Gjennom hele ungdomsskoletiden kuttet Emma Haugerud (18) seg med skarpe gjenstander på underarmene for å døyve smerten over å bli mobbet av klassekameratene.

– Det var på en måte godt å kutte seg, selv om det var vondt. Jeg følte at jeg fikk ut følelser som hadde hopet seg opp på grunn av lang tids mobbing, men det gjorde vondt å vite at det jeg gjorde ikke var bra, forteller Emma.

Moren hennes, Lena-Maria Haugerud, vet hvordan det føles å stå nært noen som kutter seg selv. I fjor startet hun Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Organisasjonen står i bresjen for den norske markeringen av Verdensdagen mot selvskading, som arrangeres på mandag.

Både hun og datteren håper mer informasjon om selvskading vil fjerne tabuene og bidra til å hjelpe flere.

I dag har Emma samboer og bor i Mosjøen. Hun går siste året på hudpleierlinja ved Mosjøen videregående skole og har det bra. De fysiske arrene er borte.

Mobbet

Mor og datter flyttet fra Sverige til Skedsmokorset da Emma var syv år gammel. Med bakgrunn fra et annet land og med et asiatisk utseende, stakk Emma seg ut på skolen og ble mobbet av de andre barna. I frykt for å møte på mobberne på skoleveien, gikk hun hjemmefra så tidlig om morgenen at hun var på plass før skolebygningen i det hele tatt ble låst opp.

– Jeg ble mobbet stort sett hele barneskolen og gruet meg til skolen hver dag. Mobberne slang kommentarer etter meg, stengte meg ute og dyttet meg ned i snøen. Jeg ble kalt feit og var til tider veldig bevisst på hva jeg spiste. De vennene jeg hadde, trakk seg unna for ikke å bli involvert, forteller Emma.

På ungdomsskolen begynte hun å kutte seg selv, etter å ha sett en ungdomsfilm hvor en jente gjorde nettopp dette.

– Da jeg først hadde begynt, var det veldig små ting som skulle til før jeg gjorde det igjen. Det kunne være nok at noen kalte meg noe stygt, forteller hun.

Ni år gammel skrev hun et selvmordsbrev til hver av familiemedlemmene. Isier hun at hun ikke hadde noen planer om å ta selvmord, men at brevene var et rop om hjelp.

– Jeg tror vel mest at det var en måte å få utløp for de følelsene jeg ikke klarte å uttrykke ellers, sier hun nå.

18-åringen er helt klar på at mobbingen var grunnen til selvmordstankene og selvskadingen. I dag vil hun råde andre som sliter med det samme til å snakke om problemene. Det var nettopp det hun ikke klarte, og som gjorde at følelsene hopet seg opp fram til hun skadet seg selv.

– Ikke fordøm kuttingen

Da moren til Emma oppdaget at datteren skadet seg, gjorde hun det klart at hun ikke var sint.

– Jeg var redd for at folk skulle få vite om det og skammet meg litt, husker Emma.

Hun forteller at hun gikk med langermede gensere som hun aldri dro opp. Hun var såpass forsiktig at bestevennen ikke fant ut hva hun hadde slitt med før flere år senere. Emma vil råde andre til å følge morens eksempel, og til ikke å hisse seg opp over at noen som står dem nær skader seg selv.

– Prøv å skaffe dem hjelp, ha forståelse og prat med dem. Det hjelper ikke å kjefte. Blir man lei seg, er det fort gjort å kutte seg igjen. Folk må skjønne at det ikke alltid er så lett å slutte med selvskading. Jeg hadde en kjæreste, en bestevenn og foreldre som støttet meg og hjalp meg med å slutte, men det er det ikke alle som har, sier Emma, som ikke har kuttet seg siden slutten av ungdomsskolen.

Ryddet rommet

Morens første reaksjon på kuttingen var å gå gjennom datterens rom og fjerne alt som var skarpt. Hun innså imidlertid raskt at det ikke ville være mulig å alltid være til stede for å hindre at datteren kuttet seg.

– Jeg var redd, men ikke for selve selvskadingen. Det var mer angsten for hva hun forsøkte å si med dette, sier moren.

Hun har bakgrunn som psykiatrisk hjelpepleier i tillegg til at hun er aktiv i Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Gjennom samtaler med pårørende forklarer hun dem at det ikke vil være mulig å hindre selvskadingen døgnet rundt.

– Men det er viktig at de som skader seg vet at du er der for dem, og at du ikke vil konfrontere dem. Det er så mye skam og skyld knyttet til det å kutte seg, at du ikke bør legge til mer skyld. Prøver du å stoppe dem i å skade seg, kan dette gi mer frustrasjon og aggresjon som kan gjøre at de skader seg verre når de først kutter. Se heller på hva du kan gjøre for å minske trangen for å kutte, sier moren.

– Men er det riktig å godta at de skader seg?

– Balansegangen mellom hva man skal akseptere og når man skal gripe inn, må man nesten føle på selv. Som forelder er man selv ekspert på eget barn, sier Lena-Maria.

Kjæresten ble redningen

Hun forsøkte å skaffe datteren sin behandling etter at hun fant selvmordsbrevene, men datteren fikk ikke noe behandlingstilbud før hun var 15 år gammel. Moren fikk beskjed om at det ikke var kapasitet til å prioritere dem som ikke allerede hadde forsøkt å ta sitt eget liv.

Moren tok også kontakt med skolen, men i ettertid synes ikke Emma at lærerne gjorde noe som bedret situasjonen for henne.

– Jeg kunne se det på henne når hun skulle gå inn på rommet sitt for å kutte seg selv. Det hendte jeg kikket inn og sjekket at hun ikke gjorde noe mer enn å kutte seg, forteller moren.

Hun fortalte datteren at dersom hun følte behov for dette, kunne hun komme og sette seg sammen med henne, uten noe press om å skulle prate.

Kjæresten til Emma var hovedgrunnen til at hun bestemte seg for å virkelig legge selvskadingen bak seg. Han ga klar beskjed om at han ikke lenger orket å være vitne til at hun skadet seg selv. Dersom hun ikke sluttet, ville han ikke fortsette forholdet.

Emma fikk på den tiden også endelig terapi innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, og siden slutten av ungdomsskolen har hun ikke hatt noe behov for å kutte seg. De siste to og et halvt årene har hun og kjæresten bodd sammen i Mosjøen.

Emma har nå lagt den vonde perioden med selvskading bak seg.

Informasjon

Selv om Emma fikk ideen til å kutte seg selv fra en film, mener hun at det er viktig å få ut informasjon om selvskading.

– Det er positivt at folk får vite om dette. Pårørende trenger informasjonen for å vite hvordan de skal takle det, og de som skader seg trenger å få vite hvordan de skal komme seg ut av det. Det er mye verre dersom folk får sin informasjon om dette gjennom å lese mye rart på nettet, sier Emma.