*

22.6.09

Dagbladet og produksjonen av forskjell

blabladet

Burde ikke Dagbladet publisert denne saken om å publisere den andre saken?

Det sies om den franske populistiske politikeren Alexandre Auguste Ledru-Rollin at han en gang så en folkemengde på vei gjennom Paris og utbrøt: "Der går folket mitt! Jeg må finne ut av hvor de skal, så jeg kan lede dem dit."

Hvorvidt Ledru-Rollin, i øvrig mannen som innførte stemmerett for alle menn uavhengig av inntekt og eiendom, faktisk sa dette, eller om det var en drittpakke som ble dumpet i historiebøkene vet jeg ikke. Men sitatet er blitt stående som en oppsummering av alt som er galt med populismen. Og det var denne setningen jeg ble sittende igjen med, som en flau smak i munnen, da jeg leste denne artikkelen på Dagbladet.no, skrevet av Astrid Meland.

Artikkelen er kort sagt en slags oppsummering av en debatt som har oppstått rundt artikkelen "Hvis muslimene blir i flertall" av Meland og Gunnar Thorenfeldt. Dagbladet.no hadde den på trykk d. 15.06. Den opprinnelige artikkelen var en slags enquete der "sentrale debattanter" fikk svare på tre spørsmål:
1) Tror du byer i Norge kan få et muslimsk flertall i fremtiden? I tilfelle, er det lenge til?

2) Hva er de viktigste tingene du tror kan forandre seg om Norge eller områder i Norge får et muslimsk flertall?

3) Hva synes du om islamdebatten i norsk offentlighet?
Da jeg leste saken ble jeg opprørt. Jeg synes den hadde en rasistisk vinkling og var uprofesjonelt utført. Jeg skrev en sur post og valgte å slenge meg på min brors foreslåtte ukelange boikott av Dagbladet. Nå gjorde dette, som hos en stadig større andel av nordmenn, ikke den store forskjellen i mitt liv, men det var nå i alle fall tilfredsstillende. Så jeg hadde egentlig boikottet Dagbladet og Dagbladet.no i fem dager da denne nye saken kom på trykk, og jeg fikk høre at jeg ble oppgitt som kilde i en sak. Da tillot jeg meg av pragmatiske grunner å bryte boikotten. Det påvirket nok ikke Dagbladet mye, uansett.

Jeg føler at denne nye artikkelen ikke gjør ting så mye bedre. Delvis fordi den hadde et par faktafeil, som jeg hermed klarer opp:

1. Eirik Newth (@astronewth) heter ikke Erik.
2. Den uforståelige feilen: Jeg lenket til denne posten hos 5080.no i min opprinnelige post, og Newth lenker også til den. Den ene av Newths to blogger har også tall i navnet og bruker en lignende Wordpressmal. Meland skriver derfor at jeg og Eirik Newth har laget denne siden. En ikke spesielt grundig faktasjekk avslører på "Om oss"-siden til 5080 at skrivekollektivet består av Markus Gaupås Johansen, Sturle Pedersen og Øyvind Ølberg. Og riktignok er jeg beæret av å være både nære og gode venner fra ungdomstiden med både Markus og Sturle, men å si at jeg er dem, er å gå litt langt. I øvrig kjenner jeg kun Newth svært overfladisk over nettet. Jeg har meg bekjent aldri vært i samme rom som ham, og kan ikke huske noensinne å ha snakket med ham. Men han virker da trivelig, det er ikke det. Han kommenterer i øvrig dette her.

(Sjekk forresten ut 5080 sin siste artikkel i Dagbladetserien: "Astrid Meland: - Er det rasistisk å diskutere rasistiske problemstillinger?" som jeg gjerne vil understreke at jeg hadde ingenting med å gjøre.)

Strukturelle problemer

Men som vanlig var feilene i artikkelen ikke bare disse små, rare faktafeilene, men langt mer strukturelle. De peker mot et allmennproblem i den norske offentligheten, som det er vel verdt å ta opp og analysere. Derfor tenker jeg at jeg skal ta denne anledningen til å forklare ytterligere hva jeg mente i mitt opprinnelige innlegg. Jeg var misfornøyd med hvordan det endte opp. Jeg var sint, frustrert og posten var mer avreagering enn noe annet. Jeg har derfor lyst til å presentere en mer gjennomarbeidet versjon av mitt argument nå. Først kommer jeg til å ta opp hva denne nye saken presenterer og hvilke teknikker den opprinnelige saken brukte. Så kommer jeg til å ta tak i det Eirik Newth med en herlig neologisme kaller for "vulgærdemografi", og så kommer jeg til å snakke om journalistisk ansvar og Dagbladets rolle.

Før jeg begynner vil jeg gjerne understreke at jeg ikke med denne posten verken antyder eller hevder at noen DB-journalister er rasister, at DB-ledelsen er rasister, eller at DBs lesere er rasister. Jeg kommer sannsynligvis aldri noensinne til å si i offentligheten at noen er rasister. Jeg kommer til å skrive mer om mitt rasismebegrep i en oppfølgerpost. Men jeg vil her bare si at man ikke etter min mening kan snakke i offentligheten om at mennesker er rasistiske som personer. Snarere vil jeg snakke om rasisme som en struktur som de fleste, også jeg, fra tid til annen deltar i, og snakke om hvordan rasismen formidles og hvordan norske samfunnsaktører deltar i dens formidling og spredning selv om de selv har gode, ja, faktisk de beste intensjoner.

Denne nye saken har samme struktur som den opprinnelige saken: Den er en nøytral rapportering av hva som har blitt sagt av en rekke bloggere og andre om den opprinnelige saken. Ingressen er " Er det rasistisk å diskutere om muslimer kan bli i flertall?" Saken åpner slik:

DENNE UKA TOK VI i Dagbladet.no for oss hva en rekke norske aktivister, politikere og debattanter mener om demografi og muslimer.

Bakgrunnen var at SSB la frem nye tall over befolkningsutviklingen fremover. I flere år har det eksistert en debatt om etniske nordmenn kan bli en minoritet i landet og særlig om muslimer kan bli i majoritet i enkelte, norske byer. Frp er blant dem som frykter denne utviklingen.

Tallene fra SSB viser at det er usannsynlig at det blir noe muslimsk flertall i Norge. Vi tok debatten fordi dette er er tema som mange ser ut til å være opptatt av og en utvikling folk frykter. Vi ville finne ut hva ulike debattanter mener om temaet og hvorfor en slik tenkt utvikling bekymrer noen, mens andre mener det er helt uproblematisk.
Framstillingsmetoden her er selvsagt her at Dagbladet framstiller seg selv som nøytral. I tråd med filosofen Jürgen Habermas’ tanker om offentligheten og diskursetikk – tanker som dominerer norsk offentlighet, se f.eks. artikler i Morgenbladet og Klassekampen forrige torsdag – skal Dagbladet.no "ta debatten". Dagbladet blir kun et åsted for diskusjon, et sted der andres meninger brytes. Man er bare ute etter å finne ut hva ulike "sentrale" debattanter mener om ting. Man viser fram diskusjonen slik den er. Man er ikke selv aktør. Denne nøytrale mellomposisjonen og formidlerposisjonen tilsvarer det Astrid Meland sier seinere når jeg spør henne ut om rasjonalet bak saken, på Twitter:
astridmeland @martingruner Har blitt beskyldt både for å være islamofob og muslimelsker etter saken. Synes det er nyttig å vite hva folk er redd for.

astridmeland @martingruner Jeg er for å diskutere alle saker åpent. Rasister kan forsette surfe på bølgen som kneblede offer om vi ikke gjør det.
Målet med saken er altså også aktivistisk: Man vil forhindre rasisme, gjennom å få vist fram diskusjonene, og sørge for at muslimene ikke blir kneblete offer. Det er en strategi som jeg på papiret er enig i. I god, habermasiansk ånd kommer de gode diskusjonene til å føre fram mot et fornuftig utfall av diskusjonen.

Forresten – og dette er et sidepoeng, men når vi senere diskuterer Andreas Malms bok Hatet mot muslimer skriver hun:
astridmeland @martingruner Er fotnoter et kvalitetstegn? Malm frykter etnisk renskning av muslimer i Europa og islamofobien går tilbake til korstogene.
Jeg mener at den naturlige lesningen av dette er at hun mente at disse to siste opplysningene diskvalifiserte Malm som seriøs tenker. Hvorpå jeg (om jeg husker rett) påpekte at det siste europeiske folkemordet var mot et muslimsk folk (Srebenica, 8.000 døde, 30.000 fordrevet) og at islamofobien har – som antisemittismen – sterke historiske røtter eller paralleller i korstogene, ja, men det er overhodet ikke Malms poeng for å forklare islamofobien i dag, noe som er tydelig om man leser boka, eller, i øvrig også det intervjuet jeg gjorde med Malm i Bokmagasinet.


Foto: Elias Pirasteh, CC-BY-NC-SA

Dagbladets presentasjon

Denne nøytralitetsposisjonen er selvsagt en retorisk teknikk; Theodor W. Adorno kalte det "negativ retorikk", altså retorikk som later som om det ikke er retorikk. Selvsagt er Dagbladet en aktør i saken, gjennom en rekke grep: Problemstillingen/vinklingen, kildeutvalget og sakens presentasjon.

1. Selve problemstillingen og vinklingen.

Som jeg vil gå nærmere inn på under er selve det demografiske spørsmålet rasistisk i natur.

2. Kildeutvalget.

I saken får vi møte 12 kilder. Noen er "for" islam, noen er "mot" islam og noen "er" muslimer, og sånn går nu dagan. Men hvem er disse sentrale debattanter?

Mohammad Usman Rana, lege og skribent
Anne Sofie Roald, religionsforsker. (Lenken over navnet hennes går til Wikipediasiden for "islamofobi".)
Aslak Nore, forlegger og skribent
Hege Storhaug, informasjonssjef for Human Rights Service
Bruce Bawer, skribent og dikter
Hans Rustad, driver nettstedet Document.no
Yousuf Gilani, politiker for Venstre
Abid Raja, politiker for Venstre
Nazneen Khan Østrem, høyskolelektor, statsviter og musikkskribent
Berit Thorbjørnsrud, Midt-Østenviter og førsteamanuensis
Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk råd.

Sammen med det faktum at selve ideen om demografi er et rasistisk spørsmål så er det slående at det er en slagside i dette panelet som ikke blir verken kommentert eller nevnt.

Det som melder seg for meg når jeg ser på dette panelet er først og fremst spørsmålet om hvorfor tre personer overhodet er inkludert. De tre personene er Hege Storhaug, Hans Rustad og Bruce Bawer, de tre som man kan si står for den mest radikale islamkritiske linjen i artikkelen. Disse tre er mest bekymret for OMG sharialov i Norge! Alle kvinner i burqa, alle fosser i rør! Omveltning av vestlige verdier! Selvmordsbombere! Hungarians roam freely in the streets! Muslimene får barn! OMG OMG

Hege Storhaug er nok den viktigste aktivisten for islamofobisk ideologi i Norge. Hun har tette bånd til aktører som nevnte Bruce Bawer, også en kilde i artikkelen, og Bat Ye’or. Begge disse er fullstendig useriøse konspirasjonsteoretikere som har fått en hel del gjennomslagskraft i sterke, høyreekstreme miljøer, og som har blitt premissleverandører for islamhets i Norge. Særlig assosiasjonen med den populære skribenten Bat Ye’or er skjemmende. Ye’or mener at en arabisk konspirasjon styrer Europa, og at vi allerede lever som "dhimmier", uten at vi vet det. Å henge med henne gir samme typen kred som å henge med David Irving. Bruce Bawer er hakket mer seriøs, og mener kun at vi bør massedeportere mennesker basert på deres religiøse tro og vage insinuasjoner om at de vil "ta livet av" Europa:
European officials have a clear route out of this nightmare. They have armies. They have police. They have prisons. They’re in a position to deport planeloads of people every day. They could start rescuing Europe tomorrow.
For Bawer er en muslimsk tilstedeværelse i Europa et problem i seg selv. Muslimer er det motsatte av demokrati – vi må reddes fra muslimene. Hvordan er dette ikke rasisme, rasjonalisert med dårlig dokumenterte, usammenhengende påstander? Hvis Bawer er en sentral samfunnsdebattant, hvis hans stemme blir presentert som en viktig stemme, så har vi et demokratisk problem. Og dersom Hege Storhaug villig assosierer med, anerkjennende siterer og videreformidler disse menneskene – det gjør hun – så er det, som Andreas Malm påpekte i intervjuet jeg gjorde med ham, diskvalifiserende i seg selv.

Den fantastiske artikkelserien med avsløringer Åse Brandvold og Katrine Ree Holmøy har skrevet i Klassekampen de siste par dagene har vel bevist at Human Rights Service er en på sitt beste useriøs, på sitt verste rasistisk propagandainstitusjon. At hun stadig finnes som "sentral debattant" i norsk presse er merkverdig.

Dessverre så er Storhaug og HRS tatt inn i varmen for lengst. De hjelper Frp med å utforme innvandringspolitikk, og de blir brukt som premissleverandør og kilde for en rekke nyhetsmedier. Ikke minst har Dagbladet investert en del tid og krefter på å gi henne rom i offentligheten, og man merker sannsynligvis at hun selger aviser. Deres journalister har et arbeidsforhold til henne, og hun leverer varene de trenger. Du kan si hva du vil om Storhaug, men hun er lesevennlig som faen, og har medietekke. Derfor er det nok mange som ikke kunne tenke seg å granske hennes nå dokumentert useriøse metoder og hennes propagandistiske rolle i den norske offentligheten. Astrid Meland er forresten også et eksempel på dette: Hun har vært i Gambia sammen med Hege Storhaug og skrevet en artikkelserie derfra. Artikkelserien var også basis for en rapport fra HRS om kjønnslemlestelse av norske jenter. Storhaug inngår i et symbiotisk forhold til norsk presse.

(Her må man selvsagt, som alltid i disse debatter, skyte inn det selvinnlysende faktum at kjønnslemlestelse er fryktelig, at jeg er motstander av det, at det bør bekjempes på alle fronter osv. osv. Og jeg vil i øvrig veldig gjerne også skyte inn at det heldigvis ikke er et spesielt stort problem i Norge og takk og lov for det. Men det er et stort problem at det er nettopp Storhaug og Rita Karlsen i HRS som får ha enerett på å ta denne kampen.)

Hans Rustad, på sin side, er en svært aktiv blogger. Han har et sterkt fokus på demografisk utvikling av islam i Europa og så videre og så videre. Nå frekventerer jeg ikke sidene hans voldsomt ofte, men jeg har et vagt og ikke helt velbegrunnet inntrykk av at han er hakket mer seriøs enn Storhaug og Bawer, men det sier dessverre lite. Han ser ut til å bruke sine betydelige krefter på å finne argumenter for konklusjoner han allerede har. Muslimer framstilles så vidt jeg kan se i et ensidig negativt lys. Han framhever positivt de rasistiske teoriene til hobbydemograf og cand.scient Ole Jørgen Anfindsen, Norges fremste eksponent for OMG nordmennene kommer til å bli i mindretall!!!-teorier.

Altså er det på den ene siden – med forbehold om at jeg ikke kjenner til alle debattantene – stort sett seriøse aktører. Det er forskere, politikere og et par synsere som har den fordelen at forholder seg til virkeligheten. På den andre siden er det folk som tilsynelatende har som sitt levebrød å med eller uten statsstøtte formidle og organisere rasistisk propaganda og politiske ekstreme nettverk i den norske og internasjonale offentligheten. De har tvilsomme forbindelser, tror på konspirasjonsteorier og fabuleringer og står i alle fall delvis for ekstremistiske og radikalt udemokratiske grep.

3. Presentasjonen av saken.

Selv om saken består hovedsakelig av sitater er den tydelig presentert og vinklet av Dagbladet. La oss se på grepene hvormed det gjøres.

Selve presentasjonen av saken innrammer saken. Over overskriften er det en stor interaktiv multimediafeature der en avstemming blant leserne påvirker et illustrert telleverk, et klassisk måleapparat med en nål som teller opp eller ned, som et speedometer eller et barometer. Interaksjon forventes. Spørsmålet det stemmes om er " Hva skjer om det blir muslimsk flertall i Norge?" Måleren har to farger, grønn og rød.

Blabladet2

Den grønne fargen – tradisjonelt assosiert med trygghet, med målinger innenfor normale verdier på et måleapparat – er assosiert med "samfunnsdebattanten" Hege Storhaug som sier at "Norge vil da underlegges sharia". Den røde fargen – fargen som tradisjonelt viser fare, unormalt høye verdier, etc. – er assosiert med høyskolelektor Nazneen Khan-Østrem som sier at "Ingenting vil nødvendigvis forandre seg". I øvrig en grov forenkling av det hun sier i sitt svar. Under kan man velge å erklære at "Jeg er enig med Storhaug" eller "… Khan-Østrem", eller man kan ta tredje veien og trykke på en lenke skrevet med liten skrift: "Uenig med begge? Delta i debatten."

Altså så har vi to synspunkter. Det ene, det trygge, grønne valget, er at Norge kommer til å bli underkastet sharia, det farlige røde valget er det tilsynelatende snillistiske utsagnet at ingenting kommer til å forandre seg – et utsagn som ikke gir noen umiddelbar mening utenfor konteksten av svaret til Khan-Østrem. De to utsagnene presenteres altså som likeverdige og like seriøse, mens det ene rives løs fra kontekst og misrepresenterer utsagnet. Ikke overraskende så er over tre fjerdedeler av stemmene gitt til Hege Storhaugs syn.

Den tredje muligheten: "Jeg synes selve spørsmålet er meningsløst" er ikke en mulighet, til tross for at Meland spesifikt sier i sin oppfølgerartikkel at journalistene allerede visste at SSB ikke forutser at det noen gang kommer til å bli muslimsk flertall i Norge. Til tross for at denne kunnskapen fantes hos journalistene ligger det altså innbakt i selve presentasjonen at dette er et seriøst spørsmål som det finnes i all hovedsak to svar på, som begge tilsynelatende tar spørsmålet på alvor. Å avvise problemstillingen er ikke lett, det krever en komplisert handling – å skrive et kommentarinnlegg (som i øvrig da vil drukne i grumsen på Dagbladets kommentarfelter). Man har to ekstremt lette handlinger for å behandle problemstillingen som alvorlig, og en ganske vanskelig handling for å avvise problemstillingen. Selve presentasjonen av saken produserer en dikotomi som ikke samsvarer med den reelle debatten i samfunnet, eller fakta i saken.

Videre, under overskriften til saken, og i presentasjonen på forsiden var det en ikonografisk illustrasjon: Et norsk flagg der korset har blitt erstattet med halvmåne og stjerne. Jeg hører klikkene i nynazisters hjem over det ganske land, der de klikker på "lagre bilde som" til videre bruk i propaganda. Dette er tydelig en påkostet og prioritert sak, med egen meningsmåler, hele 12 kilder, masse lenker og undersaker og en egentegnet illustrasjon. Altså må dette være en viktig, en sentral problemstilling.

Overskriften var "Hvis muslimene blir i flertall" og ingressen var "Hva skjer da? Vi har spurt sentrale debattanter." Her starter sammenkokingen av useriøse/ekstreme og seriøse/moderate debattanter som alle foregis å være likeverdig "sentrale".

La oss så vende oss mot introduksjonen på saken, som det er verdt å sitere i sin helhet:
BLIR DET SØNDAG PÅ FREDAG FRAMOVER? Forsvinner den norske forhuden?

Må vi faste på ordentlig igjen, får vi polygami, id istedenfor jul og 354 dager i året? Er det mer passende navnet på Storbritannia i 2060 Nord-Pakistan? Blir Frankrike Den islamske republikken Nye Algerie og Tyskland Nye Tyrkia?

Denne uka kom SSB med nye fremskrivninger som beregner folketallet i Norge til å være på 6,9 millioner i 2060. Innvandring er den viktigste årsaken til veksten. SSB opererer imidlertid ikke med fremskrivninger etter etnisitet eller religiøs gruppe.

Flere debattanter i islamdebatten frykter at muslimer vil komme i flertall i ulike byer i Norge innen få tiår.

Det er høyere fødselstall blant minoritetene og fortsatt høy innvandring som kan føre til det. Noen snakker om «Eurabia» og viser til innvandrertette byer som Rotterdam og Marseille med sine problemer. Blir Belgistan det neste, eller kanskje Det mauriske emiratet Iberia?

Motstanderne kaller dette for en konspirasjonsteori, et utslag av «islamofobi». Muslimer er så mangt, hevder de, langt fra alle er fundamentalister, de vi snakker om er ikke en gang født ennå, og vi kan ikke anta at de blir ortodokst religiøse når de vokser opp.

I fremtiden ser denne leiren for seg at folk vil kalle seg «personlig muslim», integreringen vil fortsette og kanskje vil julefeiringen i Norge anno 2060 få en spennende kreolsk feel?
Om ikke "forsvinner den norske forhuden?" er den merkeligste inngangen på en sak noensinne, så vet ikke jeg. I øvrig går den inn i en lang, veldokumentert kulturelt framstilt dikotomi mellom seksualiteten i Vesten og seksualiteten i Østen, men det er ikke så viktig i denne sammenhengen. Denne fleipete, humoristiske, halv-seriøse tonen antyder at dette er noe vi kan kødde med. Det er det ikke. Som jeg prøvde å påpeke i mitt forrige innlegg så fører denne måten å snakke om islam på til en drastisk reduksjon i livskvalitet for flere hundre tusen nordmenn og folk som bor innenfor Norges grenser.

Videre presenterer artikkelen henslengt og likestilt vanvittige konspirasjonsteorier som Bat Ye’ors "Eurabia" (OMG muslimene har allerede tatt over!!! vi er allerede dhimmier!!! OMG OMG etc.) og at det "hevdes" at "muslimer er så mangt". Personer som hevder dette presenteres som "motstanderne" av de andre. Som om de første var dem som måtte forsvare seg! Som om disse to utsagnene var to meninger som var like gyldige! Som om ideen om Belgistan, om et Storbritannisk Nord-Pakistan eller et gjen-maurisert Iberia – konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten – er likeverdig med ideen om at en folkegruppe "er så mangt" og at "langt fra alle er fundamentalister" eller at "vi ikke kan anta at de blir ortodokst religiøse" – altså dokumenterbare, allment aksepterte, sanne påstander. Videre blir det aldri nevnt i inngangen til saken det som blir skrevet i oppfølgeren, nemlig at " Tallene fra SSB viser at det er usannsynlig at det blir noe muslimsk flertall i Norge." (I øvrig er det her merkelig at det ikke står at tallene fra SSB overhodet ikke behandler spørsmålet om det blir noe muslimsk flertall i Norge).

Activism
Foto: Martin Grüner Larsen, CC-BY-NC-SA

En gang til om pressens samfunnsansvar

Vi kan altså se at Dagbladet har bidratt aktivt til å produsere en dikotomisk forståelse av denne problemstillingen i artikkelen. Selv om de ønsker å framstå som nøytrale, som åsted for en diskusjon så er de gjennom selve vinklingen, kildeutvalget og presentasjonen av saken med på å gi den det som kalles for The Fallacy of False Balance.
Økonomen Paul Krugman skrev en gang det følgende:
The conventions of he-said-she-said journalism get in the way of conveying … knowledge to readers. I once joked that if President Bush said that the Earth was flat, the headlines of news articles would read, "Opinions Differ on Shape of the Earth." The headlines on many articles about the intelligent design controversy come pretty close.
Hvis Dagbladet trykker overskriften: "Hva skjer hvis jorden er flat?" Og spør seg selv i inngangen til saken: "kommer den norske globusen til å forsvinne? Og skriver at "sentrale samfunnsdebattanter mener at jorden er flat." Da er vi enige i at Dagbladet gjør en journalistisk feil. At journalistene ikke utfører sine journalistiske oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Det finnes ting som er etablerte faktum. Det finnes et vitenskapelig konsensus om klimakrisen og det finnes et vitenskapelig konsensus om demografi. Spørsmålsformuleringen er dypt rasistisk men den har, som Andreas Malm formulerer det, den positive siden at den i en viss grad lar seg testes empirisk. Tendensen er konvergens. Natalitetsraten til muslimer og ikke-muslimer i alle land konvergerer. Muslimer som kommer til Vesten i første generasjon føder som regel litt flere barn enn de lokale. Men så går det en generasjon og vips, så føder de 1.7 barn, er 31.2 år gamle, har 0.8 Volvoer, 0,7 villaer og 0.6 vov-vover, som alle andre, de også. Det handler, ikke overraskende, om klasse og utdannelse. Muslimer kommer til å bli en større andel av vår befolkning enn de er i dag, ja, men de kommer aldri til å ta over. Selvsagt. I alle fall ikke innenfor noen tidshorisont det gir mening å snakke om.

Dette er de faktorene som konsekvent kan forbindes til natalitetsrater og mortalitetsrater: Klasse, bakgrunn (f.eks. natalitetsrate i opphavsland) og utdannelse. De faktorene som religioner bidrar med til mixen er stort sett syn på prevensjon og alder for giftemålsinngåelse. Ingen seriøse forskere har noen gang klart å finne en koeffisient som sammenbinder islam med et bestemt familiemønster. Islam har ingen påvist konsekvent innflytelse på fødselsrate.

La meg gjenta det: Islam har ingen påvist konsekvent innflytelse på fødselsrate.

Denne demografiske "tikkende bomben" er altså hets av en folkegruppe. Den presenterer det faktum at visse typer mennesker får barn som et problem. Er det ingen som kjenner igjen dette for det, det er? Er ikke dette den rene og skjære rasismen?

Hør på stemmebruken i denne videoen. Hør på musikken, og tenk på hva det han faktisk sier er. Det at folk får barn innebærer et problem.

Tenk så på Bawer, om europeere: "They have armies. They have police. They have prisons. They’re in a position to deport planeloads of people every day. They could start rescuing Europe tomorrow." Hva er det vi står overfor her? Er det ikke bare en masse mennesker som har lyst til å kaste folk ut av landet sitt fordi de er en folkegruppe? Er det ikke det vi snakker om? Er ikke dette en oppisking av en stemning? En kanalisering av frustrasjoner? Er ikke dette rasisme?

Og videre: Er ikke dette en distraksjon, en avledning fra de virkelige problemene? Vi har, ifølge søketjenesten Retriever, hatt over titusen artikler om hijab i år, og ca. 2.600 om klimakrisen. Vi snakker mer om klesvalg og symbolikk hos en minoritet i Norge enn om en av de definerende konfliktene for vår generasjon. Islamofobien maskerer de virkelige konflikter i samfunnet. Den er en distraksjon.

Jeg tror ikke jeg er helt enig med absolutt alt Ali Esbati sier om islam-"debatten" i sitt glimrende og viktige essay i siste nummer av Samtiden, men han har et ekstremt viktig poeng som vi er nødt til å ta inn over oss, og det er at vi ikke lenger er tjent med å diskutere denne problemstillingen på den måten den vinkles på i offentligheten. Som jeg viste over, er denne artikkelen et kroneksempel nettopp på at når vi spiller med på premissene til dem som av en eller annen grunn ser seg tjent med å piske opp stemningen, da taper vi allerede idet vi trer inn på arenaen. Det at man spiller i det hele tatt er å tape.

Det er faktisk galt av meg å gå inn på demografiargumentasjonen i det hele tatt, over. At vi snakker om dette er problemet i seg selv; at vi snakker om dette er det interessante i denne saken. Denne problemstillingen burde være diskreditert for lengst. Og ikke kun fordi den er faktisk feil, men fordi det er feil allerede idet vi tar den opp:

Idet vi stiller oss selv spørsmålet om muslimene holder på å ta over, om de holder på å bli flertallet – allerede der går vi feil i skogen. Allerede idet vi setter oss ned for å undersøke problemstillingen om muslimene (eller hypotetisk sett kristne, eller jøder) blir i flertall, om de holder på å føde "oss" ut av racet, så skaper vi en verdiladning på en helt annen måte enn om vi studerer, for eksempel, hvor mange ugifte mødre det er i Norge. Vi definerer et "vi" og skaper en eksklusjonsmekanisme. Vi skaper ideen av at det fødes noe radikalt og fremmed i vår midte: Dersom muslimer kan "ta over", så ligger det i språket at de dermed er noe annet enn "oss". Noe som ikke er en del av det store Vi-et.

Vi ekskluderer samfunnsborgere fra samfunnet på basis av religion gjennom selve spørsmålet om de formerer seg mer enn "oss" eller ikke. Men "de" er oss og "vi" er dem. Muslimene er også nordmenn. På dialogmøtene som Abid Raja holder på Litteraturhuset buer de unge muslimene i salen spontant og unisont når noen så mye som antyder et motsetningsforhold mellom det å være muslim og det å være norsk eller nordmann. De er norske. De føler seg norske – men hvordan tror du de føler seg når de slår opp på Dagbladet.no og leser en sak som i selve sitt vesen ekskluderer dem fra et nasjonalt felleskap som de føler seg som en naturlig, rotfast del av? De føler seg helt jævlig, selvsagt. Og de kommer garantert til å føle seg mindre og mindre som en naturlig del av det felleskapet. De kommer til å føle seg ekskludert. Det er usunt for dannelsen av den borgerlige offentligheten, for skapelse av den sosiale kapitalen, den tilliten som samfunnet trenger for å fungere. Men først og fremst er det vanvittig usunt for de stakkars ungdommene som vokser opp i et land som i sterkere og sterkere grad uttrykker en avsky for selve deres vesen, heller enn å skape de sosiale og offentlige møteplassene og -rommene der reell integrering eller reell samfunnsbygging kan finne sted.

Om vi snakker om det at muslimer forplanter seg som noe vi bør diskutere så går vi altså vekk fra selve kjerneideen i det liberale demokratiet, som er at det ikke har noe å si hvem du er, hva din hudfarge er, hvem du ber til eller hvordan du velger å organisere din familie. Din fødsel skal ikke ha noe å si. Vi diskuterer samfunnets utvikling, ikke hvem som føder barn. Det at noen føder barn er ikke noe vi har noen som helst rett til å stille spørsmål ved. Vi kan stille spørsmål ved noen former for oppfostring av barn, men det er en fast institusjon i vestlige samfunn at retten til å oppfostre sine barn slik man vil er en nøkkelverdi. I våre land har man egenverdi helt til man begynner å forbryte seg mot samfunnets juridiske eller politiske eller sosiale normer. Ikke før. Ikke idet du blir født.

Det burde derfor være fullstendig unødvendig å skrive noen sak om dette, det burde være unødvendig å "ta" denne debatten. Dagbladetjournalistenes ansvar burde heller være å skape de korrekte rammene for debatten. Å levere fakta og premisser til den. For eksempel ved å slå ned på dem som faktisk propaganderer demografimyten (jeg ser for meg overskriften "SLIK LYVER DE TIL DEG OM ISLAM". Hvorfor er den saken ikke skrevet?) eller ved å fortelle oss hvem innvandrerne er. Hvem er det egentlig vi snakker om? Hvorfor kan man ikke anerkjenne at det finnes noen ugjendrivelige fakta i denne debatten og heller studere hvorfor disse faktaene ikke ser ut til å ha noen gjennomslagskraft i visse deler av offentligheten? Eller levere nye fakta? Og disse faktaene kommer jo også til å være vinklet, som alle "fakta" er, men de kan være vinklet på en måte som skaper sosialt sammenhold, heller enn å erodere den sosiale kapitalen til samfunnet.


Om Dagbladets framtid

Islamofobien finnes, og Dagbladet.no er bevis nummer 1. Ikke på grunn av artiklene (som regel ikke, i alle fall) men på grunn av kommentarene, som har blitt et stadig mer fryktelig forum de siste mange årene. Den konstante flommen av åpenlyst rasistiske kommentarer blir tilsynelatende overhodet ikke moderert, stikk i strid med redaktørplakaten. Hvorfor har Dagbladet blitt et åsted for en syndeflod av rasisme? Dels er det ekstremt slett kommentarpolitikk, men det har også å gjøre med at avisen har blitt en premissleverandør på en negativ måte. Den tiltrekker seg oppmerksomhet av en viss type fordi den produserer en viss type tendensiøs journalistikk. Alltid tilsynelatende rimelig, men ofte med subtilt kommuniserte verdier, ideer, tankesystemer og diskurser, som i denne artikkelen. Det gjøres sikkert ikke bevisst engang. Det bare skjer – fordi man ikke er bevisst på at det skjer.

Astrid Meland forsvarer seg i den siste artikkelen, slik jeg leser det, med at siden artikkelen skapte debatt så var den et samfunnsgode: "Også blant leserne har reaksjonene variert fra «islamofobi» til «muslimelsker.» Mange likte saken, men like mange reagerte kraftig", skriver hun.

Her er det noen problemer vi er nødt til å ta tak i. Det har blitt en alminnelig vrangforestilling i norske aviser at dersom man skaper debatt, så har man oppnådd noe positivt. Man glemmer at man noen ganger skaper konflikter i samfunnet som ikke allerede eksisterte. Tidsskriftet Kangura og radio/tv-kanalen Radio Télévision Libre des Mille Collines tok debatten. Fy søren som de tok debatten. De turde å snakke om de tingene som det ikke lenger var lov å si. De skapte så mye temperatur i debatten, og brøt så grundig med de klamme, kvelende normene for snillistisk politisk korrekthet at ca. en million tutsier ble drept i Rwanda, i 1994. Redaktørene ble dømt til livsvarig fengsel fordi de turde å ta debatten.

Dette er et ekstremt eksempel – det er derfor jeg valgte det – og det burde være åpenlyst, men jeg sier det for å være helt på den sikre siden: Jeg sammenligner på ingen måte Dagbladet og mediene i Rwanda. Men eksemplet demonstrerer bortenfor enhver tvil et vesentlig poeng, et poeng som ødelegger trosbekjennelsen i den norske dissensens teologi: Det er et beviselig faktum at ikke alle ting bør sies i offentligheten. Noen ganger gjør det å ta debatten skade. Noen ganger gjør det vondt. Noen ganger ødelegger det noe som var bra. Mediene kan skape konflikter. De kan øke konfliktnivået i samfunnet. Noen ganger er dette riktig – for eksempel så jeg gjerne at konfliktnivået mellom Når de gjør det uten skjellig grunn, taper vi alle sammen.

Av en eller annen grunn har norske journalister ennå ikke helt tatt inn over seg det faktum at forferdelige meninger kan formuleres, og at dette kan skade samfunnet. Dersom man ikke er bevisst på dette som journalist, så utfører man ikke sine profesjonelle plikter skikkelig. Dette var noe jeg terpet på i mitt opprinnelige motsvar til artikkelen: Man må være bevisst på at sakene man skriver påvirker samfunnet, og man må alltid være beredt til å leve med de til tider enorme konsekvensene av de tingene man ytrer i offentligheten. Alt vi få som har det privilegiet å jobbe i massemedia skriver registreres og påvirker massene. Noen ganger på små måter, andre ganger på store. Dette innebærer et enormt ansvar som vi må forholde oss til.

Men Meland antyder også en annen positiv effekt fra artikkelens publikasjon i artikkelen:
Leseren har rett i at stoffet ble populært. Nesten 50 000 leste saken «Hva skjer om muslimer blir i flertall?» den første dagen den lå ute. 9200 deltok i avstemningen og rundt 750 debattinnlegg har kommet så langt.
Og det er her min skuffelse kan bli total. Man skal ikke, må ikke, kan ikke, som journalist, operere ut fra et lønnsomhetskriterium. Det lar seg simpelthen ikke forene med god journalistisk praksis. Det er et velkjent faktum at kulturradikalismens høyborg Dagbladets lesertall har vært i fritt fall. Annonsemarkedet er dødt, allmennavisene står for fall og nå prøver man, antakeligvis med en viss desperasjon, å skape et nytt internettmarked. Man prøver å skape debatt, å generere lesertall gjennom kontroversielle emner. Og kanskje man lar drivet mot lesertall overstyre de journalistiske evnene, som er ubestridelige, og de gode hensiktene som artikuleres av Meland over.

Men det er der jeg står av. Om Dagbladet ikke klarer å overleve uten å skape unødvendige konflikter i samfunnet, uten å gjøre seg til mikrofonstativ for rasistisk tankegods, uten å ivareta en kritisk funksjon – da har avisen forrådt sin samfunnsrolle.

Det er da jeg kommer til å tenke på Ledru-Rollin og hans utrop om at han måtte finne ut hvor folket går, så han kan lede dem dit. Om man forteller folk det de har lyst til å høre for å fremme sine egne kommersielle mål, da driver man ikke i journalistbransjen, da driver man med PR for eget firma. Om det blir forretningsmodellen Dagbladet søker etter, da finnes det ikke lenger noen rolle for avisen i den norske offentligheten. Da må Dagbladet enten gå konkurs, gå ned med flagget til topps, så vi andre kan fortsette å leve i fred, eller så må avisen lede sitt folk – ut på dypt vann og til bunns.

Labels: , , , ,

50 Comments:

Anonymous Anonymous said...

Well, when you put it like that...

Veldig bra dissekering av DBs artikkel, og jeg forstår hva du mener med journalisters ansvar og rolle. Man er kanskje blitt så vant til klikkhoresakene fra Dagbladet at man ikke en gang reagerer.

June 22, 2009 4:10 pm  
Blogger Pål Hellesnes said...

Jeg håper Dagbladets skribenter leser denne og gremmes. Det beste av flere kjipe tolkningsalternativ er tross alt at de ikke helt skjønte hva de drev med.

June 22, 2009 6:19 pm  
Anonymous Mikkel said...

Sterkt, innsiktsfullt og overbevisende om Dagbladets forsøk på "å ta debatten"

Blogging i særklasse.

Way to go Mr. Larsen.

June 22, 2009 8:02 pm  
Blogger Admin said...

Dette var voldsomt solid. Takk skal du ha. Ingenting å legge til.

Oppsummerer medie-norge anno 2009 perfekt - "debatten" er visstnok et like stort gode uansett hvem man putter i et panel og uansett hvilken tematikk og presentasjon man har på det som skal diskuteres. For noe vås. Denne Dagblad-debatten får terningkast 1.

Forøvrig trist at du må gjøre disse "dette betyr ikke at jeg mener at..."-presiseringene dine (f.eks. "Jeg sammenligner på ingen måte Dagbladet og mediene i Rwanda").

Men at de er helt nødvendige for å unngå at debatten rundt det du tar opp sporer av: you bet.

June 22, 2009 8:12 pm  
Blogger Kristoffer Jul-Larsen said...

Onsdagens overskrift i VG: «Danske drepte Dagbladet. Har vi fått nok innvandring nå?»

June 22, 2009 8:32 pm  
Blogger houshuang said...

Utrolig velskrevet. Selv om jeg reagerte på artikkelen da jeg så den, har jeg nok blitt litt "avrubbat" av alt det teite som trykkes (debatten om hijab i politiet var noe av det styggeste jeg har sett), men ditt innlegg gjorde meg smartere. De klager på at aviser går nedenunder og hjem, og at demokratiet forringes, men jeg er nå ikke overbevist... La dem overbevise oss om at de trenges før vi gjør noe for å hjelpe!

June 22, 2009 8:47 pm  
Blogger Konrad said...

Langt og faen så bra.

Konrad er utkonkurrert :)

På min egen blogg har jeg stadig forsøkt å si at selv om "noen" eller "mange" mener at demografi er en viktig problemstilling, er det ikke nødvendigvis det. Det er en debatt vi må våge å IKKE ta. Problemet er at Frp, Storhaug og det som verre er vinner uansett så lenge Dagbladet framer debatten på denne måten. "Damn if you do, damn if you don't."

June 22, 2009 9:06 pm  
Blogger Konrad said...

PS:
Har du mer dokumentasjon om HRS/Storhaugs relasjon til Bruce Bawer og Bat Ye'or?

June 22, 2009 9:07 pm  
Blogger Konrad said...

PS nr 2:
Rustad er på sett og vis mer seriøs enn Storhaug, men les innlegget om Rustads tur med hunden på Gol så blir du betenkt.

June 22, 2009 9:09 pm  
Blogger Konrad said...

PS 3: Bildemanipulering av flagget er et klassisk grep brukt på de mest ytterliggående bloggene og debattfora (jeg har deltatt på en del av disse). At Dagbladet henter stoff fra slik helrasistiske kilder er i seg selv oppsiktsvekkende.

June 22, 2009 9:12 pm  
Anonymous Øystein said...

Ikkje kjøpt eller les Blabladet. Det er ein dritavis, og har vore det i femten år, minst. Agurksesongen er ein god tid å venna seg av med avisar på!

June 22, 2009 9:48 pm  
Anonymous Anonymous said...

takk

June 22, 2009 10:17 pm  
Blogger Konrad said...

Mrtn: Dagbladet burde akseptere denne som kronikk, eller kanskje Morgenbladet (de tar ganske lang ting).

June 22, 2009 11:03 pm  
Anonymous Goredom said...

Hva kan man si? Takk. Du gjør en gjennomarbeidet innsats for tenkningen rundt antirasisme i samtiden vår.

Tusen takk!

June 22, 2009 11:42 pm  
Blogger mrtn said...

Flimra: Så kjekt å høre! Jeg mistenker i mitt stille sinn at det er nettopp det at man er vant til dette på Dagbladethuset også som gjør at ingen reagerer på saker som denne, eller på flommen av rasisme i kommentarene.

Pål: Ja, det er absolutt den både hyggeligste og mest sannsynlige tolkningen. I øvrig fikk jeg en tweet fra Meland der hun sa at hun ROFLet over at jeg til og med hadde analysert fargene på måleren. Jeg tenker på det du sa om forkorting, ellers.

Mikkel: Takk! Den samtalen vår på operataket var det utslagsgivende her.

Brumlebass: Ja, det er trist, men det er så mange såre tær og mulige feillesninger her at det er nødvendig med sånne forbehold. Rasisme er jævlig komplisert, og vi har ennå ikke lært oss selv å ha den samtalen der. Mer om dette i en oppfølger om en dag eller tre.

Jul-Larsen: LOL! Men jeg krever bindestrek: "Danske-desperado debatt-drepte Dagbladet. Hvor mye er nok?"

Houshuang: Takk skal du ha! Vi lever i en tid der avisene må jobbe som faen for å overbevise oss om det. Guardian gjør det, New York Times gjør det. BT gjør det faktisk også. Jeg er ikke alltid overbevist om at verken Dagbladet eller VG gjør det, og heller ikke alltid Aftenposten. Ellers er jeg helt enig i det du sier om at man er "avrubbat": Det er det som hindrer debatten. Vi blir så jævla avstumpet overfor de hårreisende tingene at det må overskrifter som denne til før vi våkner og ser hvor drøye ting som sies.

Konrad: Det er ikke en konkurranse! :-)

Problemet er vel det at vi kan ikke velge debattene eller hva folk er interessert i. Om folk er opptatt av demografi eller hijab, så er de det gjerne fordi det er sterke interesser som VIL ha dem interessert i det. Men når folk engang er interessert i det, så er det medias ansvar å vise dem på en fornuftig måte hva som er fakta i saken. Da viser vi heller fram at demografispørsmålet er en avledningsmanøver og går videre til å snakke om klimakrisen eller noe.

Jeg leste det med hunden! Utrolig vittig. Og ja, jeg gjenkjente det der med flagget. Det er klassisk. For nasjonalister er korrumpering av flagget en stor greie, tilsynelatende.

Skal tenke på det med kronikk. Pål anbefalte også det.

Forresten, Konrad: har du en mail jeg kan nå deg på?

Øystein: Har faktisk så å si ikke kjøpt Dagbladet på over tre år. Det gir meg alt for lite, og jeg kan lese det på jobb.

June 22, 2009 11:55 pm  
Blogger Unknown said...

Vidunderlig, Martin.

Jeg er så glad du setter deg ned og gjør dette. Du imøtegår dem langt bedre enn de fortjener – men det trengs.

Og så kan sånne som meg bare henvise til deg, og ellers være lykkelig usaklige og si at
1) Dagbladet er en ubrukelig drittavis, som det er en sann velsignelse at færre og færre av oss slipper å lese, og
2) Astrid Meland er enten et nek (støttes av hennes Newth/Larsen/5080-forvirring) uten skygge av gangsyn, eller en flammende skaprasist som har hatt en superduper uke på jobben.

June 23, 2009 12:14 am  
Blogger Unknown said...

Glimrende inlegg, Martin. Et nødvendig og veloverveid oppgjør.

June 23, 2009 12:23 am  
Anonymous Thor said...

Kult at du opphøyer din egen avis. Ikke slagside i det hele tatt, liksom.

June 23, 2009 1:16 am  
Blogger Unknown said...

Jeg er uenig med Martin i mye, men jeg synes det er vanskelig å svare på alt dette.

Fra mitt ståsted ser det ut til at Martin leser stoffet vårt svært fordomsfullt.

Det er ikke så rart - vi orienterer oss jo alle etter våre fordommer - og Martin likte ikke den første saken, dermed var det vel ikke annet å vente enn at han var skeptisk til den siste.

Enqueten vår har slagside, mener Martin, til tross for at det antakelig er bare tre av 12 der han ikke liker meningene til.

Etter mitt syn hadde saken virkelig kunnet kritiseres om de som frykter demografi og islam ikke fikk uttale seg.

Jeg opplever at Martin mfl. tillegger meg (kollega Gunnar er på ferie med utslåtte tenner, så vi får holde ham utenfor) merkverdige meninger og intensjoner jeg ikke har.

Det er risikabelt å uttale seg, hva vil bli lagt i disse setningene?

Den siste saken laget jeg fordi vi hadde fått kritikk for den miderste saken, blant annet fra Martin.

Jeg tenkte kanskje at kritikerne ville bli glade for at vi tok kritikken på alvor og viste den fram i en sak i Dagbladet.no. I avisa vår prøver vi å ta leserne på alvor, og det var altså intensjonen med saken.

Det funka ikke for alle.

Jeg får ikke til å kommentere hele dette lange blogginnlegget til Martin, det er så langt og handler om så mye ser det ut til.

Jeg ser på slutten at det at jeg oppga lesertallet på saken vekker sjokk og avsky. Jeg må le litt av det Martin legger i dette tallet.

June 23, 2009 9:14 am  
Blogger Konrad said...

Astrid Meland:
Sporty at du svarer, men det er pinlig å tilbakevise Martins gjennomgang som "fordomsfull". Problemet er jo ikke at Martin er full av rare holdninger som hindrer ham i å lese Dagbladets oppslag på en balansert måte, problemet (for Dagbladet) er at han saklig sett har en svært god sak, han har bunnsolide argumenter.

Ta ballen og ikke mannen!

June 23, 2009 10:15 am  
Anonymous Anonymous said...

Jeg er glad for denne gjennomgangen. Bøker som "Hatet mot muslimer" og blogginnlegg gjør det overkommelig å endelig si imot rasismen, uten å kompromisse eller gå med på det ene og det andre.

June 23, 2009 10:19 am  
Anonymous Journalist i konkurrerende nettavis said...

Dette må være et av de mest flåsete blogginnleggene jeg har lest på lenge og den mest useriøse kritikken av en journalistisk artikkelrekke jeg kan erindre å ha lest overhodet.

Dagbladet.nos artikkelserie viser en vilje og evne til å ta opp viktige samfunnsspørsmål og drøfte dem i full offentlighet. Her vil man få fram både det skitne og det rene av debatten.

Jeg vet ikke hvilke mål Martin har for den offentlige debatten, men mitt ønske er at det skal være rom for alles meninger. Det er på den måten man får bukt med de ekstreme og samfunnsødeleggende ideologiene (og nei, jeg tror ikke at Islam er blant dem). Ja, både Øyvind Heian, Hege Storhaug, Vidar Kleppe, Torstein Dahle og Jens Stoltenberg bør ha lik rett til å delta i debatten.

Likevel, vi journalister velger selv hvem vi ønsker som kilder til våre saker og her har Astrid Meland og hennes kollega gjort en fantastisk jobb med å velge gode kilder, fra ulike miljøer og med ulikt syn.

Å kritisere dem for å sette fokus på en debatt som går over middagsbordet i de tusen norske hjem, framstår for meg helt feilslått.

Du nevner en mengde elementer som du hevder er planlagte og gjennomtenkte "småting" i artikkelen som Dagbladet.no har plassert der for å forsøke å manipulere leserne. Det er greit å være paranoid altså, men et sted må grensen gå for hva man kan beskylde en avis for...

June 23, 2009 10:24 am  
Blogger Unknown said...

Kjære "journalist i konkurrerende nettavis":

Oppgi navnet ditt, eller diskvalifiser deg fra debatten.

Enough said.

June 23, 2009 10:36 am  
Blogger Konrad said...

Denne "journalisten" går rett i fallgruben som mange andre. Demografi er en og blir en grunnløs debatt selv om den går i de tusen hjem.

June 23, 2009 10:44 am  
Blogger Unknown said...

Konrad: Nå mener jeg ikke at Martin er mer fordomsfull enn oss andre, ingen av oss kan føre et rasjonelt liv og orientere oss effektivt uten fordommer, vi har flust av dem alle sammen.

Det jeg mener er at Martin tolker saken som fanden leser Bibelen.

Det er derfor jeg ikke oppfatter hans kritikk som "bunnsolid", tvert om legger han merkverdige meninger i at ting som at jeg oppgir trafikktall og at designeren har laget farger på knapper som jeg ikke har hatt noe med. 3 islamkritikere mot 9 som ikke er det er skjevt utvalg (i favør islamkritikerne). Jeg oppfatter at han leser med stor mistenkelighet.

Det er litt som at jeg leser DN og Klassekampen forskjellig, med mine fordommer om de to avisenes og politiske ståsted. Det stemmer jo ikke alltid med virkeligehten. Jeg imidlertid hatt det arbeidssomt om jeg skulle startet fra skratsj med Peter M. Johansen og Kåre Valebrokk hver dag.

Det er ikke noe galt i å lese slik, men det kan jo føre til forhastede konklusjoner av og til. Jeg kan komme til å tro at det ikke egentlig har skjedd noe i Nepal, men at det bare er fordi Johansen digger maoistene der det står noe om dem igjen i dag. Noe viktig kan jo i virkeligheten ha skjedd der.

Martins tolkninger gjør meg av og til lattermild. Vi startet hele serien med tanken "Hva så om det blir flere muslimer, er det så farlig?." Hvorfor er mange så redde for å snakke om det?

For øvrig tror jeg bestyrtelsen over disse sakene finnes på det jeg oppfatter som venstresida. Roald, Rana og Giliani er ikke så hårsåre(alle muslimer), de syntes saken var interessant.

June 23, 2009 11:32 am  
Blogger Unknown said...

Astrid:
Hva med å diskutere "håndverket" ditt, isteden for å bruke energien din på å forsøke å få dine kritikere til å framstå som irasjonelle og hårsåre?

Jeg har egentlig bare et lite spørsmål jeg fortsatt savner svar på jeg (Ok, det er egentlig tre spørsmål :) )

- Mener du virkelig at dere oppfyller journalismens samfunnsoppgave i de omtalte sakene?
- Om svaret er ja, hvor befinner i din mening kontrapunktet mellom det å gi et talerør til våre mest ekstreme samfunnsdebattanter og det å fremmedgjøre, mistenkeliggjøre, såre og skremme en stor og stigmatisert norsk minoritet seg?
- Føler du at dere traff dette punktet, eller ville du gjort det annerledes idag?

H.

June 23, 2009 11:56 am  
Blogger Unknown said...

Det er merkelig at de som er mest redde for å støte muslimer mener det er en kjempefornærmelse at de kanskje kan bli flere.

Jeg synes temaet er interessant og vil gjerne fortsette å undersøke og skrive om dette. For eksempel hadde det vært interessant å reise rundt i byer med stor muslimsk befolkning for å finne ut mer og det tror jeg er mulig å gjøre uten å stigmatisere og såre.

Jeg er helt uenig i at meninger som kanskje så mange som 30 prosent av den norske befolkningen støtter ikke skal frem i lyset. Det er jo nettopp der de skal møtes med motargumenter.

Det svarer forhåpentlig på alle dine tre spørsmål.

June 23, 2009 1:13 pm  
Blogger Konrad said...

Astrid Meland:
Vennligst ikke kom trekkende med "venstresida", la oss heller se på saken i stedet for å stemple aktørene. Kritikken er forresten like relevant om den kommer fra SVere og RVere.

Temaet er "interessant", javel, men det er jo helt hypotetisk, det er tankespinn.

June 23, 2009 1:22 pm  
Blogger Konrad said...

Astrid Meland:
Nei nå rører du fælt. Folk kan ha meninger om mye rart, det er en borgerrett. Men en demografisk utvikling er ikke en "mening", det er spørsmål om empiri og prognoser vha vitenskapelig metoder.

I det ytterst hypotetiske tilfellet at muslimer blir i flertall i Norge, er det også en prognose som baseres på fakta (selv om en slik prognose er mindre sikker enn en demografisk sådann). Når utvalgte "debattanter" sier noe om hvordan de tror det blir, er vekten på ordet "tror" tilsatt en dose taktisk synsing. Når Storhaug eller Rana sier de tror blir slik og slik er det taktisk, de sier det de sier fordi det har en EFFEKT på opinionen.

Dersom 30 % av Norges befolkning tror at Norge ikke grenser til Finland, er ikke dette en relevant "mening som må frem i lyset", tveritmot tyder det en pinlig mangel på allmennkunnskap. At Dagbladet ser det som sin oppgave å fremme kunnskapsmangelen er ikke bare pinlig og pussig, det er oppsiktsvekkende.

June 23, 2009 1:37 pm  
Blogger Unknown said...

Jeg ønsker virkelig ikke å være vanskelig Astrid, men helt ærlig så svarte du faktisk ikke på eneste av mine tre spørsmål.

Isteden virker det som om du er mest interessert i å plassere meg i en predefinert bås.

- Er jeg redd for å støte muslimer?
- Mener jeg at det er en "kjempefornærmelse at de kanskje blir flere"?
- Mener jeg at disse meningene IKKE skal fram i lyset?

Jeg tror ikke det har noe for seg å argumentere for hvorfor disse beskrivelsene ikke passer på meg personlig. Dog tror jeg ikke din tilnærmingsmåte til min henvendelse er med på å skape annet enn ytterligere fronter og uvilje mot å skape en dialog med faktisk potensiale for forståelse.

H. @hedgard (ja, jeg er lettere å få i tale på twitter. :) )

June 23, 2009 1:40 pm  
Blogger Bjørn Stærk said...

Denne debatten er på en måte mer deprimerende enn islamdebatten. Når folk snakker om Islam forventer jeg at veldig mye av det er tullete. Det samme gjør jeg ikke fra de mange som har blitt sinte over denne saken.

Min filosofi er at hvem som helst som leker synser i aviser og på nett bør være i stand til å føre en diskusjon med noen som står for ekstremt farlige og/eller dumme ideer. Det ligger litt i den uskrevne avtalen du har med leserne: Du sitter ikke bare her og gjentar populære ideer, du har tenkt også. Du skal være i stand til å forklare hvorfor jorden ikke er flat, eller hvorfor vi vet at Holocaust fant sted. Ikke for å bruke mye tid på å overbevise de som mener noe annet, men fordi hvis du ikke engang kan _det_, hva kan du? På samme måte forventer jeg at enhver som kritiserer islamofobe ideer er i stand til å formulere argumenter om f.eks. hvorfor al-Qaeda ikke representerer et "ekte" Islam som alle muslimer trekkes mot, og trekke fram konkrete historiske paraleller til muslimfrykten. Og hvordan vet du at du kan formulere dette, på en måte som holder vann? Ved å våge å gå i nærkamp med folk som mener noe annet.

Både du og mange andre utviser mye av den kunnskapen jeg etterspør. Jeg sier altså ikke at du ikke har den. Men jeg lurer på hvor mange som leser dette og føler seg overlegne disse gærne islamofobene, som faktisk våger og er i stand til å delta i en diskusjon med dem. Og du kan ikke si "X tar feil fordi.." og "kan noen ta vekk mikrofonen til X umiddelbart!" på en og samme tid.

Så det er ett perspektiv her, det å trene opp evnen til å formulere også de åpenbare ideene. Det er litt som å slåss mot en vegg - du vinner ikke, men du lærer forhåpentligvis noe av det.

Det andre perspektivet er at dette ikke er en debatt Dagbladet skapte nå i Juni 2009. Det stemmer at premissene for debatten er feil. De er helt på hodet. Men debatten har foregått i stor skala iallefall dette tiåret, og før det i mindre skala. Du kan si at det er trist at Hege Storhaug, Bruce Bawer og Hans Rustad representerer den ene av to legitime sider i debatten, (selv om jeg tror du overdriver om f.eks. Bawer's deporteringsiver, forøvrig en vanlig konsekvens av å alltid snakke _om_ noen og aldri _med_ dem), men det er slik allikevel. Avisenes oppgave er da både som mange har påpekt her å forbedre debatten, men den er også å fortelle om debatten som allerede foregår. Dette er ikke en konstruert debatt, den er ekte, hvor lite du enn liker det.

Og hvorfor kom debatten ut på dette feilsporet? Delvis fordi 90-tallets multikulturalister nektet å snakke med, ikke bare ekstreme islamkritikere, men også de som hadde noe fornuftig å komme med. Alle som hysjet ned denne debatten da den fremdeles kunne vært reddet, har skyld i at den nå er på feilspor. Og nå skal man gjøre det samme om igjen?

Jeg skrev for noen år siden om hvordan jeg skulle ønske islamdebatten så ut. Løsningen er ikke å rope hverandre i senk, men å dreie debatten i retning av ekte kunnskap. Jeg vil gi en utfordring til alle her: Gjør noe med det. Gjør debatten bedre. Og det kan dere bare gjøre ved å delta i den. Dere overbeviser ingen som ikke allerede er enige med dere når dere går rett på metanivå, og blir sinte for en ren oppsummering av en debatt som har pågått i årevis.

Dette er vanskelig. Kanskje umulig. Så langt har både islamdebatten og debatten om islamdebatten feilet totalt. Men kanskje er det noen her som lar seg inspirere av umulige utfordringer? Isåfall: Lykke til!

June 23, 2009 7:53 pm  
Blogger Konrad said...

Bjørn:
Du har i utgangspunktet gode poeng (som vi har snakket om mange ganger før). La oss si klart og tydelig: "Muslimene blir ikke i flertall, det er ingenting å snakke om." Dermed er den diskusjonen over....

...skulle vi tro, inntil vi leser Dagbladet der journalistene glatt ignorerer fakta og i stedet kjører på som om verden var akkurat motsatt av det fakta sier. Da er ikke islam/muslimer som er det interessante tema, i stedet er det Dagbladets ytterst pussige artikkel som er tema: Hvor er faktasjekkingen? Hvor er kildekritikken? Har journalistene glemt elementært journalistisk håndverk?

Det er flott at Dagblad-journalistene har et åpent sinn, men dette er hull i hodet.

June 23, 2009 8:21 pm  
Blogger Bjørn Stærk said...

"Dermed er den diskusjonen over...."

Men så enkelt er det ikke. Diskusjonen fortsetter jo. Det er litt som da Stephen Colbert nylig erklærte Irak-krigen for vunnet, (i en fantastisk USO-opptreden fra Bagdad). Skytingen fortsetter.

En annen vinkel: Er det virkelig ikke interessant å snakke om konsekvensene av at Norge får en stor ny minoritet? Jeg synes emnet er spennende, og det provoserer meg at selve formuleringen av spørsmålet skal være forbeholdt de paranoide. Uansett hvilken tid eller hvilket sted det gjelder, så er forholdet mellom etniske/kulturelle/religiøse grupper _alltid_ relevant for et område, på godt eller vondt. Tok du utfordringen jeg ga deg for en stund siden om å lese India After Gandhi? Forholdet mellom hinduister og muslimer i India har vært helt sentralt i indisk historie, og debattene som har gått der om bl.a. hvilket fundament man skal bygge staten på har interessante koblinger til islamdebatten i Europa. Det er ikke direkte paraleller, av den typen som gir klare svar, men det er definitivt relevant.

USA er også interessant her. En av mine tegneseriefavoritter er Dropsie Avenue av Will Eisner, som viser hvordan stadig nye bølger av innvandrere påvirker et område i New York over et par generasjoner. Ta en kikk på den også.

Bare disse eksemplene gir oss tre scenarier: 1) Konflikter basert i fordommer og vondvilje mellom to grupper. 2) En offentlig sekularisme hvor selve tanken om at stat er lik nasjon er lik kultur oppheves. 3) En vanskelig men velfungerende assimileringsprosess som kombinerer relativt åpne grenser med dårlige sikkerhetsnett. Alt dette er radikalt annerledes enn den innelukkede monokulturen Norge er på vei bort fra. Da sier jeg ikke at dette er det vi må velge mellom, det jeg sier er at innvandringen har forandret og fortsatt vil forandre Norge, og at vi må våge å spørre hvilke konsekvenser det har.

I dag er det nesten bare de paranoide som stiller disse spørsmålene, og da blir svarene deretter. Og ja, hypotetiske spørsmål bør også stilles, fordi de ofte er nyttige til å avklare prinsipper.

F.eks.: La oss si at vi åpner grensene såpass at Norge om femti++ år har et flertall med bakgrunn i muslimske innvandrere. Er det et problem? Hvis ja, hvor går grensen? Hvis nei, betyr det at vi bør gjøre dette? Premisset er urealistisk, men jeg forventer at alle som har sterke meninger om dette emnet er i stand til å formulere et svar.

June 23, 2009 10:02 pm  
Blogger Pål Hellesnes said...

Astrid Meland skrev: "Vi startet hele serien med tanken "Hva så om det blir flere muslimer, er det så farlig?." Hvorfor er mange så redde for å snakke om det?"

Vel, her er to fundamentale problemer med ditt utgangspunkt:
1) Dere, som altså IKKE tror det er noe problem om islam skulle bli majoritetsreligion i Norge, behandler muslimer som ensartet gruppe, ennvidere som noe man fødes til å være. Det er selve premisset for hele "demografi"-debatten.
2) Dere behandler ethvert synspunkt som helt likeverdig, og konfronterer det ikke med virkeligheten en gang. Ett eksempel: Dere skriver ikke uttrykkelig at "muslimsk flertall" er en ren feberfantasi uten grunnlag selv i de mest heftige befolkningsframskrivingene vi har - og kontrasterer de "sentrale debattantene" som like fullt tror på fantasiene med det. Ville det vært greit i en politisk sak som handlet om noe annet enn islam? Hva om en politiker hevdet at samene kommer til å ta over Norge. Ville du skrevet om det som et standpunkt på linje med at samer IKKE kommer til å ta over Norge? Eller ville du skrevet noe om realiteten i saken?

June 24, 2009 12:43 am  
Blogger Konrad said...

Bjørn:
Du har selvsagt rett i at det økte etniske og religiøse mangfoldet ikke skal ignoreres. Jeg kan godt være den første til å si at dette slett ikke er uproblematisk. Men. Dagbladets artikkel hadde helt andre premisser, Dagbladets helt spesielle framing av "problemet" medførte i realiteten stram regi på "debatten" som dermed ble helt forutsigbar.

En del av Dagbladets framing er å anta at religion er det viktigste identiteten ved en minoritet, og ikke hvilken som helst religion. Jeg tilhører minoriteten venstrehendte, dette har betydning for alt jeg gjør i det daglige, men det har ingen betydning for min identitet, lojalitet og politiske ståsted.

Selv mener jeg at ideen om stat=nasjon=kultur er forfeilet og skadelig, og må erstattes med noe annet (ditt scenario 2). Samtidig trenger staten en eller annen form for lim, altså et minimum av felles kultur.

June 24, 2009 5:30 pm  
Blogger Bjørn Stærk said...

Konrad: "Jeg kan godt være den første til å si at dette slett ikke er uproblematisk. Men."

Du svarte ikke på det hypotetiske spørsmålet mitt. ;)

"Selv mener jeg at ideen om stat=nasjon=kultur er forfeilet og skadelig, og må erstattes med noe annet (ditt scenario 2)"

En slik radikal endring av hvilket fundament staten Norge bygger på bør vel være et tema for diskusjon? Man kan jo heller ikke forvente at de som har vokst opp i det monokulturelle Norge skal komme fram til denne ideen spontant, så da må det vel skje en form for opplæring også? Altså: "Fra nå av er du ikke nordmann fordi du liker brunost, men fordi du er en borger av den religiøst og kulturelt nøytrale staten Norge." De som tror dette må snakke om det, slik at vi sammen kan komme fram til hvem vi er og hva vi står for.

Jeg har sympati for de som mener at innvandringen er en fordekt kulturendring som folk ikke ville sagt ja til hvis de ble spurt. For vi må endre oss. Jeg har allerede et kjølig forhold til det særegent norske, så for meg må vi gjerne redusere det vi har til felles til det som virkelig betyr noe. Men jeg forstår at de som ønsket å bevare brunost-, bunad- og samvirkelag-Norge er sinte over at de ikke fikk mulighet til å si nei. Spesielt fordi ingen har vært modige nok til å fortelle dem at nå skal vi omdefinere Norge, men i stedet formidler budskapet ved å slå ned på nyoppfunnete kulturovertramp.

Samtidig kan det samme sies om andre kulturelle endringer. Den virkelige trusselen mot brunost-Norge har jo aldri vært innvandrere, men nordmenn selv og teknologien vi omfavner. Forskjellen er at denne endringen er frivillig, mens endringene som følger av innvandring aldri var oppe til diskusjon.

June 24, 2009 6:02 pm  
Blogger Konrad said...

Bjørn:
Enig i det meste av det du skriver. Dette er en viktig debatt og konklusjonen min om at staten ikke bør bygge på nasjonen/etnisitet er alt annet enn opplagt (skoleverket bruker jo mye tid på å innprente oss det motsatte, "langsomt ble landet vårt eget" som et stort historieverk heter). Men dette er jo en helt annen debatt enn skremselspropagandaen om at vi får en ny monokultur basert på en ultrakonservativ islam ispedd litt omskjæring og annen elendighet.

Men jeg er uenig i at vi kan snakke om en "fordekt" kulturendring, "fordekt" betyr at noen gjør dette i hemmelighet, bak vår rygg, at noen få iverksetter en plan som folket ikke får si sin mening om. Det dreier seg helst om en utilsiktet kulturendring slik det har skjedd til alle tider, f.eks. Bergen er jo dels et resultat av tysk innvandring (samt litt hollandsk, skotsk etc).

Men dette er altså en helt annen debatt som vi kanskje ikke bør bruke Mrtns blogg til.

June 24, 2009 7:01 pm  
Blogger Admin said...

Det skrives fryktelig mange ord. Det jeg savner er fortsatt hvorfor Dagbladet bredt anlagt artikkel om hva som vil komme til å skje om muslimene kommer i flertall når fakta i saken, i følge den ene av de to journalistene sin blogg er:

"15 prosent innvandrere med bakgrunn fra muslimsk land i 2060 er makstallet de er kommet frem til"

Hvorfor dannet ikke disse for journalistene kjente fakta basis i saken?

Hvorfor var det ikke en slik sak man ønsket seg.

Dagblad-saken stinker. Verken mer eller mindre.

June 24, 2009 7:15 pm  
Anonymous Anonymous said...

Vil først takke for god slakt av DB samt Meland,det er tydelig at du traff godt med denne bloggen det er svarene til dama et godt eksempel på.Når hun skal ta ballen og ikke saken får det et komisk skjær over seg.Hun skriver at 30%av landets befolkning meninger skal frem i lyset og møtes med motargumenter,javel hvor er så disse motargumentene?Når et overveiende flertall av rasistene er de som skriker høyest,blir de ikke mange igjen på motpartens side.Stemmegivninga tyder da også på at antirasister som leser artikler som Melands er forsvinnende liten,og det er vel neppe de hun har i tankene.Det at hun trekker frem det hun oppfatter som venstresida plaserer hun seg allerede på motsatt side politisk sett og her kommer agendaen frem ganske så tydelig,På meg virker det som om DB har muslimer på hjærnen når man ser på omfanget av artikler bare i løpet av en uke.Blekka minner meg om propaganda rottene som Nassene laget om Jødene,foskjellen ligger kun i måten det blir presentert på,film kontra nettavis.T J

June 24, 2009 8:16 pm  
Blogger Konrad said...

brumle:
Ja, det er midt hovedpoeng. Hvorfor skriver Dagbladets journalister så åpenbart mot bedre vitende? Meland og de andre vet godt problemstillingen er helt oppkonstruert, men likevel later de som om det er relevant - hvorfor? Dette har ikke Meland klart å svare på.

Å avfeie dette som kritikk fra "venstresida" holder ikke. Martin GL er såvidt jeg forstår en dyktig journalist i Klassekampen, men undertegnede tilhører overhodet ikke "venstresida".

June 24, 2009 8:45 pm  
Blogger mrtn said...

Hei, alle!

Ville bare beklage at jeg ikke har fått kastet meg inn i debatten ennå - det er skikkelig dårlig gjort å publisere en svær tekst og så ikke delta i debatten. Men ting er litt sinnssyke før sommerferien. jeg lover at jeg kommer og svarer på de viktigste poenger snart. Enten i kveld eller i morgen tidlig. Ville bare si inntil videre at jeg setter enormt stor pris på de mange interessante poengene som har dukket opp her og i andre fora der artikkelen diskuteres, og ser fram til å diskutere dem videre med dere.

June 24, 2009 8:59 pm  
Blogger Konrad said...

This comment has been removed by the author.

June 24, 2009 9:36 pm  
Blogger Bjørn Stærk said...

Anonymous: "Blekka minner meg om propaganda rottene som Nassene laget om Jødene,foskjellen ligger kun i måten det blir presentert på,film kontra nettavis."

Har du faktisk sett nazistiske propagandafilmer? Du burde prøve det, det er ganske interessant. Jeg så nylig et par i forbindelse med et filmprosjekt i bloggen. Der Ewige Jude er en typisk hatsk propagandafilm, som forventet. En film som derimot overrasket meg var Jud Süss, fordi bad guy-grepene den bruker var så like de vi er vant til fra våre egne filmer.

June 24, 2009 10:42 pm  
Blogger Leisha Camden said...

Godt innlegg og spennende debatt. Men jeg må bare påpeke en ting:

Det at folk får barn innebærer et problem.

Ja. Det gjør det jo. Og er det ikke nettopp det vi burde snakke om?? Er det ett problem i verden i dag som blir tiet i hjel, så er det nettopp dette - det faktum at vår art er i ferd med å drepe biosfæren vår med overdreven reproduksjon. Alle andre problemer skyldes dette. Så er det noe som virkelig er sant, så er det den setningen jeg siterer over. Og i det lyset er det jo fantastisk bra om vi kan påvirke muslimer til å bli mer like oss, slik at de får færre barn. Men helst skulle de gjort det i samfunn hvor overforbruket ikke var gått fullt så amok som her. :-(

En digresjon dette, men som sagt, godt innlegg. :-)

June 25, 2009 1:19 pm  
Anonymous Anonymous said...

Til Bjørn S!Du spør om jeg har sett Filmen Rottene?Ja det har jeg samt andre propagandafilmer,jeg har også sett og hørt Leni Riefenstahl hvordan hun beskrev hvordan føreren som værdens frelser med fanatismen lysende ut av øynene.Har hatt Tysk tv i bortimot 20 år og mens Gerhard Schröder var kansler var det ganske mange program om hvordan propagandaen ble laget.Grunnen til at jeg valgte netpp denne filmen er at i den første arikkelen blir spørsmålet formulert slik:Hva skjer hvis muslimene blir i flertall?Da er premissene lagt for at kommentarfeltet oversvømmes med art muslimene svermer over landet som rotter,og nå så DB lar slike påstander stå uimotsagt så sier det noe om DB. Avisa kan i følge vær varsom plakaten ikke si direkte at muslimer eller innvandrere er rotter,men de kan lage en artikkel om muslimer med et debattfelt hvor slike meninger kommer klart til uttrykk.Resultat:Antimuslimsk propaganda.Mvh T J

June 25, 2009 3:54 pm  
Blogger AdV said...

Strålende artikkel, Grüner-Larsen. Jeg fikk for en stakket stund tilbake troen på det skrevne ord på internett. Grundig argumentasjon som med hell kan brukes på mange andre uttrykk for hvor forfeilet den såkalte islam-/integreringsdebatten i Norge og Europa er.

June 26, 2009 3:05 pm  
Blogger mrtn said...

OK! Da er endelig siste uke på jobben ferdig, og jeg har sommerferie. Håper ikke debatten er helt død ennå, for jeg synes det har kommet mye interessant ut. Det er som sagt litt dårlig stil å bare droppe en så svær tekst og så stikke, men sånn ble det.

La meg svare kommentarene som har kommet litt etter hvert.

Astrid:
For det første: Takk for at du kommer inn og svarer! Fint å høre hva du synes om saken, selv om jeg selvsagt ikke er enig i alt du sier.

Jeg skjønner at du synes jeg leser saken din fordomsfullt. Du skrev en lang og komplisert sak med 12 kilder, og jeg kom og leste den inn som et symptom på én ting. Det er også en reduktiv lesning som feier under teppet mye av arbeidet du gjorde med saken, for å fremme et poeng om noen samfunnsutviklinger saken spillet inn i. Men det poenget er holdbart, selv om det dermed ikke snakker om saken som en helhet. Jeg tror at jeg heller ville si at jeg leser saken din analytisk for å vise en bestemt ting den gjør blant de mange tingene den gjør, ikke at jeg leser den fordomsfullt.

Du opplever det som at jeg tillegger deg intensjoner du ikke har. Det kan godt være jeg har kommet til å ordlegge meg feil, men jeg håper du tror meg når jeg sier at det ikke var min intensjon. Den analysen jeg gjør over er på mange måter løsrevet fra intensjon. Den er en lesning som ikke tar hensyn til hva du mente med saken i det hele tatt, men som prøvde å analysere hvilke type signaler saken sender ut. Jeg tror som nevnt ikke at du er rasist. Til tross for hva det kanskje kan virke som over har jeg tvert imot et inntrykk av at både du og Gunnar T. er dyktige journalister (forresten veldig leit å høre om hans tenner – håper han er ok). Så mitt spørsmål var hvorfor du endte opp med å sende ut de signalene du gjorde. Jeg mener at det har å gjøre med en systemisk feil i norske media, en confirmation bias som oppstår i en selvforsterkende vekselvirkning mellom måten vi snakker om muslimer på i samfunnet – den islamofobe diskursen – og media. På en eller annen måte oppstår det en negativ stereotypi i samfunnet. Media bekrefter denne, hvilket styrker stereotypien, hvilket får media til å lete enda mer iherdig etter måter å iscenesette denne konflikten på and around we go.

Jeg skjønner utmerket godt hvorfor gode journalister ender opp med å bekrefte eller spille inn i denne diskursen. Det jeg prøver å gjøre med saken er å påpeke at det er mulig og ønskelig for journalistene å bryte med den diskursen. Den første måten å gjøre det på, er å oppdage sine egne fordommer.

Men for å presisere et viktig poeng: Jeg er glad for at disse spørsmålene tas opp på sett og vis. Jeg sier ikke at vi skal kvele selve problemstillingen. Men jeg sier at når dere skrev saken på den måten dere gjorde, og presenterte saken på nettsidene deres på den måten dere gjorde, så skapte dere en ekstremt problematisk fallacy of false balance. Det finnes mange ansvarlige måter å angripe demografispørsmålet på, men de involverer alle sammen å sette inn i premisset at f.eks. SSB og et sterkt konsensus blant seriøse forskere anser dette som science fiction.

June 27, 2009 1:54 am  
Blogger mrtn said...

(måtte bryte opp kommentaren fordi den ble FOR LANG. Lover ikke å skrive så langt fra nå av, men det var mye catching up her! ;-)

Når man har kommet til den konklusjonen så er jo det relevante spørsmålet ikke "hva skjer hvis muslimene blir i flertall – er det overhodet så farlig?" (Som ikke er et dumt spørsmål, i øvrig – bare helt feil spørsmål i denne sammenhengen.) Det relevante spørsmålet er: Hvorfor snakker vi om dette fremdeles i det hele tatt? Hvorfor er denne myten så seiglivet? Hvordan kan innvandringspolitisk talsmann i det som til tider er Norges største parti si dette helt åpenlyst uten å få kritiske forsider i alle landets aviser? Det burde vært der saken startet, om den skulle ta opp spørsmålet. Jeg mener ikke det holder at Dagbladet gjør seg selv til åsted. Man må også være aktør i saken. Ellers så forsterker man bare diskursen.

Hva gjelder lesetallene, så var det en naturlig lesning å tenke at dere så på saken som en suksess fordi mange hadde lest den. Jeg mener ikke at det ikke er et suksesskriterium, men at det også være et kvalitativt kriterium som supplerer det kvantitative – det går jeg vel ut fra at du er enig i? Sånn sett så skjønner jeg ikke helt hvorfor du ler av akkurat den bemerkningen. Mange tolket saken som et utslag for at DB trykket den i desperasjon, for å få nye lesere. Det kan være at det er en konspiratorisk lesning, og det kan være at det er noe i det. Fra der jeg sitter er det umulig for meg å bedømme det, men det kan være en forklaring, og jeg fant det naturlig å svare på det. Hvis det ikke stemmer at dette er noe som man tenker på i DB, så er jeg jo selvsagt glad for det.

Journalist i konkurrerende nettavis:
Jeg synes du leste mitt blogginnlegg dårlig. Jeg hevder ikke at alt i saken var planlagt og tilrettelagt for å fremme rasisme, og det gjorde jeg forholdsvis klart i innlegget mitt. Jeg kritiserte heller ikke journalistene for å sette fokus på en debatt, noe jeg også gjorde klart. Jeg kritiserte dem for å, gjennom en form for uaktsomhet i presentasjon, vinkling og kildeutvalg gi kredibilitet til en konspirasjonsteori som minsker livskvaliteten til flere hundre tusen mennesker i Norge. Jeg er ikke autoritær, og jeg mener selvsagt at det skal være plass til alles meninger. Men jeg mener også at det må være plass til at journalister kan stille Heian, Storhaug, Kleppe, Dahle og Stoltenberg til veggs når de sier merkelige ting.

June 27, 2009 1:55 am  
Blogger mrtn said...

Det skal jo selvsagt ikke være "rom" for rasistiske meninger. Rasistiske meninger skal være lov, altså at man kan si, eller har lov til å si forferdelige ting, rent juridisk. Men om en norsk redaktør setter et debattinnlegg på trykk som hevder at svarte voldtar oftere enn hvite fordi den svarte rasen er underlegen, så ville alle hans kollegaer skjelle ham ut. Selvsagt. Og så rett de gjør. Det *skal ikke* være noe rom for rasistiske meninger. De skal møtes med sterke sosiale sanksjoner – samfunnets naturlige immunforsvar mot skadelige meninger. Men loven skal selvsagt alltid legge fullt ut til rette for at alt KAN SIES, selv om det ikke BØR SIES. For sånn funker nå en gang demokratiet.

Jeg synes kort sagt ikke du har lest det vesentlige i mitt innlegg, og gått glipp av dets sentrale poenger.

Astrid 2:
Et sidepoeng til det over, men det er ikke antall kilder som er viktig, men at de presenteres som en del av en legitim debatt.

Men det du sier om Valebrokk og Johansen er interessant: Antar du en forhåndskunnskap til DB.no når du skriver? I så fall så er det interessant. Det slår meg iallefall at du da burde utvise enda større forsiktighet, for kommentartrådene på DB.no er jo, som du sikkert vil være enig i, preget av mye innvandrerfiendtlighet, islamofobi og kulturkonservativisme. Altså er det mye som tyder på at dine lesere nettopp vil bli energisert i feil retning om saken på denne måten gir troverdighet til deres fordommer.

Men når det er sagt så støtter jeg deg absolutt i å, som du antyder, arbeide videre med integreringsspørsmål og islam. Jeg vil gjerne ha så mange fakta på bordet som mulig, for er det en ting denne debatten mangler, som Kristian Meisingset så riktig påpeker, så er det kunnskap om hva som er de virkelige problemene og hva som bare er tankespinn. Ekte kritikk av faktiske kritikkverdige forhold forutsetter at man blir kvitt irrasjonelt bakgrunnsstøy som islamofobi.

Men jeg mener ikke at det at 30 % anser disse spørsmålene som seriøse er en god nok grunn til å trykke saken slik den sto, som Konrad sa over. Da kan man godt ta opp spørsmålet, men da må man gjøre det på en måte som viser leserne hvordan og hvorfor disse meningene ikke korresponderer med virkeligheten. Dersom du klarer å få til en måte å få fakta på bordet uten fordommer, og uten å gi luft til ideen om at muslimer a priori er et problem i Norge, eller at de handler og tenker som en gruppe, at muslimer er EN ting – så støtter jeg deg fullt ut. Om ikke annet så fordi denne utrolig slitsomme debatten er skadelig for samfunnet og røyklegger de virkelige problemene vi har, samtidig som den gir næring til høyrepopulismen.

Bjørn Stærk: Svar til deg følger senere. Jeg er, som seg hør og bør, litt enig, og litt uenig. :-)

Godnatt!

June 27, 2009 1:55 am  
Blogger Konrad said...

Mrtn: Du er en altfor hyggelig og sivilisert mann, og stiller dermed kødden Konrad i et ekstra dårlig lys.

:)

July 01, 2009 1:33 pm  

Post a Comment

<< Home