Datalagring uten angrerett

DLD: Vi vet ennå ikke nøyaktig hva datalagringsdirektivet vil innebære. Men det er definitivt ikke bra for personvernet.

Terrorbekjempelse: Først skulle datalagringsdirektivet bekjempe terror og organisert kriminalitet, så pedofili, så «annen alvorlig kriminalitet» og nå sist snakker stadig flere om ulovlig fildeling, skriver forfatteren. Bildet viser terrorangrepet på World Trade Center. Foto: Scanpix Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

KRONIKK:
Bjørn Erik Thon
Direktør i Datatilsynet

Publisert mandag 06. desember 2010 - 11:04
Sist oppdatert mandag 07. november 2016 - 19:41

Vi nærmer oss endestasjonen. Snart vil regjeringen bestemme seg. Politiet fyrer løs med argumenter om at Norge blir hengende etter i kriminalitetsbekjempelsen, tilhengerne hevder fortsatt at datalagringsdirektivet er bra for personvernet og EU-ambassadør Janos Herman truer med alvorlige komplikasjoner i forhold til EU dersom vi sier nei.

Er så datalagringsdirektivet bra for personvernet? Så definitivt ikke. Ulike nasjonale domstolsavgjørelser har det siste året sørget for at godt over 100 millioner EU-borgere vil stå utenfor lagringsregimet, det vil si hver femte innbygger i EU. Hadde direktivet vært bra for personvernet ville selvsagt ikke forfatningsdomstolene i Tyskland og Romania kommet fram til det motsatte.

Justisministeren har tidligere argumentert med at datalagringsdirektivet vil føre til at man også kan sjekke uskyldige ut av saker. For det første: Prinsippet om at ingen skal trenge å bevise sin uskyld må fastholdes. Det er et knefall for politiet dersom de trenger mer overvåkning for at uskyldige skal gå fri. Dessuten kan dette argumentet brukes for alle overvåkningstiltak. Mer liberale regler for romavlytting vil selvfølgelig også føre til at de som bare snakker om hverdagslige ting går fri, men er uakseptabelt sett med personvernøyne.