Hjelp til selvhjelp


Om binyrebarkproblemer


Kristins blogg

 

NYTT: Kontrollkort for stoffskiftesyke




Tilbake til hovedsiden



Kontakt meg:
Kristin@stoffskifte.info

Generelt om hypotyreose

Hypotyreose, eller lavt stoffskifte, er en vanlig sykdom. Primær hypotyreose (altså at funksjonsfeilen ligger i selve skjoldkjertelen) er vanligst, med over 98 % av tilfellene. Noen få har funksjonsfeil i hypofysen (sekundær hypotyreose) eller i hypotalamus (tertiær hypotyreose).  Man regner med at i hvert fall 5-6 % av norske kvinner og 1-2 % av norske menn lider av hypotyreose (Haug, 2002) - og det er nøkterne tall. Dersom man regner med alle som er i "grenseland"; altså som har symptomer på hypotyreose men samtidig blodprøveresultater som regnes som "normale" og derfor ikke diagnostiseres, er nok forekomsten en god del større. Den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97, HUNT, ga indikasjoner på dette. Det avspeiles også ved at referanseområdene for blodprøvene stadig snevres inn.

Skjoldkjertelen (thyreoidea) er en sommerfuglformet kjertel som ligger foran på halsen under adamseplet. Den produserer stoffskiftehormoner, som er avgjørende for at alle celler i kroppen skal kunne forbrenne energi og dermed fungere optimalt. Årsaken til at man får hypotyreose, er at skjoldkjertelen produserer mindre stoffskiftehormoner enn det kroppen trenger. I de fleste tilfeller i dag skyldes dette en autoimmun prosess i skjoldkjertelen som heter Hashimotos thyreoiditt, etter den japanske legen som først beskrev tilstanden i 1912. Mye tyder på at dette er en sykdom som øker i frekvens, og man vet at miljøpåvirkning er en medvirkende faktor i sykdomsutviklingen. Andre viktige årsaker til primær hypotyreose er behandling av hypertyreose (høyt stoffskifte) og andre sykdommer i skjoldkjertelen, med radiojodbehandling eller kirurgisk fjerning av kjertelen.

De vanligste symptomene er (Shames & Shames, 2002; Shomon, 2000; lommelegen.no)
  • slapphet, tiltaksløshet og energiløshet, uten sammenheng med anstrengelse
  • veldig trøtt om kvelden, men har problemer med å sovne
  • våkner trøtt om morgenen
  • kuldefølelse, fryser lett, må ofte ha sokker på om natten
  • må kle seg lag på lag, fordi man trenger å tilpasse seg varierende temperaturopplevelse i løpet av dagen (av og til for varmt, av og til for kaldt)
  • vektproblemer, går ikke ned i vekt selv om man spiser lite
  • smerter og verk i muskler og ledd, uten sammenheng med skader eller trening
  • økte problemer med fordøyelse, særlig forstoppelse/malabsorbsjon, eller allergier
  • problemer med tørr hud (særlig på albuer og hender), eksem eller acne (kviser) i voksen alder
  • tørt og livløst hår, økt håravfall
  • forstørret tunge, tannavtrykk på tungekanten (kan medføre problemer med uttale)
  • heshet, trykkfølelse i halsen
  • lav puls og pustefrekvens, høyt blodtrykk (diastolisk), hjertearytmier
  • ofte forhøyet kolesterol
  • opplevelse av å være mentalt treg, ukonsentrert, ufokusert eller uvanlig glemsom
  • opplever perioder med depresjon og/eller nedsatt sexlyst, som ikke er i samsvar med livshendelser
  • angst som noen ganger kan gå over til panikk
  • uregelmessig menssyklus
  • store problemer i forbindelse med overgangsalder, inkludert migrene, uten at østrogentilskudd hjelper

Du er særlig i faresonen dersom du
  • har noen i familien som har hatt stoffskifteproblemer, eller har hatt det selv tidligere
  • har diabetes, anemi, revmatisk artritt eller har blitt tidlig gråhåret - eller har noen i familien med noe av dette
  • har hatt en whiplash- eller annen nakkeskade som kan ha skadet skjoldkjertelen
  • noen gang i livet har blitt utsatt for skadelige miljøpåvirkninger fra klor, brom eller fluor (som kan fortrenge jod fra skjoldkjertelen)
  • nylig har gått gjennom store endringer i hormonnivåer (pubertet, svangerskap/fødsel, overgangsalder)
Diagnose stilles som regel på grunnlag av blodprøveresultater, nærmere bestemt høyt TSH (thyreoideastimulerende hormon) og lavt FT4 (fritt tyroksin). Dersom man i tillegg finner anti-TPO (thyreoideaperoksidaseantistoffer), er det ganske sikkert at årsaken er Hashimotos. Imidlertid er det en del pasienter som har symptomer på hypotyreose uten at blodprøvene viser resultater utenfor referanseområdene. Særlig er det mange, både på norske og utenlandske nettfora, som rapporterer at å gå i lang tid med FT4-nivåer i nedre halvdel av referanseområdet kan være like symptomgivende som å gå en kortere tid med nivå under referanseområdet. I NEL (Norsk Elektronisk Legehåndbok) slås det fast at allerede ved en TSH over 2,0 er det økt risiko for å utvikle regulær hypotyreose, og at risikoen er større ved samtidig positiv anti-TPO.

Behandling av hypotyreose skjer vanligvis ved å gi pasienten kunstig fremstilt tyroksin (T4). I Norge selges dette under merkenavnet Levaxin. T4 er ikke aktivt på cellenivå, men må brytes ned i en prosess som kalles dejodinase. Dejodinasen fjerner ett og ett jodatom fra tyroksinet, som opprinnelig har fire jodatomer. Det aktive stoffskiftehormonet har tre jodatomer (T3), og det tar kroppen seks til åtte uker å bryte ned T4 til T3. Det kan også skje en konvertering til revers T3 (RT3), som er inaktivt. Deretter konverteres tyroksinen videre til T2, T1 og T0 (tyrosin). Man vet lite om hvilke funksjoner T2 og T1 har i kroppen. Tyrosin er en aminosyre som brukes som byggesten i flere andre stoffer i kroppen, blant annet serotonin, et viktig signalstoff i hjernen.

Behandlingsmålet bør i følge Haug (2002) være TSH mellom 0,5 og 1,5, og FT4 i øvre del av referanseområdet, eller lett forhøyet. Dersom pasienten fremdeles har plagsomme symptomer, kan man øke doseringen til TSH går ned mot 0,2. Da vil FT4 ofte være over referanseområdet.

En del pasienter blir ikke kvitt alle sine symptomer selv om behandlingen med kunstig tyroksin kanskje gir optimale blodprøveresultater. For noen kan det være aktuelt å forsøke tilleggsbehandling med T3 (trijodtyronin), som selges under merkenavnet Liothyronin. Mange faktorer kan spille inn på dejodinasen, og derfor er det ikke gitt at et tilfredsstillende nivå av FT4 gir et tilsvarende nivå av FT3. For andre kan det være aktuelt å forsøke et naturlig framstilt preparat, som inneholder alle hormoner som utskilles av skjoldkjertelen. Fra naturens side utskiller nemlig skjoldkjertelen både T4, T3, T2 og T1. Naturlige preparater er laget av skjoldkjertler fra svin eller storfe, og det preparatet som er vanligst i bruk her til lands er Armour Thyroid. For å få utskrevet Armour må legen din fylle ut et skjema for "registreringsfritak", Armour har nemlig ikke generell markedsføringstillatelse i Norge. Mange som bruker Armour oppdager at de i tillegg trenger litt T4. Generelt kan det altså se ut til at mange føler seg mest friske med en eller annen form for kombinasjonsbehandling av T4 og T3.

Imidlertid er det nok dessverre slik at en god del mennesker med hypotyreose aldri kommer til å bli helt symptomfrie, eller aldri vil oppnå et funksjonsnivå på linje med det de hadde før sykdommen brøt ut.



Referanser/litteratur

Haug, Egil (2002). Behandling av hypotyreose. Tidsskrift for Den norske Lægeforening: 2002; 122; 935-7 utg.
Tilgjengelig: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=520952

Shames, Richard L. & Shames, Karilee H. (2002). Thyroid Power: 10 steps to total health. First Quill/HarperResource, New York (pbk.). ISBN 0-06-008222-4.

Shomon, Mary (2000). Living Well With Hypothyroidism. HarperCollins, New York (2nd rev. ed., 2005). ISBN 0-06-074095-7.




© www.stoffskifte.info 2006


Tilpasset søk





Tilbake til toppen