T I P S

Å gi noen konkrete tips om hva som skal til for å få fisk er nærmest umulig. Det er så mye som spiller inn, men for de som er ”ferske” innen isfiske så kan vi prøve å bidra med noen enkle tips som generelt har vist seg å fungere bra.

Før man drar ut på isen er det en fordel å gjøre klare flere stikker med forskjellig utstyr.
Er man på en plass hvor det biter veldig godt har man da muligheten til å få prøvd utstyret raskt, og på den måten få litt erfaring av hva som kan være best.

Bruker du agn er fisken mest interessert i det som er levende.
Fjærmygglarver holder seg dårlig og bør byttes ofte. Disse bør for eksempel oppbevares i et norgesglass med vann og evnt. litt jord.
Maggot og meitemark holder seg lengre og bør oppbevares mørkt og kjølig.

Prøv å fiske på grunner, her har fisken mer tilgang på næring enn på dypere vann og vil følgelig samles her.

Sitt ikke for lenge ved ett og samme hull hvis du ikke får fisk. Bor gjerne flere hull i nærheten av hverandre. Får du ikke fisk i ett hull kan det godt tenkes den biter i hullet ved siden av. Hvis ikke må man prøve andre steder på vannet.

Ofte kan det være lurt å la stikka "hvile". Legg den fra deg en stund for så å bevege den. Prøv også å fiske i forskjellige lag i vannet. Fisken søker etter varmere vann (gjelder ikke røye).
Overvannet er kaldere enn vannet under isen og når det renner ned i hullet prøv å fiske høyere opp i vannlagene, da kaldt vann er tyngere en varmt.

Kikk gjerne ned i hullet for å se hvordan fisken oppfører seg, og hvor dypt den går. Kikking i hullet er mest morsomt da man ser bunn.
Tar med et eksempel:
Vippestikke med mark som hang ca. 15 cm over bunnen, men abboren bare snuste på agnet. Senket så agnet helt til bunns og plutselig ble abboren mer interressert og tok agnet.

Innsendte tips:
Karin Berg, Gjesvær jeger- og fiskeforening.
Har et supert tips for røya. Mais på boks (ikke kolbe det blir for stort ). Lett og krøke, og den oppdages lett for fisken (også god som snacks mens man venter på napp).

Petter Jacobsen, petter@psi.no.
Hvis man er ute for å fange mye abbor vil det ofte være en stor fordel å fiske med kun pimpel og lyskrok. Glem maggot eller annet agn. Høres kanskje rart ut, men etter gjentatte tester har vi funnet ut at det er mye raskere og mere effektivt på denne måten. Dunk pimpelen et par ganger i bunnen, for så å holde den rolig i 10-20 sek. Gjenta dette, og ta et par lange drag innimellom. Når den første abboren begynner å ta, skal man bare holde rolig. Fisken kommer uansett. Viktig med et lite tilslag i det fisken biter.

Sikfiske
Jeg har stort sett erfaring med isfiske etter sik på Jarenvannet.
Sannsynligvis foregår fisket stort sett på samme måte uansett hvor du
ferdes, her kommer ihvertfall noen gode tips til de håpefulle sikfiskerne.
Siken er ikke av de grådigste fiskene under isen. Det er en stor fordel å
tenke lett utstyr og små kroker. De årene jeg har dratt opp de fettfinnede
på isen har jeg brukt mormyskaer i størrelsen 3-4 millimeter, i forskjellige
fargevarianter. Min favoritt er en 4 millimeter med oransjerød farge, hvor
jeg har skrapt bort halvparten av fargen.
Noen ganger har jeg hatt vellykkede fangster med en gul mormyska og en svart
mormyska, som regel har dette vært når jeg har mistet den oransjerøde på en
eller annen måte.
Det jeg vil fram til er at det ser ut som om fargevalget ikke er det
viktigste når det gjelder sikfiske. Hvis du først har fått godt med sik på
en type mormyska, trenger du jo nødvendigvis ikke å eksperimentere så veldig
mye med andre fargevarianter.
Jeg bruker en lett variant av varpestikke til mitt sikfiske, og til fiske
etter andre fiskearter også. Valg av varpestikke er ikke for å få flere
fisker på kroken, men snarere av praktisk art. For de av oss som fryser på
hendene er varpestikke veldig smart, snøret kan med fordel varpes (kveiles)
opp rundt pinnene med vottene på hendene. På den måten unngår jeg altfor
kalde fingertupper. Et annet praktisk moment er at jeg slipper å ha mange
meter snøre liggende på isen etter hver gang jeg har dratt opp en fisk eller
har dratt opp mormyskaen for å agne nye maggoter.
Noen ganger foretrekker siken fjærmygglarver, men du kommer stort sett
alltid i havn med rød maggot som agn. Selv om siken har liten munn pleier
jeg å agne med to maggoter. Hvis fisken av en eller annen grunn biter
dårlig, kan du prøve å agne mormyskaen med en rød maggot og en hvit.
Isfisket etter sik foregår langt nede i vannet; 5-15 centimeter over bunnen.
Der jeg pleier å slippe ned mormyskaen er det mellom fire og seks meter fra
iskanten til bunnen. Jeg har også prøvd meg på større dyp, med vekslende
fiskelykke.
Siken napper ikke i nappindikatoren som andre fisker, som for eksempel
abboren. Der den svartstripete drar indikatoren nedover, har siken en
tendens til å løfte snøret opp fra pilkehullet. Det er et utrolig spennende
fiske, du kan ikke ta øynene fra varpestikka (eller annen type pilkestikke)
et eneste sekund uten å risikere å gå glipp av et napp.
Det var litt om sikfiske. Hvis du har mulighet til å prøve Jarenvannet som
isfiskeplass, er det i hvert fall et godt utgangspunkt for et rikt sikfiske.
LYKKE TIL.

Hilsen
Erik Berglie

HUSK ISPIGGER OG SKITT FISKE

[TOPPEN]

Utstyr

Litt om utstyr/agn brukt til de forskjellinge fiskeslag
Finn deg en god utstyrsleverandør, en som vet hva han snakker om. Det er en god start på turen!

ABBOR
Størst sjanse for fisk er på grunnene.
Det mest brukte er vel pimpel m/lyskrok og maggot. Mormyshka m/fjærmygg og/eller maggot er også mye brukt, særlig når fisken er litt treg, mens banlansepilk brukes mest når man er ute etter storabbor.
Minst brukt er kanskje vippestikka m/agn + dupp m/agn.

Vår erfaring: Mormyshka (svart maur evt. med gule prikker) m/fjærmygglarver og/eller maggot. Vippestikka m/meitemark (så små mark som mulig) er også bra da fisken ikke vil kjenne noen motstand før stikka står med tuppen ned i hullet. Er abboren skikkelig i bettet så kan pimpel og balansepilk være bra.

RØYE
Finne de såkalte "røyevarpene" på tidlig høstis er nok det beste, men også på vårisen kan være bra.
Den tradisjonelle røyeblinken m/maggot er nok mest brukt, men ørretrogn, akkar (blekksprut) og veamark fungerer også bra. Også Mormyshka m/maggot brukes en del. Det er sjelden meitemark blir brukt.
Man kan også bruke 1cm. av reke (rompa) på kroken (uten skall) og en maggot eller to.

Vår erfaring: Både røyeblink (gjerne rød/fluroiserende) og Mormyshka(rød) m/agn fungerer bra, men her gjelder stort sett å være på rett plass til rett tid. Det kan ofte være lurt å slippe røyeblinken ned på bunnen noen ganger slik at det hvirvler opp litt bunnslam. Dette gjør fisken nysgjerring. Kikkfiske etter røye er spennende, beveg blinken forsiktig når røya nærmer seg. Idet du ser røya tar agnet inn i munne gjør du et raskt tillslag slik at du får kroket den skikkelig.

SIK
Siken er ikke av de grådigste fiskene. Det er en stor fordel å tenke lett utstyr og små kroker. Mormyskaer i størrelsen 3-4 millimeter, i forskjellige fargevarianter m/rød maggot. Fisk ca. 5-15 centimeter over bunnen

Vår erfaring:
Ingen, men se under innsendte tips fra Erik Berglie, email:ebabbor@hotmail.com

ØRRET
Størst sjanse for fisk er på grunnene.
Det mest brukte er vel Mormyshka m/maggot og/eller fjærmygg og Pimpel m/maggot. Vippestikka m/agn + dupp m/agn er kansje ikke så utbredt, men til gjengjeld et mer behagelig fiske.

Vår erfaring: Ørreten er ikke lett å lure på isen. Det kreves mer tålmodighet enn når man fisker etter f.eks. abbor og røye. Mange hull og bruk av Pimpel er vel det som gir mest fisk, men Vippestikka m/små meitemark fungerer også bra. Mormyshka (svart maur evt. med gule prikker eller marflo) har også gitt noen ørretter.

Sener: Her finnes det mange forskjellige typer og tykkelser. Bruk så tynne sener som mulig da dette vil gi de mest naturlige bevegelser på agnet.

Isbor 115 mm: Dette er stort nok til abbor litt over kiloen. Bor hvor man kan bytte hele skjærekronen er praktiskt og greit. Et godt isbor er alfa og omega for en vellykket isfisketur. Kjøp ikke Mora Blå som alle sportsbutikker selger (flate kniver). Velg da heller Mora Expert, UR Rantanen eller et annen bor med buede kniver. Et isbor er normalt en investering du vil ha glede av i mange år.

Klær: Ytterplagg bør være vindtette/vanntette. Det behøver ikke å være så tykt. Det er hva man har under som er viktigst når det gjelder varmen.

Bentøy: Det viktigste er at det er vanntett. Og med ull innerst så holder man seg varm.
Yeti og Skee-tex er meget gode alternativ. De er vanntette og meget varme, myke og lette, egner seg best til kortere turer. Kan også henges utenpå sekken ved lengere turer. Innersokker kan byttes.


[TOPPEN]

Når skal man fiske

Når skal man fiske? Vil tro det finnes like mange svar som det finnes isfiskere. Det er mange faktorer som vær, vind og temperatur som innvirker på fisken. Tradisjonellt ser du flest isfiskere på isen i mars, april måned, men dette har kanskje mer med at det er behagelig å være ute enn at fisken er i "bettet".

I fiske etter abbor spiller det ikke så stor rolle når på dagen man fisker, men fra grålysningen og 2-3 timer fremover og om ettermiddagen har vist seg å fungere bra. Har opplevd stille perioder midt på dagen.

Røya siger inn mot gyteplassene ved cupfinaletider (i slutten av oktober) og holder seg der fram mot jul. Vær ute i grålysningen, da er det store muligheter for god fangst. Også på vårisen kan man få fine fangster.

Ørretten er mest hissig rett etter at isen har lagt seg og på vårisen. Midtvinters står ørreten stort sett rolig på bunn og man må nesten slippe pilken rett i hodet på den for at den skal bite. I mars/april begynner den å jage og kan gi mange hyggelige stunder på isen.

[TOPPEN]

Sikkerhet

Når det gjelder isforhold så er det greit å si at 10 cm is er trygg is uansett istype, bortsett fra STAVIS. Det finnes forskjellige typer is. Stålis, snøblandet is, stavis, osv.
Stålisen er sterkest, mens stavisen er svakest og meget skummel.
Stavis forekommer på våren før isen forsvinner. Den kan være tykk, men likevel meget usikker.

Vurdering av isforholdene er bestandig vanskelig, spesielt når det er snø på isen. Da kan man aldri få lest isforholdene. Er man usikker, så gå sakte frem og bor mange hull. Da vil man også bli godt kjent på vannet.
Mørke flekker på isen bør man helst gå rundt. De kan være litt skumle, og spesielt på grunne plasser hvor det er myrbunn. Der kan det oppstå myrgass, som gjøre at isen nesten aldri blir sikker å gå på.
Ved siv kan isen til tider være litt usikker. Spesielt når sola har begynt å ta litt ekstra utover våren. Men her er det som regel meget grunt, så man blir stort sett bare bløt på bena. Ved inn- og utløp bør man alltid være meget forsiktig, og helst 2-3 personer hvis man er på ukjent vann. Det å gå gjennom isen hvor det er strømmende vann kan være livsfarlig.
Her er en svensk side om issikkerhet.

Ha alltid med tau og ispigger!


Har du noen tips eller synspunkter/erfaringer du vil dele med oss?
Vennligst send oss noen ord på e-mail!