En av Londons øyne og ører under krigen
Min farfar, Olav Skeie, studerte i Trondheim under krigen og engasjerte seg i motstandsarbeidet mot den tyske okkupasjonen. Han var medlem av en gruppe med utspring i NTH-miljøet som opererte radiostasjonen Skylark-B.
Fra
en godt skjult plass i
Bymarka i Trondheim ble det
rigget opp en kortbølgesender med direktiv antenne i en stor gran. Her ble
viktige meldinger sendt til London. Skylark-B sendte først og fremst informasjon
om tyske flåtebevegelser, men var også andre meldinger fra agentnettverket i
hele Norge. Av de forskjellige meldingene som ble sendt herfra er vel
informasjonen om tungtvannproduksjonen en av de aller viktigste. Det er satt opp
et minnemerke ved senderens
plassering.
Radiooperatørers rolle
Det fantes en mengde britiske hemmelige organer i 1940, men bare én skulle samle
opplysninger i utlandet: Secret Intelligence Service, SIS, ofte kalt Secret
Service. Et annet navn var MI 6 (Military Intelligence 6. kontor), egentlig bare
et underkontor av SIS.
Våren 1941 opprettet SIS en egen avdeling for samarbeidet med nordmennene, først
og fremst når det gjaldt hemmelige radiostasjoner i Norge.
Over
hundre stasjoner, de fleste langs kysten fra Fredrikstad til Kirkenes, sendte i
løpet av okkupasjonen morsemeldinger i kode til SIS-sentralen utenfor London.
Den første stasjonen fikk kontakt fra Haugesund 10.6.1940. I 1945 hadde 49
SIS-stasjoner kontakt med London. Som regel hadde agentene, i alt ca. 200,
hjelp fra lokalmiljøet. Omkring 2000 menn og kvinner hjalp dem i det farlige
arbeidet. Alle agentene var norske. 9 SIS-agenter falt i kamp med tyskerne, 6
ble arrestert og henrettet, mens noen døde i fangenskap. I alt mistet 26 agenter
og minst 9 medhjelpere livet.
At tyske slagskip gjemte seg i Norske fjorder hadde store konsekvenser for
disponering av allierte sjøstridskrefter. Fortsatt alliert krigføring var
fullstendig avhengig av forsyninger gjennom konvoiene fra USA. Mye materiell ble
også fraktet til Murmansk på samme måte. Det var derfor av største betydning å
beskytte konvoiene mot angrep, og tilstedeværelsen av tyske slagskip langs
norskekysten bandt opp betydelige allierte flåteressurser i Nord-Atlanterhavet -
ressurser som var sterkt ønsket andre steder.
Mye
ble derfor satt inn på å ødelegge de tyske slagskipene, gjennom direkte angrep,
sabotasje, eller når de stakk til sjøs.
Tirpitz, Bismarck og Scharnhorst
er blant de mest kjente. Av denne grunn var det absolutt kritisk å melde fra om
tyske flåtebevegelser ved et tidligst mulig tidspunkt. Naturlig nok var det
tilsvarende viktig for tyske styrker å forhindre dette.
De allierte radiooperatørene var til stor ergrelse for Hitler. Mot slutten av
krigen utstedte han ut følgende stående ordre: Skyt alle telegrafister,
umiddelbart
Tragisk slutt
Radiostasjonen ble høsten 1941 peilet inn av tyskerne. Gruppen ble splittet og
medlemmene, deriblant min farfar flyktet til Sverige.
Bård Gunnar Hjelde ble arrestert, torturert og sendt til i Tyskland. Han
døde i fangenskap i Natzweiler.
Min far heter av denne grunn Bård.
Resten av krigen
Etter et opphold ved universitetet i Uppsala reiste Olav til England og sluttet
seg til de frie norske styrker. Han returnerte til Trondheim med radioutstyr til
nye grupper som ble opprettet for å opprettholde etterretningskanalene til
London. Utstyret ble da fraktet inn til fots over Sylan i Sverige, over grensen
og til deretter inn til Trondheim der utstyret ble overlevert agentene. Han gikk
da sammen med Finn Lied.
Ved kapitulasjonen var han ansvarlig for å opprette alliert samband mellom
alle norske byer og allierte styrker i landet. Han var som eneste nordmann med i
første allierte flight bestående av britiske fallskjermtropper som landet på
Fornebu 9 mai 1945.
Olav Skeie døde i 2004.