Hopp til innhold

Vasspesten har flytta nordover

Den lite hyggelige undervannsplanten er for første gang oppdaga nord for Dovre.

Smal vasspest

Slik kan det komme til å se ut når vasspesten tar seg til rette i Trøndelag. Det jobbes nå for å hindre spredning av den svartelista vannplanten, men sjansene for å lykkes er små, mener forsker.

Foto: Dag Berge, NIVA

– Dette er rett og slett en problemplante vi har vært forskånet for tidligere, sier senioringeniør Leif Inge Paulsen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til NRK.

I sommer ble nemlig den svartelistede Vasspesten oppdaga i Liavatnet på Frosta, som er en av fem kalksjøer i Nord-Trøndelag.

– Dette er en plante vi forbinder med pest og plage, og som er et problem fordi den dominerer fullstendig, sier han.

Kan gro igjen

leif inge paulsen

Senioringeniør Leif Inge Paulsen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er bekymret.

Foto: privat

Vasspesten kan strekke seg fra bunnen og opp til vannoverflaten fra to til tre meters dyp og være både rotfestet eller frittflytende.

Ved gode næringsforhold og kraftig vekst danner planten tette skuddmatter i overflaten, som videre kan bli kraftig begrodd av alger.

  • Les også:

På kort tid kan arten spre seg så mye at den fortrenger andre vannplanter og til slutt nærmest råder grunnen alene.

– Dette vil gjøre vatnet lite egnet til fiske, og vanskeliggjør ferdsel med båt, sier Paulsen.

– Det viktige nå blir å passe på så denne ikke sprer seg videre.

– Spres ved båtflytting

Seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning, Dag Berge, sier at flytting av båt fra ett vann til et annet ofte er den viktigste årsaken til at vasspesten sprer seg.

– Når den kommer til et nytt vann, dukker den påfallende ofte opp på steder hvor det er båtplasser eller båtutsettningshavner, påpeker han.

– Derfor er det lurt å se ekstra nøye gjennom båten når du flytter den, så du ikke tar med deg planterester videre.

Effektiv plante

Han forteller at når vasspesten først har kommet til et vatn, tar det lang tid før den er borte.

– Planten sprer seg fort, så vi må nok regne med at den blir en problemplante i mellom 20 og 30 år framover i tid, sier han.

Det er over 80 år siden vasspest først ble oppdaget på Østlandet. Siden har den spredt seg til om lag 60 vann, og til flere elver.

Smalbladet vasspest

Slik ser altså den ubudne gjesten ut. Bildet viser et eksemplar av typen smalbladet vasspest.

Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Vanskelig å gjøre noe med

Artsdatabanken har vurdert vasspest som en art med høy risiko for det biologiske mangfoldet. De viser til at vasspest påvirker andre vannplanter gjennom konkurranse om lys og næring og fører til endret vannkvalitet.

Det har tidligere vært gjort flere forsøk på å fjerne vasspest fra innsjøer på Østlandet, uten at dette har lyktes.

På Ringerike er det imidlertid registrert at svaner beiter på vasspest og bidrar til plantens tilbakegang, men i hvilken grad vet man ikke sikkert, skriver forskning.no.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.