I stedet økte Hamas sin beskytning med daglig å skyte titalls raketter mot Israelske byer.<br />Hadde Israel noe annet valg enn å gå til krig mot Hamas? Har ikke dette landets regjering plikt til å beskytte sine innbyggere mot en slik form for terror? Det har vært en stor fortvilelse og indignasjon i det sørlige Israel tidligere fordi regjeringen ikke har gjort mer for å få slutt på beskytningen. Sett i lys av dette, er det ikke underlig at en overveldende majoritet av befolkningen i Israel støtter den siste krigen mot Hamas, også mange fra den politiske venstresiden. Jonas Gahr Støre hadde også fått dette med seg da han ble intervjuet på nyhetene for et par dager siden, etter å ha kommet tilbake fra Midt-Østen.<br />Ja, men, er det mange som vil si, løsningen er at Israel trekker seg tilbake til grensene fra før 1967. Da vil det bli fred, sier man.<br />Hvordan kan israelerne føle seg trygge på det? I 1967 kom Israel landene Egypt, Jordan og Syria i forkjøpet, da de stod på nippet til å angripe Israel. I 1973 gikk Egypt og Syria til krig på nytt. Nå har Israel fred med Egypt og Jordan. Forholdet til Syria er uløst, og man snakker om en to-statsløsning når det gjelder Israel og palestinerne.<br /><br /><strong>En test?<br /></strong>Men angående Gaza og en to-statsløsning: Er det ikke naturlig å tenke at Gaza ville være en test for israelerne? For et par år siden trakk de seg helt ut derfra. Palestinerne fikk overta hele Gaza. Så har man anklaget Israel for stengning av grensene til Gaza. Men har ikke dette med terrorhandlinger og rakettbeskytninger fra Gazas side å gjøre? Kunne ikke utviklingen ha blitt helt annerledes i fredlig retning om ikke denne rakettutskytningen hadde skjedd?<br />I tillegg nedkjempet Hamas ved borgerkrig Fatah-bevegelsen i Gaza, og drepte slik sine egne. Og Hamas fikk full kontroll på Gaza-stripen, et Hamas som åpent sier at de har som mål å fjerne Israel fra kartet og innføre et styre med Sharia-lover der. Hvordan kan israelerne føle seg trygge i forhold til dette?<br />Og bak Hamas står Iran som forsyner dem med våpen og penger, et Iran som er på full vei mot å bli en atom-makt. Og som har en president som åpent sier at målet er å fjerne Israel.<br />Jo, krig er grusomt. Likevel kan det finnes situasjoner hvor det å ikke gå til krig, blir enda verre. Men dessverre rammer krig også uskyldige sivile. I krigen på Gaza er dette blitt forsterket på en dypt tragisk måte fordi Hamas skyter fra sivile områder som hus, skoler, sykehus og slik bruker sivile som skjold.<br />Under annen verdenskrig bombet engelskmennene ved en feiltakelse en skole med barn ved Bergen. Barna ble drept. Dypt tragisk! Likevel, på tross av slike feil, takker vi nordmenn engelskmennene for deres hjelp under krigen.<br /><br />Mørke uværsskyer trekker opp over Midt-Østen. Den fredsavtalen som ble inngått med Libanon for et par år siden, har gjort det mulig for Hitzbollah å skaffe seg enda flere og kraftigere våpen. Det er store muligheter for at Hamas får sjanse til å gjøre noe lignende i Gaza. Og bak Hamas og Hitzbollah står igjen Iran. Dette gjør at enda verre kriger enn de vi nå har sett, kan være under oppseiling.<br /><br />Det er ikke tvil om at dette har å gjøre med det profetiske bildet Bibelen gir oss angående Israel og endetiden. Selvsagt skal alt som står i menneskelig makt gjøres for å skape fred og gode forhold. Men varig og fullstendig fred blir det nok først når fredsfyrsten selv kommer. La oss be med Åpenbaringsboken:<br /><br /><em>… ja kom, Herre Jesus!”<br /></em><br />Åp 22,20Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-59646411332530451032008-12-20T07:20:00.003+01:002008-12-20T07:37:37.293+01:00<span style="font-size:180%;">Et lettelsens sukk<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">Det virker som vi kan trekke et lettelsens sukk når det gjelder tros- og organisasjonsfrihet i Norge. I onsdagens spørretime i Stortinget kom Stoltenberg med uttalelser som tyder på at vedtaket om å frata Frelsesarmeens Ungdom statsstøtten vil bli omgjort.</span><br /><span style="font-size:130%;"></span><br /><span style="font-size:130%;">Som kjent stilte blant annet Høybråten fra KrF statsministeren spørsmål om denne saken. Statsministeren svarte at han ikke kunne gå inn i denne enkeltsaken, siden den er anket. Men han sa at vi må være varsomme med å innrette oss slik at vi straffer organisasjoner som har meninger eller standpunkt vi ikke liker. Det må ikke gå utover likebehandling og økonomisk støtte. Mangfold krever at vi også respekterer dem vi er uenige med, poengterte Stoltenberg.</span><br /><span style="font-size:130%;"></span><br /><span style="font-size:130%;">Stoltenbergs svar tolkes slik at vedtaket om å frata Frelsesarmeens ungdom statsstøtten vil bli omgjort.</span>Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-8486757073182407122008-12-16T21:08:00.002+01:002008-12-16T21:14:11.714+01:00<span style="font-size:180%;">Intolerant grunnholdning og juridisk flisespikkeri<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">Frelsesarmeens Ungdom er som kjent blitt fratatt statsstøtten de har fått for sitt arbeid. Noen forsvarer dette med at departementet må følge de forskrifter som gjelder for organisasjoner som kan motta slik støtte. Barne- og likestillingsdepartementets fordelingsutvalg har bare fulgt de regler som gjelder.<br />Men det er juridisk flisespikkeri å hevde dette.</span><br /><br /><strong>Meningstvang</strong><br />Bak vedtaket ligger det en <em>holdning</em> av diktatorisk meningstvang. Det er den humanistiske toleransens intoleranse som her viser sitt sanne ansikt. Lover vedtatt i Stortinget må tolkes. Forskrifter er en del av denne tolkningen. Her er det snakk om skjønn.<br />Har man en agenda, bruker man de muligheter man har til å fremme den – for eksempel gjennom et departements muligheter til å lage forskrifter og tolke dem.<br />Vi aner konturene av en agenda: Homofilt samliv skal likestilles med ekteskap mellom mann og kvinne. De som for sin samvittighets skyld ikke kan godta dette, i troskap mot Guds ord, skal tvinges til det – for eksempel ved økonomiske pressmidler.<br /><br />Nå gjelder det Frelsesarmeens Ungdom. I neste omgang kan det gjelde de fleste andre kristne barne- og ungdomsorganisasjoner. Rolf Kjøde, styreleder for fellesorganisasjonen Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), som har vel 30 organisasjoner og kirkesamfunn som medlemmer, påpeker dette med prisverdig klarhet.<br /><br />Og om denne utviklingen skulle få fortsette, kan det i neste omgang ramme organisasjoner som sorterer under andre departement. Hva med det kristne bistandsarbeidet i andre land? De fleste av de kristne organisasjonene som gjør en innsats her, står også på Bibelens grunn i homofili-spørsmålet.<br />Og vi aner at så snart det rette tidspunkt synes å være inne, vil trossamfunn som ikke bøyer seg i homofili-saken, også bli fratatt refusjonen av kirkeskatten.<br /><br /><strong>Historieløst<br /></strong>Det å frata Frelsesarmeens Ungdom statsstøtten er historieløst: Frelsesarmeen er en kristen organisasjon som bygger på Bibelen. Derfor er dens syn på homofili forankret i hva Bibelen sier.<br />Frelsesarmeen er i vide kretser en høyt respektert organisasjon, ikke minst på grunn av sin store sosiale innsats. I årevis har Frelsesarmeens Ungdom fått en helt berettiget statsstøtte på grunn av dette. Man har ikke sett noen konflikt mellom dette – og Frelsesarmeens bibelske syn og praksis.<br />Men så plutselig, fordi statens ideologi er endret, skal Frelsesarmeen straffes fordi den ikke er enig i statens endrede ideologi.<br />For noen tiår siden var homofil praksis i prinsippet straffbart. Det var ikke rett. Men nå, når pendelen har svingt over i motsatt retning, skal de som ikke vil følge, straffes.<br /><br />Det er en umåtelig viktig prinsippsak som nå kjempes. Det er godt å merke seg at en del sentrale kristne ledere er på banen. For det gjelder, som sagt, alle bibeltro organisasjoner.<br /><br />Frelsesarmeen bør først og fremst anke vedtaket. Det er å håpe at ledelsen i departementet har politisk gangsyn nok til å omgjøre vedtaket. Men hvis det ikke skjer, bør Frelsesarmeen gå til rettssak – om nødvendig helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstol.<br /><br />Ellers kan vi også håpe på en ny regjering med en annen praksis i slike spørsmål.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-72628373267079070082008-12-11T13:28:00.003+01:002008-12-11T13:47:01.899+01:00<span style="font-size:180%;">Frelsesarméens religionsfrihet krenkes</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">I morges fikk vi høre de sjokkerende nyhetene at Barne- og likestillingsdepartementet har fratatt Frelsesarmeens Ungdom (FU) statsstøtten på grunn av at homofile og samboende ikke kan ha lederverv i organisasjonen. Vi trodde ikke at dette var mulig i Norge, selv om det er kommet advarsler om at slikt kunne skje.<br /></span><br /><strong>Krenkelse av religionsfriheten<br /></strong>Frelsesarmeen står for det syn på homofili som Bibelen også har, og som Kirken har stått for til alle tider – bortsett fra noen liberale fløyer de siste årene. Staten støtter bispedømmer som har det samme syn som FU, med biskoper som ikke vil ordinere homofile. ”I prinsippet kan vel også disse bispedømmene miste statsstøtten skal synet til Barne- og likestillingsdepartementet følges?” – spør Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon og styreleder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), som har vel 30 organisasjoner og kirkesamfunn som medlemmer (<a href="http://www.dagenmagazinet.no/">http://www.dagenmagazinet.no/</a>).<br /><br />Toleransens intoleranse, og det tyranni den medfører, viser her sitt sanne ansikt: meningstvang, sensur og diktatur. Det er denne ideologi som også ligger bak den nye ekteskapsloven. En avgjørelse som den FU er utsatt for, er helt uhørt i et demokratisk land. Barne- og likestillingsdepartementet plasserer seg her i rekken av diktaturstater.<br />Hvilke kristne organisasjoner vil bli de neste som utsettes for slike vedtak kan man lure på. Foreløpig er det bare FU. Espen Ottesen undrer på om årsaken ”er at Barne- og familiedepartementet har en statssekretær, Kjell Erik Øie, som er registrert partner med en tidligere soldat i Frelsesarmeen” (www.vl.no 11.12.08).<br /><br /><strong>Totalitær holdning</strong><br />Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land, treffer spikeren på hodet: ”Det departementet nå legger opp til er… en ideologisk kontroll av organisasjoner. Bare de som har den statsgodkjente ideologien, får penger fra staten. Det er slikt vi gjerne forbinder med totalitære stater. Det viser at man har glemt at religionsfrihet også er en menneskerett.”<br />Han forventer at Barne- og likestillingsminister Anniken Huidtfeldt ”fjerner denne skampletten fra den rødgrønne regjeringens rulleblad”.<br /><br />(Se www.vl.no;www.idag.no;www.dagenmagazinet.no)Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-18047430137399516962008-12-03T15:24:00.002+01:002008-12-03T15:28:14.708+01:00<span style="font-size:180%;">Våg å tenke – våg å tro!<br /></span><br /><em>Den kristne troen er blind. Du kan ikke forstå. Du må bare tro – blindt! </em><br /><br />Det er ikke uvanlig å høre uttalelser som disse, ikke bare fra ikke-kristne, men også fra kristne.<br />Men en slik tankegang representerer en stor misforståelse. Den kristne troen er ikke en blind tro, et hopp i blinde. Tvert imot, det finnes gode grunner til å tro – meget gode grunner! Det er hva Det nye testamentet forteller oss.<br /><br /><strong>Bevis?<br /></strong>Betyr det at det finnes bevis for at den kristne tro er sann? Ja, det finnes i alle fall masse solid bevismateriale. Vi kan anvende en kriminalgåte som illustrasjon. Detektiver arbeider med å løse gåten. De arbeider med de sporene som er å finne. De mener at de har funnet løsningen på saken og fremlegger bevismaterialet i retten.<br />Slik er det med det Bibelen forteller oss – Skriftens fremstilling av verden og oss mennesker. Når vi etterprøver det den sier, stemmer det med virkeligheten på punkt etter punkt. Det blir som å ta en avgjørelse i en rettssak, ut fra bevismaterialet. Det er denne typen bevis vi snakker om, ikke et bindende bevis, som en parallell til et matematisk bevis.<br />Her er forresten de store vitenskapelige teorier i samme båt. Vitenskapen er underveis. Den er som et skip som har lagt ut fra stranden og skal over til den andre siden av sjøen. Men det er langt over, og båten har bare så vidt lagt ut fra land.<br />Når det gjelder matematikken, har for øvrig matematikeren Gödel påpekt at det er prinsipielt umulig å avgjøre med matematiske metoder om matematikken er fri for motsigelser.<br /><br /><strong>Tro</strong><br />Det betyr at vi ikke kommer utenom det med tro. På alle viktige områder av livet er det nødvendig å tro.<br />Du vil ha bevis for at du virkelig kan stole på din venn? Men når har du fått absolutt sikre bevis på det? Kan du noen gang få det? Vil det ikke alltid være slik at du må våge å tro at du kan stole på ham eller henne? Det betyr ikke at du stoler blindt på hvem som helst. Tillit bygges opp over tid. Men om man ikke våger å stole på noen, tro på noen, blir vennskap og nære relasjoner en umulighet. På en parallell måte stoler vi på Kristus, tror på ham.<br /><br /><strong>Hvilket bevismateriale?<br /></strong>Jeg har snakket om bevismateriale. Hvilket? Det finnes mye! Her er det bare plass til å antyde noe:<br />De seneste vitenskapelige teoriene om universet peker mot en Skaper. Det har ført til at mange vitenskapsmenn har begynt å tro på Gud. Big Bang-teorien for eksempel sier at universet har en begynnelse. Det passer ateismen dårlig. Nå har man prøvd å flykte fra det at universet har et startpunkt blant annet ved å si at vårt univers bare er ett av en mengde univers, et multi-univers. Men dette er ikke annet enn ren spekulasjon. Og dessuten, som den tidligere ateisten Antony Flew påpeker: Vi må uansett komme til rette med opprinnelsen til naturlovene. «Og den eneste holdbare forklaringen her er det guddommelige Sinn.»<br />Noen ateister prøver seg til og med, utrolig nok, med å si at universet oppstod av ingenting. Men vi vet at ingenting kommer av ingenting. Som den kristne vitenskapsmannen William Craig spør: Er du bekymret for at mens du er borte, la oss si på arbeid, så kunne for eksempel en hest bli til i stuen, uten noen årsak, ut av ingenting, og stå der og skite ned teppet? De nyeste innsiktene innen fysikk, kjemi og biologi taler om en utrolig finstemhet. Alt vitner om design.<br />Jesu oppstandelse er en hjørnestein for vår tro. Jo mer man undersøker omstendighetene omkring oppstandelsen, jo sikrere fremtrer den.<br />Gud bekrefter sin tilstedeværelse for oss gjennom bønnesvar, under og tegn. Hans ord stadfestes, slik han har lovt. Jesu eget nærvær er en erfaring den troende har.<br />Og vi kunne fortsette.<br /><br /><strong>Nok lys – nok mørke<br /></strong>Den kjente kristne tenkeren, Pascal, sier: Det finnes nok lys for dem som bare ønsker å se, og nok mørke for dem som har en motsatt tilbøyelighet.<br />Lyset, lyset fra Gud, skinner i mørket og kan sees av alle som vil se det. Men lyset er ikke så påtrengende at man ikke kan vende seg bort fra det om man vil. Slik bevares menneskets valgmulighet.<br />Velger vi lyset og går i retning av det, får vi mer lys. Jo mer vi beveger oss mot lyset, jo klarere skinner det - og desto mer ser og forstår vi. Men snur vi ryggen til lyset og går mot mørket, er det mørke vi får - et mørke vi selv har valgt.<br /><br />Du kan lese mer om dette i min bok <em>Våg å tenke – våg å tro!<br /></em>(ISBN 978-82-303-1070-0 Distributør: ProklaMedia)Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-16219019829021930042008-11-26T09:55:00.002+01:002008-11-26T10:06:16.928+01:00<span style="font-size:180%;">Ikke lett for Israel<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">Det er ikke lett for Israel</span><br /><br /><strong>Forvrengt reportasje på NRK</strong><br />For noen dager siden satt jeg og hørte på Dagsrevyen på NRK. Der var det et innslag om Israel. Gjennom reportasjen fikk man inntrykk av at Israel hadde brutt en våpenhvile med Hamas ved å gå inn i Gaza og skyte 6 palestinere.<br />Så hadde palestinerne i Gaza svart med å skyte raketter inn i Israel, og som svar på det hadde Israel stengt grensen til Gaza – slik at forsyninger ikke kom inn. Derfor var det nå fare for en humanitær katastrofe.<br />Det som ikke ble fortalt i NRK's reportasje, var at Israel hadde oppdaget en tunnel som var blitt gravd fra Gaza inn i Israel. Israel mistenkte at hensikten var å prøve å kidnappe israelske soldater. Derfor gikk israelske militære inn og sprengte tunnelen. Det ble kamper og palestinere ble drept.<br />Det må da være hevet over tvil at det å grave en slik tunnel inn i Israel fra Gaza innebar brudd på våpenhvilen. Hvilket land ville finne seg i noe slikt?<br />Det er også en uhyrlighet at verden synes å mene at Israel skal finne seg i at raketter til stadighet regner over deres grensebyer. Hvilken stat i verden ville finne seg i det? Ville ikke en slik stat svikte sine innbyggere om de ikke gjorde nok for å forsvare dem?<br />Et forsøk fra Israels side på å få en stopp på rakettbeskytningen er å stenge grensen for å tvinge Hamas til å få en slutt på denne beskytningen. Da skriker verden opp, men selv om man kanskje sier noen ord om rakettbeskytningen, gjøres det på en svak måte i forhold til fordømmelsen av Israel. I praksis får man inntrykk av at man mener at Israels innbyggere skal finne seg i at raketter regner over dem.<br />Et poeng er at uskyldige rammes når grensen stenges. Det er et viktig poeng. Men samtidig har Fatah-aviser på Vestbredden skrevet at Hamas krisemaksimerer. Fatah beskylder Hamas for å lage et skuespill av situasjonen. Det kommer nemlig inn mye forsyninger gjennom smuglertunneler fra Egypt.<br /><br />En annen reaksjon fra Israels side er militære aksjoner på Gaza for å få stoppet rakettene. Det gjøres til en viss grad, men om det skal monne, må det nok en storaksjon til. Og da vil nok fordømmelsen av Israel igjen bli høyrøstet.<br /><br /><strong>Feil i Israel<br /></strong>Men dette som nå er sagt, betyr ikke at Israel er feilfri. Det fikk jeg også illustrert for noen dager siden da jeg leste på den israelske avisen Ha'aretz' nettside. Der var det en artikkel som spurte: <em>Hvorfor kaster Israel ut sine beste venner?</em><br />Det ble fortalt om en dansk familie som hadde bodd i Israel i atskillige år, i en type campingvogner. De hadde gjort mye godt der de bodde og var høyt verdsatt i lokalsamfunnet. Men de bodde der bare på turistvisum og måtte stadig ut av landet for å søke om fornyelse av visumet. Nå er hele familien i ferd med å kastes ut. Da to familiemedlemmer kom tilbake fra Tyrkia, ble de arrestert på flyplassen og utsatt for en ytterst nedverdigende behandling da de var arrestert. Avisen Ha'aretz brettet det ut i en sterkt kritisk artikkel. Og protesten fra lokalsamfunnet mot den måten denne danske familien blir behandlet på, er også meget sterk.<br />En ytterst beklagelig feil av israelske myndighetspersoner. Dette er så absolutt ikke med å skape godvilje for Israel!<br />Men det gjøres feil i Norge også! Når for eksempel kristne iranske asylsøkere sendes tilbake til Iran hvor de står i fare for å bli fengslet, torturert og drept, skammer jeg meg på Norges vegne.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-28026836762682264512008-11-17T21:51:00.002+01:002008-11-17T21:54:11.512+01:00<span style="font-size:180%;">Helter – kjente og ukjente</span><br /><br /><em>Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss...</em><br /><br />Heb 12,1<br /><br />Det finnes mange helter som har tatt plass i den skyen av vitner som Hebreerbrevet taler om. Noen av dem er kjente, andre ganske ukjente blant mennesker.<br />Den 6. september døde Aril Edvardsen. Nå har vi også fått melding om at Hans Svartdahl er gått bort. Begge utrettet de, hver på sin måte, store ting for Gud. Hver på sin måte ble de også kjent blant mennesker. Nå har de tatt plass i skyen av vitner.<br />Den 6. september døde også min svigerfar, 91 år gammel. Han hørte ikke til dem som brukte å stå på plattformen. Slik sett hørte han til «de stille» i landet. Men han var en hedersmann, en mann med integritet. Og han levde sitt liv i troen på Kristus, og døde i troen på Kristus. Han var et vitne med sin bekjennelse om sin tro, og med sitt liv.<br />Nå har han også tatt plass i skyen av vitner omkring oss.<br /><br />Alle disse taler til oss om å fullføre vårt løp. For vi har alle et løp å løpe. En kortere eller lengre distanse gjenstår før vi passerer målstreken. Vi har det privilegium at vi kan få løpe dette løpet slik Gud hadde tenkt – i hans kraft.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-36737756853515338302008-11-10T13:45:00.004+01:002008-11-10T13:57:44.302+01:00<span style="font-size:180%;">Mer om helbredelse og dokumentasjon<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">Jeg vil komme tilbake til en artikkel jeg skrev på bloggen den 02.10.08 om helbredelse og dokumentert virkning av forbønn. Jeg refererer der til en undersøkelse, foretatt av legen Dale Matthews og teologen Francis MacNutt, av virkningen av forbønn for leddgiktpasienter.</span><br /><br />Som nevnt, ble 40 pasienter studert, i to grupper. Nå skiller man jo gjerne mellom kvalitative og kvantitative undersøkelser. Den omtalte undersøkelsen av Matthews og MacNutt ligger kanskje i et grenseland mellom disse to metodene.<br /><br /><strong>Et kvalitativt eksempel<br /></strong>Et kvalitativt eksempel kan være et annet tilfelle Mac Nutt tar frem: En 19-år gammel kvinne, Teresa, hadde et ben som var ca. 15 cm kortere enn det andre, og forvridd. Dette skyldtes at hun hadde tråkket på en skarp gjenstand i en sump da hun var 5 år gammel. Hun ble ikke gitt skikkelig medisinsk behandling, og derfor fikk hun infeksjon i benet, som utviklet seg til osteomyelitt. Man kunne også se et dypt arr hvor man hadde gjort et mislykket forsøk på bentransplantasjon.<br />De begynte å be for Teresa på et retreat, og benet tok til å vokse. På et par dager vokste det slik at hun kunne nå gulvet med det. Tærne som bare var halvparten så store som på den friske foten, fikk - på et par timer - omtrent normal størrelse. Hun hadde måttet gå med krykker fordi benet ikke nådde til gulvet, men nå ønsket hun å gå med det - noe hun ikke hadde gjort siden hun var barn..<br />De rådet henne imidlertid å vente til det var blitt sjekket av lege. Det viste seg da at benet fortsatt var for svakt til at det var tilrådelig å trå på det. Men et forbønnsteam fortsatte å be for henne i perioden som fulgte. Under en av forbønnstundene rettet foten på seg, slik at arret som hadde hatt form av en spiral nedover leggen, dannet en rett linje fra kneet til foten. Senere ble det bekreftet av lege at benet hadde legt.<br />Da MacNutt skrev dette, kunne Teresa gå for første gang på 14 år. Forskjellen i benlengden var på det tidspunktet ca. 1, 25 cm. (Francis MacNutt: The Power to Heal. Notre Dame, 1977, s. 51-54.) Å forklare dette psykologisk eller med placeboeffekten må vel, mildt sagt, sies å være noe vanskelig?<br /><br /><strong>Matthews' og MacNutts undesøkelse<br /></strong>Slik beskriver MacNutt undersøkelsen som ble foretatt av Matthews og ham: Som sagt ble 40 pasienter med leddgikt studert i to grupper. I hvert fall på nåværende tidspunkt ansees denne sykdommen for uhelbredelig. For å kunne delta måtte pasientene ha minst 6 svulne ledd og 9 ømme ledd. Pasientene ble testet ved bruk av ti forskjellige metoder, og fulgt opp under en 12-måneders periode.<br />Det ble gitt 3 dager til forbønn. Siden fikk forbederne ikke se pasientene mer.<br />Gjennomsnittsantallet av ømme ledd var ved starten 16,8 - og ved kontroll etter 12 måneder, 5,7.<br />Antall svulne ledd var ved starten 9,8 og ved kontrollen etter 12 måneder, 3,1. Tilsvarende mår det gjaldt smertefulle ledd 4,5 og så 3,1.<br />Mysteriøst nok viste imidlertid ikke blodprøvene (ESR og CRP) noen vesentlig forandring.<br />Som nevnt, rapporterte alle pasientene om bedring - noen av dem betydelig. Fire erklærte seg helt friske når det gjaldt symptomer.<br />Jeg så video-opptak av forbønnen. Flere opplevde dramatiske forandringer. For eksempel kunne en låst arm beveges fritt.<br /><br />Som Matthews sa, forbønn på denne måten må sees på som parallellt til å teste en ny medisin. Og om det hadde vært et nytt medikament som var blitt testet, ville resultatet ha vært oppsiktsvekkende. Og bedringen etter forbønn holdt seg uendret i 12 måneder, uten å svekkes.<br /><br />Denne undersøkelsen representerer uten tvil ett interessant steg når det gjelder å dokumentere virkningen av forbønn. (Undersøkelsen er mer utførlig beskrevet i <em>Southern Medical Journal</em>, December 2000, s. 1177 - 1186.)Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-12950517556126949902008-10-28T09:55:00.006+01:002008-10-28T10:11:25.296+01:00<span style="font-size:180%;">Om <em>Soaking</em></span><br /><br /><span style="font-size:130%;"><em>Soaking</em> er i fokus for tiden, og er blitt ganske mye diskutert. Jeg er blitt spurt om hva jeg mener om temaet.</span><br /><br /><strong>Bløtlegging</strong><br /><em>Soaking</em> er et engelsk ord som kan oversettes med <em>oppbløting</em> eller <em>bløtlegging</em>. Første gang jeg støtte på begrepet var i den katolske karismatikeren Francis MacNutts bøker om helbredelse. Han forteller at han ofte har opplevd at folk ble friskere etter forbønn, men ikke alltid helt bra. Da var det hans erfaring at det å bruke mer tid i forbønn - og gjerne be gjentatte ganger - førte til at de ble enda bedre, og kanskje også helt bra.<br />Han sammenligner det for eksempel med strålebehandling for kreft. Man får ikke bare en behandling, men flere for at sykdommen skal forsvinne. På lignende vis kan man bli bestrålt med Guds helbredende kraft gjentatte ganger - og da uten noen form for bivirkninger.<br /><br />Vi har et eksempel når det gjelder Jesus selv. Han la hendene på en blind. Da så den blinde folk gå omkring som "trær". Etter at Jesus la hendene på ham en gang til, så den blinde klart (Mark 8,22-25). Om Jesus kunne legge hendene på en syk to ganger, kan vi også gjøre det - og enda flere ganger enn det om nødvendig.<br /><br />Et bilde som illustrerer dette med <em>soaking</em> er en tørr, hard jorbunn. Heller man en bøtte med vann på en slik jordbunn, renner vannet bare vekk. Bakken er for hard til å ta imot vannet. Det må regne lenge, eller foretas kunstig vanning lenge, for at jorbunnen skal ta imot vannet. Den må bløtgjøres lenge. Slik kan det være med oss også når det gjelder Den Hellige Ånds virke på oss.<br /><br /><strong>Fysiske manifestasjoner<br /></strong>Nå synes i senere tid ordet <em>soaking</em> særlig å ha blitt knyttet til det å ligge på gulvet. Det vil være galt, synes jeg, om<em> soaking</em> skulle identifiseres eksklusivt med det. Visst hender det ofte at folk faller, overveldet av Guds kraft og nærvær. Jeg har sett det mange ganger, og vet at det er reellt.<br />Men fysiske manifestasjoner skal ikke søkes. Det er ikke de som teller. Det er resultatet, hva frukten er - kanskje etter gjentatte berøringer av Guds ånd - som er viktig.<br />Wynne Lewis, som ble brukt av Gud til å bygge opp Kensington Temple i London til en megakirke, forteller:<br />På et møte et sted bad han for en ung mann som under forbønnen falt på gulvet og ble liggende å le. Mannen lå der et par timer og lo, så Wynne Lewis ble bekymret for ham og spurte etter de som var med ham. Foreldrene hans var der med ham. Wynne lurte på om de kanskje burde bringe den unge mannen hjem. "Nei," sa foreldrene, "det ville være synd å forstyrre ham nå. I morgen skal han bringes til lukket psykiatrisk avdeling og prognosen er at han vil måtte være der resten av sitt liv." Men denne mannen trengte aldri det. Gud helbredet ham fullstendig mens han lå på gulvet og lo.<br />Vi skal være forsiktig med å dømme om hva som skjer med mennesker under Guds ånds påvirkning. Det er ulike menneskelige reaksjoner på berøringen av Guds kraft. Men vi må aldri søke bestemte manifestasjoner av slike slag.<br /><em></em><br /><em>Soaking</em> har ingenting å gjøre med om man ligger, sitter eller står, gråter eller ler. Det handler om å bli gjennomtrengt av Guds ånd - til ånd, sjel eller legeme, enten det merkes av andre eller ikke.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-42513564410994274292008-10-27T18:25:00.005+01:002008-10-27T18:39:47.380+01:00<span style="font-size:180%;">EU-parlamentet har gitt Sakharovprisen til den kjente kinesiske menneskerettig-hetsforkjemper Hu Jia</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Dette er modig gjort av EU-parlamentet som mottok kraftige advarsler fra Kina på forhånd. På lignende vis hadde Kina advart mot å gi Hu Jia Nobels fredspris. Også der var han en av favorittene.</span><br /><span style="font-size:130%;"><br /></span>Prisen har fått sitt navn etter den sovjetiske fysiker og menneskerettighetsforkjemper Andrej Sakharov. Den utdeles for tyvende gang. Prisen består av et sertifikat og en sjekk på 50.000 euro. Den overrekkes i Strasbourg 17. desember.<br />- Hu Jia er en av de virkelige forsvarerne av menneskerettigheter i Folkerepublikken Kina, sier Hans-Gert Pettering, EU-parlaments president, i en uttalelse.<br />Og han fortsetter:<br />- EU-parlamentet sender med dette ut et signal om støtte til alle som støtter menneskerettigheter i Kina.<br />Hu Jia har også jobbet med AIDS og miljøspørsmål i Kina. Tidligere i år ble han fengslet i tre og et halvt år for å ha "oppfordret til å styrte statsmakten", en typisk tiltale som gjerne brukes mot aktivister i landet.<br />Hans kone, Zeng Jinyan, og deres ett år gamle datter sitter i husarrest i Beijing.<br />I 2007 ble Zeng kåret av ukebladet Time som <a href="http://www.time.com/time/specials/2007/time100/article/0,28804,1595326_1615754_1616169,00.html">en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer</a> på grunn av arbeidet hun og ektemannen har gjort.<br />Flere EU-parlamentarikere anklager Kina for å ha forsøkt å forhindre dem fra å gi prisen til Hu.<br />- De har prøvd med brev, med e-post og med telefoner, sier Graham Watson, en EU-politiker, <a href="http://afp.google.com/article/ALeqM5iHlMIGfqgndE4O4cM4BYflU3x9qA">til AFP</a>.<br /><br /></span>Det er å håpe at Kinas trusler når det gjaldt Nobels fredpris, ikke virket inn på nobelkomitéens valg da den ga prisen til Martti Artisaari. Hans innsats som fredsmegler gjør ham uten tvil til en verdig vinner. Men samtidig har menneskerettighetssituasjonen i Kina, på grunn av OL, i særlig grad stått i fokus dette året. Derfor var det veldig berettiget av EU- parlamentet å gi Sakharovprisen til Hu Jia.<br />Dessverre må sannsynligvis Hu Jia melde avbud når prisen overrekkes siden han sitter i fengsel i Kina.<br />(Kilder: Kina i dag, Nyheder, 24.10.08 og Aftenpostens nettside, 23.10.08)<br /><br /><strong>Ytterligere kommmentar av Afteposten<br /></strong>Aftenposten skriver i dag ytterligere om saken på sine nettsider. Statssekretær Raymond Johansen i UD er i Kina for å snakke menneskerettigheter, men ingen pressefolk får følge med ham til Tibet. "Beijing ville ikke at norske medier skulle være med og norsk UD bøyde seg og føyde seg. Det var ifølge statssekretæren så viktig å komme til Tibet."<br />Dette lover ikke godt for menneskerettsdialogen mellom Kina og Norge, synes Aftenposten. Og den skriver videre:<br />"Hvor mye dialog det kan bli snakk om, kan vi lure på når vi ser den kinesiske reaksjonen på at EU-parlamentet har gitt den prestisjetunge Sakharov-prisen til den fengslede dissidenten Hu Jia.<br />- Grov innblanding i kinesiske indre anliggender. Vil skade forholdet mellom Kina og EU. Det var reaksjonen fra Beijing. Budskapet skulle være krystallklart, og det er omtrent til forveksling likt den sovjetiske reaksjonen da fysikeren og dissidenten Andrej Sakharov fikk Nobels fredspris i 1975."<br /><br />Som kristne berører det oss ikke minst at millioner av kristne forfølges for sin tro i dagens Kina.<br /><br />Men vi skal også glede oss over at God TV nå skal få anledning å sende på kinesisk til Kina.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-15077800766714200132008-10-09T12:17:00.002+02:002008-10-09T12:31:36.501+02:00<span style="font-size:180%;">Gi Nobels fredspris til en av Kinas menneskerettighetsforkjempere!</span><br /><br /><span style="font-size:130%;">Det nærmer seg bekjentgjøringen av hvem som får årets fredspris. Jeg må si at jeg håper på at det blir en av de kinesiske forkjemperne for menneskerettigheter. </span><br /><span style="font-size:130%;"><br /></span><span style="font-size:100%;">OL i Kina har på mange måter stått i fokus dette året. OL ble ikke den åpning for menneskerettigheter i Kina som mange håpet, snarere tvert imot - i alle fall på kort sikt.Den olympiske komité kan kritiseres for å ha opptrådt for svakt overfor de kinesiske myndighetene. Mange lands regjeringer likeså.<br />Senest på NRKs nyhetsending den 03.10 hørte vi om dette. Amnesty blant annet uttalte seg om hvor negativ utviklingen har blitt, også i etterkant av OL - i alle fall på kort sikt. Spesielt utenlandske medier lot en historisk sjanse gå fra seg til å ta opp menneskerettighetenes situasjon i Kina. Det ble på denne nyhetssendingen også uttrykt en pessimisme når det gjelder Kinas unge som er blitt mer nasjonalistiske. På mange måter utpeker vel derfor en av Kinas menneskerettighetsforkjempere seg som en naturlig kandidat til fredsprisen.<br /><br />Vi opplevde for eksempel hvordan en av disse ble arrestert i forbindelse med OL - fordi han hadde hatt kontakt med vestlige media. Han sitter fortsatt fengslet. Var det tre år han fikk for sin "forbrytelse"? </span>Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-9526062278688121982008-10-02T08:16:00.002+02:002008-10-02T08:22:18.494+02:00<span style="font-size:180%;">Helbredelse, tegn og under i vår tid - og dokumentert virkning av forbønn<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">Jeg kom tilbake fra USA for en ukes tid siden - fra et seminar om helbredelse, tegn og under. Seminaret ble holdt i West Haven i Connecticut. Arrangør var Global Awakening som ledes av Randy Clark - han som, menneskelig sett, satte i gang Toronto-fornyelsen. Det har i flere år ligget på hans hjerte å søke gjennombrudd for helbredelse. tegn og under.</span><br /><br />Forholdet mellom medisin, forskning og helbredelse ved forbønn stod i fokus på seminaret. Både undervisning og praksis var veldig balansert - nøkternt og dristig på samme tid.<br /><br /><strong>En medisinsk undersøkelse av forbønnens virkning<br /></strong>Blant talerne på seminaret var dr. Francis MacNutt, kjent som en av de ledende katolske karismatikere (før han giftet seg var han pater). Han presenterte blant annet en undersøkelse han hadde tatt del i, sammen med dr. Dale Matthews m.fl., av forbønn for mennesker med leddgikt. Denne sykdommen regnes som uhelbredelig. 40 pasienter ble testet i to grupper. Undersøkelsen er publisert i Southern Medical Journal, December 2000, s. 1177 - 1186.<br />Pasientene som fikk delta, måtte på forhånd gjennomgå grundige medisinske tester. Et forbønnsteam fikk under tre dagers tid be med håndspåleggelse for den ene gruppen. Så fikk de ikke treffe dem mer. Pasientene fikk en 12 måneders medisinsk oppfølging.<br />Pasientene som fikk forbønn, ble oppsiktsvekkende mye bedre. Smerter forsvant. Bevegeligheten av ledd ble for flere dramatisk forbedret. Fire kunne erklære seg helt friske når det gjaldt symptomer.<br />Hvis dette hadde vært testing av en ny medisin, hadde resultatene vært sensasjonelle. Virkningene av et medikament ville imidlertid ha blitt borte etter hvert om man sluttet å gi det.<br />Men forbedringen av de som var blitt bedt for, hadde holdt seg like godt et år senere. Mysteriøst nok viste derimot ikke blodprøvene noen nevneverdig forskjell.<br /><br /><strong>Underveis<br /></strong>Randy Clark og de andre betonte med rette at vi er underveis når det gjelder å være redskaper for helbredelse, tegn og under. Men det er viktig at vi er i gang, og at vi fortsetter - både å søke Herren i bønn, og å handle på Jesu ord. Når vi gjør det, ser vi hvordan mer og mer skjer - og større og større gjennombrudd oppleves.<br />Det er oppmuntrende å registrere den oppvåkningen som skjer på dette området! Mange ungdommer går ut og vitner og ber for syke, og helbredelser skjer. Og denne uken for eksempel er det en "Catch the Fire" konferanse i Oslo som er med på å inspirere til å ta nye steg på dette området.Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com14tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-24228171618169347212008-09-10T13:50:00.002+02:002008-09-10T13:56:20.275+02:00<span style="font-size:180%;">Aril Edvardsen, en Guds general - forfremmet til herligheten<br /></span><br /><span style="font-size:130%;">Aril Edvardsen er gått bort. Med rette er det skrevet mange gode ord om ham i forskjellige aviser.<br /></span><br />Da jeg fortsatt var tenåring, hørte jeg Aril Edvardsen preke i Bergen. Hans tema var: <em>Gud har en plan for ditt liv - djevelen har en plan for ditt liv</em>. Han brukte historien om Samson og Dalila som illustrasjon. Den prekenen sitter i meg ennå.<br />Aril Edvardsens liv kan også sies å illustrere denne sannheten. Djevelen hadde nok sine planer med ham, men det var Guds planer som vant frem. Det skjedde på grunn av de valg Aril tok. Takket være det, er Guds ord blitt forkynt og demonstrert på en sterk måte både i Norge og mange andre land.<br /><br />Slik er Aril et forbilde for oss. Ikke minst gjelder det hans iver etter å nå menneskene med evangeliet og hans brann for misjon.Det er opp til oss hvordan vi bruker vårt liv. Djevelen har nok sine negative planer for oss, men Gud har helt andre planer. Og gir vi oss til Gud, og lar ham få lede oss, kan hans planer virkeliggjøres.<br /><br />Aril kan nå, ved sin bortgang, få tale til oss - utfordre og inspirere oss til å la Guds plan med vårt liv bli en virkelighet.<br /><br /><em>Husk… de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.</em><br /><em><br /></em>Heb 13,7Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-33486082.post-30944246560414828622008-07-24T15:35:00.002+02:002008-07-24T15:47:22.225+02:00<span style="font-size:180%;">De første kristnes tid - og vår egen, del II<br /></span>Noen utdypninger og presiseringer<br /><br /><span style="font-size:130%;">Den 15.07 skrev jeg en artikkel med overskriften <em>De første kristnes tid - og vår egen</em>. (Se nedenfor.) På bakgrunn av kommentarer til artikkelen vil jeg komme med noen utdypninger og presiseringer av det jeg skrev.<br />Hensikten med artikkelen var først og fremst å oppmuntre kristne - etter at den nye ekteskapsloven nå er vedtatt, med den skuffelsen mange opplever på grunn av det. Derfor trakk jeg paralleller mellom den første kristne tid og vår egen. Kristendommens situasjon var ikke noe lettere da. Tvert imot! Likevel gikk kristendommen frem på en meget sterk måte.<br /></span><br />Vi som lever i det 21.århundre skal la oss oppmuntre av det, og lære av de første kristne. Det som var nøkkelen for dem, bør også være det for oss - nemlig den ånd og kraft som preget dem, og de tegn og under som fulgte deres forkynnelse og vitnesbyrd. Sammen med dette hørte deres villighet til å lide for sin tro.<br /><br />Nå betyr ikke det jeg nå skriver at kristendommen globalt sett er på tilbakegang. I store deler av verden går den kristne tro tvert imot frem som aldri før. Kristendommens tyngdepunkt er flyttet til den såkalte tredje verden. Det er her i vårt hjørne av verden at situasjonen er annerledes. Men det bør vi kristne se på som en positiv mulighet og utfordring.<br />Samtidig er det store lyspunkt også i Norge og Vest-Europa. Tusenvis av ungdommer samles på kristne møter og konferanser. (Media er gjerne ikke så interessert i det.) Og mange av den unge generasjonen går ut og vitner om sin tro med en forbilledlig frimodighet.<br /><br /><strong>Når var Norge kristent?</strong><br />Norge er ikke lenger et kristent land, skrev jeg i forrige artikkel. Da reises spørsmålet: Når var Norge kristent? Svaret avhenger selvsagt av hva man mener med "kristent". Kristningen av Norge var en langsom, og aldri avsluttet prosess - en prosess også med mange feiltrinn. Men det kan ikke være noen tvil om at over tid ble folks tankegang og landets lover endret i positiv retning under påvirkning av det kristne menneskesyn.<br />En av de sterkeste bidragsyterne til kristningen av Norge var Hans Nielsen Hauge. Enkelt og rakt på sak forkynte han evangeliet. Det lot den "kristne" myndighet ham lide for. Men den vekkelsen som oppstod i kjølvannet av hans virke, førte til en samfunnsreformasjon som løftet landet både økonomisk og politisk. De friheter og menneskeretter som ble nedfelt i grunnloven av 1814, bidro Hauge på en viktig måte til. Og denne prosessen fortsatte utover på 1800-tallet, selv om det for eksempel tok tid å få fjernet diskrimineringen av "dissentere".<br /><br />En viss konflikt mellom vekkelseskristendom og "offisiell" kristendom har det imidlertid ofte vært en tendens til. Det sees i forbindelse med Hauge-vekkelsen eller den læstadianske vekkelsen i nord. Filmen om opprøret i Kautokeino gir et meget berettiget positivt bilde av den læstadianske vekkelsen på 1800-tallet, selv om den ikke i alle deler er historisk korrekt og tegner litt for mye i svart-hvitt.<br /><br /><strong>Avkristningen av Norge</strong><br />Norge har aldri vært fullt ut kristnet, bare delvis. Når jeg sier delvis, tenker jeg på flere ting. For det første skal selvsagt ingen tvinges eller presses til å bli kristne. Trosfrihet og ikke-diskriminering hører på en grunnleggende måte med til det kristne skapelses- og menneskesyn. For det annet har den "kristne" øvrighet mange ganger hatt en praksis som ikke har vært i tråd med hva Det nye testamentet sier.<br />På tross av dette, og mere til, har Norge vært såpass preget av den kristne tro at det har vært berettiget å kalle landet kristent. Lovverket og den etiske tenkning har i stor grad vært formet av kristendommen. Det fantes langt på vei en kristen konsensus i befolkningen, selv om ikke alle levde i overensstemmelse med kristen tro. Det kristne paradigme var det rådende.<br /><br />I nyere tid har denne utviklingen etter hvert blitt mer og mer reversert av en humanisme som ekskluderer Gud. Særlig er det slik på det politiske topplan og i media - hvor en ideologisk agenda ofte kan registreres. I folkedypet derimot er nok mye mer av den kristne arven bevart.<br /><br />Kuliminasjonen av denne utviklingen bort fra kristen tro og tenkning står nok foreløpig den nye ekteskapsloven for. Det politiske toppsjikt har, i stor grad med støtte fra media, omdefinert ekteskapet fra det dette begrepet har stått for i årtusener, til noe annet - en slags kameratskapspakt uansett kjønn. Det mest sørgelige er hvordan barna er dratt inn i dette sosiale eksperiment. Paradoksalt nok sa det sekulære Frankrike nei til en slik lov, nettopp av hensyn til barna!<br /><br /><strong>Tros- og ytringsfriheten<br /></strong>Tros- og ytringsfrihet er helt sentrale verdier. Historisk sett har ikke alltid den "kristne" øvrighet forstått det. I ateismens navn er også noen av de groveste brudd på nettopp disse verdier begått, som for eksempel i Sovjetunionen og Kina.<br />Utviklingen nå bør følges med årvåkenhet. Det har fra høyt politisk nivå vært slått an toner som har truet tros- og ytringsfriheten. Det har å gjøre med forventning derfra om å tale "politisk korrekt" når det gjelder homofili og den nye ekteskapsloven - og med ansettelsesforhold i frivillige kristne organisasjoner, skoler og menigheter å gjøre. Det er behov for å kjempe for den organisasjonsfrihet som hører sammen med tros- og ytringsfriheten.<br /><br /><strong>Ikke samfunnsengasjement?</strong><br />Det finnes en type kristen tenkning som synes å si at vi kristne bare skal konsentrere oss om evangeliets forkynnelse og ikke gå inn i debatten om samfunnsspørsmål eller politiske saker. Men om man skal følge en slik linje, vil den kristne tro lett bli marginalisert og privatisert. Motstandere av kristendommen vil gjerne at det skal skje.<br />I en forstand engasjerte ikke de første kristne seg politisk. De forkynte evangeliet. Men dette fikk ganske snart politiske konsekvenser. De insisterte på å lyde Gud mer enn mennesker, og de nektet å anerkjenne keiseren som gud.<br />Man kan peke på at de første kristne ikke satte i gang en kampanje mot slaveri for eksempel. Det var taktisk klokt, for det hadde nok ikke ført frem i den situasjonen de kristne da befant seg. Men i sak bekjempet det kristne budskapet slaveriet.<br />Århundreder senere, derimot, hadde kirken en helt annen posisjon i samfunnet. Derfor gjorde Wilberforce og David Livingstone det eneste rette da de stilte seg i spissen i kampen mot slaveriet. Heldigvis fantes det kristne som dem som så sitt ansvar her.<br /><br />På lignende måte ville det vært unnfallende ikke å kjempe mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Våre barn og barnebarn bør med rette kunne spørre hva vi gjorde for å prøve å stoppe den. For konsekvensene av den er store. I den offentlige skolen skal det i lærebøkene nå stå at ekteskap like gjerne kan være mellom mann og mann eller kvinne og kvinne, som mellom mann og kvinne. Noen har to mødre, noen har to fedre, noen mor og far. Det ene er like normalt som det andre, skal det hete. Med en slik ideologi skal folket preges. Og noen barn skal, med loven i hånd, gis en mor og en mor - i stedet for en mor og en far. Ikke før de er 18 år kan de få vite hvem som er deres biologiske far. Hva vil disse barnas reaksjon bli på det?Øyvind Gaarder Andersenhttp://www.blogger.com/profile/11370837174279888472noreply@blogger.com23