Steinen 8: Hernes og alle barna
(45x40 pixel - 300 bytes)

TRAGEDIE og SKANDALE

(Hernes 4 år etter) Våren 2000 har vi igjen fått lagt ut her Under Steinen de 4 første artiklene jeg skreiv om SkoleData i PCWorld i åra 1993-96. (Her er 1, 2 og 3!)

De var framstøt i en en-manns FolkeKrig jeg førte for at ALLE elever skulle få PC - og ALLE skoler hektes på InterNett - ihvertfall fra høsten 1993, da jeg reiste parola på UNINETTs landskonferanse.

7 år etter er vi fortsatt langt fra å nå dit, og Tøgrim fortsetter å mase (sjekk fx Under Steinen 40 ...)

Det som HAR skjedd i mellomtida, er at vi er blitt mange FLERE som stiller disse krava.

Gudmund Hs Ansvar

Den ansvarlige SkoleMinisteren i disse 3 åra tidlig på 90-tallet var G. Hernes.

I SkolePolitikk 3 sto min sterke oppfordring til ham våren 1995 om å slå til på et ferdig forslag fra Uninett om å kople opp 5000 skoler. På det tidspunktet hadde jeg åsså intrykk av at han KUNNE komme til å ta den beslutninga.

I de to kommentarene foran Skole 3 (fra 1996 og 2000) - og i DENNE Nøtta, fra året etter (1996) forteller jeg om åssen det gikk.

Kort sagt HADDE GH muligheta til å FÅ GJENNOM dette vedtaket. Og det HADDE gjort Norge VERDENSLEDENDE når'e gjalt SkoleData og NettPedagogikk.

Det hadde vært BILLIG. Og det hadde gitt veldige sosiale, pedagogiske og økonomiske resultater.

Han VALGTE å IKKE gjøre det. Noe som var ei historisk TABBE, og som jeg, bl.a. i 1. kapittel av boka mi KVIKKSØLV! kaller "kanskje det viktigste politiske vedtaket som (IKKE) blei gjort på 90-tallet".

I juni 2000 vil jeg ta bort KANSJE.

Gudmunds merkelige GRUNNER

Bortsett fra at dette nok er noe av det sinteste jeg noen gang har skrivi, er det 4 år etter aller mest interessant - og merkverdig! - å se på Hernes's GRUNNER til å ikke skjære gjennom i året 95.

Analysert både samtidig - og IKKE MINDRE i ETTERTID! ser de sånn ut:

1) Netting av skolene skulle IKKE være DEPTETS ansvar.

2) Til gjengjeld gikk GH ut og reklamerte for TELENORS kommerse tilbud om Netting av Skolen, og TELENORS InnholdsTjeneste for skolen, som bl.a. blei kalt Mimes Brønn og Den Elektroniske Skoleveien.

Han lot seg bl.a. fotografere på en pressekonferanse hånd i hånd med Tormod Hermannsen, der begge Herrene hadde hver sin lille skoleransel på - ei form for reklame fra en minister som ikke er helt vanlig i Norge.

Det ga DepartementsLojale SkoleSjefer og Lærere et VELDIG klart vink om HVOR de skulle finne NettSvaret for Skolen.

Og det pekte ikke mindre klart når Deptets egen HANDLINGSPLAN for It i skolen,IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99 STARTER med å helt forrest, UNDER overskrifta men FORAN innholdsfortegnelsen, å legge en "Peker til Den elektroniske skolevei (Telenor)"!

Enda en bommert av GH...

Sjelden har vel et kommersielt produkt fått en så kraftig gratisreklame av noen offisiell publikasjon?

For jeg må understreke at Telenor spilte med åpne kort her. Hermannsen SA (som nevt lengre nede) at Origo, og Den Elektroniske Skoleveien som en del av Origo, var kommerse produkter som skulle tjene penger.

Her skulle det selges reklame som skulle gi inntekter. Det, og ikke ideelle kultur- eller skolepolitiske satsinger, var Telenors klare, offentlige hensikt med å stille med Ransel på bilde sammen med Gudmund H.

Det var Hernes som VALGTE å presentere dette kommere produktet som noe han som minister reklamerte for og gjennom publikasjoner fra departementet ga et offisielt preg.

Her gjorde han to grove feil.

Den første var at han blanda statlig og privat BissNiss og favoriserte en spesiell komersiell aktør på en måte som i velregulerte kapitalistiske land ikke regnes for anstendig. Mange steder (inklusive i det EU GH og hand DNA er så entusiastiske tilhengere av) er det tilmed offisielt forbudt.

...og en bommert til fra GH!

Men den andre feilen var at han anbefalte skolene å gjøre dårlige og dyre avtaler, og å satse på et Pedagogisk Produkt som han ikke kunne garantere ville fortsette å eksistere i framtida.

For hvordan står det til idag, 4 år etter, med Telenors produkter Mimes Brønn og Den elektroniske skoleveien, alias www.skoleveien.telenor.no?

Klikk på pekera og se sjøl ... Telenor har LAGT ned den skolesatsinga GH så varmt anbefalte da han gikk hånd i hånd med TH.

Sjølsagt kan Telenor kritiseres for det.

Telenors SkoleSatsing var klumpete, NettSalga til skolene bygde på overpriser som gjorde at skolefolk etterhvert følte seg bondefanga og blei rasende osv. Det var kortsiktig og dumt. (Og det trur jeg TeleNorFolk skjønner godt i dag, og kanskje angrer på, for en annen profil på SkoleSatsinga kunne gitt dem en mye bedre posisjon nå.)

Men mye skikkelige og flinke folk var borti oppbygginga av InnholdsTjenestene. Samtidig skjedde dette TIDLIG i InternettAlderen, Telenor visste ikke åssen og på hva penga skulle tjenes, og det viste seg at GODT skoleinnhold blei DYRT og VANSKELIG å tjene no på.

Og det var Tjene Penger Telenor hadde fått beskjed om å gjøre. Telenor hadde ingen avtale med Deptet om å produsere SkoleStoff med StatsGaranti. Når inntektene blei vekk, måtte skolestoffet vekk. Sådan er Kapitalismen! Og, som sagt: Telenor SA det på forhånd, og LURTE altså ingen.

Så lur at du blir dum -

Bortsett fra de som LURTE SEG SJØL. Som GH, som trudde at han kunne få SkoleInnhold og SkoleNetting GRATIS, ved at TeleNor tjente penger og Deptet ikke brukte noen.

Det hadde vært mye BEDRE om han hadde satsa penger på VIRKELIG offentlig SkoleInnhold fra starten (enten det blei produsert av Staten eller innkjøpt fra forlag, Telenor, NRK eller andre) som kunne danna kjerna i stadig mer NettSkoleInnhold og liggi der i dag.

Å satse på at Telenor skulle gjøre denne jobben uten statsgaranti, viste manglende forståelse for åssen Nettet kom til å funke, akkurat som den manglende forståelsen for at NettPRISER ville synke og staten sto i en sterk posisjon. (Uansett NØYAKTIG hva som skjedde med de ulike utspillene fra Telia osv. som er omtalt i artikkelen fra 96, har utviklinga gått akkurat den veien jeg venta.)

En genial SØRFER!

Det pussige - og litt (hm?) "kilne" med GH, er at han ETTER ei historie med DataSkandaler som minister - først Winix, og så dette her - gikk videre UT i det Pirate Næringsdriv, der han lot seg hyre til å bli SJEF for noe som blir framstilt som Norges første Private DataUniversitet -

- FornebuProsjektet til Lure Gamle Fred (Olsen), der Telenor er en hovedaktør!

Så det vi kan si, er at Hernes, som ABSOLUTT ikke er no'n DataGuru, og HELLER ikke no'n vellykka ENTREPENØR (enten det gjelder IT, Rosa Fisk eller noe anna)...

... er en bemerkelsesverdig dyktig SØRFER:

Han SØRFER fra det ene mislykka prosjektet til det andre, men holder seg ALLTID på TOPPEN av bølgen!

Det er umulig å se på sørfinga hans over mange år uten en slags beundring. Blanda med skrekk ved tanken på hva mannen kan havne på toppen av Neste Gang ...

(2000-06-02)

MØRKEBLÅ FORTVILELSE, VÅREN 1996!

Her er den 4. og (foreløpig?) SISTE artikkelen i en serie om DATA I SKOLEN, som strekker seg HELT tilbake til 1994!

Den er BLODFERSK (blodig OG fersk!) ikke bare på internett, men åsså på papir. (Offentliggjort i PCWorlds extranummer for PC-expo i Oslo 6 dager før denne utgava kom.)

a) Lærernes sinne

I den korte tida den HAR vært ute, har den fått voldsommere reaksjoner fra skolefolk enn noe jeg før har skrivi. Folk har kopiert den og delt den ut til kolleger og kommunepolitikere (formelt sett forbudt kopiering, men alle som vil har automatisk
tillatelse fra meg!) Og samme DAG som papirutgava kom, ringte en lærer til meg og sa at det var DEN BESTE ARTIKKELEN HAN HADDE LEST!

Han har sikkert lest bedre ting...men det uttrykker en
stemning, som dette hatske innlegget visst har klart å ta på kornet. I to møter i forrige uke, på Notodden Lærerhøgskule og på et møte Norsk Elevorganisasjon arrangerte på Universitetet i Trondheim. traff jeg lærere, skolefolk og studenter som sa veldig klart fra om at de er veldig lite fornøyd. For å si det forsiktig.

b) Elevene går i spissen!

LITT om hva som har skjedd ETTER at dette blei skrivi, men FØR den kom på trykk:

Den nye ministeren, Hr. Sandal, kan angivelig lite om data, og er kanskje fornøyd med det? Det intrykket får jeg ihvertfall fra folk som har hørt ham.

Til gjengjeld har Norsk Elevorganisasjon (NEO) som FØRSTE STORE SKOLEORGANISASJON, reist KRAV som er SKARPT KRITISKE mot dagens datapolitikk. Vi har lagt ut NEOs "10 bud"
HER
, fordi vi syns de
er VIKTIGE og RIKTIGE. Bl.a. sier NEO klart og høyt at det er STATENS og ikke SKOLEEIERAS ansvar at ALLE BARNA får PC, uansett om de heter Anne eller Kahn.

BRA! Vi Under Steinen lover å følge opp dette.

c) Sjekk aldri ei god sak...

Rett Før Stengetid kom en mann som bør ha greie på sånt og sa at han lurte på om det som står om SVENSK datapolitikk er riktig.
Det gjelder om Telia planlegger å Nette svenske skoler gratis.

Jeg må innrømme at (kanskje ut fra det gode, gamle
journalistiske prinsippet om å ALDRI SJEKKE EI GOD SAK?) jeg har skrivi dette ut fra samtaler og korte meldinger i artikler, uten å sjekke NØYAKTIG åssen skolepolitikken i Sverige blir på dette punktet. Det må jeg sjølsagt gjørra nå...

Og HVIS jeg har oppfatta dette feil (eller skutt fra hofta på alt for laust grunnlag) så har sjølsagt JEG åsså driti på skoa mine (og ikke bare Hernæs!) Men. På den andre sida. Uansett ikke så veldig mye! For liknende ideer BLIR nå diskutert i flere land. Og LOGIKKEN i mine påstander om prising har jeg ingen problemer med å forsvare.

Jeg har åsså hørt - LIKE Før Sengetid - at TELENOR jekker skolepriser nedover igjen, og bl.a. øker plassen og kutter den rådyre, urettferdige ekstraprisinga for HJEMMESIDER til skoler. Hvis DET er sant, så uttrykker det at folk i TELENOR har tenkt sånn som jeg oppfordrer dem til å tenke i denne artikkelen, og skjønt at de må VINNE skolen ved å komme med GODE tilbud. BRA!

(Men jeg har altså ikke sjekka DENNE opplysninga HELLER!)

d) Kjedsomhet ideløshet dumhet taktløshet

Det som derimot ER sjekkbart, er at Hernes ETTER at han forlot Skoleministerjobben fortsetter å kjøre den - for meg - FORFERDELIGE (litteratur)politiske linja med å lage politikk
BYRÅKRATISKE KVASIRIM!

Hans første store utspill - som HELSEMINISTER - består i at han har laga ei lang regle med ARD som slutter på -HET:

Overfor sånt som dette strekker norsken min til kort, og jeg må uttrykke meg på newnorwegian: IT BOGGLES MY MIND.

Jeg forestiller meg Ministeren på studerkammeret, forsynt med sin velbrukte ordbuk, ivrig glisende og noterende lange remser av HET-ord.

Og så lager han politikken ETTERPÅ? Ut fra hvilke ORD han fant???

(Første gang trykt i april 1996. Lagt ut på Nettet i ei LITT anna utgave 24. april.)

HERNÆS OG ALLE BARNA

"Alle barna hadde PC hjemme
Bare ikke Kahn
Han var fra Pakistan -"


1) Vi går i fare hvor vi går -

Her i fjorvår var jeg alvorlig redd for å havne i en ubehagelig politisk situasjon:

- Jeg kunne kommi til å respektere Gudmund Hernæs.

Jeg gjør jo normalt ikke det. Jeg blir flau, fordi han som tidligere radikaler på en ydmykende måte ber om unnskyldning for alle bra saker han støtta engang for lenge sida, da han var ung.

Nå er det jo flere enn han som har gjort det (og noen av dem er fortsatt venner av meg. Lenge leve et fargerikt fellesskap!)

Men Hernæs ække bare blitt litt konservativ. Han er i PRAKSIS blitt så blå at kantene grenser over mot svart!

Han er mannen som vil AVSKAFFE homofili - pedagogisk,
ihvertfall - ved å STRYKE undervisninga om det som ei sak i skoleplanene fra Deptet.

Og den første minister som har klart å komme i kamp med Norges BUDDHISTER - normalt ingen gruppe som kjemper rasende på barrikadene! - ved å ville tvinge ALLE religiøse grupper inn i et NYTT kristendomsfag, der de skal pugge salmevers og bønner, og unga skal kunne navnet på 19 helgener før dem er 12 år! (Dette
er sant, og ikke noe jeg finner på.) Hernæs ga nemlig jobben med å lage et nytt, "inkluderende" kristendomsfag til fundamentalistiske kristne teologer...Som fjerna Buddhistene (og muslimenes, og ateistenes osv) religionsfrihet i den norske
skolen, i strid med FN-avtaler Norge har undertekna.

Salmepugg, skolebønner, helgener og homser ut av skoorn - detta ække en gang lyseblå norsk høyrepolitikk. Ikke Willoch og Bæh-rum høire, men Ronald Reagan og Den Kristelig-Sosiale Union i Bayern. Ja særlig CSU, for Gudmuns nye kristne høyrestil har et anstrøk av moteriktig EU-katolisisme snarere enn norsk
fattigmannsprotestantisme, av litt sånn schtilig gudelighet med røykelse og gull og plysj etter en bedre middag. Vi har fått en blåsvart katolsk kristelig-demokrat som norsk undervisningsminister...

(140x171 pixel - 16242 bytes) Denne fyren, som tvinger tilmed sånne varme tilhengere av statsskole som meg til å tenke alvorlig over om vi må støtte at unger bryter seg ut og går på religionsfrie privatskoler, han ville det altså uansett ikke være så lett for meg å - rose.

Men dessuten syns jeg fyren virker - litt kort. Og det blir ekstra pinlig, når det lyser ut av hele mannen at han sjøl syns han er ufattelig klok.

Det ville altså ikke være noen helt LITEN kamel for meg å sluke, dersom jeg måtte mene at Hernæs var DEN norske
politikeren, som på 90-tallet hadde klart å stå for EN stor og nyttig reform som alle vettuge mennesker i landet - uansett politiske meninger ellers - måtte rope hurra for.

Men jeg HADDE gjort det - HVIS han hadde gjort en spesiell ting. Som jeg KANSKJE trudde han skulle gjøre. Jeg var tilmed klar til å bite tenna sammen og si at nå hadde endelig Hernæs gjort noe som ville SKAFFE ham den plassen i historieboka han sikler sånn etter. Det ville jeg gjort, hvis han -

Nåvel. Det skjedde altså IKKE.

2) Her kommer(?) mine arme små

Dere som har fulgt med i det jeg har skrivi i PC-World skjønner hva jeg tenker på: INTERNETT og skolen.

For dere som IKKE er så kloke, et sammendrag:

I de siste åra har den ideen gradvis spredd seg, at det ville være lurt å få alle skolene opp på INTERNETT.

Sjøl foreslo jeg, på landskonferansen i universitetenes
UNINETT for tre år sida, at ALLE skoler raskt måtte få UNINETT gratis. Den gangen lød det veldig futuristisk (skjønt jeg tror at et flertall av deltakerne var enige med meg, rundt om i krokene.) Men det sier egentlig mer om at debatten i Norge var kommi kort, enn om at jeg var så innmari glup.

For i 1994 kom den samma ideen - i ei stortingsmelding fra Hernæs sjøl. Der varsla han om at nå kunne det bli ei åpning for det...men uten å si noe om hvor penga skulle tas fra,

Følgen blei at noen politikere, bl.a. RVs Erling Folkvord, spurte om det på tinget: Ække det som skrift i sand og løfter om kjærlighet? Dessuten tok en del skoler tilbudet på alvor og gå på Uninett på eget initiativ. Men da viste det seg at deptet ikke
hadde bestemt seg for hva tjenesten skulle koste dem...

Dette førte til noen undrende spørsmål, bl.a. i NRK. Dermed kom det beroligende lyder: Bare vent litt, så skal det nok løse seg.

Over til 1995. På våren skreiv Heidi Egede Nissen i
Computerworld om et internt brev som Uninett-sjefen Petter Kongshaug hadde sendt til Deptet. Med prisanslag for hva det ville koste å få skolene sånn brukbart opp på Nettet - og et ønske om at nå måtte deptet bestemme seg.

Like etter laga jeg debatt om saka i NRK P2s "Sånn er livet" (utmerka program, går hverdager kl 10.03!) Da fikk jeg et bestemt innrykk av at Hernæs VILLE gjennomføre en sånn plan.

Det var kanskje naivt?

For jeg fikk det jo bl.a. ikke fra'n sjøl. (Han AVSLO en henvendelse fra Computerworld om at jeg skulle intervjue ham. Det er en spesiell stil som fins hos NOEN i toppen av statspartiet, som bare slipper til hoffjournalister - tvilsomt, hos folk som frivillig har plassert seg midt på den offentlige scenen.) Men, altså: Små fugler sang om at Gudmund nå holdt på å se lyset.

Utover våren KOM det riktignok ikkeno. Den ene halvoffisielle fristen etter den andre blei oversitti..

(Og når et foster ikke blir født FLERE MÅNTER etter normal nedkomsttid, er det rimelig å bli bekymra for hva som skjer. Sjøl ELEFANTER er jo ikke gravide UBEGRENSA lenge! Og Hernæs er langtfra noen elefant.)

Og i høst kom altså ungen ut.

3) O du som metter(?) liten fugl -

Åpenbaringa var den handlingsplanen for skolen fra Deptet. Det viktigste Hernæs kommuniserte der, var at skolene BURDE på Internett - men at staten ville ikke betale.

UNINETT? Glem Uninett. (Den uoffisielle følelsen nå, er at de videregående- og barneskolene som har fått hekta seg på Uninett skal skvises av igjen.)

SKOLEEIERA skal betale for at skolene kommer på Nettet - altså de enkelte kommunene og fykleskommunene. Og det betyr, i et land der noen sånne er rike og andre fattige, at rike kommer mange år før. Og noen fattige - flere år etter.

(140x200 pixel - 19061 bytes) Det gjelder å bli født på riktig sted! Men ikke bare sted.

For mellom FAMILIENE er åsså (data)ressursene ulikt spredd. For noen familier er en PC småpenger. Andre lever av sosialen. Noen mammaer har datakultur fra jobben (og får kanskje den gamle 486-en gratis, nå som sjefen må ha Pentium til E-posten), mens andre har aldri sitti på et hakkebrett.

Og tilmed INNAFOR familiene går Anders først, Anna etterpå! Undersøkelser viser at små gutter får PC FØR små jenter. Og BRUKER'N mer når den står der.

"Alle barna fikk modem til Jul
Bare ikke Bente
For hu var Jente -"


Som situasjonen er nå, utvikler det seg STOR ulikhet mellom ulike ungers sjangse til å få datakunnskap. Detta veit ALLE (kanskje bortsett fra tre gubber i F!rrr!!PPP!!! - og de gir faen).

Tilmed Hernæs veit det! Det STÅR nemlig i hans egen IT-melding for skolen! at alle unger TRENGER sånn opplæring, at data må inn i alle fag, skolen må sørge for at jenter ikke blir hengende etter osv.

Samtidig ligger'e ikke så godt an med datautstyret på norske skoler. (Undersøkelsene deptet fikk gjennomført om det er sammenfatta i IT-planen sånn at det ANTYDES, uten å bli sagt rett ut. Noe jeg syns er mistenkelig.)

Men, likevel. En skole, der det lenge har herska stor knapphet og intern kamp om ressursene, skal IKKE få penger til å Nette seg!

Jeg har hørt at Hernæs skal ha brukt som argument at Internett er jo kommunikasjon, sånn som fx telefon, og Deptet betaler ikke skolenes telefonutgifter heller... Men denne forklaringa lyder så dum at jeg tviler på om det kan være sant. (Skulle det være sant, må ingen forklare den mannen at SKRIFTSPRÅK åsså er kommunikasjon, for da ryker vel penga til norskundervisninga?)

Grunnen er nok heller, at Hs vanlige metode er å SI at no SVÆRT VIKTIG, og så følge opp med å slå fast at det skal FÅ IKKENO PENGER.

Skolebibliotekene fx. Der sier han åsså - helt riktig! - at de må rustes opp. Og følger opp med å IKKE BRUKE GRYN.

4) Perleporten(?) åpner seg

Den kaninen Gudmund trakk opp av hatten ISTEDENFOR statlige penger, var en merkelig allianse med TELENOR.

Merkelig, fordi det ser ut som om den betyr at Hernæs på den ene sida ikke tar no ansvar for hva TELENOR gjør, og sier at skolene får sjøl velge hvilken Nettlevrandør de vil bruke. For det er ikke deptets bisniss, osv.

Men SAMTIDIG står han fram som en slags reklamefigur for et firma (som står på kanten mellom å være en gammaldags, sosialdemokratisk statsbedrift. og en privatisert bedrift etter 80-tallsmønster), og opptrer på pressekonferanse sammen med Hermanssen, der TELENOR presenterer sitt skoleprodukt "Den
elektroniske skolevei".

Jeg kritiserer ikke Telenor for å gripe sjansen. Tvert imot måtte ethvert firma, som slåss for å omstille seg og overleve i den nye, vanskeligere situasjonen, gripe den begjærlig! Jeg har heller ingen voldsom ideologisk motvilje mot store statlige monopolbedrifter. (Min kritikk av Telenor går på hva de gjør av den - mer om det i neste avsnitt.)

Hernes derimot, ser litt underlig ut. MENER han det der om at levrandør av Nett er ikke statens ansvar, men skolenes valg - hva gjør han da der ute, sammen med ETT "privat" firma, særlig så lenge han ikke garanterer for det firmaets produkt? (Hvor står han fram neste gang, hos Coca Cola?) Hvis skolene og markedet skal avgjøre, hvorfor da sleppe saker BARE sammen med TELENOR og IKKE med fx Schibsted?

Man kunne få mistanke om at Hernes vil eksponere fjeset for å ta æren for "den elektroniske skolevei" hvis det går godt, uten å spøtte i penger for å holde veien åpen hvis det går skitt.

Men det prinsippielt mest tvilsomme er at Hernes i et slag har PRIVATISERT en stor og viktig del av PEDAGOGIKKEN i norsk skole, og lagt den under styring av de kommersielle interessene til EN storbedrift.

Telenors "elektroniske skolevei" er akkurat nå (hvis jeg har oppfatta det riktig) to ting:

- "Mimes brønn" som er skolegreier på Internett under Telenors paraply ORIGO.
- Salg av Internetforbindelser til skoler.

Da ORIGO blei lansert i høst, forklarte Telenor at dette er et REINT kommerst produkt, der innholdet vil bli redigert ut fra hva som trekker mest INTERESSE. Hensikten med ORIGO er å selge annonseplass m.m. rundt De Gule Sider, som er Telenors katalog over bedrifter i hele landet, lagt ut på Internet.

Tom Egil Hverven, en oppegående fyr som jobber i NRK P2s datamagasin RadioNettet,
kommentertedette
med å vise til at dette tyder på at Telenor-leiinga skjønner redaksjonsarbeid dårlig. For sånne REINT kommersielle, markedsretta produkter, går NED i presseverdenen nå (Expressen i Sverige, Dagbladet osv.).

Men altså: Det TELENOR mener med "den elektroniske skolevei" er to REINT kommerse produkter, som har til hensikt å tjene penger på skolene.

Og det er lov! Å ville selge til skolene.

Det som derimot blir innmari spesielt, er en UNDERVISNINGSMINISTER som sier: JEG ta'kke no ansvar for helt nødvendig utstyr til UNDERVISNINGA på tidas viktigste nye felt, men overlater utviklinga her til et stort privat firma -

Hva om han fx gjorde det med franskundervisninga? Sa at FRANSK, nei det vil ikke Deptet betale for, så vi anbefaler isteden at skolene utnytter produktet "Fransk Åpning" som er betalt av vinimportørene? Mekanikk og metallfag, det skal dere få av Toyota og Honda som vil selge dere "Den Gule Keiservei", mens gym må dere kjøpe av Nike, som har det ypperlige pedagogiske produktet "American Track"?

Det vår blåsvarte høyrekatolikk har gjennomført, er en storstilt PRIVATISERING av en diger bit av skoleverket, så drastisk at Calle Hagen aldri i sitt ville liv har drømt om å få til no sånt. Det er en stor skandale - som ville utløst et ramaskrik hvis det hadde skjedd på et område som folk forstår, som fransk eller gym. Men fordi data er nytt og dårlig forstått, er ikke demokratiet skikkelig oppe og går ennå. Derfor kan sånt som detta skje.

5) Med julelys og med norske flag(?) -

At TELENOR grabba sjansen er som sagt ikke er no å kritisere. (En sjef som fikk ei sånn gavepakke og sa nei, måtte godt gå ut og skyte seg etterpå.)

Hermansen kan, hvis han får TELENOR til å gjørra en årntli jobb, dessuten bli nyttig for skolen. Vitsen med å få inn UNINETT, var jo først og fremst å få framdrift - MYE skoler opp FORT. Hvis nå Telenor klarer det, og dessuten gir skolene gode tilbud - FLOTT.

(150x125 pixel - 19619 bytes) Men her er det åsså grunn til å kritisere Hernæs - for ikke å ha FORHANDLA FRAM gode nok tilbud.

For det han FORHANDLA med Telenor om, var det ENESTE området der forhandlinger, strategisk sett, ikke er no vits i. Nemlig tellerskritt!

Fordi: På noen års sikt (og det kan gå ganske fort) er det klart at telefontjenester uansett blir (bortimot) GRATIS.

For folk som ikke forstår hvorfor, er det nødvendig å forklare at en samtale alt nå koster telefonselskapene internt forsvinnende lite sammenlikna med før. Det blir overkapasitet på kabler, og arbeidet som telefondamene engang gjorde, er overtatt av databokser. Dermed er det, teknisk sett, ikke lengre no dyrere å ringe til Canada enn tvers over Lillestrøm.

Så hvorfor tar Telenor fortsatt høyere fjerntakst enn nærtakst? Ikke spør så dumt: Fordi folk fortsatt er villige til å betale det! Men folka i Telenor sier sjøl at om få år blir det ikke lengre mulig å leve av å selge tellerskritt.

Det Hernes har gjort, er å forhandle med Telenor om at skolene over hele landet skal betale lokaltakst for tellerskritt for å komme på Internet!

Snakk om å være kravstor!

(Hvis noen av lesera ikke skjønner hvorfor dette var et FOR LITE krav, så les nøye alt under NESTE mellomoverskrift...)

Om Telenor kan kritiseres for no, så er det kanskje å være for grådige, og derfor GODTA det Hernæs krevde, uten å ville gi MER.

Så vidt jeg kan se, er nemlig realiteten nå at de Internet-tilbuda Telenor gir skolene, i hvert fall delvis er DYRERE enn de du kan kjøpe på gata sjøl. (Og det tilmed etter en krangel med skolekunder, som pressa prisen gikk ned)

Og nå har priskrigen begynt. Billigere vil det raskt bli. Om få år blir tilgang til de åpne delene av Internett en gratis del av telefonien, kanskje åsså av kabelTV-tjenester m.m.

Hvis Telenor da satser dumt og griidi på taktiske kroner istedenfor strategiske millioner, så kan det fort vise seg at
skoleverket var likevel ikke noe Hernæs kunne gi bort ved å komme og vitse på en pressekonferanse.

Det gjelder å VINNE skolen ved å sjarmere den med gode tilbud. Ikke å støte den fra seg med arrogante overpriser.

Jeg sier det, for å OPPFORDRE Telenor til å satse langsiktig og klokt. Det vil værra best for skolen, og for Norge, og hos meg står'e igjen ubrukt ros på ei konto etter Hernæs som dere skal få, hvis dere fortjener det.

Men da gjelder'e å handle STRATEGISK LURT. At du omgås dumme folk, er ingen unnskyldning for sjøl å bli dum.

6) Gull, røykels, myrrah bragte de -

Det Hernæs SKULLE ha gjort, er å ha tatt risken for 2 år sida
og BETALT for å få alle skoler opp.

Mye penger? TULL! Under 100 mill i teknikk ut til skolene, og 100 til i pedagogikk og opplæring, og sjåvvet ville vært på veien.

Altså 20% av det staten hosta opp for å betale ut korrupte lakseeksportører som hadde satt seg sjøl i klemma ved juks og svindel. Ikke mer enn 10% av det staten fikk fram på et blunk da banksjefene hadde spilt vekk arvesølvet på ruletten.

Winix-penga Gudmund sjøl sølte bort ville løst problemet. (Det pussige er at'n hadde råd til Winix, men ikke til Nett til unga!)

Han KUNNE klart det. Hvis Hernæs bl.a. hadde vært en sterkere politiker kunne han ha skaffa penga. Men nå -

Hadde det vært mulig å få det BILLIGERE.

Fordi: Hernæs kunne ha fått Netting av skolene gratis.

Hvorfor det?

For nå er den store kampen om Internett i gang. For to år sida fantes ikke de store Internet-investorene på det norske markedet. Nå er de der, og flere av dem investerer desperat, ja hysterisk. (Det samme skjer i utlandet, bl.a. i USA.)

De fleste storinvestorene er (som Telenor, Schibstedt og IBM) storselskaper som har mye inntjening knytta til produkter de frykter raskt kan bli vekk. (Fx Aftenposten på papir...) De prøver med rå kraft (= PENGER! PENGER!) å utvikle virksomhet på/rundt NETTET som kan erstatte de inntektene de vil miste, før de går konk.

Vi kan sammenlikne dem med hurtigløpere med ild i bokserævva, som prøver å løpe så fort at det slukker ilden...

DERFOR hadde det vært mulig å få Netta de norske skolene GRATIS. Enten av Telenor - eller hvis de, merkelig nok, ikke ville - av en eller flere andre.

Det viktige på litt sikt blir å ha kontakt med mange MENNESKER på Internet, som du tjener penger på ved å selge dem VARER og TJENESTER, ikke ved å ta betalt for Nettabbonement (som snart blir gratis likkavæl).

Derfor kan storselskaper se det å få BETALE for å Nette skolene som noe strategisk svært attraktivt. Få kontakt med hele den unge generasjonen - være den som introduserer den til Nettet!

Åssen veit jeg at de tenker sånn?

Fordi TELIA gjør no sånt i Sverige. Netter alle skoler gratis.

Etter et foredrag nylig snakka jeg med svenske datafolk som spurte om det var sant at Telenor skulle ha PENGER for å nette norske skoler? For Telia ser det som en KJEMPEGOD forretning å FÅ LOV TIL å Nette skolen...En sa at han hadde trodd at det med betaling for å Nette skolene var en Norskevits.

I Sverige går'e. Nå ser'e dessuten ut som om no liknende er på vei i England.

Det er bare i Norge sånt er umulig. Men er det umulig?

Hvis Telenor sa nei, hva ville da Telia si om de fikk sjansen? Jeg gjetter at de ville si ja.

7) Hjelp du meg som liten er -

Ærlig talt har norsk datapolitikk gang på gang minna ubehagelig mye om den historia om indianera som solgte Manhattan Island for glassperler.

Et problem er at politikera ha'kke peil.

Som sagt før: I DNA-toppen forstår INGEN (som jeg veit om) data. Der liker'em storindustri. Altså likte'rem NORSK DATA. (Stort hus, STORE MASKINER!) Så gikk det på rævva. Dermed var'e noen som forklarte at datastorindustri nå, det er PROGRAMVARE, det. Altså Winix! Og etterpå - den store stillheten, som gradvis blir avløst av Jagland som tror at bomringen rundt Oslo inneholder kunstig intelligens, og steiner og elver har hukommelse.

Men at data nå FØRST OG FREMST, fra en politisk synsvinkel, er en KULTURREVOLUSJON, å LÆRE OPP FOLK i massemålestokk (og der satsinga altså ikke er "datafabrikker" men skoler og folkebibliotek), det skjønner'em ikke. (Det æ'kke alle der som liker at folk beveger seg så fryktelig mye for seg sjøl, heller.)

Høire har i dem siste 20 åra utvikla seg til et DUMT SPAREPARTI som ikke mener stort mer om skolen enn at det må spares mer penger på alt - og så må det væra streng disiplin og mye karakterer. Å få dem bettonghuene til å gå inn for en ØKONOMISK SATSING på data i skolene virker litt mer mulig enn å få Bondevik til å vie homofile samboere.

Det æ'kke så mye lys på fløyene heller. På venstresida er mange tradisjonelt MOT teknologi - "det er sikkert overdrivi, dette her, jeg trur ikke det er så viktig" - "det ville være bedre å gå inn for å stoppe det hele".

Og Fremskrittspartiet (med små kosevenner fra Godlia Kino som Fedrelandspartiet) ække for satsing på INFORMASJONSteknologi! Får velgera deres INFORMASJON, så forsvinner'em jo -

Litt av en gjeng, altså. Men sjølve STJERNA på denne datapolitiske himmelen er Gudmund Hernæs.

Hernæs har aldri forstått NOE av de sosiale virkningene av datarevolusjonen. Det er fx han som - når EFFEKTIVE private bedrifter løser opp i rigide skjemaer med fast arbeidstid, lar folk flytte med jobben hjem osv. - vil flytte lærera INN PÅ SKOLENE etter forelda mønster fra gammaldags kontor. Der de HVERKEN har arbeidsplasser eller er effektive.

Isteden for å tenke som en moderne bedriftsleder, som legger opp til kreativt, sjølstendig, fleksibelt arbeid med målsetting Å FÅ TIL NO, tenker han som en gammaldags autoritær kontorsjef som sjekker stemplingskort og så rundt mellom skrivebordene, kneiser med nakken og er hemmelig stolt over hvor mange han har under seg. Målet til Hernæs er å ha MANGE PÅ PLASS.

Revir, ikke resultat. Sånn tenker Gudmund, og viser at han skjønner seg hverken på vettug bruk av arbeid eller kapital.

Apropos Winix, så var en viktig del av ulykka at noen fortalte Hernæs om Bill Geits, og dermed fikk'n stjerner i øya, og hundremillionene bobla som sjampanje.

Og endelig, når RASET i retning Internett som folk har spekulert om i flere år virkelig kommer i Norge -

- Når han ENDELIG hadde sjansen til å gjøre noe RIKTIG, noe STORT
- Som han KUNNE fått til uten at det kosta stort!

- DA klarte'n å gjørra INGENTING.

8) I begynnelsen var Ordet...

Noen vil sikkert syns at dette er en sjofel artikkel om Gudmund.

Ja, den er krass. Og jeg ville ikke like det om noen skreiv sånn om min mor.

Men Hernæs er ikke min mor (og det er jeg glad for)! Og ikkno vanlig menneske heller! Men en Minister.

Og det er en god demokratisk tradisjon å angripe en dårlig minister tøffere enn en dårlig bokhandler eller stakkars engelsklærer. For ministeren står lissom oppå en topp. Kritikken når ikke opp dit, hvis vi ikke kaster HARDT.

Så dere som mener jeg kaster for Hardt mot Gudmund, bør tenke gjennom om kritikken er FEIL. Har'n driti på skoa sine i de sakene jeg skriver om, eller?

Hvis han har det? Hvor blei kritikken av? Winix: en masse kritikk, MEN DEN NÅDDE IKKE HØYT NOK OPP. Internett: ikke et KNYST av kritikk! I hvert fall ikke på det olympiske luftnivået hvor MinisterMonsteret svever.

Når dette er sagt: La meg innrømme at jeg LIKER ikke Hernæs. Verst, for meg som skriver, er SPRÅKET HANS. Jeg mener, en fyr som kan stå bak ei ei formulerng om at undervisning om kunst i skolen skal bygge på:

"Inntrykk, uttrykk, avtrykk".

Hue mitt går i spinn når jeg leser sånt! Og jeg lurer på om det er jeg som holder på å bli sprø (høytrykk, lufttrykk, silketrykk, gaffeltrøkk, hestemøkk?)

Hva kan en mann som SKRIVER sånn finne på? "Vår linje for seksualopplysning må bygge på det gamle ord: Bedre en kugle i nakken enn en nagle i ....."?

Å la et tilfeldig halvrim danne retningslinjene for politikken! Ei regjering der Gudmund Hernæs er regna for det Klokeste Hue og Grehte Knutsen (agurk & kondom) for toppen av vidd (og Gro styrer grammatikken!) - og noen spør om det fins intelligent liv på ANDRE planeter?

Ok: DETTE er smålig. En FLINK, NYTTIG (og kanskje tilmed DUM MEN PRAKTISK) minister som jeg ikke liker trynet på er jo tross alt bedre for landet enn en koselig, sjarmerende, strålende intelligent minister som ramponerer alt rundt seg.

9) Alle barna på vår jord...

Men HVIS Ministeren faktisk driter på skoa gang på gang, så ær'e på tide at noen kaller en spade for et graveredskap, og sier høyt og tydelig hva saka GJELDER:

"Alle barna fikk INTERNETT på skoorn.
Unntatt Anne!
Hu bodde på landet -"


En av Hernæs viktigste kvalifikasjoner for overgangen fra den akademiske til den politiske karrieren, var hans mange små bøker om hvorfor alt går galt.

Vi trudde de var ironisk ment! Vi trudde Gudmund var ironiker og teoretiker, men ikke at de skulle bli hans praktiske PROGRAM for arbeidet med skole og universitet. Som predikanten sa: det viktige er ikke bare å SI halleluja, men å gjøre det! Men Hernæs, han gjør Halleluja, han...

Jeg forberedte denne artikkelen i over et halvår, og planla å slutte med en apell til STATSMINISTEREN:

"Kjære G. H. Brundtland!

I de siste åra har studenter og lærere gitt en av Dine ministre et nytt mellomnavn: Gudmund (må Fjernes) Hernæs.

Enig. Nå må det faenmeg bli en slutt snart Få mannen tilbake på universitetet, der han kan finne på så mye tull han vil uten å gjøre noe skade.

For at vår skole skal få den Nye Given i datapolitikken som neste generasjon så brennende trenger, må parolen bli:

REDD BARNA! DUMP TULLINGEN!

Vennlig hilsen
en Far og Velger."


(126x251 pixel - 8854 bytes)

Men før jeg var ferdig lurte Gro meg... Hun avsatte ham - for å be'n om å gjøre DEN SAMME BRA JOBBEN i sjukehusa som han har gjort på skolene! (Flere sjukehusprester og den Siste Olje til alle døende, uansett religion?)

Jeg ønsker sjukebrødre- og søstrene lykke til...det trenger'em. Så får vi se om det blir kirurgene eller minister'n som skjærer mest? Og om de sjuke skal betale datamedisin sjøl?

Igjen i Ruinene etter Gudmund sitter HAN nye, fra Vestlandet, og skal PRAKTISERE den dataskolepolitikken Herbæs IKKE skapte...

Men han HAR sjølsagt muligheta til å ta blanke ark og fargestifter, og skape no nytt - og bedre?

tron øgrim