onsdag 21. oktober 2009

Herr. president jeg skrev et brev jeg nu vil sende

Jeg kom på en sang mamma pleide å synge for meg da jeg var liten, og da jeg fant teksten på internett nå nettopp følte jeg en indre glede!

Hele barndommen min har gått med til at mamma eller pappa har lest for meg før jeg har lagt meg, og sunget og kilt meg på ryggen til jeg sovnet. Det jeg liker ved de minnene jeg har fra denne tiden er at sangene de sang, ikke er de tradisjonelle barnesangene som "bæ, bæ lille lam" osv. De sang sanger som de fikk høre under sin oppvekst. Min favoritt sang, som bare mamma synger riktig, heter "Herr.President". Jeg syns denne sangen er fantastisk vakker, det har jeg forsåvidt alltid syntes fra første gang jeg hørte den. Jeg lå tett inntill mamma og begynte å gråte av den fine sangen, og da jeg fant igjen teksten for noen minutter siden fikk jeg tårer i øynene. Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror budskapet treffer meg. Det håper jeg det gjør for dere og.


"Herr. President, jeg skrev et brev jeg nu vil sende,
og får de tid, kan hende De leser dette brev.
For jeg har mottat selv et brev fra militæret,
som sier jeg skal være ved fronten onsdag kveld.
Men jeg er ikke sendt til jorden for å drepe,
så meg kan ingen slepe i krig, herr president.
Beklager hvis det gjør Dem sint å lese dette.
Nå har De altså sett det: Jeg vil bli desertør!¨'
I krigen har jeg selv sett far og brødre falle,
og selv forlot jeg alle de små som gråt farvel.
Min mor fant hvilested hvor ingen sprenggranater
og syngende soldater forstyrrer hennes fred.
De årene jeg satt som fange, tok de fra meg,
den kvinne livet gav meg, mitt hjerte har de tatt.
I morgen tidlig går jeg ut av huset førenn det gryr,
og stenger døren mot livets døde år.
Som tigger vil jeg gå på veiene i riket,
og der vil jeg predike for store og for små:
Si nei til dette har som krigens lov vil fordre.
Nekt blankt å lystre ordre: Bli aldri mer soldat.
Herr President: Om blod har De nå talt for meget.
De bør gi deres eget for slit apostel-tro.
Men tar de med, så meld tilhæren at jeg bare kan skytes uten fare - jeg skyter ikke selv.

Skulle gjerne hatt mamma til å synge for dere og, men tror ikke hun er helt med på den ideen:)

Hvilke sanger husker dere fra barndommen?

16 kommentarer:

Anonym sa...

naaww, så utrolig fint =)

astrid sa...

Ååååhhh! Smelt - det er datteren sin det :-) Stoooor mammaklem :-)

Anonym sa...

Sang akkurat den sangen for sønnen min i kveld. Han er 12 år og elsker denne sangen. Husket ikke alt helt perfekt og ville søke på sangen på internett og fant den her. Ble såå glad av det. Vit at du ikke er alene å like denne flotte sangen. Min sønn får også alltid tårer i øynene hver gang jeg synger den. Takk til deg for denne siden..

Mari sa...

Det er jo den der franske sangen! Le deserteur eller noe! Den er så fin! :-)

Julie sa...

Den sangen hadde jeg og når jeg var liten :D:D den er så fin!

Anonym sa...

hei. Satt akkurat og tenkte på den sangen selv- så søkte på internett for å finne teksten. min mor sang den til meg da jeg var liten, nå er jeg 27 år og får fortsatt klump i halsen når jeg å leser teksten:)

takk:)

TORO sa...

Jeg husker denne sangen også godt fra barndommen. :) Utrolig fin. Ut ifra hva jeg husker å ha blitt fortalt en eller annen gang er denne sangen er fransk ja. Le Deserteur helt klart en sang alle barn burde lære sammen med Din Tanke er fri. :)

TORO sa...

PS Det er Andre Bjerke som skrev taksten om til norsk. ;) Den ble utgitt på samleplaten Kunst For Fred i 1980 med flere norske artister. :)

Anonym sa...

Det var franskmannen Boris Vian som i utgangspunktet skrev den, (ca 1954)i protest mot den franske Vietnamkrigen og slaget ved Dien Bien Phu. En nydelig sang.

Anonym sa...

Det var franskmannen Boris Vian som i utgangspunktet skrev den, (ca 1954)i protest mot den franske Vietnamkrigen og slaget ved Dien Bien Phu. En nydelig sang.

Anonym sa...

Mimre mimre, så utrolig koslig det var at du hadde lagt ut teksten til Herr President:)
Min søster pleide å spille den på piano da jeg var liten og selv kan jeg spille den etter gehør. Min sønn spiller nå piano og dessverre har jeg ikke lenger den orange boken som jeg husker notene og teksten var inni, så jeg prøvde å se om jeg kunne finne dem på nettet. Teksten fant jeg takket være deg, men notene har jeg enda ikke klart å finne dessverre. Jeg lærte likevel noe nytt i dag, det var at denne sangen egentlig var fransk og at den ble laget i protest mot den franske Vietnamkrigen og slaget ved Dien Bien Phu:) Nå koser jeg meg videre med den franske versjonen.

Anonym sa...

Mamma pleide også å synge denne sangen for meg. Men den sangen jeg tror jeg husker best er vesleblakken. Det er en fantastisk sang som jeg får tårer i øynene av.

Anonym sa...

Jeg elsker den sange og synger den for barna mine. Selv husker jeg at min bestemor sang jeg folder mine hender små for meg. den har jeg aldri glemt.

Anonym sa...

smukkeste sang nogensinde

Unknown sa...

Hei, Nora: Nekt militæret absolutt! Det har eg alltid gjort.
b

Anonym sa...

Hei Nora, jeg har soekt paa inet "Herr president jeg skrev et brev jeg nu vil sende" og saa er jeg kommet paa din blog-side. Unnskyld at jeg snakker ikke saa bra norsk, men jeg er nesten 60 aar gammel og norsk har jeg sist snakket regelmessig foerti aar siden... :) Jeg bodde tre aar i Asker (som teeny), gikk paa Bondi skole og Risenga ungdomskole i Norge, ikke saa fjern fra Sandvika.
Det er interessant, at dette sang jeg husker fra barndommen gaar over generationen. Jeg har 2 soenne - tvillingene - av og til jeg lærer barna mine gammle sang. Mest engelske sang, da de har engelsk som foerst fremmedspraak paa skolen. Saa er jeg kommet paa sang "Herr president", men det blir for vanskelig for barna aa laere en norsk sang.

Ha det bra

R.