HUN SITTER I sin egen sofa med en lånt pille i hånda. Ritalin. Pernille Dysthe er 44 år og har følt uro hele li-vet. En uro uten navn eller grunn. Hun legger pillen på tunga. Det er ett år siden nå.
- Det var som å ha hatt en trailer gående på tomgang på utsida av vinduet siden jeg ble født. Du venner deg til det, men når noen skrur den av, så merker du hvor irriterende det har vært, sier Dysthe.
Hun har tre barn, full jobb som journalist i bladet Henne og bijobb som sykkelinstruktør. Nå har hun skrevet om oppveksten til urolige Rita Linn i boka «Hyper». Den er basert på Dysthes egne opplevelser.
- Ingenting er usant, men jeg er en mester i å over-drive, sier hun.
I oktober i fjor rant uroen ut av Pernille Dysthe. Pillen var bare lånt av ei venninne, men den ga Dysthe ro for første gang. Hun forsto nå. Hun gikk til psykiater, fikk medisin og diagnosen ADHD - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
DYSTHE HADDE INGEN bokstaver som forklaring da hun var liten. Bare uro. Hun kunne snakke gnagsår i ørene på folk, fikle i timevis med knuter og stå opp om natta for å kontrollere at underbuksene lå riktig brettet i skapet. Hun lengtet hjem selv om hun var hjemme, og hadde fantasier og fobier.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
