«Har en drøm» fyller 25 år – NRK Troms og Finnmark

Hopp til innhold

– Er den så gammel? Tida går fort, ler vokalisten et kvart århundre etter.

Sangen av den nordnorske visekunstneren Trygve Hoff (1938-1987) og komponist Svein Gundersen var tittelmelodien til Wam & Vennerød-filmen «Drømmeslottet», som hadde premiere 25. september 1986.

Bak mikrofonen stod en 27 år gammel tromsøværing som drømte om et gjennombrudd som artist.

– Svein hadde hørt meg synge «Inkululeko» i Melodi Grand Prix og ringte for å høre om jeg ville synge en ny låt. Der og da syntes vi at den var fin. Det var et ufattelig sterkt håndverk av Trygve og Svein, og den forandret mitt liv som artist. Men ingen av oss så for oss at låta skulle bli så slitesterk, forteller Jørn Hoel.

YOUTUBE: Trygve Hoff synger «Har en drøm»

Klatret på hitlistene

«Har en Drøm» kom på Norsktoppen samme høst og klatret etter hvert helt til topps. I 33 uker lå den på lista og ble den 6. lengstlevende låta i Norsktoppens historie.

I ettertid har låta ligget høyt på radiolytternes ønskelister, og er tolket av flere artister, blant andre Sissel Kyrkjebø.

Komponist Svein Gundersen sier låtskrivingen var alt annet enn drømmende.

– Vi ville alle forskjellige ting, hadde mange diskusjoner og forkastet flere versjoner. Da vi endelig ble enige, spilte vi låta for Wam & Vennerød. De likte den ikke og ba oss «straighte den opp». Vi ville at det skulle bli en allsanglåt, og jeg tror vi endte med en versjon vi alle var brukbart fornøyde med.

NETT-TV: Jørn Hoel og Bye & Rønning med ny versjon av "Har en drøm"
NETT-TV: Jørn Hoel i Førkveld

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Fikk låta i halsen

Jørn Hoel minnes også innspillingen som et slit.

– Jeg fikk etter hvert låta opp i halsen. Om man hører nøye etter, vil man mot slutten høre at jeg nærmest synger på bokmål. Jeg var drittlei av å terpe, og sang nærmest på kommando, ler han.

Låta kom året etter på Jørn Hoels album «Varme ut av is» og solgte 165.000 eksemplarer. Plata ble tromsøværingens gjennombrudd og ga han samme år prisen «Årets Spellemann».

Siden da har «Har en drøm» vært en av hans signaturlåter.

– Uansett hvor mye støy eller alkohol det måtte være i lokalet, så blir det alltid litt stille når jeg starter å synge «har en drøm om å komme hjem..». Det skjer noe med folk, og det er vanskelig å beskrive følelsen. Men det oppstår en slags magi mellom artist og publikum som jeg er svært takknemlig for at jeg får oppleve.

HØR: Revolvermagasinet: Intervju med Jørn Hoel (1988)
HØR: Stjerneklart med Jørn Hoel

Særnorsk?

Musikkjournalist Per Sundnes i NRK mener «Har en drøm» er i kategorien norske klassikere.

– Den er en «Nattønske»-klassiker. Låta har et sterkt og klart budskap med en melodi som sitter rett i øret. Jeg synes det er supert pophåndverk, og absolutt en låt som passer Jørns røst.

Komponist Svein Gundersen har likevel erfart at låta ikke passer overalt.

– Radiostasjonene ville først ikke spille låta. Den ble for treg. Men så begynte NRK-journalist Kristian Lindeman å spille låta, og da var det gjort. Jeg har også prøvd låta utenlands, men fikk alltid tilbakemelding om at den er for «skandinavisk». Den passer nok best i Norge med Jørn som vokalist. Den nordnorske dialekten kler sangen.

YOUTUBE: Team Antonsen tolker "Har en drøm"

Har kjent svetting og tilløp til grining

Jørn Hoel understreker at etter 25 år er han ikke lei låta.

– Jeg vet den betyr så mye for så mange, og er blitt bedt om å synge den i alt fra bryllup til begravelser. Det har vært mange sterke opplevelser der det har vært vanskelig å se publikum i øynene og samtidig synge. Jeg har kjent tilløp til både svetting og grining under «Har en drøm».

Konserten han holdt dagen for terrorangrepene mot Norge, 22. juli, ble en slik spillejobb.

– Jeg spilte i Stavanger, og i lokalet begynte ryktene å gå om hvor tragisk dette utviklet seg til å bli. Normalt avslutter jeg ikke konserter med «Har en drøm», men denne gangen gjorde jeg det og sa det også til publikum. På slutten av sangen går jeg alltid opp en toneart, men denne gangen ble det helt umulig. Blant publikum så jeg at tårene rant. Selv om jeg har sunget sangen tusenvis av ganger, ble det en avdempet versjon og en av mine sterkeste sangopplevelser, forteller Hoel.

– Hvorfor tror du låta ennå lever i folks bevissthet?

– Det er blitt sagt at det er noe trøstende over den, og at vi alle egentlig vil hjem. Melodien og ordene til Trygve Hoff treffer folk. Jeg er utrolig takknemlig for at den låta kom til meg, sier Hoel.