torsdag 5. november 2009

One man, one horse.


Så er turens høydepunkt over. Rideturen var en suksess, selvfølgelig.
Den inneholdt elementet av hest, som garanterer god stemning hvorsomhelst, nårsomhelst.



Desverre for enkelte medlemmer av gruppen var de fyllesyke.
Litt useriøst kan man si. Men helt om kvelden, helt om morgenen.
Sandra ble igjen for å jobbe med logiske brister i "free tibet scenario".
Nyeste utvikling i saken er at størrelseforholdet 200 000 (tibetanere) kontra én milliard (kinesere) egentlig ikke er et hinder for væpn'a revulusjon.


Sebastian, jeg og Runa tok bena fatt og fant "booke-heste-kisen" vår.
Han sendte oss med "vise-hvor-veien-ligger-kis" som gav oss direksjoner
til våre firebente venner.


Nelly:
Nelly er en gråskimret Ponny. Hun fødte for tre måneder, men har desverre ikke klart å kvitte seg med den leie "baby-weighten" som er så vanlig nå til dags. Dette resulterer i at Nelly ser høygravid ut.


Føllet:
Føllet, eller bitteliten som fjellfolket kaller den, har ikke fått noe navn enda. De jobber med mange forslag som "pegasus", "snowhite", "camper" og andre. Føllet har mange gode kvaliteter, men har i det siste tilegnet seg noen litt mindre gode og. Den er tilhenger av å gå tett intill sin mor, Nelly. Helst på siden. Dette lar seg vanskelig gjøre på de små stiene. Det blir trangt, og det oppstår kvalm. "Blacky" blir ofte sur på føllet.



Blacky:
Blacky er sort. Derav navnet. Blacky er en klok hest, med alle bena på plass. Tidvis litt lat, men veier opp med en god humoristisk sans.



Jambo:
Jambo er den største hesten i flokken. Han er heller ikke så fan av føllet, selvom han antageligvis er faren. svin. Glad i å rulle seg med salen på, dette høster han negativ tilbakemelding på, fra sine eiere.

Turen startet med oppoverbakke. Hestene bærer oss gjennom skog og farlig jungel. De trer støtt på stier som sjeldent besøkes av mennesker. Guiden forteller at det kryr av pantere i skogen. Jeg knuger tøylene til Blacky i neven. Føllet er veldig søtt, men lager kvalm. Sebastian påstår at det er ubrukelig og stygt.

"For et ubrukelig og stygt føll" sier han oppe på sin høye hest.




Nelly, moren, hører dette og blir sur. Hun hevner seg ved å fise på Jambo, som går bak. Jeg og Blacky går først og skulle ønske alle bare kunne være venner.

Både jeg, Runa og Seb gleder oss til å komme tilbake til Volda og ri mer, og alle var enige om at det var en fin tur!

1 kommentar:

  1. Morsomt å lese om rideturen som ga mersmak. Håper de har ålreite dyr i Volda også! Nå går det vel mot slutten av reisen deres? Det er kanskje både vemodig og positivt på samme tid? Hjemme venter jo brunosten, lutefisk-sesongen, korte dager og begynnende julegate-belysning. Ønsker deg en trygg reise hjem, og håper å se deg før jul og høre mer. Klemmer fra Unni:)

    SvarSlett