mandag 27. juni 2011

Garasjeanlegg



Sorgenfri.
Da har undertegnede vært på taket av Philipsbygget og tatt seg den frihet å fotografere utsikten mot bussanlegget Sorgenfri. Selve motivet er interessant når man sammenligner dette med et bilde jeg sitter med fra tidlig syttitall, tatt fra akkurat samme sted.
Bildet finnes i boka: Kollektivtrafikken i Trondheim gjennom 75 år, 1901-1976
Denne jubileumsboka ble utgitt da Trondheim Trafikkselskap feiret sine 75 år, og er et godt dokument for utviklingen i Trondheim fram til da, og trikken har fått en fremtredende plass i boka, sentral som den er i byhistorien.
Men det var Sorgenfri. Jeg får ikke gjengitt det gamle bildet på en bra måte, men prøver likevel. Kvaliteten er ikke enkel å få til med et direkte bilde fra boka, desto bedre ble kvaliteten på det nye bildet jeg tok. Vårt anlegg tar nok en del plass, fordelen er jo den beliggenheten anlegget har i forhold til inn-utkjøring garasjeanlegg.
Et lite blikk fra historikken med anlegget Sorgenfri er at direktør Arne Watle er sentral. Han ble tilsatt som disponent i daværende AS Trondheim Bilruter i 1951, med 17 nedslitte busser, nedslitt garasjeanlegg og dårlige kontorforhold. Watle fikk reist det nye administrasjonsbygget med verksted på Sorgenfri, og ble innviet i 1960.
Dette ble berømmet som et bygg i særklasse, og verksted, vaske og smørehall var regnet som avansert etter sin tid og ble en modell for andre kollektivselskaper.
Anlegget hadde i jubileumsåret en anslått verdi på 115 mill.kroner inkludert vognmatriell.
Løsningen med dette anlegget sentralt plassert på Sorgenfri var og er miljøvennlig når man regner tomkjøring til og fra endeholdeplasser, sett i forhold til det opplegget det nå legges opp til, med to store garasjeanlegg lokalisert til hver sin ende i Trondheim.



tirsdag 21. juni 2011

Den gode praten!


Kantinepreik.
Hvor viktig er ei kantine på en arbeidsplass? Noen hevder at det preikes bare piss på ei kantine, der får de såkalte syterne alt for mye spalteplass, og at misnøyen blir dyrket til overmål. I hvert fall er det noen som hevder dette, og for noen få utvalgte kan dette stemme.
Men å si at misnøye er altoverskyggende fokus på kantina i Dronningens gate 40 for Team Trafikk sine sjåfører er det bare ledelsen som hevder. Påfallende er det at de som hevder at misnøyen gror til uante høyder i matpausen kommer fra de som så å si aldri er der. De har stukket innom et kvarter, og dermed fattes en konklusjon med alt for dårlig grunnlag.
Sannheten er at kantina er en sann lise for sjåfører som trenger avkobling i stressa bytrafikk. Ikke bare snakkes det om enkelte krakilske passasjerer og bilistenes stunt i morgentrafikken, men her får man snakket ut om de nestenulykker og uhell som rammer enhver sjåfør igjennom en karriere.  Dette heter de-briefing på fagspråket, og er et kjent virkemiddel i brannvesenet og i ambulansetransport.
På kantina virker dette optimalt, og i tillegg helt gratis. Det å kunne snakke om nestenulykker og andre uhell, og få tilbakemeldinger fra de som har opplevd det samme, har en verdi som ikke må underkjennes. Dette betyr mye for din mentale tilstand, og hjelper deg til å takle hverdagen til du blir utsatt for lignende hendelser senere.
Det er ingen hemmelighet at enhver sjåfør før eller siden blir utsatt for hendelser som blir krevende. Det være seg vitner til hendelser, uhell teknisk eller trafikalt, eller sågar forårsake ulykker som av og til fører til dødsfall. For mitt eget vedkommende har jeg unngått tap av menneskeliv, og jeg er glad hver dag jeg unngår det. For vi er utsatt, med alle våre kilometer bak rattet hver eneste dag er vi som yrkesgruppe statistisk sett mer utsatt enn en del andre grupper.
På kantina får vi utløp for en del av dette. Så får man bli kjent med andre arbeidskolleger og få nye venner. Bonusen er det jeg vil kalle livskvalitet! Det er så mange som gjør dagen din til en god opplevelse, og som gjør at du får lyst til å komme tilbake neste dag. Og så all skittpreiken da! Herregud for alt tullsnakk og alskens kommentarer, med en humor og en vidd som enkelte ganger slår alle rekorder. Enkelte kommentarer på kantina vår er standup av klasse! Noen har en humor og en slående replikk som er unik, det holder i massevis til en deltakelse på Høylandsrevyen eller på Chat Noir i Oslo for den del. Og så får du gi kommentarer tilbake, og benytte anledningen til å formulere en  drepende replikk så det holder.
36 år bak rattet for min del, og 36 år med ramsalte kommentarer på kantina. For ikke å snakke om de gode samtalene, for de finnes de også. Om ektefeller, vrange og ikke vrange, om barn og barnebarn, om liv og død. Om kolleger som sluttet, eller flyttet til andre deler av landet vårt. Og om de kameratene som er gått bort, for de blir mange de også, etterhvert som en blir eldre. Slik er livet, og det må vi forholde oss til. 
Om et par år kan jeg gå av på AFP.
Det blir en dag med blandede følelser. Faen som jeg kommer til å savne kollegene mine.