Å gi noen konkrete tips om hva som
skal til for å få fisk er nærmest umulig. Det er så mye som spiller
inn, men for de som er ”ferske” innen isfiske så kan
vi prøve å bidra med noen enkle tips som generelt har vist seg å
fungere bra.
Før man drar ut på isen er det en
fordel å gjøre klare flere stikker med forskjellig utstyr.
Er man på en plass hvor det biter veldig godt har man da muligheten
til å få prøvd utstyret raskt, og på den måten få litt erfaring
av hva som kan være best.
Bruker du agn er fisken mest interessert
i det som er levende.
Fjærmygglarver holder seg dårlig og bør byttes ofte. Disse bør for
eksempel oppbevares i et norgesglass med vann og evnt. litt jord.
Maggot og meitemark holder seg lengre og bør oppbevares mørkt og
kjølig.
Prøv å fiske på grunner, her har
fisken mer tilgang på næring enn på dypere vann og vil følgelig
samles her.
Sitt ikke for lenge ved ett og samme
hull hvis du ikke får fisk. Bor gjerne flere hull i nærheten av
hverandre. Får du ikke fisk i ett hull kan det godt tenkes den biter
i hullet ved siden av. Hvis ikke må man prøve andre steder på vannet.
Ofte kan det være lurt å la stikka
"hvile". Legg den fra deg en stund for så å bevege den.
Prøv også å fiske i forskjellige lag i vannet. Fisken søker etter
varmere vann (gjelder ikke røye).
Overvannet er kaldere enn vannet under isen og når det renner ned
i hullet prøv å fiske høyere opp i vannlagene, da kaldt vann er
tyngere en varmt.
Kikk gjerne ned i hullet for å se
hvordan fisken oppfører seg, og hvor dypt den går. Kikking i hullet
er mest morsomt da man ser bunn.
Tar med et eksempel:
Vippestikke med mark som hang ca. 15 cm over bunnen, men abboren
bare snuste på agnet. Senket så agnet helt til bunns og plutselig
ble abboren mer interressert og tok agnet.
Innsendte
tips:
Karin Berg, Gjesvær jeger- og fiskeforening.
Har et supert tips for røya. Mais på boks (ikke kolbe det blir for
stort ). Lett og krøke, og den oppdages lett for fisken (også god
som snacks mens man venter på napp).
Petter Jacobsen, petter@psi.no.
Hvis man er ute for å fange mye abbor vil det ofte være en stor
fordel å fiske med kun pimpel og lyskrok. Glem maggot eller annet
agn. Høres kanskje rart ut, men etter gjentatte tester har vi funnet
ut at det er mye raskere og mere effektivt på denne måten. Dunk
pimpelen et par ganger i bunnen, for så å holde den rolig i 10-20
sek. Gjenta dette, og ta et par lange drag innimellom. Når den første
abboren begynner å ta, skal man bare holde rolig. Fisken kommer
uansett. Viktig med et lite tilslag i det fisken biter.
Sikfiske
Jeg har stort sett erfaring med isfiske etter sik på Jarenvannet.
Sannsynligvis foregår fisket stort sett på samme måte
uansett hvor du
ferdes, her kommer ihvertfall noen gode tips til de håpefulle
sikfiskerne.
Siken er ikke av de grådigste fiskene under isen. Det er en
stor fordel å
tenke lett utstyr og små kroker. De årene jeg har dratt
opp de fettfinnede
på isen har jeg brukt mormyskaer i størrelsen 3-4 millimeter,
i forskjellige
fargevarianter. Min favoritt er en 4 millimeter med oransjerød
farge, hvor
jeg har skrapt bort halvparten av fargen.
Noen ganger har jeg hatt vellykkede fangster med en gul mormyska
og en svart
mormyska, som regel har dette vært når jeg har mistet
den oransjerøde på en
eller annen måte.
Det jeg vil fram til er at det ser ut som om fargevalget ikke er
det
viktigste når det gjelder sikfiske. Hvis du først har
fått godt med sik på
en type mormyska, trenger du jo nødvendigvis ikke å
eksperimentere så veldig
mye med andre fargevarianter.
Jeg bruker en lett variant av varpestikke til mitt sikfiske, og
til fiske
etter andre fiskearter også. Valg av varpestikke er ikke for
å få flere
fisker på kroken, men snarere av praktisk art. For de av oss
som fryser på
hendene er varpestikke veldig smart, snøret kan med fordel
varpes (kveiles)
opp rundt pinnene med vottene på hendene. På den måten
unngår jeg altfor
kalde fingertupper. Et annet praktisk moment er at jeg slipper å
ha mange
meter snøre liggende på isen etter hver gang jeg har
dratt opp en fisk eller
har dratt opp mormyskaen for å agne nye maggoter.
Noen ganger foretrekker siken fjærmygglarver, men du kommer
stort sett
alltid i havn med rød maggot som agn. Selv om siken har liten
munn pleier
jeg å agne med to maggoter. Hvis fisken av en eller annen
grunn biter
dårlig, kan du prøve å agne mormyskaen med en
rød maggot og en hvit.
Isfisket etter sik foregår langt nede i vannet; 5-15 centimeter
over bunnen.
Der jeg pleier å slippe ned mormyskaen er det mellom fire
og seks meter fra
iskanten til bunnen. Jeg har også prøvd meg på
større dyp, med vekslende
fiskelykke.
Siken napper ikke i nappindikatoren som andre fisker, som for eksempel
abboren. Der den svartstripete drar indikatoren nedover, har siken
en
tendens til å løfte snøret opp fra pilkehullet.
Det er et utrolig spennende
fiske, du kan ikke ta øynene fra varpestikka (eller annen
type pilkestikke)
et eneste sekund uten å risikere å gå glipp av
et napp.
Det var litt om sikfiske. Hvis du har mulighet til å prøve
Jarenvannet som
isfiskeplass, er det i hvert fall et godt utgangspunkt for et rikt
sikfiske.
LYKKE TIL.
Hilsen
Erik Berglie
HUSK
ISPIGGER OG SKITT FISKE
[TOPPEN]
Utstyr
Litt om utstyr/agn brukt til de
forskjellinge fiskeslag
Finn deg en god utstyrsleverandør, en som vet hva han snakker
om. Det er en god start på turen!
ABBOR
Størst sjanse for fisk er på grunnene.
Det mest brukte er vel pimpel m/lyskrok og maggot. Mormyshka m/fjærmygg
og/eller maggot er også mye brukt, særlig når fisken er litt treg,
mens banlansepilk brukes mest når man er ute etter storabbor.
Minst brukt er kanskje vippestikka
m/agn + dupp m/agn.
Vår erfaring: Mormyshka (svart maur evt. med gule prikker)
m/fjærmygglarver og/eller maggot. Vippestikka m/meitemark (så små
mark som mulig) er også bra da fisken ikke vil kjenne noen motstand
før stikka står med tuppen ned i hullet. Er abboren skikkelig i
bettet så kan pimpel og balansepilk være bra.
RØYE
Finne de såkalte "røyevarpene" på tidlig høstis er
nok det beste, men også på vårisen kan være bra.
Den tradisjonelle røyeblinken m/maggot er nok mest brukt, men ørretrogn,
akkar (blekksprut) og veamark fungerer også bra. Også Mormyshka
m/maggot brukes en del. Det er sjelden meitemark blir brukt.
Man kan også bruke 1cm. av reke (rompa) på kroken (uten
skall) og en maggot eller to.
Vår erfaring: Både røyeblink (gjerne rød/fluroiserende) og
Mormyshka(rød) m/agn fungerer bra, men her gjelder stort sett å
være på rett plass til rett tid. Det kan ofte være lurt å
slippe røyeblinken ned på bunnen noen ganger slik at
det hvirvler opp litt bunnslam. Dette gjør fisken nysgjerring.
Kikkfiske etter røye er spennende, beveg blinken forsiktig
når røya nærmer seg. Idet du ser røya
tar agnet inn i munne gjør du et raskt tillslag slik at du
får kroket den skikkelig.
SIK
Siken er ikke av de grådigste
fiskene. Det er en stor fordel å tenke lett utstyr og små
kroker. Mormyskaer i størrelsen 3-4 millimeter, i forskjellige
fargevarianter m/rød maggot. Fisk ca. 5-15 centimeter over
bunnen
Vår erfaring:
Ingen, men se under innsendte tips fra Erik
Berglie, email:ebabbor@hotmail.com
ØRRET
Størst sjanse for fisk er på grunnene.
Det mest brukte er vel Mormyshka m/maggot og/eller fjærmygg og Pimpel
m/maggot. Vippestikka m/agn + dupp m/agn er kansje ikke så utbredt,
men til gjengjeld et mer behagelig fiske.
Vår erfaring: Ørreten er ikke lett å lure på isen. Det kreves
mer tålmodighet enn når man fisker etter f.eks. abbor og røye. Mange
hull og bruk av Pimpel er vel det som gir mest fisk, men Vippestikka
m/små meitemark fungerer også bra. Mormyshka (svart maur evt. med
gule prikker eller marflo) har også gitt noen ørretter.
Sener: Her finnes det mange
forskjellige typer og tykkelser. Bruk så tynne sener som mulig da
dette vil gi de mest naturlige bevegelser på agnet.
Isbor 115 mm: Dette er stort
nok til abbor litt over kiloen. Bor
hvor man kan bytte hele skjærekronen er praktiskt og greit. Et godt
isbor er alfa og omega for en vellykket isfisketur. Kjøp
ikke Mora Blå som alle sportsbutikker selger (flate kniver).
Velg da heller Mora Expert, UR Rantanen eller et annen bor med buede
kniver. Et isbor er normalt en investering du vil ha glede av i
mange år.
Klær: Ytterplagg bør være
vindtette/vanntette. Det behøver ikke å være så tykt. Det er hva
man har under som er viktigst når det gjelder varmen.
Bentøy: Det viktigste er at
det er vanntett. Og med ull innerst så holder man seg varm.
Yeti og Skee-tex er meget gode alternativ. De er vanntette og meget
varme, myke og lette, egner seg best til kortere turer. Kan også
henges utenpå sekken ved lengere turer. Innersokker kan byttes.
[TOPPEN]
Når
skal man fiske
Når skal man fiske? Vil tro det finnes
like mange svar som det finnes isfiskere. Det er mange faktorer
som vær, vind og temperatur som innvirker på fisken. Tradisjonellt
ser du flest isfiskere på isen i mars, april måned, men dette har
kanskje mer med at det er behagelig å være ute enn at fisken er
i "bettet".
I fiske etter abbor spiller det ikke
så stor rolle når på dagen man fisker, men fra grålysningen og 2-3
timer fremover og om ettermiddagen har vist seg å fungere bra. Har
opplevd stille perioder midt på dagen.
Røya siger inn mot gyteplassene ved
cupfinaletider (i slutten av oktober) og holder seg der fram mot
jul. Vær ute i grålysningen, da er det store muligheter for god
fangst. Også på vårisen kan man få fine fangster.
Ørretten er mest hissig rett etter
at isen har lagt seg og på vårisen. Midtvinters står ørreten stort
sett rolig på bunn og man må nesten slippe pilken rett i hodet på
den for at den skal bite. I mars/april begynner den å jage og kan
gi mange hyggelige stunder på isen.
[TOPPEN]
Sikkerhet
Når
det gjelder isforhold så er det greit å si at 10 cm
is er trygg is uansett istype, bortsett fra STAVIS. Det finnes forskjellige
typer is. Stålis, snøblandet is, stavis, osv.
Stålisen er sterkest, mens stavisen er svakest og meget skummel.
Stavis forekommer på våren før isen forsvinner.
Den kan være tykk, men likevel meget usikker.
Vurdering
av isforholdene er bestandig vanskelig, spesielt når det er
snø på isen. Da kan man aldri få lest isforholdene.
Er man usikker, så gå sakte frem og bor mange hull.
Da vil man også bli godt kjent på vannet.
Mørke flekker på isen bør man helst gå
rundt. De kan være litt skumle, og spesielt på grunne
plasser hvor det er myrbunn. Der kan det oppstå myrgass, som
gjøre at isen nesten aldri blir sikker å gå på.
Ved siv kan isen til tider være litt usikker. Spesielt når
sola har begynt å ta litt ekstra utover våren. Men her
er det som regel meget grunt, så man blir stort sett bare
bløt på bena. Ved inn- og utløp bør man
alltid være meget forsiktig, og helst 2-3 personer hvis man
er på ukjent vann. Det å gå gjennom isen hvor
det er strømmende vann kan være livsfarlig.
Her er en svensk side om issikkerhet.
Ha
alltid med tau og ispigger!
Har du noen tips eller synspunkter/erfaringer
du vil dele med oss?
Vennligst send oss noen ord på e-mail!
|