Fevik arbeidskirkes historie

"Paa Arendals Brygge stod Broder Jespersen og J. Mørland og tog imod mig, og med Jespersen nød jeg i Hastverk en deilig Middag og strax bar det afsted til Fevig, hvor Opbyggelse var bestemt og det rummelige, deilige Bedehus var fyldt næsten til Trængsel; Herren velsignede os der meget.

Lørdag Morgen laa Hav og Fjorde saa uskyldigt rolige igjen, som om Chefen fra Genesarets Sø havde om Natten givet sin gamle Ordre "bliv stille" paany. Med "Activ" gik jeg da fra Grimstad til Christiansand, hvor de kjære Venner modtog mig med forekommende Kjærlighed."

I boka "Tveit Frikirke 100 år" (2002), hvor dette utdraget er lånt, presenteres Hermann Hundere slik: "Forstander Hermann Hundere var en av de første forstandere i Frikirken. Han virket både i Moss og Horten, var nestformann for det som den gang hette "Presbyteriet" fra 1882 til 1886. Dette var før Frikirkens synode ble dannet. Han var en etterspurt predikant, som besøkte mange av kirkesamfunnets menigheter og reiste mye."

Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I Berge Furres biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.

• Torsdag 23.9.: V. Moland Kyrkje, Grimstad kyrkje
• Fredag 24.9.: Fevig – til Nedenes Kyrkje. Strømmens skulehus
• Laurdag 25.9.: Bjorbekks kyrkje. Basar på Nersten.
• Sundag 26.9.: Fjære kyrkje. Arendal bedehus
  Furre[2] oppgir Oftedals avis "Vestlandsposten" som kilde for denne reiseruten.

Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "Totalvennerne". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "Trafik" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.

Lars Oftedal var – omkring 1886 – en etablert emissær og organisasjonsmann. I sin avis "Vestlands-Posten" lot han sist i 1886 trykke sine notater fra en tre måneders rundreise i Nord-Norge, Vestlandet, Sydlandet og Østlandet.

Vi sakser fra hans egne notater[4]:

"Kl. 11 ½ skulde "Aktiv" afgaaet fra Lillesand efter Ruten. (…) Kl. blev 2 før vi kom afsted, og om 5 Kvarter var vi i Grimstad, hvor jeg tog ind hos Sognepresten og havde Bibellæsning i den nye store og mer end almindelig smukke Kirke Kl. 7 ½ om Aftenen. Den oplystes med Stearinlys, og det er en ualmindelig Mængde der skal til. Smagfulde kroner er anbragte mellem Søilerne og andetsteds, og det tar sig ganske overordentlig vakkert du, naar der er tændt overalt. Men det koster ca. 30 Kr. hver gang. Det var en deilig Aften henne i Grimstad Kirke. Før var den ligesom flere andre paa disse Kanter iblandt de stængte – nu har de faaet sig en Prestemand, som aabner den. Det samme er Tilfælde i Fjære, og nu er ogsaa Øiestad-Kirken iblandt de aabne.

Kl. 8 Fredag Morgen gik jeg med "Trafik" til Fevig hvor man endnu i disse flaue Tider har det glædelige Synat se Skibe under Bygning. Der staar 3 store Skuder paa Stabelen.

Da jeg ingen Forretning havde før Kl. 3 om Eftermiddagen, slog jeg mig til Ro der hos en af mine gamle venner og anvendte Tiden til skriftligt Arbeide, hvortil der havde været liden og ingen Anledning lige siden jeg forlod Stavanger.

Kl. 3 skulde jeg være i Nedenæs Kirke, kun en Fjerdingvei længer Øst, ikke langt fra Nedenæs Gaard. Denne Kirke er opført for nogle Aar siden efter privat Initiativ med Styrelsens Sanktion som Kapel under Øiestad, da denne tætbebyggede og folkerige Del af Prestegjeldet havde altfor lang Vei til Hovedkirken. Just ved den Tid, da Ønsket om eget Kirkehus var blet almindeligt heromkring, skulde Grimstad Kirke rives for at give Plads for den oven omtalte nye og meget større. Den kjøbte de da og satte her.

I Begyndelsen havde Myndigheterne ordnet de saa, at der kun skulde være Tjeneste hver tredie Uge i Nedenæs Kirke, ja, senere endog kun hver fjerde, og det var man meget misfornøiet med.Nu har man imidlertid faaet en ganske god Ordning istand, hvorved der er blet Tjeneste hver anden Uge. En stor Del af Fjære Sogn ligger nemlig saa nær ned til Nedenæs, at Folket der bekvemmere kan samles did end til Fjære Kirke. Saa har man faaet det saaledes til, at Øiestad og Fjære Prester vexelvis forretter der hver anden Søndag, og derved er alle Parter blet tilfredsstillet.

Min ven paa Fevig kjørte mig da did til bestemt Tid, og i dette venlige Hus havde vi en særdeles god Stund om den store og følgerige Begivenhed ved Floden udenfor Philippi i Makedonien - den første Evangeliske Prædiken i Europa."

Oftedals dagboksnotater fortjener enkelte kommentarer. Lars Oftedal arbeidet med et voldsomt engasjement, aldri i tvil om hva han mente var det rette - og han unnlot heller ikke å peke på forhold han mislikte. På denne måten skaffet han seg mange venner, men også uvenner. Blant annet rettet han krasse pekefingre mot embetsbrødre innen Den norske kirke. Dette førte til at han møtte stengte dører i enkelte kirker. Andre prester valgte - av klar overbevisning eller av taktiske grunner (Oftedal hadde store venneskarer!) - å åpne dørene for ham.

Prestene i vårt distrikt valgte, etter Oftedals dagbok, å åpne dørene for ham. I Grimstad hadde sokneprest Sven Rudolf Gunnersen startet som den første sokneprest der, i 1885. Også andre kilder beskriver Gunnersens åpne holdning til lekfolk og bedehus.[5] I Fjære var det nyutnevnt sokneprest Thomas Fredrik Weiby Barth som var "prestemannen" som åpnet dørene for Oftedal[6]. Barth overtok i 1885 etter Axel Christian Pharo, en myndig prest som nok ikke hadde den samme samarbeidsvilje overfor Oftedal og bedehus-folket. Pharo var sogneprest både i Fjære og i Grimstad. Grimstad ble utskilt i 1885.

Jeg har lest i Grimstad adressetidende de aktuelle høstmånedene. Det er påfallende hvor negativt den konservative "Høire-avisen" fremstiller Oftedal. Som telegrammer, gjengitt i notisform, gjengis en rekke konflikter Oftedal var involvert i eller kontroversielle uttalelser han har latt falle. For eksempel omtales en uttalelse om "at han heller vilde have en Menighed af Fyldebøtter end af Totalister"[7] og en strid med "danselærer Vedøe"[8].

Den nystiftede Venstre-avisen Andvake var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i Vestre Molands Kirke og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9]

Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av biskop Von der Lippe i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. Fevik lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.

"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. Asbjørn Knutsen var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.

Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere var på Fevik.
 

[1] Kilde/registerbindet side 181

[2] Email til undertegnede xx

[3] Grimstad adressetidende 25/9/1886

[4] Vestlands-Posten Lørdag 18/12/1886 og tirsdag 21/12/1886.

[5] "Grimstad kirke 100 år. 1881-1981" s. 21.

[6] "Fjære kirke", Fjære historielag 1940, s 118

[7] Grimstad adressetidende 18/9/1886. Påstanden ble avvist av Oftedal selv, bl.a. i "Vestlandsposten" i desember 1886.

[8] Grimstad adressetidende 22/9/1886

[9] Andvake 25/9/1886

[10] "Grimstad kirke 100 år. 1881-1981" s. 9f

Organisering 1882
Det må ha vært sterke krefter som skapte behovet for et sted å være – og siden evnet å realisere byggingen av det nye bedehuset. Kildene sier ikke mye om dette. Det virker forståelig at man ville ha en struktur på arbeidet og fellesskapet, der ansvar for virksomhetens innhold og byggets drift klargjøres.

Gjennom statuttene fra 1882 ser vi et bedehus med klar luthersk fundament. Bedehuset skulle selvsagt gi rom for indre- og ytremisjons-møter. Men i tillegg ser det ut som om man hadde både kvinneforening og søndagsskole.

For å lede arbeidet valgte man et styre med 9 menn og to suppleanter. Styret konstituerte seg selv med formann og kasserer. Styremedlemmene valgte selv sine etterfølgere. Vi vet ikke om det bygget på særlige erfaringer, men man lot det være mulig for et flertall i styret å støte ut medlemmer som "taber den relgiøse interesse" eller "viser forargeligt forhold i lære og liv".

Fevik ble besøkt av predikanter med ganske ulike ståsteder. Derfor var det naturlig at en viktig oppgave for bestyrelsen var å godkjenne dem som skulle bestige bedehusets talestol. Vi må regne med at denne utvelgelsen foregikk med forpliktelse på det lutherske grunnlag, men i noen grad må den også gjenspeile bestyrelsens sammensetning og preferanser.

Det er vesentlig å legge merke til hvordan statuttene beskriver forholdene omkring medlemsskap. Medlemsskap eksisterer simpelthen ikke. I stedet regnet man dem som eiere som har gitt eller vil gi til bedehusets oppførelse eller videre drift.

De (sannsynligvis) første statutter,
med overskriften "Statuter for Bedehuset Bethel i Fevig"

§1
Bedehuset Bethel paa Fevig i Fjære sogn skal benytes til saadanne lutherskristlige møder der tjenner til befodring av Guds Rige saasom indre og ydremission møter Bibellæsning, Kvendeforeningsmøder, Søndagsskoler o s v.

§2
Bestyrelsen overdrages til 9 kristligsindete mænd samt 2 supleanter der har at føre tilsyn med huset, avfodre og bedømme de mænds skudsmaal, som man agter og tage isin tjeneste, utvælge dem og idet hele føre kontroll med enhver som skal holde opbygelsesmøte.

§3
Bestyrelsen utvælger av sin mitte en formand og en casserer.

§4
Naar nogen av bestyrelsesmedlemmerne dør eller forlater stedet skal de gjenstaaende medlemmer velge en annen i de uttraates sted.

§5
Dersom det viser sig at nogen af bestyrelsesmedlemmerne taber den relgiøse interesse og sans eller paa nogen maate viser forargeligt forhold i lære og liv kan bestyrelsen ved almindeligt stemmeflerhed udstøte saadanne av sin mitte.

§6
Bedehuset eies av enhver som enten har ydet bidrag til dets opførelse eller herefter yter gaver til dækning av husets gjæld og vedlikehold.

§7
I tilfælde av Ildsvaade skal assurancesummen benyttes til husets gjenopførelse.

§8
Forandringer i disse statuttene avgjøres av bestyrelsen med 2/3 dels pluralitet.

Fevik den 10. Januar 1882

De betrodde menn
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.

Tønnes Tønnesen.
Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.

Gunder Tellefsen, Fevikmoen.
Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.

Ellef Pedersen. ??
(I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.)

Halvor Ribe, Husland.
I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue.

Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad.

Kal Wilhelm Kalberg
Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.

Asbjørn Knutsen – får særlig omtale på annet sted.

Johannes Brinck, Fevik.
Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik.

Christen Danielsen, Vesøya.
Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr.

L. Jansen.
Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige?

Ommun Olsen, Fevik.
I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?)

Fredrik Franson; - en veirydder også i Grimstad (?)
Grimstad misjonsmenighet har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i Misjonsforbundet og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i Grimstad i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller Lammers-bevegelsen kan knyttes til vår by tidligere.
Da Ingulf Diesen i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:

"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i Morgenrøden forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."

I forbindelse med at jeg har gravd litt i historien om Fevik arbeidskirke (tidligere Bedehuset Betel / Fevik bedehus) har jeg kommet noe videre i dette spørsmålet. Mye taler for at Fredrik Franson besøkte Fevik. Med hjelp fra Martin Jacobsen (Ansgarskolen) har jeg fått tilgang til Morgenrøden, Fransons meldingsblad. Og mens de nedslående konklusjoner om Grimstad er hentet fra utgaven av 15/4/1883 gir utgaven av 1/7 s.å. atskillig mer å glede seg over.

En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var O. Samuelsen fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket".

Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag "…, da jeg skulde prædike i Missionshuset i Fevig. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste.

Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste.

I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En søndagsskole er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."

Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Jeg kjenner meg litt usikker på Samuelsens begrepsbruk. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt jeg skjønner var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "Den Frie Fællesmissionsforening". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede Frikirken i Arendal, der Paul Wettergren stod i ledelsen.

Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!

Jarl V. Erichsen

"Birketvet skole havde isin tid to lærere, Asb. Knudsen + Bjørge. Knudsen var relgiøst interiseret og efter at det nye skolehus var bygget aar 1875 - 76 begynte han med at holde opbygelsesmøter i skolens største klasseværelse, som reggel hver søndag eftermed."

Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for Fevik bedehus (Bedehuset Betel), fra ca 1930.

Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole skapte grunnlaget for det som i dag er Fevik arbeidskirke og ildsjelene fortjener oppmerksomhet.

Asbjørn Knutsen kom til Fevik som styrer ved Birketveit skole i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med Anne Jensen Nakkedrang. Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på Gjeving 1859-62. Asbjørn Øyan ble født i Kviteseid i Telemark 2. februar 1842. Foreldrene var Knut Øyan og Sigrid Asbjørnsdatter Berge.

Knutsen hadde krefter som evnet å gripe fatt i og gjøre noe med muligheter og behov, en handlingens mann. Hvorfor startet han med oppbyggelsesmøter?

Høsten 1874 ble kona Anne innlagt på sykehus i Arendal, hun hadde uhelbredelig kreft. Sykeleiet beskrives som langt og smertefullt. Anne døde 11. september 1875. Man forstår at slike ting preger ethvert menneske.

Marton Leine, en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant Haugianere.

Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. Konventikkelplakaten var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at Lars Oftedal fra Stavanger var her og en av stifterne til Den Evangelisk-Lutherske Frikirke - Paul Wettergren - var på Fevik. Også en av Misjonsforbundets pionerer, Fredrik Franson, skal ha besøkt flokken på Fevik.

Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord.


Fjære menighet hadde fra 1851 hatt en misjonsforening. Denne var ebbet ut, men i 1872 ble den reorganisert. På et møte i skolehuset på Moy 8. september ble det vedtatt statutter, valgt styre - og Asbjørn Knutsen ble formann. Dette skulle ikke bli første gang den unge skolestyreren påtok seg oppgaver av dette slag. Forøvrig overtok det en ny formann allerede i 1875; lærer Gjesdal.

Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole begynte i skolens største klasseværelse. Siden benyttet man et gymnastikkværelse som ble innredet til forsamlingslokale. Møtene var søndag ettermiddag klokken 3. Folk møtte ivrig frem til disse samlingene. Skolerommet var ofte fullsatt og de måtte iblant bruke naborommet.

Sognepresten - Pharo, så med en viss uro på denne aktiviteten. Han mente at han selv eller hans kapellan kunne stå for denne virksomheten. Dermed ble det konkludert med at lekfolket ikke fikk bruke skolehuset til "private formål".

Hva gjør man så? Fevikfolket ønsket denne friheten, bl.a. til å kunne invitere Wettergren. Fevik var på denne tiden i emning som industristed, her var et relativt stort skipsverft. Dermed gikk en av deltakerne i dette arbeidet, J. Brinch, til Jacob Boe - en av eierne av skipsverftet. Brinch ba om lov til å samle vennene til oppbyggelse på verftet. Boe gav lov til dette, og snart holdt man oppbyggelse på spante-plassen der man rigget seg til med langbenker og kasser. Det er mulig at spanteplassen var en overbygget del av verftet.

Paul Wettergren var blant dem som besøkte flokken på spanteplassen og han skal ha talt til store forsamlinger. Omkring 1877 ble den Evangelisk-Lutherske frikirke stiftet i Arendal. Wettergren var med der. I Grimstad ble "Frikirken" etablert i 1897. Det er i denne sammenheng interessant å kjenne til at det senere Bedehuset Betel fra 1916 hadde en organisering der 1/3 av styremedlemmene kom fra Den Ev.Lutherske frikirke.

Boe’s verft var på denne tiden et skipsbyggeri av den gamle sorten. Da eierne – Jacob og Carl A. Boe, noe senere la om driften til moderne former skulle dette bidra til en omfattende vekst på Fevik.

Spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre? Man valgte å bygge sitt eget bedehus.

De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. Asbjørn Knutsen var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med Gunder Tellefsens og Asbjørn Knutsens hester. Theodor Terjesen - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.

Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I Birketveit krets - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. Karl Ugland skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".

Bedehuset Betel var reist, og det er naturlig å tenke at den samme flokk som fant behov og evne til å reise det nå brukte det. Hvem var de? Jeg har hittil ikke hatt anledning til å fordype meg i hvem det var som tok del i dette fellesskapet. Jeg antar det både var bønder, sjøfolk og arbeidere.

Vevstad skriver om denne tiden at "det vart stor vekkjing der ved Wettergreen..".

Salmeheftet er vanskelig å få tak i, men ved Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal har de et eksemplar. Jeg har fotografert sidene og komprimert dem sammen til en pdf-fil - som du kan lese her. Den tekniske kvaliteten er ikke god, men heftet er leselig.

Så må et videre studium vise hva slags salmer han valgte ut, om heftet fikk noen videre utbredelse - og kanskje også om heftet ble brukt på oppbyggelsene på Birketveit skole - som Knutsen tok initiativet til på samme tid.

Knutsen tok utgangspunkt i Hauges salmebok - "Psalmebog for Kirke og Hus". Denne ble godkjent til kirkelig bruk i 1873. I følge wikipedia fikk den ikke noen stor utbredelse. I 1904 var det bare 90 av 965 kirkesogn som brukte den i hele Norge.  Fra mai 1942 kunne den ikke lenger brukes som godkjent salmebok i noen norsk menighet. Jeg vet ikke (ennå) om denne ble brukt i Fjære sogn, eller om Knutsen så og si hadde andre preferanser enn resten av sognet. Landstads salmebok var jo også nettopp kommet ut (1869). Hauges salmebok er omtalt som konservativ, både i utvalg av salmer og i språk. Andreas Hauge (1815-1892) var prest og sønn av Hans Nielsen Hauge.

I 1882 ble Fevik bedehus (da med navnet ”Bethel”) innviet. I nesten hundre år ble bedehuset vedlikeholdt, bygget ut og fylt med innhold av bedehusforeningen, som ikke var organisert som forening før omkring 1970. Denne endringen ble foretatt for å forberede bygging av nytt bedehus, som ved innvielsen i 1976 fikk navnet Fevik arbeidskirke. Fra omkring århundreskiftet og frem mot byggingen av Arbeidskirken deltok Den evangelisk lutherske frikirke i driften av bedehuset, med medlemmer i styret og med fast ansvar for forkynnere. Det gamle bedehuset ble fra 23/6/1976 overtatt av pinsemenigheten Zion. Omkring 2005 ble Arbeidskirken overdratt til Fjære menighet – og fikk da navnet Fevik kirke.

Spor av kirketanker og samarbeid med DnK før 1970

• Sogneprest Carl Torp refererer fra foreningens årsmøte 26/2/1966 – og omtaler da tanker om ”bedehus-kapell-bygg” mellom Sømsveien og Skippergata.
• I 1967 tegner arkitekt Thorne forslag til ”Småkirke for Fevik” på oppdrag fra bedehusforeningen. Dette ble behandlet av kommunale organer i Fjære kommune i 1969.

Arne Austad – som har vært foreningens formann i mange år og som ledet byggekomiteen,  beskriver at bedehusforeningen vurderte flere alternativer omkring 1970: Skulle man fortsette som et ”bygdefellesskap”, skulle man gå inn i for eksempel Indremisjonen, eller skulle man bli en del av DnK. 20/4/1971 var det et viktig møte der prestene Sannes og Flacké og menighetsrådsformann Myrann drøftet spørsmålene med bedehusforeningen. Konklusjonen ble å fortsette som bygdefellesskap, men med et relativt tett samarbeid med DnK.

Arkitekt Lindefjell tegnet ”Arbeidskirken”. Byggmester Knut Askeland reiste bygget. Som en del av finansieringen, i tillegg til gaver, ble det fra begynnelsen leiet ut lokaler til post, bank, helsestasjon og barnehager.

Arbeid med nye løsninger omkring tusenårsskiftet

Det gikk omtrent som planleggerne sa omkring 1976: De første ti år hadde man god plass, og kunne leie ut. De neste ti år fyllte aktivitetene bygget. Og så ble bygget for lite. DNK tildelte Fevik egen prest midt på 90-tallet, og gudstjenestene ble samlinger for liten og stor. Og besøket økte, om det jo også svinger noe.

Før man kom til denne konklusjon hadde Arbeidskirkeforeningen to ganger deltatt i å legge inn bud på naboeiendommen for å berede grunnen for utvidelse av kirken. Dette førte ikke fram. Et forslag om å dele Fjære sogn i to sogn, og skille ut Fevik som eget sogn, vakte stor motstand. Dette forslaget ble lagt bort, og man endte fra 2005 på en løsning der Arbeidskirken ble ”kirke 2” i Fjære sogn.

Det hører med til kirkehistorien for Fevik at private fra Natvig, Nedenes og Fevik (eller Birketveit som kretsen da ble kalt) kjøpte Grimstad ”gamle” kirke og førte den opp som Engene kirke omkring 1881. Frem til omkring 1940 var denne privat, men er siden drevet i offentlig regi. Engene kirke er blitt en del brukt av Fevikfolk, også til begravelser.

Vi tar det meste som en selvfølge, også Fevik arbeidskirke. Men allikevel er det jo slik at det meste har en årsak og en historie - og det er ikke selvsagt at det går som det gikk. Arne Austad har mer enn de fleste studert Arbeidskirkens historie. La oss - med Arne som guide - finne ut hvordan det gikk som det gikk:

- I hvilken ende av historien skal vi starte, Arne?
"Vi begynner med Fevik som tettsted. Her var jo en beskjeden bebyggelse frem mot midten av forrige århundre. Men da begynte oppgangstider. Særlig pga skipsfart og skipsbyggerier. Dermed ble her flere folk.

En av dem som kom var Asbjørn Knutsen, lærer på Birketveit skole. Han var en driftig mann - var skolemann, avholdsforkjemper, folketaler, forretningsmann, skipsreder og en tid ordfører i Fjære. Asbjørn Knutsen og venner holdt møter på Birketveit skole. Sognepresten fikk dette forbudt, og så flyttet de møtene til spanteplassen på skipsbyggeriet i Fevikkilen."

- Dette høres jo litt provisorisk ut. Hva gjorde de så?
"De samarbeidet om å bygge et bedehus. Det fikk navnet Bethel, og stod ferdig i 1882. I dette huset drev de så sin virksomhet helt frem til 1970-tallet. En periode var Den evangelisk lutherske frikirke med i dette samarbeidet."

- Du kunne sikkert fortalt mye mer, men hvordan endret forholdene seg på 60- og 70-tallet?
"Vi ble mer bevisste på barne og ungdomsarbeid. Og det ble mer aktuelt at Fjære menighet skulle satse på Fevik. Bethel - som da ble kalt Fevik bedehus - ble etterhvert for lite. Vi vurderte å bygge ut, men valgte til slutt å bygge nytt. Bedehuset ble da solgt til menigheten Zion."

- Nå skjønner jeg at vi nærmer oss Arbeidskirken!
"Ja, vi fikk en tomt av kommunen. Og gjennom en formidabel dugnadsinnsats reiste vi Arbeidskirken i 1975 - 76. Fjære menighet leidde gudstjenestelokaler og post og bank hadde sine kontorer hos oss. Forresten var det Fevik barnehage som flyttet inn først. Etterhvert trengte forenings og menighetsarbeidet mer plass og kontorene er borte nå."

- Så nå er vi kommet dit vi skal?
"Nei, nå er det trangt igjen. Og vi skulle gjerne sett mer kirkelig satsing på Fevik. De siste par årene har vi hatt en aktiv dialog med Fjære menighet for å vurdere å skape en ny og egen menighet på Fevik. I denne menigheten skal vi samtidig ta vare på bedehus- og pionerånden som har preget Fevik arbeidskirke. Jeg tror vi trenger det og at vi skal klare det. Den nærmeste tiden vil vise hvordan dette vil gå."

I en artikkel i Aust-Agder-arv 2009 forteller Anders Grefstad om skipsbygging på Grefstad. Han har også der en beskrivelse av hva spanteplanet var:

"Spantebua
Framfor den høyeste enden av kjølen ble det bygd ei bu, spantebua, med åpning på sidene så lyset kom inn. Bua var stor, for der inne skulle spantene lages. Golvet ble kalt spanteplanet og på dette rissa de opp hvert spant etter skutetegninger. Spanter kan vi sammenligne med ribbeina i brystkassa vår. De ga skuta form. De eldste skutene var heller buttnesa og tykkvomma. Siden ble baugen spissere (klipperform) og skutene mer strømlinja."

Jeg er ikke ferdig med denne historien, men legger ut puslebiter og notater her - for deling og som invitasjon til respons. Rekkefølge, form og innhold er under utvikling. Ta gjerne kontakt, så blir historien bedre!

Jarl V. Erichsen Svartedabbe 16, 4870 Fevik jve@spor.cc