LES MER:
Igjen er det barna som står for det mest betagende ved Festspillene. Peer Gynt-salen i Grieghallen var fullsatt onsdag ettermiddag da forestillingen ”Fargelys” hadde premie med musikk og dans fra hele verden.
Utøvere er innvandrerbarn bosatt i Bergen instruert med superprofesjonelt håndlag av musikerne Ole Hamre og Sissel Saue og koreograf Hilde Sol Erdal.
Burmesisk Tveitt
Det begynte med at en åtteårig jente fra Burma sang velkommen på klingende bergensk – haringstevet som Geirr Tveitt har gjort så kjent ”Velkomne med æra”. Og så strømmet de inn i dongery og i nasjonaldrakter fra sine nitten hjemland.
En slik presentasjon viser hvilken enorm kulturell ressurs det ligger i innvandrerne. Hvis integreringsprosessen er blant det norske samfunnets største utfordringer, er kanskje det viktigste redskapet nettopp her: å frigjøre de unike kunstneriske uttrykk i en prosess som både gir identitet for fortiden og fellesskap for fremtiden.
Derfor blir ”Fargelys” kanskje Festspillenes viktigste forestilling.
Barnekultur
Den kulturelle skolesekken ved Festspillene har overskriften ”Nystemt” og omfatter også gjestespill og et nasjonalt seminar med deltakere fra hele landet.
Jeg hadde gledet meg til ”Varieté” av Mauricio Kagel, siden han alltid gir en ny og tankevekkende vri på det vi tror vi kjenner. Men i presentasjonen fra Malmö Opera och Musikteater fikk vi bare en halvgod sirkusforestilling med akrobatikk, klovneri og tryllekunster, uten noe brodd og ironi.
Rytme
Kagels svært så rytmeglade partitur er en krysning av sirkusmusikk og Stravinskys ”Petrusjka” og ble meget presist framført av et lite orkester.
Jeg vet ikke om svenskene har misforstått Kagel eller om det er Kagel som har misforstått sitt eget oppdrag. Men her manglet enhver distanse og dobbeltbunn. Da er Arnardo bedre.