Cayo Santa Maria

Etter Trinidad bestemte vi oss for å utforske enn øy nord på Cuba; Cayo Santa Maria. Øya består utelukkende av resorts og er reservert kun for turister (siden ingen cubanere i teorien skal ha råd til å bo på luksushotell). Vi sjekket inn på et femstjers resort og ja, hva kan man si, de stjernene var ikke satt etter europeisk standard. Her betaler man egentlig bare for strandsone og mat (all inclusive), ikke fine rom og service. Greit nok det, for stranda var helt fantastisk. Klarere vann og hvitere sand har jeg bare sett i Tulum, Mexico. Cayo Santa Maria er absolutt plassen på Cuba når du trenger en pause. Ingen cubanske menn med hvesende kattelyder eller tiggere. Bare følelsen av sol mot hud, lyden av sjøfugler og lukta av svalende sjø.

     

Ja, bilder sier mer en tusen ord, og disse bildene er hverken tatt med noe fancy linse eller redigert – det var faktisk bare så fint. Etter å ha vært i Cuba og Mexico blir det veldig hardt å dra til f.eks. Mallorca eller andre typiske feriested – det kan rett og slett ikke måle seg. Det er offisielt, jeg har forelsket med i Latin-Amerika og det Karribiske hav. Ingen ny ferie før jeg har spart opp til å dra tilbake. Når det gjelder Cuba spesielt blir det nok ingen ny tur umiddelbart, men det hadde vært veldig interessant å dra tilbake om 10-15 år, når lederne er byttet ut, for å se på forskjellene. Etter å ha lest boken “Dette er Cuba, alt annet er løgn!” har jeg fått større interesse for cubansk historie og politikk. Om du planlegger å reise til Cuba, eller bare synes landet er interessant, burde du absolutt lese boken av Vegard Rye og Dag Hoel. Historiebøker er ikke noe jeg vanligvis plukker opp, men denne er satt sammen på en måte som gjør den lett leselig og interessant.

Selv om strandliv er herlig, blir man litt rastløs etter fire måneder med det, så jeg og Ingrid forlot hotellet for å dykke. Det ga ikke akkurat mersmak, og ikke fordi vannet var uklart eller at det ikke var noe å se på. Dykkesenteret var (som alt annet) statlig styrt og de som jobbet der var ikke de med lidenskap for yrket. De tilpasset ikke dykkested til kvalifikasjonene vi faktisk hadde og tok oss med på en grunn og kjedelig plass. Serviceinnstillingen og profesjonaliteten var heller ikke på topp. Så, om du ønsker å dykke i Cuba – ikke forvent super service og gi klar beskjed om hva du ønsker å få ut av dykket!

Dykketuren brakte i hvert fall med seg noe positivt, vi møtte to andre turister som både oppholdt seg på samme hotell som oss og som skulle inn til Havanna igjen samme dag som oss. Siden vi lenge hadde grublet på hvordan vi skulle komme oss inn til hovedstaden uten å bruke massevis av cuc på taxi, ble vi kjempeglad når vi fikk tilbud om å sitte på bussen de fikk sendt av reiseselskapet gratis. De to vi møtte var en del av en gruppe med internasjonale, profesjonelle fotografer som reiste sammen rundt til ulike steder i verden. På veien tilbake stoppet vi på .. hvor selveste Che er gravlagt.

Vi kom oss da veldig billig og raskt inn til Havanna igjen hvor vi var en dag før vi satte oss på de ”flotte” flyene igjen – mot Bahamas og USA. Tiden i Latin-Amerika var plutselig over. Rart, trist og godt. På tide å komme hjem igjen til kjent og kjært igjen. Har opplevd masse og møtt mange flotte mennesker! Angrer ikke et sekund på at jeg dro til Mexico for å studere eller at jeg reiste videre etter eksamen! Sitter du hjemme i sofaen og tenker på å reise ut i verden, men synes det er litt skummelt? Dra, dra, DRAA! Det er det beste valget jeg noensinne har tatt!

Besitos

Trinidad

Siden vi enda kjente oss litt skeptisk til taxiordningene i landet  bestemte vi oss for å ta buss til neste destinasjon: Trinidad. Byen ligger sentralt på sørkysten i delstaten Sancti Spíritus. Her har tiden stått stille og det sies at Trinidad er et museum i seg selv. Byen er over 500 år gammel og det virker ikke som om mye har blitt endret på den tiden. Gatene er trange og lagt med brostein, som ikke har blitt byttet ut på en stund. Det er veldig få biler på grunn av de dårlig tilrettelagte veiene, så her benyttes både hester og esel. Her var det også veldig VARMT, veldig fornøyd med å ha funnet en casa particular med aircondition på rommene. Begrenset hvor mye vi klarte å se av byen fordi det rett og slett ble for uutholdelig å trø rundt i varmen. På kvelden gikk det bedre og vi var flere kvelder på en café i sentrum hvor det var mye liv med musikk og salsa. Her samlet det seg også mange andre backpackere, til og med flere vi hadde sett eller pratet med tidligere i Havanna og Cienfuegos. At vi møtte på de samme om og om igjen hadde nok mye med at vi ikke reiste rundt i høysesongen, bare positivt det!

         

På grunn av tempraturen fant vi det lurest å tilbringe formiddagene på stranda. Her var det frisk luft, skygge og svalende sjø. En av dagene dro vi ut med en catamaran for å snorkle ved et korallrev. Veldig fint og klart vann, men ikke så altfor mange fisker (kan være fordi jeg alltid samenlikner med rødehavet).  Var uansett en fin tur, godt å komme seg ut på åpent hav når temperaturen og luftfuktigheten gjør det vanskelig å bare sitte i skyggen. Sola er også utrolig sterk i Cuba, mye sterkere enn Mexico, hvorfor skjønner jeg ikke helt. Fikk tydelig skille og ble litt solbrent av noen timer i _skyggen_!!

 

Det ble etterhvert på tide å dra videre, denne ganger til nordkysten. Vi måtte stå opp grydtidlig for å rekke bussen vi skulle ta. Dette gjorde at vi fikk med oss soloppgen, tredje for meg i latin-amerika. Morgenstund har gull i mund!

<3

Cienfuegos

Etter Havana bevegde vi oss sørover i landet. I Havanna dro vi til busstasjon for å kjøpe billetter, men ble overtalt av noen taxisjåfører utenfor om å heller bli med dem. Prisen var lavere enn bussen og bilen så grei ut, så takket bare ja til det. Dagen etter ble vi derimot plukket opp av en stor gammel van uten setebelter og taxisjåfør, det ble bare kalt “taxi particulares”, altså pirattaxi. Etter litt om og men og mye lesing i Lonely Planets anbefalinger ble vi med Gabriel og kona hans til Cienfuegos. Der kjørte vi rundt til ulike “casa particulares” (familier som er sertifisert til å gi husly til turister) og fant til slutt ledige rom hos en veldig trivelig familie. Selve Cienfuegos var noe helt annet enn Havanna, her var bygningene oppusset og i god stand, men fortsatt med den Cubanske sjarmen. Bilene var de samme, men kanskje også litt bedre tat vare på enn de i hovedstaden. Byen regnes som en av Cubas vakreste med sine mange praktbygninger i spansk kolonistil.

 

Rommet vårt i vår casa particular. Helt grei standard, reint og fint. Frokosten var god og alt i alt en mye bedre deal enn hoteller. Mannen i huset var veldig hyggelig og hjelpsom. Valgte ut gode spiseplasser og kjørte oss dit vi ville dra for en liten ekstra penge.

Bakgården var veldig fin med hengekøyer, bar og basseng. Thumbs up!

Mens vi var i Cienfuegos skjedde noe helt spesielt, helgenen “La Virgen de la Caridad del Cobre” kom til byen. Hele Cubas skyttsengel. En kopi av den ekte dukken reiser rundt i landet så folk skal få be til henne. For husverten vår var det aller første gang i sitt liv han skulle få se henne. Store folkemengder samlet seg i sentrum av byen for å få se helgenen. Veldig spesielt for oss at en liten plastdukke betydde så utrolig mye for disse menneskene.

 

Spansk kolonibygg

Cienfuegos var en veldig fin by med masse flotte mennesker. Da vi satt i sentrum kom vi i prat med to cubanske gutter på vår alder. De kjente godt til Norge og kunne noen norkse gloser og i tillegg både “hva skjer’a bagera” og “ingenting tingeling”. Det kom fram at det hadde lugget et norsk studiesenter i byen noen år tilbake med mange tilreisende norske jenter. Dette hadde blant annet ført til en sterk reduksjon av vennegjengen – i at rundt 15 hadde flyttet til Norge med nye kjærester. Morsomt!

Om i Cuba – absolutt verdt noen dager av ditt opphold!

Cuba – Havanna

På grunn av lite og dårlig netttilgang på tur rundt i Cuba og USA kommer innleggene litt (veldig) på etterskudd. Bedre seint enn aldri da.

7. juni var det plutselig på tide å ta farvell med Mexico og få et nytt bekjentskap: Cuba. Spente og med blandede forventninger om hvordan Cuba ville behandle oss satte vi oss på Cubanair-flyet fra Cancun til Havanna. Har selv aldri vært plaget med flyskrekk, men det ville vært unormalt å ikke bli litt nervøs her. Vi fløy opp i et gammelt propellfly tidligere tilhørt Sovjetunionen. Når flyet lettet seiv det ut røyk, noe vi fant ut måtte være damp fra det defekte airconditionet, fra alle sprekker og åpninger – og det var mange. “Ikke alt fungerer her, sånn er det bare” kom det bare mindre betryggende fra flyvertinnen. Hennes innstilling til saken og den generelle motviljen til å være serviceinnstilt møtte vi gjennom hele reisen, spesielt fra den kvinnelige fronten. Heldigvis hadde Cuba veldig mye positivt å by på og, så det gjor seg lett å overse.

Første stopp var som nevnt Havanna. Vi var heldige som hadde funnet et veldig bra hotell, billig, via finn.no. Hostal Los Frailes, som det het, var plassert midt i Gamle Havanna noen steinkast fra Plaza Vieja. Hotellet hadde tidligere vært hjem for studerende munker og de hadde vært flink til å beholde det særegne preget. Her var det både varmtvann og rykter om internett tilgang (hver gang vi spurte var det enten opptatt eller så måtte vi til et annet hotell for å kjøpe internett kort ..)

På ekte turistvis måtte vi ta sightsingbussen for å se det Havanna hadde å by på. Fikk sett de mest kjente plassene og det var interessant å se flere områder av byen. Litt vemodig å se alle de byggene, som en gang har måtte sett utrolig flott ut, bare forfalle pga. manglende ressurser til vedlikehold. Av det jeg fikk sett var nok Gamle Havanna det som var best ivaretatt. Rundt omkring i Havanna sto det mange statuer og byster av revolusjonsheltene og José Martí – men ingen av Fidel Castro (noe vi fant ut senere ikke finnes noen plass i hele landet). Che Guevara var selfølgelig overrepresentert, spesielt på plakater, veggpynt og t-skjorte motiv. Noe som også utpekte seg selv som spesielt for denne byen, og landet generelt, var selfølgelig alle de gamle amerikanske bilene. Fascinerende at de har klart å holde de i kjørbar stand så lenge, og så mange av de og!

   

:

Så var det de stedene man bare må innom og tingene man må prøve når i Havana:

Kjøre veterantaxi:

Sigarfabrikken. Her fikk vi ikke lov til å ta bilder inne :(

Sjokolademuseum:

      

Hotel National med Cabaré på kvelden:

Kjøre minitaxi:

                              

Revolusjonsmuseum:

 

 

Oversikt over Havana fra Paza Vieja:

   

Etter tre dager forlot vi det trygge hotellivet i Havanna og la ut på reise rundt i Cuba med en omtrentlig plan om hvor vi skulle, men uten anelse om hvordan vi skulle komme oss dit og hvor vi skulle bo..