- Vi solgte det vi kunne klare over disk. Det endte med salgsrekord i firmaets historie, - åtte tonn pølser på 27 julidager, oppsummerer firmaets eldste pølsemaker, Steinar Brubakken (62).

KJENDISMAT

Han må kanskje begynne å lese Se og Hør - hvis han får tid utenom arbeidsøktene fra klokka 06.30 til 22 i sommersesongen.

- Jeg stod en kveld etter stengetid og vasket da en ung dame banket desperat på den låste butikkdøra. Jeg orket nesten ikke å snu meg, for jeg var så sliten. Hun ga seg ikke, men foldet hendene og ba om at jeg måtte åpne. Så jeg gjorde det til slutt. Hun måtte bare ha pølser og litt biff, forteller Steinar Brubakken.

- Det var jeg som måtte si det til deg, legger sønnen Roger (39) til. - At det var henne.

- Ja, jeg så jo ikke det, jeg. Jeg fikk en klem av henne, så glad ble hun for at hun fikk kjøpe pølser. Men det må du ikke skrive...

GALE ETTER PØLSER

Pølsemakerne er hemmelighetsfulle. De vil verne om sine kjente kunder, men da vet vi i hvert fall det, - at en profilert, ung næringslivskvinne med sommerhus i skjærgården, bare må ha lokale pølser, men så snakker vi også om landskjente, tradisjonsrike gourmetpølser produsert på Tangen i Kragerø. Hun er ikke alene om å være gal etter Brubakkens 42 ulike slag.

- Sommergjestene går helt av hengslene. Det er kø i butikken fra morgen til kveld. Pølsene selger foran biff.

- Så dere skal ikke utvide produksjonen?

- En gang var vi veldig store. Vi hadde 25 ansatte på 1970 - tallet og fire kjøttutsalg her i Kragerø. Selv om vi nå opplever en skikkelig opptur, ønsker vi ikke å bli større. Vi er lykkelige som små, sier Olav Brubakken (50).

PØLSEFORNYELSE

Familiefirmaet opplevde røde tall i mange år etter at supermarkedene fikk kjøttdisker. De fleste i bransjen endte med å legge ned driften. I dag er det under 30 kjøttforretninger igjen i Norge. Nå opplever småskalaprodusenten i Kragerø rekordgode tider.

- Etter nedturen på 1970 - tallet, har det bare gått en vei. Olav og Roger hadde ideen om stadig å produsere nye pølsetyper. De samlet oppskrifter, kjøpte inn krydder og testet ut. Jeg ble litt forbanna, må jeg innrømme, fordi krydder var så dyrt. Men alle pølseslagene har slått utrolig godt an. Folk kjøper jo bæreposer med pølser, sier Steinar Brubakken.

DEN VERSTE PØLSA

Hver sommer har Brubakken en til to nye pølsetyper. Årets pølsenyhet er enda ikke bestemt, men Olav har nylig utviklet en polsk pølse. Og han vil prøve en tysk type med navn «Knekker» etter en gammel oppskrift.

Steinar, Olav og Roger Brubakken innrømmer at de har kjærlighet til kjøttmat.

- Jeg spiser ikke noe her i butikken, men når jeg kommer hjem spiser jeg gjerne pølser og kjøtt, sier Roger, som er den eneste av dem som kan finne på å kjøpe bensinstasjonspølser.

- Det smaker greit, er hans nøkterne dom.

- Hva er den verste pølsa du har smakt?

- Det var en laksepølse jeg av nysgjerrighet kjøpte. Den smakte jævlig. Den forsvant også fra butikkene etter en kort periode.

PØLSERÅD

- Hva er korrekt oppvarming av en wienerpølse?

- Den bør dampes, men må den i vann skal du bare legge pølsene i kokende vann med buljong et lite øyeblikk. I butikken damper vi pølsene.

Brødrene Brubakken ble etablert som pølseprodusent i 1930. Steinar og Olavs bestefar og bestemor begynte allerede i 1920 med kjøttsalg på torvet. To okser trakk en lukket kasse med is, der kjøttstykkene hang inni på kroker. Slik gikk de salgsturer helt til Drangedal.

Deres sønn, Trygve, drev firmaet videre sammen med en bror, Ragnar. Steinar og Olav er tredje generasjon. Roger er fjerde.

GRUNDIG PØLSEARBEID

I dag selger Brubakken godt med kjøttmat hele året, men er glad for den rolige perioden mellom jul og påske.

- Ellers hadde vi daua, konkluderer Olav.

- Men i påska solgte vi hele lageret av pølser. Nå er vi i gang med å fylle opp igjen. Om sommeren er det jeg og Benedicte som produserer pølser. Det blir 15 - 16 slag om dagen, fortsetter Olav.

Benedicte (20) er datteren hans, som studerer til sykepleier. I tillegg er hun interessert i pølseproduksjon.

- Og det er ikke sånn at de blander en basisfarse og tilsetter ulike krydder, skyter Roger inn.

- Nei, de lager hver pølsedeig fra bunnen av. Det tar fem ganger så lang tid.

INGEN MAGRE PØLSER

Fenalår, spekeskinker, alle typer pålegg, egne krydderblandinger, snitter og koldtbord. Firmaet favner om mange oppgaver.

- Sylta vår selger godt hele året. Sommerturistene vil ha sylte. Sist jul kokte vi 4 000 grisehoder, som ble 2,3 tonn sylte. På julekvelden var vi tomme, oppsummerer Steinar.

Det er med andre ord fete tilstander i etterspørselen, men hva mener familien om sunne pølser. Finnes de?

- Hos oss har vi ingen magre pølser. Det må være fett i en god pølse, minst 18 til 22 prosent. At pølse dermed er usunt, - nei, det skjønner jeg ikke at den er. Alt med måte, presiserer Steinar og legger til at det er fettet som bærer kryddersmaken rundt i pølsa. Uten fett blir det ingen god smak.

ET PØLSEFOLK

Da dyr ble slaktet på gårdene i gamle dager, måtte man utnytte hver tarm og trevl på dyret. Slik så pølsa en gang i historien dagens lys før den ble hengt på stabburet.

- De kunne bruke de feiteste og seigeste delene på dyret til pølse. Da hesten ble gammel og ikke orket mer, ble den stabburspølse. I dag er råstoffet rent kjøtt, ellers hadde vi hatt et salgsproblem, humrer pølsemakermester Olav Brubakken.

Ventepølser, turpølser, bursdagspølser og nattmatpølser. Hvorfor får vi aldri nok av pølser? Svaret fra det tradisjonsrike pølsemakeriet gjennom snart 90 år, er enkelt.

- Pølser er lettvint mat med god smak.