Du har en formening om hva som kommer til å møte deg, mens du blir fraktet i den lille båten fra fastlandet - hvis noe på Filippinene kan kalles det - og over til den knøttlille øya Boracay.
Du har helt sikkert sett bildene av den nydelige, hvite stranda, lest historiene om det turkise vannet og smilt av den store sola på værmeldingen. Du har fortalt familie og venner hva du har i vente.
Så kommer du fram til hotellet, setter deg på en utekafe på stranda og plutselig skjønner du at alt skrytet ditt i forkant var dumt. For du har undersolgt øya. Og har slett ikke klart å formidle hvor fantastisk det er her.
Du blir bare sittende på fortausrestauranten, mens sola går ned. Du prøver alle innstillingene på kameraet for å fange den mest utrolige solnedgangen du noen gang har sett. Men skjønner til slutt at noen øyeblikk er for vakre til at de kan foreviges.
Så åpner Boracays myldrende uteliv og du finner deg kanskje en reggae-bar og drikker en av de fantastiske banana/peanut butter-dream-shakene, før det blir middag på en japansk, italiensk, thailandsk, meksikansk, spansk, gresk, koreansk eller kinesisk restaurant.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
