Store peniser, gjerrige jøder og homofile barn i «Hjernevask»-boka

Eia og Ihle går høyt ut på banen og trekker seg raskt tilbake.

FRA TV TIL BOK: TV-serien «Hjernevask» har skapt voldsom debatt. Nå foreligger boka basert på serien, «Født sånn eller blitt sånn?», skrevet av Harald Eia og Ole Martin Ihle. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM
FRA TV TIL BOK: TV-serien «Hjernevask» har skapt voldsom debatt. Nå foreligger boka basert på serien, «Født sånn eller blitt sånn?», skrevet av Harald Eia og Ole Martin Ihle. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| BOK: Med forbehold om genetiske mutasjonskomplikasjoner: Er det ikke lite grann morsomt at Harald Eia og Ole Martin Ihle utkommer med Hjernevask-boka si omtrent samtidig som innvandrerskeptikeren Ole Jørgen Anfindsen lanserer sin «Selvmordsparadigmet. Hvordan politisk korrekthet ødelegger samfunnet»? Eia/Ihle starter boka med å kritisere den akademiske latteren som dukker opp i samfunnsfagmiljøet når det antydes at det skjuler seg genetiske forklaringer bak for eksempel skilsmissestatistikken, men siden undertegnede ikke er akademiker, må det være lov å se ironien i at disse to bøkene utkommer samtidig. Alternativet er å bli konspiratoriker, og fundere på om noen — inkludert statskanalen — har en masterplan for å gjeninnføre raselæren i Norge. Og det er ikke noe gøy.

Ole Jørgen Anfindsens «Selvmordsparadigmet» og Harald Eia/Ole Martin Ihles «Født sånn eller blitt sånn?» er like i anslaget. Forfatterne har multikulturalismen som skyteskive, begge bøkene tar et oppgjør med politisk korrekthet og de insisterer på at naturvitenskapen er en viten etablissementet ikke vil befatte seg med. Anfindsen/Eia/Ihle hevder det er IQ-forskjeller mellom svarte og hvite, og de baserer seg på den samme forskeren, kanadiske J. Philippe Rushton — hvis ekspertise er målinger av skaller og peniser. Herfra og ut skiller Anfindsen/Eia/Ihle lag. Anfindsen forsvarer Rushton og vil at IQ-forskjellene skal få politiske konsekvenser, blant annet for bistanden, mens Eia/Ihle vender seg mot Rushton og ender opp der vi var før kapitlet startet: «Etter alt som er skrevet og sagt, er det faktisk slik at man per dags dato ikke vet hvorvidt det er genetiske intelligensforskjeller mellom ulike raser. Det eneste man vet, er at muligheten er der».

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.