Haiku

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Haiku på ei støtte ved buddhisttempelet Horyuji i Naraprefekturet i Japan.

Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Et haikudikt består av 17 mora, en fonetisk betegnelse som vagt tilsvarer stavelser. Første linje har 5 mora, andre linje har 7 mora, og tredje linje har 5 mora.

Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og det skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.

Haiku fortsetter å være en meget populær diktform i Japan. Formen har også inspirert mange europeiske og amerikanske diktere opp gjennom litteraturhistorien, for eksempel Ezra Pound og den amerikanske beat-generasjonen[1], samt noen norske poeter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Haiku er utviklet ut av en eldre diktform, waka, en diktform på 5 linjer med 31 mora, fordelt etter mønsteret 5-7-5-7-7. Betegnelsen haikai ble først brukt om et humoristisk waka, og senere om de tre første linjene i en humoristisk waka.

De første diktene på den tradisjonelle formen var ofte en hokku, et åpningsvers til et lengre dikt som ble kalt haikai. Først på 1890-tallet ble det vanlige med frittstående dikt med samme form som hokku, og disse ble kalt haiku. I dag brukes betegnelsene haiku og haikai om hverandre.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

古池や蛙飛込む水の音 
Furu ike ya kawazu tobikomu mizu no oto
Gammal dam
Ein frosk hoppar
Lyden av vatnet

Samlinger av haikudikt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lothe, Jakob (2007). Litteraturvitenskapelig Leksikon. Kunnskapsforlaget. s. 82. ISBN 9788257317140.